Kreft: Hvor mye kan forebygges?

En ny britisk rapport om hvor mye av kreftforekomsten som kan forklares med livsstilsfaktorer, ble i går publisert som et vedlegg i British Journal of Cancer (åpen tilgang). Med livsstilsfaktorer menes her årsaker til kreft som er mulig å unngå, og som er praktisk mulig å forebygge, ved hjelp av individuelle eller samfunnsmessige tiltak.

Rapporten finner at omtrent 134,000 nye britiske krefttilfeller i 2010, eller 43 prosent,  skyldes slike unngåelige faktorer – først og fremst tobakk, deretter fedme, høyt alkoholforbruk og noen kostholdsfaktorer.  

Andelen av krefttilfeller som kan tilskrives kosthold er tallfestet i egne artikler, for frukt og grønnsaker, kjøtt, fiber og salt

Nesten 5 prosent av alle krefttilfeller var knyttet til lavt inntak av frukt og grønnsaker. For kreft i munnhule og svelg, spiserør og strupehode, kunne hhv. 56, 46 og 45 prosent tilskrives lavt inntak av frukt og grønnsaker. Omtrent 9 prosent av lungekrefttilfellene kunne tilskrives lavt inntak av frukt, noe som utgjør 3567 tilfeller.  

Kjøttinntak (rødt og bearbeidet kjøtt) forklarte 3,5 og 1,9 prosent av alle krefttilfeller blant hhv. menn og kvinner, men 21 prosent av alle tilfeller av tykktarms- og endetarmskreft.  

Omtrent 12,2 prosent av tykktarms- og endetarmskrefttilfellene, eller 1,5 prosent av alle typer kreft i 2010 skyldtes et lavt inntak av kostfiber (under 23 gram/dag).

Høyt saltinntak (over 6 gram/dag) forklarte rundt 24 prosent av magekrefttilfellene.

Dr Harpal Kumar ved Cancer Research UK sier i en pressemelding:

“We know that cancer risk can be affected by family history and getting older, but these figures show that we can take positive steps to help reduce our risk of the disease. Stopping smoking, eating a balanced diet, cutting down on alcohol and maintaining a healthy weight could be New Year’s resolutions that help save more lives in future.”

Cancer Research UK har laget denne oppsummerende grafen:

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

4 thoughts on “Kreft: Hvor mye kan forebygges?”

  1. Hei!

    Veldig interessant sak det der,

    Har du forresten skrevet noe om sammenhengen mellom mettet fett og hjertesykdom? Og kolesteroltypene, HDL, LDL og hjertesykdom. Så langt jeg kan se er forskningen sort sett enige om at mettet fett, og spesielt fett fra melk ikke er farlig for hjertet (kanskje heller beskytter). På den annen side har jo kostholdsrådene fra myndigheten et klart low fat budskap? Og de skal jo også være basert på forskningen?

    Bl. a. Fedon og ernæringsekspertene fra mitt universitet UMB, mener myndigheten tar feil (med tanke på fett) med anbefalingene. For de er industriherdet transfett og margarin de store synderen for hjertehelsen. Oksidasjon av LDL-partikler forårsaket av bl.a høyt blodsukker og mangel på de nødvendige antioksidanter nevnes også som årsaker, og IKKE høyt kolesterol i seg selv og inntak av mettet fett.

    Tim

  2. Det kommer snart (?) et innlegg hvor jeg bl.a. tar opp sammenhengen mellom fett (kvantitet og kvalitet) og hjertesykdom. Men kort fortalt er min foreløpige tolkning av litteraturen at mettet fett i seg selv kanskje ikke er så skadelig (ihvertfall enkelte typer mettet fett), men at man også må ta hensyn til hva det mettede fettet erstatter. Å bytte ut mettet fett med flere karbohydrater har liten effekt, mens å bytte ut mettet fett med flerumettet fett er forbundet med lavere dødelighet og færre hjerte- og karhendelser.

    Ifølge kapittelet om hjerte- og karsykdom i «Kostråd for å fremme folkehelsen…» (2011) er det en «overbevisende årsakssammenheng» mellom utskifting av mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer og redusert risiko for koronar hjertesykdom og død av koronar hjertesykdom, et kosthold med 25-35 E% totalt fett, <7 E% mettet fett og transfett og <200 mg kolesterol og redusert risiko for koronar hjertesykdom. Om disse konklusjonene er riktige har jeg ingen formening om, men du kan lese hva slags grunnlag dette bygger på i rapporten: http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00322/Kostr_d_for___fremm_322509a.pdf (se kapittel 19).

    Forresten: Smør har faktisk mer transfett enn margarin😉

  3. Christian: I dette tilfellet var bearbeidet kjøtt definert som bacon, skinke, pølser, hamburger og kebab (se http://www.nature.com/bjc/journal/v105/n2s/fig_tab/bjc2011478t1.html#figure-title), dvs. alt kjøtt som er marinert, røkt, saltet eller tørket.

    I vid forstand er stort sett alt kjøtt vi spiser «bearbeidet», men med «bearbeidet kjøtt» menes som regel kjøtt som er konservert på en eller annen måte. Steking og frysing regnes derimot ikke som «bearbeiding».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s