Skolemat, helse og læring – hva sier forskningen?

Dagbladet i går hadde overskriften – Hvor blir det av den varme skolematen, Kristin? som en av toppsakene. Saken handlet skoleelever som etterlyste varm skolemat. Skolemat er et tilbakevendende tema som er oppe til debatt i valgtider som disse.

http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/Mat/oslofrokost.asp

Aktører som Skolematens Venner og Barneombudet  kjemper for å innføre gratis skolemåltid i grunnskolen (dvs. som alternativ til medbrakt matpakke), med argumenter som at skolemat til alle vil fremme sunnere matvaner, forebygge mot overvekt, gi bedre konsentrasjon og læring og utjevne sosiale forskjeller.

Jeg har til tider vært skeptisk til innføring av skolemat. Men for en skeptiker er det, i motsetning til en kyniker, viktig å utfordre sin egen forutinntatthet og være åpen for å endre mening på bakgrunn av ny informasjon. Derfor ble jeg nysgjerrig da jeg oppdaget en helt ny norsk rapport om den vitenskapelige litteraturen om skolematens betydning for helse og læring. Rapporten er utgitt av Nordisk Ministerråd, og kan leses her: Kost i skole og barnehage og betydningen for helse og læring

Forfatterne kommer ikke med harde, entydige konklusjoner eller anbefalinger, men gir likevel en fin oversikt over hva vi vet og ikke vet.

Dette var en kunnskapsoppsummering av tidligere kunnskapsoppsummeringer av forskningen på skolematens effekter på helse og læring, og hadde problemstillingen:

Har den maten barn spiser mens de er i skole eller barnehage betydning for deres helse eller læring?

Et av hovedfunnene var det ikke finnes…

noe godt forskningsbelegg for å kunne si hva effekten av et sunnere kosthold betyr i forhold til læring, verken på kort eller lang sikt.

Blant barn som er godt ernærte fra før ser det ikke ut til at skolemat har noen ytterligere effekt. De fant også at innføring av skolemat heller ikke er tilstrekkelig for å motvirke usunne spisevaner eller utjevne sosiale forskjeller.

Det funnet som etter min mening var mest interessant var betydningen av det sosiale aspektet ved skolemåltidet:

Vel så mye som det ernæringsmessige ved maten synes betydningen av å ha et organisert tilbud å være det som gir effekter i forhold til kognisjon eller læring. Det er ikke maten som sådan som gir effekt, men at elevene samles til et tilbud. (min utheving)

Dette gjelder både for skolematen og frokosten:

…  som vi har sett kan effekten av frokosten like mye skyldes det bidraget frokost som et sosialt samlingspunkt innebærer som det rent ernæringsmessige ved maten.

Om skolematordninger kan ventes å påvirke læring eller atferd er det ikke mulig å fastslå:

…kanskje de viktigste konklusjoner en kan trekke, at effekten av mat som spises i løpet av skoledagen er liten, uavhengig om det er del av et skolemattilbud eller medbrakt, og at den typen kortvarige intervensjoner som er representert i de fleste studiene vi har sett på, i liten grad har effekt etter at intervensjonen er avsluttet.

De finner imidlertid at innføringen av gratis skolefrukt i Norge har virket positivt:

 I Norge viser studier at man gjennom gratis skolefrukt har klart å øke konsumet av frukt, man ser langtidseffekter i forhold til et større konsum av frukt og grønt og man har også, i alle fall i noen deler av landet, klart å øke konsumet hos alle grupper elever, uavhengig av sosial status.

 De oppsummerer kunnskapsgrunnlaget slik:

Vår konklusjon av dette er enkel: Det finnes ikke godt forskningsmessig belegg for å etablere skolematordninger med tanke på å bedre elevers helse eller læring. Det kan ikke dokumenteres godt nok at maten i seg selv, eller tilførsel av bestemte næringsstoffer, har noen effekt. Derimot kan det gjøres mye rundt og i slike ordninger som kan ha effekt i forhold til vektproblematikken, i første rekke til å legge om barns kosthold. Så vil det være et åpent spørsmål om et sunnere kosthold har effekt i forhold til læring.

 

Å innføre skolemat kan altså være nyttig, men ikke nødvendigvis på grunn av maten i seg selv. Interessant nok ser det ut til at det er det sosialiserende og ”oppdragende” ved måltidet som er det vesentlige, mens maten er bare et hjelpemiddel. Sånn sett spiller det altså ingen rolle om man spiser matpakke eller mat fra kantine, så lenge rammen rundt måltidet er egnet og meningsfull for elevene.

Er matpakka så ille?

Jeg tror ikke man skal undervudere betydningen matpakken har for skolebarna. Matpakken er jo som et lite stykke mor og far, eller som Annechen Bugge sier det i rapporten Ungdoms skolematvaner:

“Matpakken handler om å bringe med seg kjærlighet fra hjemmet ut i det offentlige måltidsrommet.”

På ungdomstrinnet forsvinner voksenkontakten under spisepausene, og fellesskapet i måltidet oppløses. Da vil kanskje skolematen være et incentiv mot å gå til nærmeste butikk og kjøpe en pose boller. Men ifølge ovennevnte studie av skolemat, var det relativt få som kjøper lunsjen sin utenfor skolen; bare 9 prosent av ungdomsskoleelevene hadde aldri med matpakke. 85 prosent av dem var også enige i at brødmat smaker godt, og at matpakke var en god vane:

”matpakken treffer den matkulturelle tidsånden blant ungdom”.

Hun fant også at ungdommen ikke nødvendigvis må ha varmmat:

Det var om lag like mange som ønsket å erstatte dagens skolemattilbud med smørelunsj (46 prosent), ferdigsmurte matpakker og baguetter (40 prosent) og varme matretter med kjøtt eller fisk og  grønnsaker (49 prosent) (figur 5-9). Disse tallene viser at den polariserte diskusjonen om varm eller kald skolemat blir ganske forenklet. (min utheving)

Ifølge Forskning.no skal Norges forskningråd nå forske på barnas matpakker, for å se hva den egentlig inneholder: Sjekk skolematen!

 

Skolens eller hjemmets ansvar?

Det er en ganske vanlig holdning at skolens oppgave er å lære, og at maten ikke er innenfor skolens domene. Men skolen er en sentral arena for det forebyggende helsearbeidet. Å sørge for at alle elever spiser bra i skoletida er forankret i bl.a. Opplæringslovens paragraf om skolemiljøet: ”Alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring”. Dette understrekes også av bl.a. Nasjonalt råd for ernæring:

Utdanningsinstitusjoner på alle nivå er viktige arenaer for ernæringsarbeid. Det er både viktig at mattilbudet i skole og barnehage er bra, men også at kunnskap om mat, kosthold og helse formidles på en god måte

Det er lett å si at foreldrene må ta mer ansvar for barnas spisemønstre. Men hvordan skal man sørge for det? Foreldre vet ikke automatisk hva som er best for barnet å spise. Må man tilby store opplysningskampanjer for foreldrene? Straffe de som ikke klarer å sende med barna en optimal matpakke? Foreldre har et viktig ansvar for barnas spisevaner, men å redusere dette til bare den private sfære fører ikke til handling. Noen foreldre vil også si at offentlig styrt skolemat er å ta fra dem friheten til å lage mat til barna. Men da må man spørre seg hva som betyr mest: Foreldrenes valgfrihet eller barnas helse?

Konklusjon

Jeg føler ikke behov for å omvelte mine holdninger til skolemat etter å ha lest denne kunnskapsoppsummeringen. Den bekrefter derimot min antagelse om at skolemat ikke er noen universalløsning for å forbedre barn og unges helse og atferd. Forslaget er imidlertid ikke ubrukelig selv om det ikke er perfekt!

Men man kan ikke unngå å måtte ta hensyn til det økonomiske spørsmålet. For skolemat koster. I utredningen ”Skolemåltidet i grunnskolen: Kunnskapsgrunnlag, nytte- og kostnadsvirkninger og vurderinger av ulike skolemåltidsmodeller” fra 2006 ble det beregnet at det å innføre et gratis måltid tilberedt på skolen i tillegg brød, salat og frukt være samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Over 30 år ville dette medføre et tap på 30-40 milliarder kroner. Et tilbud om bare gratis melk og frukt/grønt i grunnskolen ville derimot være lønnsomt (disse estimatene er selvsagt svært usikre).

Hvorvidt den nye rapporten vil få implikasjoner for skolematordningen i Norge, gjenstår derfor å se. Å endre skolepolitikken tar tid. Det må nok flere år med prøveordninger til før det skjer en systemendring. Heldigvis finnes det en trøst for alle som måtte være lei av matpakka; nettet er fullt av inspirasjon til den som vil prøve noe nytt. Sjekk for eksempel ut Matpakkebloggen, forslag til ”den kuleste matpakken” eller Opplysningskontoret for brød og korn!

PS: Kan barn virkelig få bedre IQ av å ta omega-3? 

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s