Bloggtips!

Tre av mine medstudenter har nylig opprettet en blogg, med det lekre navnet Mat er sunt! Der serverer de informasjon om mat og ernæring – «krydret med et kritisk blikk og en klype salt.»

Ta en titt: http://matersunt.no!

Søtsmak, rødt kjøtt, matematisk kakeutstikking, m.m.: Ukens lesestoff, uke 3

Her er noen av de interessante lenkene jeg kom over i løpet av uken som gikk:

Ingen sammenheng mellom opplevd søtsmak og kosthold

En studie publisert i Journal of Food Science viste at søtsmak i seg selv ikke korrelerte med inntak av kalorier, fett, protein, karbohydrater eller fiber, frukt og grønnsaker, m.m. blant 85 voksne universitetsstudenter.

Les mer her: The Association between Perceived Sweetness Intensity and Dietary Intake in Young Adults

* * * * *

Høyt inntak av rødt kjøtt forbundet med økt risiko for slag

En analyse av to store helseundersøkelser fant at mer enn to porsjoner rødt kjøtt hver dag var forbundet med en 28 % økt risiko for slag i løpet av 22 år blant menn, sammenliknet med menn som spiste bare 1/3 porsjon hver dag (én porsjon tilsvarte en liten biff eller én hamburger). Kvinner som spiste to porsjoner hver dag hadde en 19 % høyere risiko i løpet av 26 år enn de som spiste en halv porsjon.

Å bytte ut en porsjon rødt kjøtt per dag med hvitt kjøtt reduserte slagrisikoen med 27 %.

Selv om rødt kjøtt-inntak har en sammenheng med økt risiko for slag, trenger ikke rødt kjøtt å nødvendigvis være årsaken til den økte risikoen. Men det er mulig at jerninnholdet i kjøttet spiller en rolle, men også saltet i bearbeidet kjøtt (pølser og bacon).

En systematisk oversikt av tidligere studier som ble publisert i samme tidsskrift i desember, fant forøvrig en ørliten reduksjon i risikoen for slag av å spise minst 3 porsjoner fisk i uken (http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21903950).

Les mer her: Dietary Protein Sources and the Risk of Stroke in Men and Women

* * * * *

Brus med sukker gir mer fett i lever, muskler og rundt organene

En dansk studie har for trolig første gang sett på langtidseffekter på fettlagring og risikofaktorer for metabolsk syndrom av å drikke bestemte drikkevarer.

Seksti overvektige dansker ble tilfeldig delt inn i fire grupper som gjennom 6 måneder drakk 1 liter pr dag av enten cola med sukker, cola med kunstig søtning, melk eller vann (47 av dem fullførte). Etter 6 måneder økte andelen fett i leveren og i musklene med over 100 prosent blant de som drakk cola med sukker. I tillegg fikk disse økte mengder av visceralt fett (fett rundt organene), triglyserider (fettstoffer i blodet) og kolesterol. Dette skjedde på tross av at energiinntaket var ganske likt i alle gruppene, og gruppen som drakk cola med sukker gikk ikke mer opp i vekt enn de andre. Blodtrykket gikk ned med 10-15 prosent blant de som drakk melk og sukkerfri cola. Sukkerholdig drikke kan altså spille en rolle i forekomsten av metabolsk syndrom, diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Conclusion: Daily intake of SSSDs for 6 mo increases ectopic fat accumulation and lipids compared with milk, diet cola, and water. Thus, daily intake of SSSDs is likely to enhance the risk of cardiovascular and metabolic diseases.

Les mer her: http://www.ajcn.org/content/early/2011/12/26/ajcn.111.022533.abstract

* * * * *

Kun 4 europeiske land oppfyller anbefalingene for frukt og grønt: 

Kostholdsundersøkelser viser at den gjennomsnittlige europeer spiser 220 gram grønnsaker pr dag (inkludert belgvekster og nøtter) og 186 gram frukt. Ikke uventet er grønnsaksinntaket høyere i sør enn i nord-Europa.

Bare i 4 av de 16 landene som var med i undersøkelsenm ble WHOs anbefaling om minst 400 gram frukt/grønt daglig oppfylt; Polen, Tyskland, Italia og Østerrike. Gjennomsnittlig frukt og grønnsaksinntak i Norge var på bare 258 g/dag (ikke medregnet juice).

Les mer her: http://www.eufic.org/article/en/expid/Fruit-vegetable-consumption-Europe/

* * * * *

Baking og geometriske problemer

Hva er den optimale måten å stikke ut kaker eller kjeks på? Er det mulig å eliminere rester av deigen når man lager kaker, og samtidig holde kjeksene estetisk fine? Den fascinerende bloggen til kjemiker og hobbygastronom Martin Lersch har råd!

Se her: http://blog.khymos.org/2012/01/19/recreational-kitchen-mathematics-cookie-tessellations/

* * * * *

Forskningsjuks 

TIME eksponerer noen av de verste forskningsjukserne i nyere tid, deriblant:

— Dipak Das, som nylig er blitt anklaget for å ha fabrikert forskningsdata om resveratol i 145 studier…

— Andrew Wakefield, som prøvde å vise en sammenheng mellom autisme og MMR-vaksinen, men som senere etterforskning har vist å være ren svindel.

— Woo Suk Hwang, som påsto å ha laget stamceller som kunne behandle bl.a. diabetes.

Se: http://healthland.time.com/2012/01/13/great-science-frauds/#scientist-rogues-gallery-2

Tap av kroppsfett og magefett: Kalorier viktigst

Nøyaktig to uker etter mitt forrige innlegg om at kaloriinntaket alene (ikke karbohydrater eller fett) forklarer lagringen av kroppsfett når man overspiser, la American Journal of Clinical Nutrition ut en ny studie av ulike dietters påvirkning av tap kroppsfett, magefett og fett rundt organene («visceralt fett») når man slanker seg. (Begge studier er forøvrig ledet av George A. Bray ved Pennington Biomedical Research Center i Louisiana.)

Overdreven tro på «økologisk» og «etisk» mat

Many a small thing has been made large by the right kind of advertising.
– Mark Twain

Økologisk mat er generelt ikke mer helsefremmende eller mer næringsrik enn annen mat. Men folk som ofte velger økologisk bruker likevel helsemessige hensyn som en av de viktigste grunnene. Nå viser flere studier at mange også har en tendens til å undervurdere kaloriinnholdet i økologisk mat – de anser rett og slett «økologisk» som synonymt med «sunt», og derfor «mindre fetende». Det samme skjer når produkter merkes som «Fairtrade» eller andre verdibaserte påstander.

Farlig «mirakelkur»

Drammens Tidende skriver i dagens nettutgave om det såkalte «Miracle Mineral Solution» (MMS), som selges som kosttilskudd (og universalmiddel mot alt) over nettet. MMS inneholder bl.a. det industrielle blekemiddelet natriumkloritt (NaClO2).  Mattilsynet og Legemiddelverket har tidligere advart mot MMS (i likhet med de amerikanske og britiske mattilsynene FDA og FSA).

DRAMMEN : Stoffet MMS som selges hos en nettbutikk fra Drammen, promoteres som en mirakelkur som hjelper mot alt fra bakterier, virus, sopp, parasitter, ormer og mugg. Det påstås også at det hjelper mot hepatitt A, B og C samt malaria, tuberkulose, aids og kreft.

Les mer om MMS her: – «Mirakelmineral» skadelig og bør kastes og  Mirakelfritt blekemiddel og en ung skeptikerhelt (skepsis.no) og på bloggen til lege Pernille Nylehn, som er intervjuet i artikkelen ovenfor.

Unngå vann til måltidene?

At man bør unngå å drikke vann til maten, er en påstand som kanskje ikke er så utbredt lenger. Som jeg skrev i innlegget Kald drikke dårlig for fordøyelsen? finnes det likevel noen som har en oppfatning av at vann (eller kald drikke) til maten er skadelig for litt av hvert.

Men for nøyaktig 100 år siden (13. januar 1912) stakk JAMA, tidsskriftet for den amerikanske legeforeningen, hull på denne myten. Ifølge artikkelen var det ganske vanlig å fraråde å drikke vann under måltider, da det angivelig skulle være «grusomt» for «organismens velferd» ved bl.a. å uttynne magesyra og å «skylle» maten gjennom magesekken, før næringsstoffene rakk å bli absorbert.

Usmakelig ketchup-reklame

Den svenske ketchupprodusenten Felix viser i en reklamekampanje en illustrasjon av en tunge inndelt i ulike «smakssoner»; søtt, salt, surt, bitter og umami. Disse er de fem grunnsmakene, og de fleste av oss har hørt at disse smakene korresponderer med bestemte deler av tungen (f.eks. at søtt kjennes på tungespissen).

Skriv din egen slankebok!

Det er kanskje ikke så rart at det finnes så mange slankebøker på markedet. Som dette svært treffende innlegget på diet-blog.com viser, er det nemlig ganske enkelt!

Bokens tittel bør gjerne være oppkalt etter en eksotisk by (tenk på «South Beach-dietten»), spille på frykt og inneholde  ord som «ultimate», «revolusjonære» og «metabolisme».

Det hjelper også hvis du som forfatter er skuespiller, tv-psykolog, talkshow-vert, tidligere forretningsmann/kvinne,   lege eller «lege»

Les resten av tipsene her: Why You Shouldn’t Buy Lots of Diet Books

Mine favoritter:

• You don’t need to eat less food. In fact you probably need to eat more food.
• To the above, tell people calories don’t matter, and then design meal plans that are precisely 1200-1300 calories.

Kritisk masse – konferanse om vitenskap og kritisk tenkning!

Sammen med noen venner i foreningen Skepsis, er jeg med på å arrangere «Kritisk masse», en konferanse som arrangeres i Oslo Kongressenter i februar. Hvorfor bør du ta turen dit?

Vi ønsker med denne konferansen å løfte fram verdier som vitenskapsbasert skepsis og kritisk tenkning, noe vi mener blir uforholdsmessig lite verdsatt i dag (sammenliknet med alternativmesser, TV-programmer om spøkelser, osv.).

Skepsiskonferansen Kritisk masse er etablert som en reaksjon på «alternativtrenden». Det som kalles vitenskapelig skepsis, ligger i skjæringspunktet mellom vitenskapsformidling og forbrukerbeskyttelse, og et av våre mål er å gjøre folk flest til bedre forbrukere og bedre kritiske tenkere. Vi ønsker å gi folk en mental «skeptisk verktøykasse», slik at de er bedre utstyrt til å bedømme behandlinger og produkter på markedet kritisk.

Samtidig ønsker vi å vekke interesse for vitenskap og den naturlige verden og å formidle den gleden, dybden og rikdommen disse kan by på. Konferansen er også være en anledning for mennesker som er opptatt av vitenskap og skepsis, til å møte likesinnede og skape kontakter. (http://kritiskmasse.no/?page_id=2)

Konferansen varer fra fredag 17. til søndag 18. februar. Program og talerliste er nå lagt ut.

Årets «trekkplaster» er den britiske psykologen Richard Wiseman, som kommer i forbindelse med at hans bok Paranormality nå skal gis ut på norsk av Humanist Forlag. Jeg er stor fan!!

Det blir ikke så mye snakk om kosthold under konferansen i år, men vi er glade for å ha fått matsosiolog Annechen Bugge ved SIFO med oss! Hun har tatt doktorgrad i nordmenns middagsvaner, og har forsket mye på spisevaner og holdninger til mat og helse i befolkningen. Alle som er interessert i ernæring vil nok også ha glede og nytte av Preben Aavitslands foredrag om epidemiologi.

Vi har prøvd å gjøre konferansen så tilgjengelig og appellerende til så mange som mulig. Du må altså ikke være nerd eller akademiker for å like den – det holder at du er nysgjerrig!

Sjekk http://kritiskmasse.no for mer info om billettsalg, program, praktiske spørsmål, m.m. Besøk Facebook- siden vår også, hvor du bl.a. kan se bilder fra forrige konferanse (2010).

Slankekurer, skjørbuk og Chupa Chups: Ukens lesestoff uke 1

Her er noen av de interessante lenkene jeg kom over i løpet av uken:

US News kårer de beste diettene

US News har bedt 22 eksperter rangere 25 dietter innenfor ulike kategorier, etter kriterier som lettvinthet, smak, fleksibilitet og effektivitet.

På førsteplass blant generelle dietter finner vi DASH-dietten (Dietary Approaches to Stop Hypertension), som vektlegger bl.a. frukt og grønt, magre meieriprodukter, lite mettet fett og lite salt (natrium). Denne planen er veldig lik de offisielle norske kostholdsrådene.

Weight Watchers ble kåret til beste slankediett (3,8 av 5 poeng), beste kommersielle diett og letteste diett å følge. Sisteplass for slankediett gikk forøvrig til «steinalder»-dietten…

Les mer her: http://health.usnews.com/best-diet

* * * * *

Slankekurer gjennom 2000 år:

As we embark on a new year, many people are undoubtedly beginning new eating regimens in the name of slimmer waistlines. But as they wrestle with the diet du jour, perhaps it’s worth taking a lesson from the methods of the past.

The story of diets is a self-flagellating history. In the quest to lose fat, people have often become slaves to rogue quick-fix ideas that might, just might, help them get thin. The fashions changed like the methods depending on the times – and scientific advance has long fuelled such changes. The medical profession in particular has a long and not always pretty history of making a good living out of its patients’ grosser habits, and diets have always been a money-spinner.

Les mer her: New Scientist

* * * * *

Historisk om skjørbuk: Enda mer ernæringshistorie, denne gang en artikkel fra desember-utgaven av Journal of Nutrition, med selveste Kaare Norum som medforfatter, om kunnskapen om skjørbuk i Norden på 15- og 1600-tallet (dette var altså før noen visste hva vitaminer var),

Innledningsvis viser den til at man allerede i norrøn tid visste hvordan man kunne behandle skjørbuk, selv om de misforsto årsaken til hvordan sykdommen oppsto.

The Indian scientist Susruta described scurvy in 600 B.C. (1,2). The old Norwegian name for scurvy, skyrbjugr, was first used in the saga about Thorstein the White in 1000 (2). The Vikings thought the disease was due to intake of too much «skyr» (the old Norse name of sour milk), which they took on board as part of their drink and food on long sea travels. The old Norse name bjugr means edema. It was on long sea expeditions that the Viking sailors got skyrbjugr (3,4).

Vikingene hadde med seg multer ombord på reiser til Middelhavet. Folk visste allerede i vikingtida at planter som kål, kvann og purreløk kunne kurere skjørbuk. Det var derfor forbudt å stjele disse plantene. Også samene visste at skjørbuk kunne forebygges og behandles med ulike planter.

Den første skandinaviske doktoravhandling om skjørbuk ble publisert i 1635, skrevet av en Ambrosius Rhodius fra Tyskland. Anbefalte behandlingsmetoder var bl.a. årelating (som var en kur mot «alt» under datidens humoralpatologiske lære…),

Til tross for den utbredte kunnskapen om at multer kunne behandle skjørbuk, var det den vanligste sykdommen i Norden helt til poteten kom på slutten av 1700-tallet. På midten av 1800-tallet trodde man at skjørbuk skyldtes råttent kjøtt. Fridtjof Nansen hadde derfor med seg tørket og hermetisert kjøtt på sine polferder, og fikk heller ikke skjørbuk. Men det hadde ikke noe med kjøttet å gjøre – de hadde nemlig også rikelig med multer med seg!

Les mer her: Scurvy and Cloudberries: A Chapter in the History of Nutritional Sciences (krever abonnement eller betaling).

PS: Det var faktisk to nordmenn som først dokumenterte at skjørbuk skyldtes ernæringsmangel. Se Axel Holst og Theodor Frølich – pionerer i bekjempelsen av skjørbuk (Tidsskrift for Den norske legeforening, nr. 17, 2002).

* * * * *

De mest tvilsomme junk food-reklamene i 2011 er kåret av britiske forbrukere. Førstplass gikk til produsenten av «Chupa Chups», som annonserte at deres kjærlighet på pinne inneholder ekte sitronsaft (de inneholder bare 3 prosent frukt…).

Kawther Hashem of the Children’s Food Campaign commented:

“It is unforgivable that junk food companies not only relentlessly target children, but also often shamelessly mislead the public with half-truths and made up so-called facts”.