Merking av næringsinnhold på mat nytter

I mitt forrige innlegg om en ny EU-lov om obligatorisk merking av næringsinnhold på matvarer, skrev jeg at

Selv om effekten på folks faktiske handlevaner trolig vil være begrenset, vil dette ihvertfall gjøre det litt enklere for folk å ta informerte valg.

Dette skrev jeg før jeg ble klar over en helt ny systematisk gjennomgang av forskning på effekten av ernæringsmerking av mat, som ble publisert i Public Health Nutrition i august: Nutrition labels on pre-packaged foods: a systematic review.

Dette er ikke den første oversikten over litteraturen om dette temaet, men de siste årene har flere land innført obligatorisk merking av næringsinnhold, og kunnskapsgrunnlaget vokser raskt, så en ny oppdatering var betimelig.

Ifølge denne nye studien kunne jeg kanskje ha uttalt meg litt mer optimistisk mht. effekten på forbrukerne, ihvertfall når man ser på befolkningen over ett. Mange leser merkingen, og det er mye som tyder på at det bidrar til å velge sunnere. Men noen grupper bruker informasjonen mindre, og har problemer med å forstå hva næringsdeklarasjonen betyr.

Studien tar altså for seg forbrukernes bruk og forståelse av næringsdeklarasjonen, og hvordan merkingen påvirker spisevanene til de som leser den. Totalt 120 publiserte artikler ble tatt med i kunnskapsoppsummeringen. Flesteparten av disse var naturlig nok fra USA; bare to norske studier ble inkludert (fra 1996 og 1997).

Bruken varierer

Flesteparten av de som ble spurt i de ulike studiene var for obligatorisk merking, men det var de som benyttet seg av merkingen som var mest positive til en slik ordning.

Bruken blant forbrukerne var generelt sett høy, og lå som regel på over 50 prosent. Sjansen for å lese næringsinnholdet var ifølge de fleste studiene høyest blant middelaldrende og unge voksne kvinner med høy inntekt og utdannelse. Næringsdeklarasjonen ble i tillegg oftere lest av de som hadde en generell sunn livsstil (selvrapportert), var opptatt av ernæring og hadde høye ernæringskunnskaper. Blant de som sjeldent så på næringsinnholdet, var mangel på tid en vanlig begrunnelse.

Forbrukerne så mest nøye på næringsstoffer de ønsket å unngå, og var derfor mest opptatt av fett, kalorier, protein, kolesterol, karbohydrater, vitaminer og mineraler, type fett, porsjonsstørrelser, tilsetningsstoffer og salt.

Forståelse

Bruk av næringsdeklarasjonen var også knyttet til forståelse av den. Forståelsen var videre høyere blant de yngre og blant de med høyere utdanning, inntekt og lese- og regneferdigheter. Mange hadde problemer med å sammenlikne næringsinnholdet mellom produkter eller å regne ut energiinnhold per porsjon eller per pakke.

I flere studier ble det vist at merking med grafer og symboler (f.eks. “trafikklys”) var mer forståelige enn rent kvantitativ merking. Mange foretrakk også merking av næringsinnhold foran på pakken fremfor bak.

Effekter på spisevaner og helse

Flere studier har funnet en positiv sammenheng mellom bruk av næringsinnhold og sunnere kosthold, men siden det som nevnt er de mest helsebevisste og de med høy sosioøkonomisk status som leser næringsdeklarasjonen mest, er det ikke nødvendigvis slik at merking fører til bedre spisevaner – det kan også være motsatt. Noen studier fra USA har imidlertid funnet at bruk av næringsdeklarasjonen var forbundet med redusert fettinntak og lavere BMI over tid. Disse funnene støttes også av noen få eksperimentelle studier, hvor deltakerne som fikk se næringsinnholdet spiste færre kalorier enn de som ikke fikk noen informasjon.

En amerikansk analyse av The National Bureau of Economic Research har faktisk estimert at merkingen av næringsinnhold i USA er verdt mange milliarder dollar i form av lavere dødelighet og sykefravær.

Konklusjon

Alt i alt konkluderer artikkelforfatterne med at merking av næringsinnhold er

…a cost-effective population-level intervention with considerable reach. In order to capitalize upon the potential of nutrition labels, governments will need to explore new formats and different types of information content to ensure that nutrition information is accessible and understandable.

Men ettersom mange måltider i større grad spises utenfor hjemmet, anbefaler de også å utvide de obligatoriske merkeordningene:

Mandatory display of nutrition information on menus and menu boards of food outlets may be a promising means of increasing the impact of nutrition labelling regulations(161) and harmonizing nutrient information across information channels.

Under ser du to eksempler på hvordan en næringsdeklarasjon kan se ut. Øverst ser du en typisk norsk næringsdeklarasjon, fra emballasjen til Skyr fra Q-meieriene. Nederst er et eksempel på den standardiserte merkingen på produkter i USA:

Foto: privat
 
 
Amerikansk næringsdeklarasjon
 
 
Selv foretrekker jeg at næringsinnholdet alltid er oppgitt pr 100 gram vare, slik som på Skyr (der er også innholdet pr pakke oppgitt). Det gjør det lettere å sammenlikne produktene. Som nevnt har imidlertid noen vanskelig for å forstå hva en pakke eller en porsjon inneholder, og det er vanskelig å regne ut dette uten kalkulator (100 gram Skyr skogsbær har 59 kalorier, mens en boks á 160 gram har 94.4). Den lille skriften gjør det ikke akkurat mindre kryptisk heller.
 
Den amerikanske varianten er mye mer leselig, men siden den kun oppgir næringsinnholdet pr porsjon, kan den være misvisende. Eksempelet over gjelder antakelig for en type frokostblanding, havregryn el.l. Porsjonsstørrelsen er ifølge merkingen 40 gram, men en «normal» porsjon varierer jo veldig fra person til person. Hvor stor en porsjon er, er opp til produsenten å bestemme. Derfor kan det stå at f.eks. en brus inneholder kun 100 kalorier per porsjon, og at en porsjon er 1/2 flaske (2,5 dl). Men siden svært få bare drikker en halv halvlitersflaske brus, så denne typen merking er potensielt misvisende.
 
Hva er din erfaring med å lese næringsinnholdet på pakken? Har du forslag til forbedringer?

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s