RSS

Tanker om melkefett, kolesterol, fedme og kostholdsråd

Det er gjort mye interessant forskning om sammensetningen av melkefett som viser at det er en kompleks blanding av komponenter med varierende helseeffekter, både på godt og vondt. Mange undersøkelser har funnet at et høyt inntak av melk og meieriprodukter ikke er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom, til tross for at de er en viktig kilde til mettet fett. Noen har til og med funnet at de er forbundet med noe lavere risiko. Tidligere i juli skrev journalist Jon Hustad i ukeavisen Dag og Tid en kronikk hvor han betvilte de rådende anbefalingene om mettet fett. Inspirert av et stort oppslag i Time i juni (som egentlig er et kapittel for seg), skriver Hustad at «kampen» mot kjøtt og smør har vært en «fiasko». Tvert imot har blant annet margarin og karbohydrater bidratt til økt fedme og diabetes i befolkningen, antyder han.

Hustad1

Dag og Tid, 4. juli

Artikkelen til Hustad er relativt kort og uten så mange resonnementer, men han tar opp mange spørsmål jeg fikk lyst til å kommentere/diskutere. Jeg må understreke at Hustad ikke gjøre noe stort nummer ut av alt det jeg skriver om her, men jeg synes mye av det han berører er verdt et kritisk blikk. Dette for å vise at forskningen ikke er så enkel og entydig som Hustads artikkel gir inntrykk av. Jeg tør ikke å sette to streker under svaret, men vil altså påpeke kompleksitetene. Read the rest of this entry »

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 19. juli 2014 i Forskning, Kosthold, Media

 

Stikkord: , , ,

Uredelige pressemeldinger om kosttilskudd

Omtrent halvparten (sannsynligvis mer) av den voksne befolkningen tar en eller annen form for kosttilskudd, ofte i håp om å holde seg frisk eller få mer «energi», selv om det for de fleste er unødvendig. Kosttilskudd kan naturligvis forebygge mangler på spesifikke vitaminer og mineraler, men at kosttilskudd forebygger kroniske fysiske eller mentale lidelser (heller ikke influensa eller forkjølelse) mangler vitenskapelig støtte.

For mange spiller uansett det liten rolle hva forskningen sier: en spørreundersøkelse fra 2011 viste at nordiske forbrukerne stort sett er enige i at kosttilskudd var unødvendige, men allikevel bruker i snitt 3,6 ulike kosttilskudd (mest omega-3/tran og vitaminer). De oppfattes jo som naturlige og trygge, så hvorfor ikke? Å ta kosttilskudd kan dessuten gi en følelse av å gjøre noe positivt og å «ta grep» om helsa.

En ny studie i PLoS One viser at kosttilskuddindustrien i sine pressemeldinger ofte gir et skjevt, partisk bilde av vitenskapelige studier av kosttilskudd, selvsagt for å stille produktene i et bedre lys. Disse pressemeldingene inneholder mer «spinn», eller vinkling, enn andre kilder. «Spinn» er ifølge Wikipedia:

… a form of propaganda, achieved through providing an interpretation of an event or campaign to persuade public opinion in favor or against a certain organization or public figure. While traditional public relations may also rely on creative presentation of the facts, «spin» often implies disingenuous, deceptive and/or highlymanipulative tactics.

Pressemeldinger fra industrien overdrev oftere positive funn, mens studier som ikke ga positive resultater ble svært ofte underkjent eller nedsettende omtalt av industrien.

Read the rest of this entry »

 

Fedme: Flere myter og halvsannheter

I januar 2013 publiserte New England Journal of Medicine en artikkel om fedme som skapte mye oppsikt og debatt, noe jeg oppsummerte pg diskuterte her: Myter og fakta om fedmeForfatterne presenterte noen utbredte oppfatninger om fedme som mange har stor tro på, men som de hevdet kunne anses som myter eller bare antakelser. I artikkelen klassifiserte de disse påstandene som myter:

  1. «Små endringer i kaloriinntaket eller -forbruket fører til store, langvarige vektendringer» (jeg har nylig skrevet mer om hvorfor dette kan være en myte her.)
  2. «Man må ha realistiske mål når man skal gå ned i vekt»
  3. «Et langsomt vekttap er bedre enn et raskt vekttap»
  4. «Man må være «klar» for å gå ned i vekt»
  5. «Kroppsøvning på skolen er viktig for å forebygge fedme»
  6. «Amming forebygger fedme»
  7. «Sex forbrenner 100-300 kalorier»

Disse påstandene kunne ifølge forfatterne betraktes som rene antakelser, med gode bevis hverken for eller mot:

  1. Å spise frokost forebygger fedme
  2. Spisevaner og livsstil fastsettes i barndommen
  3. Frukt og grønnsaker reduserer eller forebygger vektøkning
  4. «Jojo-slanking» er skadelig
  5. Småspising bidrar til vektøkning
  6. Omgivelsene (fortau, tilgang til parker osv) påvirker forekomsten av fedme

For noen dager siden ble en ny artikkel av stort sett de samme forfatterne (inkl. David Allison, Arne Astrup, George Bray, Barbara Rolls og Brian Wansink) publisert på nett hos tidsskriftet Critical Review in Food Science and Nutrition. Artikkelen er både en gjentakelse og en fortsettelse av fjorårets. Read the rest of this entry »

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 2. juli 2014 i Forskning, Media, Politikk

 

Stikkord: ,

Omstridt metaanalyse om fett og hjertesykdom – del 2

Jeg har allerede beskrevet de 20 observasjonsstudiene om inntak av mettet fett og risiko for hjertesykdom som var med i Chowdhury og medarbeideres mye omtalte metaanalyse fra mars i år. Deres konklusjon var som nevnt: Chowdhury et al conclusion Mange medier (og selvutnevnte kostholdseksperter) klarte å tolke dette som endelig bevis på at det er «carte blanche» for å spise så mye smør og fløte man vil (selv om inntak av smør ikke ble undersøkt), at det er bra å spise mye mettet fett, og at de etablerte kostholdsrådene er feil og gjør folk syke. Som med «hviskeleken» ble det faktiske budskapet i studien mer og mer misforstått etter hvert som det ble spredt.

Jeg vil kanskje ta for meg det metaanalysen fant om umettede fettsyrer ved en senere anledning, men jeg vil foreløpig konsentrere meg om mettet fett. Ikke fordi det er det viktigste av alt, men fordi det er bare det som har blitt blåst opp av mediene. Enkelte ser ut til å tro at kostrådene til befolkningen bare handler om å spise mindre mettet fett, og ellers gjøre hva man vil, så bare for å minne om det: Det anbefales at man spiser mindre mettet fett til fordel for umettet fett, ved å bytte ut smør og blandingsmargarin med planteoljer og plantemargarin, fete meieriprodukter med magre, begrense inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt, og spise mer fisk og nøtter. Når det gjelder spesifikke inntak anbefaler nordiske helsemyndigheter å

  • la fett utgjøre 25-40 prosent av energiinntaket
  • la en- og flerumettet fett utgjøre minst 2/3 av det totale fettet i kostholdet
  • spise 10-20 prosent av energiinntaket fra enumettede fettsyrer
  • spise 5-10 prosent av energiinntaket fra flerumettede fettsyrer, hvorav minst 1 prosent fra omega-3-fettsyrer
  • spise minst 3 prosent av energiinntaket fra de essensielle fettsyrene linolsyre og alfalinolensyre
  • spise mindre enn 10 prosent av energiinntaket fra mettede fettsyrer
  • spise så lite transfett som mulig

I tillegg anbefales det selvsagt å spise mindre tilsatt sukker, salt, mer fiber m.m. Det er summen av det totale kostholdet som er avgjørende for helsa, ikke bare enkeltnæringsstoffer eller -matvarer, men dette blir dessverre ofte glemt i debattene. I korte trekk mener jeg at metaanalysen tre ting jeg tror de fleste av oss kan være enige om:

  1. Transfett øker risikoen for hjertesykdom
  2. Å bare spise mindre mettet fett garanterer i seg selv ikke lavere risiko for hjertesykdom – fordi det finnes fortsatt mange måter å spise usunt på
  3. Kostrådene bør legge mer vekt på matvarer og kostholdsmønsteret enn fettsyrer

For enkelhets skyld har jeg satt opp de 20 prospektive kohortstudiene jeg gikk gjennom i forrige innlegg i tabeller nedenfor, med noen studiekarakteristikker. (FFQ = food frequency questionnaire, dvs. kostholdsspørreskjema, 24-timers recall: intervju hvor den som blir intervjuet går gjennom hva vedkommende har spist de siste 24 timer.) Se det forrige innlegget for en mer detaljert beskrivelse.

Read the rest of this entry »

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 27. juni 2014 i Forskning, Kosthold

 

Stikkord: , , , , ,

Omstridt metaanalyse om fett og hjertesykdom – del 1

«Butter is back», skrev den kjente matskribenten Mark Bittman i New York Times den 25. mars i år, «Julia Child, goddess of fat, is beaming somewhere». Andre medier kunne også fortelle om at «smør ikke er så usunt likevel», og The Guardian skrev at alt vi vet om usunn mat plutselig var feil.

Butter Bittman

Bakgrunnen for alle disse overskriftene var en ny metaanalyse i Annals of Internal Medicine (publisert på nett 17. mars). Studien handler ikke om smør i det hele tatt, men forfatterne av den konkluderte med at de ikke fant klar evidens for å spise mer umettet fett eller mindre mettet fett ut fra studiene de så på. Dette er det motsatte av det helsemyndighetene og de fleste forskere har anbefalt de siste 50-60 årene, så konklusjonen er utvilsomt oppsiktsvekkende. Men er studien verdt alt oppstyret?

Jeg har skrevet en del om mettet fett-debatten (se bl.a. her), og kommentert at det er hele kostholdsmønsteret man må legge vekt på. Det er selvsagt rom for mettet fett i ethvert sunt kosthold, men mengden og hva man spiser i tillegg er også relevant.

Time ButterDen nye metaanalysen (som jeg heretter referer til som Chowdhury et al.) handlet slett ikke om smør, men den oppsummerte data fra langtids (minst 1 år) prospektive observasjonsstudier av sammenhenger mellom koronar hjertesykdom (aterosklerose, angina pectoris, hjerteinfarkt eller hjertedødelighet) og 1) selvrapportert inntak av fett, eller 2) biomarkører på fettinntak i blod eller fettvev. Den inkluderte også randomiserte kontrollerte studier av kosttilskudd med omega-3 og omega-6-fettsyrer, deriblant fra fiskeolje. Både studier med friske og hjertesyke personer ble inkludert.

Til sammen 72 ulike studier ble tatt med i analysene: 45 observasjonsstudier med over 560 000 deltakere og 27 randomiserte kontrollerte studier (RCT) med over 100 000 deltakere. RCT’ene gjaldt som sagt kun intervensjoner hvor deltakerne ble gitt tilskudd av enkelte fettsyrer, altså ikke hele kostomlegginger.

Chowdhury et al. fant ingen statistisk signifikante sammenhenger mellom selvrapportert inntak av mettet fett og risiko, og heller ikke en sammenheng mellom mettede fettsyrer i blodet og risiko. De fant imidlertid en 13 % lavere relativ risiko ved høyest inntak av langkjedete omega-3-fettsyrer i observasjonsstudiene, og en signifikant økt risiko ved høyest inntak av transfett. De randomiserte kontrollerte studiene viste som sagt ingen signifikant effekt, som vist i tabellen under:

 

Fett Kohortstudier, selvrapportert inntak Kohortstudier, fettsyrer i blodet Randomiserte studier
Mettet fett
RR = 1.03 (0.98-1.07)
RR = 1.06 (0.86-1.30)
Enumettet
RR = 1.00 (0.91-1.10)
RR = 1.06 (0.97-1.17)
Omega-6
RR = 0.98 (0.90-1.06)
RR = 0.94 (0.84-1.06)
RR = 0.86 (0.69-1.07)
Omega-3 (marint)
RR = 0.87 (0.78-0.97)
RR = 0.84 (0.63-1.11)
RR = 0.94 (0.86-1.03)
Transfett
RR = 1.16 (1.06-1.27)
RR = 1.05 (0.76-1.44)

Chowdhury et al’s konklusjon:

Chowdhury et al conclusion

Kan denne studien anses som et bevis for at det ikke spiller noen rolle hvor mye mettet fett man spiser, og at kostrådene dermed må skrives om?

I dette innlegget skal jeg ta for meg de prospektive observasjonsstudiene som så på inntak av mettet fett og risiko for koronarsykdom. Dette blir en ren deskriptiv gjennomgang av alle studiene som ble inkludert i metaanalysen, og hva de ulike studiene fant.  Jeg mener det er nødvendig å se nærmere på hva studiene faktisk fant for å kunne sette funnene i metaanalysen i perspektiv.

I et (eller flere) kommende innlegg vil jeg gjøre en vurdering av disse studiene og hvorvidt de burde vært tatt med i analysen til Chowdhury et al. De gikk med hensikt bredt ut da de valgte ut studier til analysen. Det kan for så vidt være en fordel, men også en ulempe ettersom alle studier ikke er helt sammenliknbare og relevante.

Read the rest of this entry »

 
1 kommentar

Skrevet av den 24. juni 2014 i Forskning

 

Stikkord: , , ,

Hittil største kontrollerte frokoststudie: Ingen effekt på vektnedgang

En av grunnene til at det er så mange delte meninger om frokostspising og vekt er at mye av forskningen på det både har liten formålstjenlig verdi og blir feiltolket av mediene (og til og med av forskere).

Dette skrev jeg om for snart et år siden, etter at en litteraturgjennomgang viste at det finnes få kliniske studier av frokost for vektnedgang, og at de få som finnes som regel har funnet ingen signifikante forskjeller i vektForskningslitteraturen er derimot full av observasjonsstudier som viser en sammenheng mellom frokostspising og mindre overvekt, men det er ikke direkte bevis på at folk som spiser frokost er slankere fordi de spiser frokost. Frokostspisere kan ha andre helsevaner som forklarer den sammenhengen. Forfatterne av analysen oppfordret andre forskere til å ikke kaste bort mer penger på slike observasjonsstudier.

Denne uken har to nye og interessante, kontrollerte studier av frokost blitt publisert. Den første var ledet av David Allison, som var medforfatter av oversiktsartikkelen om frokost jeg nevnte over. Studien – som er den hittil største randomiserte, kontrollerte studien om frokost og vekt – ble gjennomført ved fem sentere, i Alabama, København, Boston, Columbia og Colorado.

Read the rest of this entry »

 
1 kommentar

Skrevet av den 7. juni 2014 i Dietter, Forskning, Kosthold

 

Stikkord:

Tvilsomme hypoteser om samfunnstrender og fedme

Mange av landets aviser skriver i dag om at omtrent halvparten av den norske befolkningen er å regne som overvektige eller fete (BMI >25). Det er for så vidt ikke en nyhet i seg selv, men det slås opp på bakgrunn av en ny oversiktsstudie i The Lancet om overvekt og fedme i 183 land. Den er igjen basert på tidligere publiserte undersøkelser (deriblant norske levekårsundersøkelser).

Globalt økte forekomsten av overvekt og/eller fedme med 27,5 % blant voksne og 45 % blant barn, slik at 2,1 milliarder mennesker var overvektige/fete i 2013 (justert for mulig underrapportering). Forekomsten økte mest mellom 1992-2002, og har deretter fortsatt å øke, men i et saktere tempo.

Ifølge studien var andelen overvektige/fete i Norge 58,4 % blant menn og 47 % blant kvinner, på linje med de fleste Vest-Europeiske land. Jeg har laget en graf her som illustrerer utviklingen:

Forekomst av overvekt/fedme blant hhv. voksne menn, kvinner og barn/unge i Norge

Forekomst av overvekt/fedme blant hhv. voksne menn, kvinner og barn/unge i Norge

Selv om økningene kanskje har nådd (eller er i ferd med å nå) toppunktet, har det aldri vært flere overvektige mennesker i verden, og forekomsten er uakseptabelt høy. Det er også viktig å huske at selv om de generelle trendene kan se ut til å flate seg ut, kan utviklingen være forskjellig i ulike deler av befolkningen. Og selv om forekomsten stabiliserer seg, er det ikke garantert at den vil fortsette å øke igjen etterhvert.

Myter om årsaker

Studien i The Lancet så ikke på forklaringer på hvorfor forekomsten har økt, men alle vet at det ikke mangler hypoteser. Årsaken er utvilsomt multifaktoriell.

For å få til en rasjonell løsning på problemet, trenger man en forståelse av hva som i første omgang bidrar til det. En ny artikkel i kreft-tidsskriftet CA diskuterer ulike politiske og økonomiske faktorer som har vært antatt å forklare fedmebølgen. Forfatterne bemerker at utallige samfunnstrender har vært utpekt, slik som biler, TV-seing, større porsjoner, fattigdom, velstand, supermarkeder, og paradoksalt nok også fravær av supermarkeder. De mener at mange slike intuitive faktorer er misforståtte, eller i beste fall mangler belegg. Artikkelen tar opp flere interessante poenger, og jeg vil dele noen av dem her.

Read the rest of this entry »

 
2 kommentarer

Skrevet av den 30. mai 2014 i Forskning, Politikk

 

Stikkord: , ,

 
Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 757 andre følgere