Hva er samfunnsernæring? Er god ernæring et personlig ansvar?

For et par dager siden dukket det opp et spørsmål på Skepsis’ diskusjonsforum i forbindelse med bloggen min. Der skrev medlemmet «Futhark»:

Umiddelbart ble jeg litt nysgjerrig på faget «samfunnsernæring», som på en måte hørtes litt diffust ut. Dette fordi ernæring er høyst personlig.

Så rent konkret lurer jeg på hvilke sammenhenger mellom ernæring, samfunn og helse man studerer/analyserer? Er det noen «større sammenhenger» man studerer enn allerede vedtatte sannheter om godt kosthold, fysisk aktivitet osv.? Eller blir disse «større sammenhengene» forsket på av andre fag, f.eks medisin?

Jeg syns dette var et godt spørsmål, og siden det kanskje er flere der ute som lurer på hva samfunnsernæring går ut på, legger jeg også ut svaret mitt her (noe mer utbrodert). Her drøfter jeg også hva ernæring og samfunn har med hverandre å gjøre…

Det finnes flere definisjoner på samfunnsernæring. På engelsk heter det Public Health Nutrition, direkte oversatt: «folkehelseernæring». Det handler om forebyggende helsearbeid av ernæringsrelaterte problemer i befolkningen som helhet, og ser på alt ifra årsaker til løsninger, på lokalt og globalt nivå.

Mens samfunnsmedisin kan sies å være studiet av hvordan samfunnsmessige faktorer påvirker helsa, er samfunnsernæring studiet av hvordan samfunnsmessige faktorer påvirker folks kosthold og kostholdsrelaterte helse.

World Public Health Nutrition Association definerer samfunnsernæring som (oversatt):

Støtte og vedlikehold av ernæringsrelatert helse og velvære i befolkninger, gjennom organiserte tiltak og informerte valg for samfunnet

Samfunnsernæring som fagområde bygger på biologi, biokjemi, fysiologi og grunnleggendee klinisk ernæringsvitenskap, men har i tillegg med sosiale og miljømessige dimensjoner, og opererer i en folkehelsekontekst. Vi benytter oss av metoder som epidemiologi (studiet av forekomst og fordeling av sykdom i befolkninger) og helsefremmende arbeid.

Folkehelse er samfunnets kollektive tiltak for å ta vare på og forbedre helsen i hele befolkningen.

Hvorfor samfunnsernæring?

«Begrunnelsen» med samfunnsperspektivet er at endringer for å fremme folkehelsa må rette seg mot de underliggende sosiale, økonomiske og kulturelle helsedeterminantene. Helserelatert atferd har mange bakenforliggende årsaker, derfor bør også intervensjoner i et «samfunnsernæringsperspektiv» rettes mot flere nivåer i årsakskjeden. De sosioøkonomiske ulikhetene i helse er et eksempel på en barriere og et siktemål for samfunnsernæringsarbeidet.

UNICEF har utviklet en modell på årsaker til feilernæring, som vist under. Som vi ser av pilene til høyre i figuren, finnes det flere årsaker på ulike nivåer; grunnleggende, underliggende og umiddelbare årsaker. For lite eller feil mat er en umiddelbar årsak, men dette påvirkes av bl.a. utdanning, mangel på gode helsetjenester og grunnleggende årsaker som  hvilke ressurser som er tilgjengelige i samfunnet.

«Futhark» etterlyste deretter eksempler på samfunnsernæring i praksis i Norge.

Snakker vi om opplysningsarbeid som type «tran er sunt», og at f.eks kvinner bør ta folat før og under graviditet for å forebygge ryggmargsbrokk?

Opplysningsarbeid er en viktig del av det ja. Men også strukturelle tiltak, som berikning av jod i saltet, innføring av skolematordninger (se Skolemåltidets historie), gratis skolefrukt, regler for markedsføring rettet mot barn og unge, ernæringsarbeid i helsetjenesten, merking av matvarer, tiltak for å sikre matsikkerhet (dvs tilgjengelighet, stabilitet i forsyning, tilgang og utnyttelse), og mattrygghet. Matpolitikk som har ført til sunnere og tryggere mat er blant 1900-tallets største bragder innen folkehelsearbeidet.

Mens det i begynnelsen av 1900-tallet var mye fokus på å sikre et høyt nok inntak av næringsstoffer, er de største ernæringsproblemene nå knyttet til overernæring og følgelig fedme og kroniske sykdommer som diabetes. For noen grupper er dessuten lavt inntak av jern og vitamin D en utfordring.

Hva med folks personlige ansvar?

Jeg hadde noen motforestillinger til «Futharks» påstand om at mat og ernæring er et «høyst personlig valg»:

Jeg er ikke enig i at «ernæring er høyst personlig», som Futhark sier.

Ernæringsstatusen i befolkningen er et samfunnsspørsmål av folkehelsemessig betydning, og langt fra noen individuell oppgave. Samfunnsmessige faktorer, slik som sosioøkonomisk status, bidrar til ulikheter i helse, og påvirker også kostholdet. Tiltak som krever lite av individene (dvs. reduksjoner i sosiale ulikheter og å gjøre sunnere valg lettere) er de som har størst innvirkning på folkehelsa.

Det er et samfunnsmessig ansvar å legge til rette for et sunt kosthold. Iht. Menneskerettighetene har alle rett til…

…tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold. Konvensjonspartene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre virkeliggjørelsen av denne rett, og erkjenner i den anledning den vesentlige betydning av internasjonalt samarbeid grunnet på frivillighet. (Artikkel 11 i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter)

Dette er staten forpliktet til å realisere.

Vi vil selvsagt ikke innføre noe didaktisk overformynderi som bestemmer hva folk skal spise. Valgfrihet er viktig, men valg foregår aldri i et vakuum. Helsefremmende arbeid handler om å gjøre det lettere å velge sunt og å fjerne barrierene som hindrer disse valgmulighetene. Dette krever en systemendring.

Feilernæring på befolkningsnivå er kostbart for individer og samfunnet, så det er i alles interesse å forebygge det. Å bare appellere til folks personlige ansvar kan ha en pervers effekt: At bare de allerede sunne og ressurssterke gjør noe, i stedet for gruppene som er i størst risiko. Personlig ansvar og motivasjon vil ikke ha noen betydning i et miljø som ikke legger til rette for sunnere valg. Befolkningens atferd utvikler seg med og tilpasser seg miljøet de lever i.

På godt og vondt er helse, så vel som livsstil, i betydelig grad en følge av de rammevilkår den enkelte lever under. (Per Fugelli, Tidsskrift for Den norske legeforening, nr 13, 2004)

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

2 thoughts on “Hva er samfunnsernæring? Er god ernæring et personlig ansvar?”

  1. Fantastisk for oss andre «samfunnsernærere» å ha din blogg å støtte oss til🙂 Takk takk takk😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s