Ukens lesestoff, uke 49

86 % av matreklame for barn er for produkter med mye mettet fett, sukker og salt (i USA)

Ny studie publisert i Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine, 5. desember:

Objective To examine trends in children’s exposure to food-related advertising on television by age, product category, and company.

Design Nutritional content analysis using television ratings data for 2003, 2005, 2007, and 2009 for children.

Setting Annual age-specific television ratings data captured children’s exposure to broadcast network, cable network, syndicated, and spot television food advertising from all (except Spanish-language) programming.

Participants Children aged 2 to 5 and 6 to 11 years.

Main Exposure Television ratings.

Main Outcome Measures Children’s exposure to food-related advertising on television with nutritional assessments for food and beverage products for grams of saturated fat, sugar, and fiber and milligrams of sodium.

Results Children aged 2 to 5 and 6 to 11 years saw, respectively, on average, 10.9 and 12.7 food-related television advertisements daily in 2009, down 17.8% and 6.9% from 2003. Exposure to food and beverage products high in saturated fat, sugar, or sodium fell 37.9% and 27.7% but fast-food advertising exposure increased by 21.1% and 30.8% among 2- to 5- and 6- to 11-year-olds, respectively, between 2003 and 2009. In 2009, 86% of ads seen by children were for products high in saturated fat, sugar, or sodium, down from 94% in 2003.

Conclusions Exposure to unhealthy food and beverage product advertisements has fallen, whereas exposure to fast-food ads increased from 2003 to 2009. By 2009, there was not a substantial improvement in the nutritional content of food and beverage advertisements that continued to be advertised and viewed on television by US children.

Les hele studien her (gratis): http://archpedi.ama-assn.org/cgi/content/full/165/12/1078

♦ ♦ ♦ ♦

Infografikk om verdens matforbruk

Hvor mange kalorier er tilgjengelig per innbygger i ulike deler av verden? Hvor stor del av inntekten brukes på mat? Sjekk denne infografikken: http://www.foodservicewarehouse.com/calorie-viz!

♦ ♦ ♦ ♦

«Sterke bevis» for at fedme hos barn kan forebygges

Strategies to promote healthy eating and physical activity in schools and other settings are effective in preventing childhood obesity, says an updated Cochrane Collaboration review released this week.

The publication is an update of a 2001 review that reached more equivocal conclusions when last updated in 2005. It includes 55 studies of interventions targeting children up to age 18 years, with most involving children aged 6 to 12 years.

The review’s lead author, Professor Elizabeth Waters, the Jack Brockhoff chair of child public health at the University of Melbourne, told the BMJ that the most effective interventions sought to change social and physical environments and norms, rather than just individual behaviour.

These included policies for healthy eating and physical activity in schools and early childcare settings, support for teachers and other staff to do health promotion, and support from parents and at home for children to eat better, move more, and spend less time looking at screens.

Les mer her: Childhood obesity can be prevented, says Cochrane

Hele studien kan leses her (gratis): Interventions for preventing obesity in children (07.12.2011)

♦ ♦ ♦ ♦

Kunnskapsløst forskningsstoff

Sjøpungen lever sitt voksne liv stillesittende på havbunnen. Der sitter det lille dyret med gapende munn, fortærer sin egen hjerne og tar ukritisk imot alt annet det får i matveien. Ikke helt ulikt journalister, mener Bjørn Vassnes.

Les mer her: http://www.journalisten.no/node/36383

 

Reklamer

Hypotesen om karbohydrater og fedme: En kritisk granskning

Er karbohydrater, særlig raffinerte karbohydrater, årsaken til fedmeepidemien? Er insulin et «fetende» hormon? Har alle fedmeforskere tatt feil?

Følgende artikkel er skrevet av dr. Stephan Guyenet, og ble opprinnelig publisert på hans blogg Whole Health Source 11. august 2011. Han tar her for seg noen sentrale påstander fremsatt av journalist Gary Taubes, en av de mest populære foregangsmennene i lavkarbo-miljøet, i bøkene Good Calories, Bad Calories (2007) og Why We Get Fat (2010). I disse bøkene forklarer han den økte forekomsten av fedme med at folk begynte å spise mindre fett enn før, og at karbohydrater derfor har skylda for fedmeepidemien – ikke kaloribalansen. Videre argumenterer han for at mekanismen bak dette er at karbohydrater fører til høye insulinnivåer etter et måltid, at høyt insulin bidrar til lagring av fett, med fedme som resultat på lang sikt. Skal man tro Taubes, tar alle verdens kostholdsforskere feil, mens han selvsagt har rett.

Taubes var ikke den første som kom med slike ideer (samme forklaringsmodell brukes av bl.a. Fedon Lindberg og Sofie Hexeberg), men det er få som har popularisert dem i så stor utstrekning som ham. Som dr. Guyenet her forklarer, har imidlertid denne hypotesen vært testet gjentatte ganger og vist seg å ikke holde stikk med empirien. (Guyenet er forøvrig heller ingen tilhenger av fettfattige dietter!)

Teksten er oversatt til norsk av meg, med velvillig tillatelse fra dr. Guyenet.

Fortsett å lese «Hypotesen om karbohydrater og fedme: En kritisk granskning»

Kreft: Hvor mye kan forebygges?

En ny britisk rapport om hvor mye av kreftforekomsten som kan forklares med livsstilsfaktorer, ble i går publisert som et vedlegg i British Journal of Cancer (åpen tilgang). Med livsstilsfaktorer menes her årsaker til kreft som er mulig å unngå, og som er praktisk mulig å forebygge, ved hjelp av individuelle eller samfunnsmessige tiltak.

Rapporten finner at omtrent 134,000 nye britiske krefttilfeller i 2010, eller 43 prosent,  skyldes slike unngåelige faktorer – først og fremst tobakk, deretter fedme, høyt alkoholforbruk og noen kostholdsfaktorer.  

Andelen av krefttilfeller som kan tilskrives kosthold er tallfestet i egne artikler, for frukt og grønnsaker, kjøtt, fiber og salt

Nesten 5 prosent av alle krefttilfeller var knyttet til lavt inntak av frukt og grønnsaker. For kreft i munnhule og svelg, spiserør og strupehode, kunne hhv. 56, 46 og 45 prosent tilskrives lavt inntak av frukt og grønnsaker. Omtrent 9 prosent av lungekrefttilfellene kunne tilskrives lavt inntak av frukt, noe som utgjør 3567 tilfeller.  

Kjøttinntak (rødt og bearbeidet kjøtt) forklarte 3,5 og 1,9 prosent av alle krefttilfeller blant hhv. menn og kvinner, men 21 prosent av alle tilfeller av tykktarms- og endetarmskreft.  

Omtrent 12,2 prosent av tykktarms- og endetarmskrefttilfellene, eller 1,5 prosent av alle typer kreft i 2010 skyldtes et lavt inntak av kostfiber (under 23 gram/dag).

Høyt saltinntak (over 6 gram/dag) forklarte rundt 24 prosent av magekrefttilfellene.

Dr Harpal Kumar ved Cancer Research UK sier i en pressemelding:

“We know that cancer risk can be affected by family history and getting older, but these figures show that we can take positive steps to help reduce our risk of the disease. Stopping smoking, eating a balanced diet, cutting down on alcohol and maintaining a healthy weight could be New Year’s resolutions that help save more lives in future.”

Cancer Research UK har laget denne oppsummerende grafen:

Vær skeptisk når du handler kosttilskudd

Mattilsynet har i 2011 kontrollert innhold, merking og markedsføring av kosttilskudd. Prosjektet viser et stort og uoversiktlig marked med et betydelig innslag av useriøse aktører. Prosjektet har avdekket helsefare knyttet til innhold av ulovlige stoffer i enkelte kosttilskudd, i første rekke potensmidler.

Les mer her: Mattilsynet.no

Ukens lesestoff, uke 48

Hver fredag vil jeg fra nå av samle sammen lenker med interessant helse- og ernæringsstoff jeg har lest i løpet av uken. Her kommer denne ukens anbefalinger:

Sosioøkonomisk status forklarer etniske ulikheter i kosthold, trening og vekt 

Ifølge en studie publisert i desember-nummeret av Journal of The American Dietetic Association (JADA), har amerikanere med lav sosioøkonomisk status et dårligere kosthold og høyere BMI uavhengig av etnisitet, ernæringskunnskap eller psykososiale faktorer.

Studien: Wang, Y. & Chen, X. How Much of Racial/Ethnic Disparities in Dietary Intakes, Exercise, and Weight Status Can Be Explained by Nutrition- and Health-Related Psychosocial Factors and Socioeconomic Status among US Adults?

Pressemelding: Socioeconomic status may explain racial disparities in diet, exercise, and weight


Antioksidanter kan motvirke gunstige effekter ved trening

Se Science-Based Medicine: Antioxidants and Exercise: More Harm Than Good?

 

Er det nyttig å finne «fedmegenet»? 

En kritisk kommentar i tidsskriftet PLoS Medicine gir fire grunner til hvorfor screening  for «fedmegener» har lite klinisk verdi, og kan være skadelig: Screening har lav prediksjonsverdi, vil ikke gi nye terapeutiske muligheter, tilfører ingenting utover BMI og kan ta fokuset bort fra underliggende, samfunnsmessige faktorer.

Genes may co-determine who becomes obese, but our environment determines how many become obese. With the current state of technology, apart from bariatric surgery the only solution for the obesity epidemic lies in changes to the environment so that it promotes physical activity and a healthy diet. A focus on individual genetic traits is a mere distraction and reinforces the popular view of obesity as a problem that individuals have to deal with, rather than one that requires societal action.

Les mer: On the Futility of Screening for Genes That Make You Fat

Hvor tilfeldig er et myntkast?

Satirisk (?) studie i Canadian Medical Association Journal, fra desember 2009.

Kreft og vitamin D – bak overskriftene

God kommentar fra Kreftforeningens blogg:

Et stort oppslag i Dagbladet i går sier at “D-vitaminmangel gir kreftalarm”. Bør alarmklokkene ringe igjen?

Antakelig ikke. Den nye doktorgraden til Zoya Lagunova som det vises til, sier noe om sammenhengen mellom fedme og D-vitamin nivå: Tykke mennesker har mindre D-vitamin i blodet. Det er nyttig kunnskap i et helseperspektiv. Tykke mennesker har også mer av noen kreftformer. Det ene kan kanskje føre til det andre – men det behøver ikke være slik.

Les mer: Det er funnet en sammenheng mellom kreft og…

Mengderabatter på usunn mat svekker selvbeherskelsen

Det sunde valg kræver selvkontrol
De fleste af os vil gerne være sunde eller planlægger at være sunde, men har svært ved at tage det sunde valg. Det kræver selvkontrol og selvkontrol er svært for de fleste. Men udover sundhed spiller økonomien også en rolle, når vi køber ind. Mængderabat giver merværdi, men udfordrer selvkontrollen.

Les mer på Altomkost.dk