RSS

Ned i vekt? Velg den dietten du klarer å følge!

En ny «revolusjonerende» kostholdsstudie er publisert, og viser at en lavkarbodiett gir større vekttap enn en diett med mer karbohydrater og mindre fett. Slik har i alle fall mange medier fremstilt den. Selv om studien er interessant, er det ingenting som er spesielt banebrytende ved den.

Jeg har ingen prinsippielle motforestillinger mot lavkarbodietter, men jeg har problemer med overdrevne og misvisende tolkninger av dataene.

Studien, utført av Lydia Bazzano og medarbeidere, ble publisert i Annals of Internal Medicine i går. Dette var en randomisert, kontrollert studie som så på effekten av 12 måneder med en lavkarbodiett sammenliknet med en fettredusert diett med tanke på kroppsvekt og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom blant friske personer i New Orleans. 148 menn og kvinner, i gjennomsnitt 47 år, ble randomisert til to grupper som fikk ulike kostholdsråd:

Gruppe 1, lavkarbogruppen, fikk råd om å spise høyst 40 gram fordøyelige karbohydrater (utenom kostfiber). Gruppe 2 fikk råd om å holde fettinntaket til høyst 30 prosent av det totale kaloriinntaket, mettet fett til høyst 7 prosent av kaloriinntaket, og spise 55 prosent karbohydrater.

Begge grupper ble anbefalt å spise minst 25 gram fiber, spise mye enumettet fett og unngå transfett.

Read the rest of this entry »

 
2 kommentarer

Skrevet av den 3. september 2014 i Dietter, Forskning

 

Stikkord: ,

Folkehelse – et politisk valg

I forrige uke deltok jeg på Nordisk Folkehelsekonferanse i Trondheim, som var en lærerik opplevelse. Høydepunktet var dette innlegget av professor i folkehelse Sir Michael Marmot, om sosiale helseulikheter, og hvorfor dette er et politisk valg. Det varer ca. en halv time, og anbefales sterkt!

 

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 1. september 2014 i Politikk

 

Stikkord:

Nordisk kost – ikke økologisk – best for miljøet

Dagens matproduksjon og -produksjon er en stor belastning for miljøet, og trolig ikke bærekraftig. Maten vi som forbrukere velger å spise kan ha en viktig betydning for dette. Begrepet «bærekraftig kosthold» defineres for øvrig av FAO ikke bare som miljøvennlig, men som et kosthold som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og til et sunt liv, som beskytter og respekterer biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig og rimelig, ernæringsmessig adekvat, trygt og sunt, og optimaliserer naturlige og menneskelige ressurser.

For mange vekker nok begrepet bærekraftig spesielt assosiasjoner til økologisk mat. På Grønn Hverdag er for eksempel økologisk mat listet opp som et tiltak for å velge et mer bærekraftig kosthold. Men er det løsningen på både planetens og vår egen helse? En ny studie av Henrik Saxe, førsteamanuensis ved Universitetet i København, tyder på at det i alle fall i Norden finnes andre faktorer som må prioriteres foran å øke andelen økologisk mat i kostholdet. Ved for eksempel å redusere kjøttforbruket med 35 prosent, kan miljøbelastningen reduseres med omtrent en fjerdedel, skriver Saxe i New Nordic Diet is an effective tool in environmental protection: it reduces the associated socioeconomic cost of diets som ble publisert i American Journal of Clinical Nutrition før sommeren.

Studien var en del av det danske OPUS-prosjektet, som handler om å utvikle og fremme et «nytt nordisk kosthold» (New Nordic Diet = NND) for unge mennesker. Sammenliknet med et typisk nordisk kosthold består NND av 35 prosent mindre kjøtt og mer plantemat og fisk, fortrinnsvis fra den nordiske regionen. NND er basert på de nordiske ernæringsanbefalingene. Hensikten var å undersøke tre kostholdsaspekter som kan være relevant for miljøet:

  1. Kostholdets sammensetning
  2. Lokale vs. importerte varer
  3. Økologiske eller konvensjonelle varer

Read the rest of this entry »

 
6 kommentarer

Skrevet av den 31. august 2014 i Forskning, Kosthold, Politikk

 

Stikkord: , , , ,

Tanker om melkefett, kolesterol, fedme og kostholdsråd

Det er gjort mye interessant forskning om sammensetningen av melkefett som viser at det er en kompleks blanding av komponenter med varierende helseeffekter, både på godt og vondt. Mange undersøkelser har funnet at et høyt inntak av melk og meieriprodukter ikke er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom, til tross for at de er en viktig kilde til mettet fett. Noen har til og med funnet at de er forbundet med noe lavere risiko. Tidligere i juli skrev journalist Jon Hustad i ukeavisen Dag og Tid en kronikk hvor han betvilte de rådende anbefalingene om mettet fett. Inspirert av et stort oppslag i Time i juni (som egentlig er et kapittel for seg), skriver Hustad at «kampen» mot kjøtt og smør har vært en «fiasko». Tvert imot har blant annet margarin og karbohydrater bidratt til økt fedme og diabetes i befolkningen, antyder han.

Hustad1

Dag og Tid, 4. juli

Artikkelen til Hustad er relativt kort og uten så mange resonnementer, men han tar opp mange spørsmål jeg fikk lyst til å kommentere/diskutere. Jeg må understreke at Hustad ikke gjøre noe stort nummer ut av alt det jeg skriver om her, men jeg synes mye av det han berører er verdt et kritisk blikk. Dette for å vise at forskningen ikke er så enkel og entydig som Hustads artikkel gir inntrykk av. Jeg tør ikke å sette to streker under svaret, men vil altså påpeke kompleksitetene. Read the rest of this entry »

 
7 kommentarer

Skrevet av den 19. juli 2014 i Forskning, Kosthold, Media

 

Stikkord: , , ,

Uredelige pressemeldinger om kosttilskudd

Omtrent halvparten (sannsynligvis mer) av den voksne befolkningen tar en eller annen form for kosttilskudd, ofte i håp om å holde seg frisk eller få mer «energi», selv om det for de fleste er unødvendig. Kosttilskudd kan naturligvis forebygge mangler på spesifikke vitaminer og mineraler, men at kosttilskudd forebygger kroniske fysiske eller mentale lidelser (heller ikke influensa eller forkjølelse) mangler vitenskapelig støtte.

For mange spiller uansett det liten rolle hva forskningen sier: en spørreundersøkelse fra 2011 viste at nordiske forbrukerne stort sett er enige i at kosttilskudd var unødvendige, men allikevel bruker i snitt 3,6 ulike kosttilskudd (mest omega-3/tran og vitaminer). De oppfattes jo som naturlige og trygge, så hvorfor ikke? Å ta kosttilskudd kan dessuten gi en følelse av å gjøre noe positivt og å «ta grep» om helsa.

En ny studie i PLoS One viser at kosttilskuddindustrien i sine pressemeldinger ofte gir et skjevt, partisk bilde av vitenskapelige studier av kosttilskudd, selvsagt for å stille produktene i et bedre lys. Disse pressemeldingene inneholder mer «spinn», eller vinkling, enn andre kilder. «Spinn» er ifølge Wikipedia:

… a form of propaganda, achieved through providing an interpretation of an event or campaign to persuade public opinion in favor or against a certain organization or public figure. While traditional public relations may also rely on creative presentation of the facts, «spin» often implies disingenuous, deceptive and/or highlymanipulative tactics.

Pressemeldinger fra industrien overdrev oftere positive funn, mens studier som ikke ga positive resultater ble svært ofte underkjent eller nedsettende omtalt av industrien.

Read the rest of this entry »

 

Fedme: Flere myter og halvsannheter

I januar 2013 publiserte New England Journal of Medicine en artikkel om fedme som skapte mye oppsikt og debatt, noe jeg oppsummerte pg diskuterte her: Myter og fakta om fedmeForfatterne presenterte noen utbredte oppfatninger om fedme som mange har stor tro på, men som de hevdet kunne anses som myter eller bare antakelser. I artikkelen klassifiserte de disse påstandene som myter:

  1. «Små endringer i kaloriinntaket eller -forbruket fører til store, langvarige vektendringer» (jeg har nylig skrevet mer om hvorfor dette kan være en myte her.)
  2. «Man må ha realistiske mål når man skal gå ned i vekt»
  3. «Et langsomt vekttap er bedre enn et raskt vekttap»
  4. «Man må være «klar» for å gå ned i vekt»
  5. «Kroppsøvning på skolen er viktig for å forebygge fedme»
  6. «Amming forebygger fedme»
  7. «Sex forbrenner 100-300 kalorier»

Disse påstandene kunne ifølge forfatterne betraktes som rene antakelser, med gode bevis hverken for eller mot:

  1. Å spise frokost forebygger fedme
  2. Spisevaner og livsstil fastsettes i barndommen
  3. Frukt og grønnsaker reduserer eller forebygger vektøkning
  4. «Jojo-slanking» er skadelig
  5. Småspising bidrar til vektøkning
  6. Omgivelsene (fortau, tilgang til parker osv) påvirker forekomsten av fedme

For noen dager siden ble en ny artikkel av stort sett de samme forfatterne (inkl. David Allison, Arne Astrup, George Bray, Barbara Rolls og Brian Wansink) publisert på nett hos tidsskriftet Critical Review in Food Science and Nutrition. Artikkelen er både en gjentakelse og en fortsettelse av fjorårets. Read the rest of this entry »

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 2. juli 2014 i Forskning, Media, Politikk

 

Stikkord: ,

Omstridt metaanalyse om fett og hjertesykdom – del 2

Jeg har allerede beskrevet de 20 observasjonsstudiene om inntak av mettet fett og risiko for hjertesykdom som var med i Chowdhury og medarbeideres mye omtalte metaanalyse fra mars i år. Deres konklusjon var som nevnt: Chowdhury et al conclusion Mange medier (og selvutnevnte kostholdseksperter) klarte å tolke dette som endelig bevis på at det er «carte blanche» for å spise så mye smør og fløte man vil (selv om inntak av smør ikke ble undersøkt), at det er bra å spise mye mettet fett, og at de etablerte kostholdsrådene er feil og gjør folk syke. Som med «hviskeleken» ble det faktiske budskapet i studien mer og mer misforstått etter hvert som det ble spredt.

Jeg vil kanskje ta for meg det metaanalysen fant om umettede fettsyrer ved en senere anledning, men jeg vil foreløpig konsentrere meg om mettet fett. Ikke fordi det er det viktigste av alt, men fordi det er bare det som har blitt blåst opp av mediene. Enkelte ser ut til å tro at kostrådene til befolkningen bare handler om å spise mindre mettet fett, og ellers gjøre hva man vil, så bare for å minne om det: Det anbefales at man spiser mindre mettet fett til fordel for umettet fett, ved å bytte ut smør og blandingsmargarin med planteoljer og plantemargarin, fete meieriprodukter med magre, begrense inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt, og spise mer fisk og nøtter. Når det gjelder spesifikke inntak anbefaler nordiske helsemyndigheter å

  • la fett utgjøre 25-40 prosent av energiinntaket
  • la en- og flerumettet fett utgjøre minst 2/3 av det totale fettet i kostholdet
  • spise 10-20 prosent av energiinntaket fra enumettede fettsyrer
  • spise 5-10 prosent av energiinntaket fra flerumettede fettsyrer, hvorav minst 1 prosent fra omega-3-fettsyrer
  • spise minst 3 prosent av energiinntaket fra de essensielle fettsyrene linolsyre og alfalinolensyre
  • spise mindre enn 10 prosent av energiinntaket fra mettede fettsyrer
  • spise så lite transfett som mulig

I tillegg anbefales det selvsagt å spise mindre tilsatt sukker, salt, mer fiber m.m. Det er summen av det totale kostholdet som er avgjørende for helsa, ikke bare enkeltnæringsstoffer eller -matvarer, men dette blir dessverre ofte glemt i debattene. I korte trekk mener jeg at metaanalysen tre ting jeg tror de fleste av oss kan være enige om:

  1. Transfett øker risikoen for hjertesykdom
  2. Å bare spise mindre mettet fett garanterer i seg selv ikke lavere risiko for hjertesykdom – fordi det finnes fortsatt mange måter å spise usunt på
  3. Kostrådene bør legge mer vekt på matvarer og kostholdsmønsteret enn fettsyrer

For enkelhets skyld har jeg satt opp de 20 prospektive kohortstudiene jeg gikk gjennom i forrige innlegg i tabeller nedenfor, med noen studiekarakteristikker. (FFQ = food frequency questionnaire, dvs. kostholdsspørreskjema, 24-timers recall: intervju hvor den som blir intervjuet går gjennom hva vedkommende har spist de siste 24 timer.) Se det forrige innlegget for en mer detaljert beskrivelse.

Read the rest of this entry »

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 27. juni 2014 i Forskning, Kosthold

 

Stikkord: , , , , ,

 
Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 817 andre følgere