Snart næringsinnhold på alle matvarer

Danske Fødevarestyrelsen (Danmarks svar på Mat- og landbruksdepartementet) bringer i dag nyheten om at en ny EU-lov, som vedtas denne uken, skal sørge for at alle emballerte matvarer skal merkes med næringsinnhold (dvs matens innehold av kalorier, karbohydrater, protein, fett m.m. pr 100 gram) innen senest 5 år.

I dag finnes det ingen krav til at matvarer skal merkes med næringsdeklarasjon i Norge, med unntak av produkter ment for spesielle ernæringsmessige behov eller som har ernæringsrelaterte påstander på pakken, som f.eks. «rikt på fiber» (se Matlovens Forskrift om deklarasjon av næringsinnhold).

Den norske regjeringen har tidligere støttet et slikt forslag om obligatorisk merking av næringsinnhold.

Det samme gjør jeg! Jeg skulle ønske det fantes tilsvarende krav til merking av uemballert mat (altså mat kjøpt på kafeer o.l.) og alkoholvarer, men dette er uansett et stort skritt i positiv retning! I USA har dette faktisk vært regelen helt siden 1990, og i flere stater der borte er det nå innført obligatorisk merking av restaurantmat hos de største kjedene.

Selv om effekten på folks faktiske handlevaner trolig vil være begrenset, vil dette ihvertfall gjøre det litt enklere for folk å ta informerte valg.

Les mer her: http://www.altomkost.dk/Services/Nyhedsrum/Nyheder/2011/bedre_information-paa-foedevarer.htm

(Vil du vite mer om næringsinnhold i norske matvarer, anbefaler jeg nettversjonen av Den norske matvaretabellen, med ca 1200 varer, og Somebody.no som har ca 13,000 varer!)

Advertisements

Villedende helsepåstander på frokostblandinger

Bra for immunforsvaret?? Bilde fra foodpolitics.com

Se for deg at du står i butikken, og legger merke til en ny type sjokolade. På emballasjen ser du utsagn som «Rik på kalsium og antioksidanter», «Inneholder mye umettet fett» og «Kun naturlige ingredienser». Disse er eksempler på helsepåstander.

En helsepåstand er en beskrivelse av sammenhengen mellom et produkt eller et næringsstoff og helserelaterte tilstander. Påstandene kan være knyttet til innhold (for eksempel fiber), effekt på kroppslige funksjoner eller risikofaktorer. I motsetning til medisinske påstander, kan ikke helsepåstander love å faktisk forebygge eller kurere bestemte sykdommer. De kan bare si at en matvare eller en ingrediens er «helsefremmende» eller bidrar til «velvære». Eksemplene ser vi rundt oss hele tida: «Støtter immunforsvaret», “Lindrer sår hals”, «Styrker skjelettet», «Godt for magen», «Rik på fullkorn»…

Ernæringsrelaterte helsepåstander kan være en effektiv måte å kommunisere sunn mat på, men dersom produktet ellers har en dårlig ernæringsprofil, virker helsepåstandene villedende. Helsepåstandene sier nemlig aldri hele sannheten. Så selv om sjokolade har sunne komponenter som kan fremheves, må man også ta hensyn til det øvrige næringsinnholdet og porsjonsstørrelsen. De positive sidene nuller ikke ut betydningen av de mer negative – som for eksempel et høyt innhold av kalorier og mettet fett.

Nå har en ny studie vist at mange foreldre også går i fella når de ser helsepåstander på usunne frokostblandinger for barn.  Continue reading «Villedende helsepåstander på frokostblandinger»

Vektnedgang uavhengig av kalorier?

Jeg fikk en kommentar fra Tim i et tidligere innlegg, og siden svaret mitt ble så omfattende, lar jeg det bli et eget innlegg.

For et par måneder siden var jeg gjest i podkasten «Saltklypa». Tim sendte inn et spørsmål til dem om lavkarbo-dietter, og jeg snakket en stund om dette. I går skrev han altså følgende:

Lurer fortsatt veldig på en ting. Er det fullstendig entydig at det KUN er antall kalorier inn\ut som bestemmer en persons vektforandring? Vil ikke sammensetningen av makronæringstoffer fett, protein, karbohydrat på virke dette?
Det er så mye lavkarbo-prat ute blant folk. Man hører det overalt! Hos master-veilederen min (professor i molekylærgenetikk), min søster, (på lavkarbo slankekur) på jobb, idrettsutøvere som går på lavkarbo osv. osv..

Hvis man i teorien kan kontrollere det nøyaktige kalori-inntaket og forbruket til en gruppe mennesker. Finnes det noe som tyder på at gruppen med 0 eller nær null inntak av karbohydrater vil gå ned mere i vekt en gruppen med balansert fordeling av næringstoffer? Begge grupper inntar og bruker like mange kalorier.

Continue reading «Vektnedgang uavhengig av kalorier?»

Bacon eller sigaretter – hva er farligst?

Hvor mye bacon må man spise før det blir like dødelig som å røyke?

Spørsmålet høres unektelig absurd ut, men The Straight Dopes Cecil Adams («verdens mest intelligente menneske») hevder faktisk i dag å ha et svar på det  (litt på spøk)…  Continue reading «Bacon eller sigaretter – hva er farligst?»

Skolemat, helse og læring – hva sier forskningen?

Dagbladet i går hadde overskriften – Hvor blir det av den varme skolematen, Kristin? som en av toppsakene. Saken handlet skoleelever som etterlyste varm skolemat. Skolemat er et tilbakevendende tema som er oppe til debatt i valgtider som disse.

http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/Mat/oslofrokost.asp

Aktører som Skolematens Venner og Barneombudet  kjemper for å innføre gratis skolemåltid i grunnskolen (dvs. som alternativ til medbrakt matpakke), med argumenter som at skolemat til alle vil fremme sunnere matvaner, forebygge mot overvekt, gi bedre konsentrasjon og læring og utjevne sosiale forskjeller.

Jeg har til tider vært skeptisk til innføring av skolemat. Men for en skeptiker er det, i motsetning til en kyniker, viktig å utfordre sin egen forutinntatthet og være åpen for å endre mening på bakgrunn av ny informasjon. Derfor ble jeg nysgjerrig da jeg oppdaget en helt ny norsk rapport om den vitenskapelige litteraturen om skolematens betydning for helse og læring. Rapporten er utgitt av Nordisk Ministerråd, og kan leses her: Kost i skole og barnehage og betydningen for helse og læring

Forfatterne kommer ikke med harde, entydige konklusjoner eller anbefalinger, men gir likevel en fin oversikt over hva vi vet og ikke vet. Continue reading «Skolemat, helse og læring – hva sier forskningen?»

Kosthold mot stress?

Kan man kurere stressplager gjennom kostholdet? Ifølge danske aviser tilbys det nå flere kurs som påstår det. Noe belegg for å si at det hjelper finnes imidlertid ikke. Noen signalstoffer i hjernen påvirkes av næringsstoffer i maten, men man kan ikke utifra dét hoppe på konklusjonen at man kan spise seg ut av stresset. En amerikansk stressforsker sier til 24.dk:

»Vi kan ganske enkelt ikke på baggrund af forskningen, hvor den er i dag, konstatere, at man ved at spise på en bestemt måde kan slippe lettere ud af sin stress. Det er noget vrøvl,« konstatere hun. Continue reading «Kosthold mot stress?»