Folsyretilskudd forebygger ikke hjerte- og karsykdom og død

Det har en stund vært antatt at det essensielle B-vitaminet folat (som finnes naturlig i matvarer som lever, mørkegrønne bladgrønnsaker, kjøtt, fisk, fullkorn og belgvekster) spiller en viktig rolle for å redusere tilfeller av hjerte- og karsykdom, deriblant hjerteinfarkt og slag og total dødelighet.  Grunnen til at ekstra folat så ut til å være nyttig, er at tilskudd av folsyre (den syntetiske formen for folat) lett reduserer mengden homocystein (en aminosyre) i blodet, og et homocysteinnivå har i epidemiologisk forskning vært vist å ha en sammenheng med risiko for hjerte- og karsykdom.

I 2002 publiserte f.eks. tidsskriftet Stroke en amerikansk kostholdsundersøkelse hvor ble det funnet at risikoen for slag var signifikant høyere blant de med lavest inntak av (naturlig) folat sammenliknet med de med høyest inntak. Det var også færre tilfeller av hjerte- og karsykdommer generelt jo høyere inntaket av folat var. Denne studien så imidlertid kun på det de fikk i seg gjennom maten, og ikke folsyre fra kosttilskudd (folsyre er mer kjemisk stabil og biologisk tilgjengelig enn naturlig folat). Den var dessuten et eksempel på en observasjonsstudie, dvs. at deltakerne i studien ikke fikk noen intervensjon (folsyretilskudd); man ba dem istedet fylle ut et kostholdsspørreskjema, beregnet folsyreinntaket ut ifra dette, og sammenliknet deretter sykdoms- eller dødsratene mellom de med høyt inntak og de med lavt inntak flere år senere. Slike studier har alltid endel iboende feilkilder som gjør at man ikke kan fastsette årsakssammenhenger på bakgrunn av dem, siden forskerne ikke har full kontroll over viktige faktorer. Kosthold har en sammenheng med bl.a. kjønn, alder, sosio-økonomisk status, BMI, røyking, m.m., så det er vanskelig å si om inntaket av ett næringsstoff (f.eks. folat) har noen effekt uavhengig av den øvrige livsstilen.

I løpet av de siste årene har det kommet resultater fra flere store eksperimentelle, kliniske studier (som er mer pålitelige enn observasjonsstudier) som antyder at å senke homocysteinnivåene ved hjelp av folsyre (og sammen med andre B-vitaminer), ikke har noen gunstig effekt, men at det derimot kan øke risikoen for bl.a. hjerte- og karsykdom, tykktarmskreft, prostatakreft og død. Noen studier har antydet at berikning av folsyre i kornvarer i enkelte land (bl.a. USA og Chile) har bidratt til å øke forekomsten av tykktarms- og endetarmskreft.

Nå er en ny metaanalyse (dvs. en analyse av tidligere studier) av publiserte og upubliserte randomiserte, dobbeltblinde placebo-kontrollerte studier av folsyretilskudd publisert i tidsskriftet PLoS ONE.

Forskerne gikk der gjennom 16 studier som inkluderte totalt 44.841 pasienter. Folsyretilskudd ga en gjennomsnittlig 2 prosent lavere relativ risiko for hjerte- og karhendelser sammenliknet med placebo, men denne reduksjonen var ikke statistisk signifikant. Den samme ikke-signifikante effekten ble funnet både for slag, hjerteinfarkt og kreft. Da de så på alle studiene over ett, var det heller ingen effekt på generell dødelighet. Én av de inkluderte studiene inneholdt personer som tidligere hadde hatt hjerteinfarkt, så da denne ble utelatt fra analysen, fant de en 11 prosent lavere risiko for død av hjerte- og karsykdommer.

Forskerne innrømmer at metaanalysen deres har et par svakheter: De klarte ikke å se på effekten av senkning av homocysteinnivåene, siden dette ikke ble rapportert i flere av originalstudiene. De bemerker også usikkerhetene som oppstår når man bare ser på gjennomsnitt i de ulike studiene, og at de derfor helst skulle hatt data på individnivå i tillegg. En annen metaanalyse publisert i Archives of Internal Medicine i 2010 hadde derimot nettopp slike data fra 8 publiserte studier, men heller ikke denne fant noen gunstige effekter av folsyretilskudd.

Det er også viktig å påpeke at denne metaanalysen tok for seg studier hvor deltakerne allerede hadde hatt hjerteinfarkt eller slag, nyresvikt, m.m., slik at resultatene ikke kan generaliseres til den friske befolkningen. Mengden folsyre som ble gitt i studiene var også mange ganger høyere enn det som er anbefalt å få i seg gjennom kostholdet; i én av studiene fikk deltakerne så mye som 40 mg folsyre per dag, mens det anbefalte inntaket er rundt 180 µg per dag (= ca 300 µg naturlig folat) for voksne. Et næringsstoff som er helt nødvendig i små doser er ikke nødvendigvis enda bedre i store doser.

Selv om et sunt og variert kosthold sannsynligvis har store effekter på forebygging av kroniske sykdommer, hjelper det lite trolig å ta kosttilskudd for å etterligne disse effektene. Vitamintilskudd er, i motsetning til det helsekostbransjen forteller oss, ingen «forsikring» mot et mangelfullt kosthold!

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

4 thoughts on “Folsyretilskudd forebygger ikke hjerte- og karsykdom og død”

    1. Det stemmer, Christian. Jeg lenket til to norske studier ovenfor, bl.a. denne som sto i JAMA i 2009: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19920236

      Treatment with folic acid plus vitamin B(12) was associated with increased cancer outcomes and all-cause mortality in patients with ischemic heart disease in Norway, where there is no folic acid fortification of foods.

      Omtalt i Tidsskrift for Den norske legeforening her: http://tidsskriftet.no/article/1963813

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s