Oppsummering av konferanse om karbohydrater og helse

Som nevnt overvar jeg en konferanse med temaet «Karbohydrater og helse» fredag 4. november. Konferansen var arrangert av Norsk selskap for ernæring og Norsk forening for ernæringsfysiologer, og ble holdt på Atlantis Medisinske Høgskole i Oslo.

I dette innlegget vil jeg bare gi et rent sammendrag av de ulike foredragene. Jeg vil omgående komme tilbake med mine egne kommentarer til de to «pro-lavkarbo»-foredragene fra legene Espen Rostrup og Andreas Eenfeldt i et senere innlegg.

Seminaret ble åpnet av styreleder i NSE og «teknologisk ernæringsfysiolog» Pernille Baardseth. Hun fortalte litt om NSEs historie og om tidligere års konferanser. 2002-konferansen hadde «Er det fortsatt sunt med brød og poteter?» som tema, men dette var altså like aktuelt i år.

………….

Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for brød og korn (som representerer industrien) snakket om hvordan fokuset på brød og korn har endret seg mht ernæring og helse. Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) har «Sunn matglede med brød og korn til alle måltider» som motto.

Hun viste til at korn utgjør omtrent 25 prosent av energiinntaket i Norge, mens det for store deler av verdens befolkning utgjør over 50 prosent.

Mest interessant var presentasjonen av tall fra en ny undersøkelse av nordmenns brødvaner, utført av YouGov i 2011. Dette bidro til å sette lavkarbo-debatten i perspektiv. Noen av funnene:

  • Nordmenn spiser masse brød
  • Smak og grovhet er de viktigste kriteriene når de skal kjøpe brød
  • De som spiste mindre brød oppga sunnhet og slanking som grunner
  • 76 % spiser brødmat til frokost
  • 5 % spiser ikke brødmat i det hele tatt
  • Bare 2 % spiser fint brød hver dag
  • 29 % sier de spiser mindre brød enn før. Av disse oppgir 68 % helse/sunnhet/slanking som årsak

Alle tallene ligger her: http://www.brodogkorn.no/sitefiles/5/NO2011-0234ToplineResultaterBrodvaner-OpplysningskontoretforBrodogKorn.pdf

Nordbø fremhevet fiber som en god grunn til å beholde brød- og kornvarer i kostholdet. Forbruksundersøkelser viser at gjennomsnittsinntaket av kostfiber er 19 gram per dag, og nivået har ligget jevnt siden 1975. Anbefalt inntak er ca. 25 gram. 50 prosent av fiberinntaket i befolkningen kommer fra korn, 19 prosent kommer fra frukt og bær, 15 prosent fra grønnsaker og 9 prosent fra poteter. Hvis man skal få i seg anbefalt mengde fiber med et kosthold uten brød og korn, kreves det altså radikale kostholdsendringer.

………….

Anja Olsen (Ph.D.) fra den danske kreftforeningen (Kræftens bekæmpelse) snakket så om sin forskning på helseaspekter ved det nordiske kostholdet. Olsen er med i forskningsprogrammet HELGA: Nordic Health — Whole grain Food, som undersøker evt. gunstige effekter av fullkorn.

The aim of HELGA is to generate knowledge about the health effects of whole grain foods by establishing a close research network between existing scientific expert groups in Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden. The ultimate goal of HELGA is to establish a solid and comprehensive foundation for whole grain research, uncover in depth the health effects of whole grains and to make this knowledge available and lucid to consumers. HELGA will join expert scientists from the scientific fields of biomarker research, clinical trials, biobank-based epidemiology and anthropology.

Nordisk mat

Fullkorn er en viktig kilde til kostfiber, vitaminer/mineraler, antioksidanter og fytokjemikalier, og har trolig gunstig effekt på bl.a. kroppsvekt og insulinresistens. Olsen viste til systematiske oversiktsstudier som har funnet en sammenheng mellom fullkorn og mindre risiko for type 2-diabeteshjerte- og karsykdom, m.m.

Kål - en sunn, tradisjonell del av det nordiske kostholdet

Men det nordiske kostholdet inneholder flere matvarer med potensielt helsefremmende effekter enn fullkorn. Den tradisjonelle kosten er preget av usunne matvarer, men også biologisk sett sunne. For å undersøke nærmere om noen av disse sunne matvarene også var forbundet med positive helseutfall, lagde de en «nordisk matindeks» for å rangere folk etter inntak av mat som 1) kommer fra den nordiske natur, 2) spiller en kvantitativ rolle i det daglige nordiske kostholdet og 3) tillegges positive helseeffekter. Matvarene i denne indeksen inkluderte fullkorn (rugbrød og havregryn), kål, fisk og skalldyr, epler og pærer og rotgrønnsaker.

Hun fortalte så om en studie som ble publisert i Journal of Nutrition tidligere i år. Dette var en prospektiv, tolvårig observasjonsstudie av 57,053 danske menn og kvinner. I løpet av de 12 årene døde 4126 av dem. For hvert poengs økning på den nordiske matindeksen, ble risikoen for å dø i løpet av samme periode redusert med 4 prosent. Det høres kanskje lite ut, men mennene som skåret høyest på indeksen (6 poeng) hadde en nesten 40 prosent lavere dødsrisiko i forhold til de som hadde 0 poeng.

(Denne studien alene kan ikke bevise hva som er årsak og virkning, men kan bidra til å danne hypoteser.)

Forskergruppen har også undersøkt sammenhengen mellom nordisk mat og tykk- og endetarmskreft hos kvinner, i en studie som snart vil bli publisert.

Funnene indikerer ihvertfall at det kan være effektivt å oppfordre folk til å spise mer av velkjente, tradisjonelle matvarer fremfor nye og ukjente. Sunn, nordisk mat kan altså ha et betydelig potensial for folkehelsa.

………….

Espen Rostrup hadde et noe annet syn på karbohydratenes rolle i kostholdet enn de foregående talerne. Rostrup jobber som lege og som doktorgradsstipendiat ved Universitet i Bergen. Foredraget hans handlet mest om enkelte bekymringer som ofte uttrykkes i forbindelse med lavkarbokost, og da særlig konsekvensene av et høyt fettinntak (effekt på kolesterol, arteriosklerose, osv).

Han innledet med at både offisielle norske så vel som internasjonale kostholdsråd anerkjenner av et redusert karbohydratinntak kan bidra til vektreduksjon. I Helsedirektoratets Kostråd for å fremme folkehelsen (2011) vedkjennes det f.eks. at det er en «overbevisende årsakssammenheng» mellom «Energiredusert diett med lavt innhold av fett eller karbohydrater» (min utheving) og vektreduksjon (s. 27 og 32).

Rostrup gikk så nærmere innpå sammenhengen mellom fettinntak, kolesterol og hjertesykdom. I motsetning til mange andre lavkarbo-forkjempere, fikk jeg inntrykk av at Rostrup mener kolesterol er kausalt knyttet til hjertesykdom (les mer om «kolesterolskeptikerne» hos Science-Based Medicine). Han påpekte imidlertid at totalkolesterolet ikke forteller alt, at det er viktig å skille mellom «godt» og «dårlig» kolesterol, og at det er særlig såkalt oksiderte LDL-partikler som gir aterosklerose. Han viste så til en studie fra 2010 som fant at de som gikk på en karbohydratredusert diett og spiste 40 % fett hadde færre av de små, tette LDL-partiklene, som har lettere for å oksidere.

Videre tok han tak i andre påstander i de offisielle kostrådene, slik som at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risikoen for hjertesykdom. På bakgrunn av en metaanalyse av epidemiologiske og kliniske studier fra 2009 (som også blir brukt som referanse i de offisielle kostrådene), mente han at bevisene for denne sammenhengen ikke er entydig. Dette underbygget han også med funn fra den amerikanske Women’s Health Initative-studien, som ikke fant noen redusert risiko for hjerte- og karsykdom etter en intervensjon med et fettredusert kosthold over tid. Grunnlaget for sammenhengen mellom mettet fett og risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer er særlig tynt, ifølge Rostrup.

Når det gjelder vektreduksjon, viste han til randomiserte, kliniske langtidsstudier, bl.a. en av Shai et al. fra New England Journal of Medicine, 2008, som rapporterte at en lavkarbodiett ga større vekttap og gunstigere kolesterolverdier enn en vanlig fett- og kaloriredusert diett.

Min samlede tolkning er at Rostrup mener lavkarbo er et reelt alternativ, men ikke noen universalløsning. Budskapet var at det er viktig å vurdere individets preferanser før man gir kostholdsråd, noe som reflekterer det jeg har sagt tidligere godt: Det viktigste for å lykkes med en «diett», er at man klarer å følge den, og at den tar utgangspunkt i den enkeltes preferanser og behov.

………….

Dagens andre taler fra «pro-lavkarbo»-siden var den svenske legen Andreas Eenfeldt, kjent som forfatter av bloggen Kostdoktorn.se og boken Matrevolusjonen, som nå er oversatt til norsk.

Jeg vil kommentere Eenfeldts foredrag i detalj i mitt neste innlegg om konferansen, men kan i korte trekk nevne at han skulle snakke om lavkarbodiett ved diabetes (selv om han snakket om mye annet før han kom dit); han viste til at fedmeepidemien i USA tiltok etter at Time Magazine i 1984 slo opp på førstesiden at høyt kolesterol nå var «bevist» å være en risikofaktor for hjerteinfarkt. Selv om han ikke påsto å ha svaret på hvorfor fedmeepidemien begynte akkurat da, antydet han åpenbart at et mindre fettinntak i befolkningen var en viktig faktor. Han refererte dessuten til at salget av smør i Sverige sank siden 1985, allikevel økte vekta i befolkningen.

Om hjerte- og karsykdommer mente han det ikke hadde noen sammenheng med kostholdet. Med belegg fra bl.a. Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU), mente han også at grunnlaget for å anbefale fettredusert kost ved diabetes er tynt.

Han presenterte underveis noen anekdoter om enkeltpersoner som har lykkes med lavkarbokost (bl.a. en som etterhvert kunne slutte med diabetesmedisinene), men også til forskning (bl.a. den samme studien til Shai et alfra 2008, som Espen Rostrup nevnte). Av de randomiserte, kontrollerte studiene på lavkarbo vs. andre dietter, mente han at stillingen var 14-0 i lavkarboens favør.

Eenfeldt avsluttet med en visjon om et nært forestående «paradigmeskifte» i kostholdsanbefalingene, og minnet om at også Galileo Galilei ble dømt for kjetteri, selv om hans teorier altså var riktige…

………….

Dagens siste forelesning kom fra Linn Anne Bjelland Brunborg ved Møllerens. Dette handlet om industriens perspektiv på kostholdsdebatten, og utfordringer knyttet til sunnere produktutvikling. Hun slo fast at Møllerens slutter seg til de offisielle anbefalingene og Nøkkelhullet.

………….

Helt på slutten av konferansen fikk publikum mulighet til å stille foredragsholderne spørsmål. Da ble det presisert fra både Rostrup og Eenfeldt at lavkarbo ikke nødvendigvis var obligatorisk for alle, men noe man kan vurdere på individuelt nivå. Eenfeldt mente også at det ikke burde være noe problem for folk flest å spise lite karbohydrater noen dager og mer andre dager.

Jeg fikk også ordet, og ville da understreke at det som til syvende og sist teller er energibalansen, og at lavkarbo bare er en av flere måter å oppnå en negativ energibalanse på. Jeg synes jeg fikk støtte for dette av både Rostrup og Eenfeldt. De mente imidlertid at lavkarbo kunne være mer effektivt pga. effekter på appetitten, men mekanismen som forårsaker vekttapet er uansett et kaloriunderskudd. Dersom det er dette de mener, er jeg fullstendig enig, og synes da debatten er litt bortkastet.

Oppsummert er jeg stort sett fornøyd med konferansen. Som forventet var jeg langt ifra enig i alle påstandene jeg hørte, påstander jeg vil imøtegå i et kommende. Men det var tross alt informativt å høre argumentene for lavkarbo fra noen av foregangsmennene i bevegelsen.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

2 thoughts on “Oppsummering av konferanse om karbohydrater og helse”

  1. Registrerer at flere av de ‘skolerte’ LCHF forkjemperne fra 2011 har blitt noe mer moderate i uttalelsene. Man har vel innsett at LCHF ikke var så magisk som man trodde. Lege Espen Rostrup anbefalte i 2011 å UNNGÅ bønner, linser og mais om man ønsket å gå ned i vekt. Det samme med frukt, men ok et par ganger i uken. Samtidig anbefalte han å være forsiktig med inntak av bl.a. løk, bringebær, blåbær, solsikkekjerner og rotgrønnsaker. Jeg synes dette er direkte uansvarlig å fraråde av en hjertelege. Han sitter nå i Nasjonalt råd for ernæring i perioden 2015-2017.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s