Overdreven tro på «økologisk» og «etisk» mat

Many a small thing has been made large by the right kind of advertising.
– Mark Twain

Økologisk mat er generelt ikke mer helsefremmende eller mer næringsrik enn annen mat. Men folk som ofte velger økologisk bruker likevel helsemessige hensyn som en av de viktigste grunnene. Nå viser flere studier at mange også har en tendens til å undervurdere kaloriinnholdet i økologisk mat – de anser rett og slett «økologisk» som synonymt med «sunt», og derfor «mindre fetende». Det samme skjer når produkter merkes som «Fairtrade» eller andre verdibaserte påstander.

Jeg kommer straks tilbake til disse studiene, men først vil jeg si noe om én av de foreslåtte grunnene til dette fenomenet, nemlig den såkalte «halo-effekten», eller «glorieeffekten», som jeg nevnte i et tidligere innlegg om helsepåstander:

Vi kan tolke en helsepåstand slik at hele produktet er sunt, selv om en helsepåstand bare handler om spesifikke komponenter i maten eller måltidet. Dette kalles halo-effekten, eller “glorieeffekten” på norsk. Vi har en tendens til å tro at sunn mat (som f.eks. frukt eller grovt brød) har en “glorie” rundt seg, som påvirker resten av måltidet, deriblant måltidets effekt på vekta. Folk forbinder ofte sunn mat som slankende mat, og antar derfor (feilaktig) at det å legge til f.eks. litt selleri ved siden av hamburgeren gjør hele måltidet mindre fetende.

Vi har med andre ord lett for å overgeneralisere helsepåstander. Tenk bare på KIMs-reklamen for potetchips med 100 % solsikkeolje – «Godt for deg, godt for smaken». Solsikkeolje betyr mer umettet fett, og siden folk flest assosierer «umettet fett» med «sunt» vil mange også tro at potetchipsen dermed er mindre fetende (men mettet og umettet fett har samme kaloriinhold!). Andre eksempler på denne halo-effekten er at «lite kolesterol» kan tolkes av forbrukeren som «lite fett« eller at «lite fett» innebærer «få kalorier«. Det er også «halo»-effekten som gjør at vi ofte ser på fysisk attraktive personer  som mer sosiale og vellykkede, osv.

Økologisk = Færre kalorier?

I artikkelen The “organic” path to obesity? Organic claims influence calorie judgments and exercise recommendations (publisert i Judgment and Decision Making i 2010) beskriver Jonathon P. Schuldt og Norbert Schwarz ved universitetet i Michigan studier som tyder på at økologisk mat har en såkalt «sunnhetsglorie-effekt».

Først testet de om Oreo-kjeks merket som «økologisk» vekket en lavere kaloriestimering blant studenter enn vanlige Oreo-kjeks. Studentene fikk se en nettside med næringsdeklarasjon for enten vanlige kjeks eller kjeks «med økologisk mel og sukker». Begge næringsdeklarasjonene oppga samme kaloriinnhold, dvs. 160 kalorier pr porsjon à 2 kjeks.

Økologisk - men sunt? (foto: Benjamin Ragheb)

Deretter fikk studentene to spørsmål:

– Sammenliknet med andre typer kjeks, tror du én porsjon av disse (økologiske) Oreo-kjeksene inneholder færre kalorier eller fler kalorier? (1 = Færre, 7 = Flere)

– Sammenliknet med andre typer kjeks, hvor ofte bør man spise disse (økologiske) Oreo-kjeksene? (1 = Mindre ofte, 7 = Oftere)

Som forventet ble studentenes vurdering av kaloriinnholdet påvirket av den økologiske merkingen, slik at de økologiske kjeksene ble oppfattet som signifikant mindre kaloririke enn de vanlige. De mente også at man kunne spise de økologiske kjeksene signifikant oftere enn de vanlige.

I en annen studie (også med studenter) skulle deltakerne lese om en person kalt Susie på 20 år, som hadde et mål om å slanke seg. Susie løp vanligvis tre miles (nesten 5 km) etter middag, men én dag vurderte hun å hoppe over treninga for å gjøre lekser. Teksten forklarte videre at Susie hadde spist ovnsbakte grønnsaker med brun ris til middag. Hos én gruppe studenter sto det videre at hun spiste «en liten skål iskrem», for en annen gruppe at hun spiste «en sjokolade-cookie». Den tredje og den fjerde gruppen leste at hun hadde spist «en liten skål økologisk iskrem» eller «en økologisk sjokolade-cookie». En femte kontrollgruppe leste at hun ikke spiste dessert.

Deltakerne fikk så spørsmålet:

«Gitt disse omstendighetene, synes du det ville være OK for Susie å hoppe over hennes vanlige løpetur i kveld?» (svaralternativene var fra 1 = Ikke OK i det hele tatt, til 7 = Veldig OK.)

Når Susie hadde spist en økologisk dessert, syntes deltakerne det var signifikant mer OK å ikke trene enn når hun hadde spist en vanlig dessert. Det kanskje mest overraskende var imildertid at de syntes det var mer OK å ikke trene når hun hadde spist en økologisk dessert enn når hun ikke hadde spist dessert i det hele tatt!

Det ser altså ut til at forbrukere (ihvertfall disse studentene) overtolker produksjonsbaserte matpåstander:

When a food is described as organic, perceivers erroneously infer that it is lower-calorie and that it can be eaten more frequently (Study 1) … participants considered forgoing exercise to be more acceptable when the person had just chosen an organic rather than a conventional dessert (Study 2).

Økologisk er nemlig en påstand om hvordan maten er produsert, og refererer ikke til selve sluttproduktets kvalitet eller helsemessige egenskaper.

Fairtrade-effekten

De samme forskerne publiserte i januar i år en ny studie, hvor de undersøkte om også det samme fenomenet viste seg mht. etisk produsert mat; om verdibaserte, eller etiske påstander, også påvirker folks oppfatninger av hvor sunn maten er. «Fairtrade», «økologisk», «frittgående» og «kortreist» er eksempler på verdibaserte påstander. Disse betegnelsene sier som sagt noe om hvordan maten er produsert, men ikke noe om næringsinnhold eller kaloriinnhold.

De ba først 56 personer (med en snittalder på 38 år) svare på en kort spørreundersøkelse om valg av matvarer. Spørreundersøkelsen inneholdt en kort tekst som beskrev om «Petersen´s» sjokolade (et fiktivt merke). For halvparten av deltakerne ble denne sjokoladen også omtalt som fairtrade-sjokolade:

Description: Petersen’s [fair-trade] chocolate is a deliciously smooth chocolate from Petersen’s: a small chocolate company known for high quality. The secret is in the making: this chocolate is created by hand in small batches, and each batch isthoroughly tested to ensure its quality.

[*Petersen’s pays its cocoa farmers 50% more than the standard market price for cocoa, to ensure that the farmers receive a fair wage for their efforts.]

Rettferdig - men sunn?

Som i forrige studie, ble deltakerne så bedt om å estimere kaloriinnholdet i sjokoladen: Sammenliknet med andre sjokolader, hvor mange kalorier tror du én porsjon Petersen´s (fairtrade) sjokolade inneholder? (fra 1 = Mye mindre kalorier).

Som antatt trodde deltakerne at sjokoladen inneholdt signifikant færre kalorier når den ble beskrevet som «fairtrade» enn når den ikke ble det.

For å underbygge at dette virkelig skyldtes en «halo»-effekt ville de også se om denne effekten var sterkere hos  personer som var opptatt av etisk matproduksjon. De fikk derfor 192 studenter til å besvare nok en spørreundersøkelse, hvor de igjen skulle lese om «Petersen´s» sjokolade. Denne gang ble imidlertid ikke ordet «fairtrade» brukt i beskrivelsen; i stedet fikk den ene halvparten lese om den etiske behandlingen av kakaoprodusentene i Vest-Afrika:

The Petersen Company is also known for its ethical business practices. For instance, the company offers excellent wages and health care to workers on its West Africa cocoa farms. Also, the company donates far more to local charities than do other companies, and as a direct result, schools in the surrounding villages offer the highest quality education in the area. Petersen has also strongly supported efforts to end forced child labor on cocoa farms, a shameful practice that treats young people much like slaves. Strongly praised by human rights groups, Petersen has built a reputation as an ethical chocolate maker.

Den andre halvparten leste derimot at kakaoprodusentene ble behandlet uetisk:

The Petersen Company is also known for its unethical business practices. For instance, the company offers poor wages and no health care to workers on its West Africa cocoa farms. Also, the company donates far less to local charities than do other companies, and as a direct result, schools in the surrounding
villages offer the lowest quality education in the area. Petersen has also strongly opposed efforts to end forced child labor on cocoa farms, a shameful practice that treats young people much like slaves. Strongly criticized by human rights groups, Petersen has a built a reputation as an unethical chocolate maker.

En tredje gruppe fikk bare en generell beskrivelse av sjokoladen, uten noen informasjon om produsentens etiske praksis.

Igjen skulle gruppene vurdere kaloriinnholdet i «Petersens sjokolade» i forhold til andre sjokolader, men også oppgi hvor ofte man burde spise «Petersens» i forhold til andre typer, på en skala fra 1 til 7. I tillegg testet de om  deltakernes holdninger til etisk matproduksjon påvirket disse vurderingene.

Som forventet ble den etiske sjokoladen vurdert som signifikant mindre kaloririk enn den uetiske blant deltakerne som var mest opptatt av etisk mat.

Dette komplekse samspillet er forsøkt illustrert i grafen under.

På den horisontale aksen ser vi deltakernes plassering på en skala som målte om de hadde høye eller lave etiske matverdier. Den vertikale aksen viser hvor høyt de vurderte kaloriinnholdet i sjokoladen. Den sorte linjen representerer de som leste om den uetiske sjokoladen, den stiplede linjen representerer de som leste om den etiske sjokoladen, mens den grå linjen er de som leste den nøytrale beskrivelsen.

Enkelt (?) forklart viser grafen at deltakerne som la mer vekt på etisk mat var mer tilbøyelige til å tro at den etisk produserte sjokoladen hadde færre kalorier enn den uetisk produserte sjokoladen.

Ikke overraskende mente de også at den etiske sjokoladen kunne spises signifikant oftere i forhold til andre sjokolader enn den uetiske. Dette var på grunn av det antatt lavere kaloriinnholdet i den etiske sjokoladen.

Building on the classic halo effect in social psychology and
past work demonstrating health halos from relative nutrition
claims, we demonstrate that a company’s ethical actions—
which logically bear little upon the nutrient content of its products—
can nevertheless influence perceivers’ nutrient and health-related inferences about food products. Compared to an otherwise identical description, chocolate described as fair trade is perceived as lower-calorie. (Min utheving)

Ifølge forfatterne gir alt dette overbevisende belegg for at «halo»-effekten også gjelder for verdibaserte merker som «økologisk» og «Fairtrade». Disse merkene kan derfor påvirke forbrukernes oppfatninger av matens helsemessige verdi, selv om de altså ikke sier noe om næringsinnholdet. Studiene tyder også på at folk bruker «etisk = bra/sunt» som en heuristikk (tommelfingerregel) når de skal bedømme slike påstander, fremfor å tenke dypere og mer analytisk, særlig hvis de er opptatt av etisk mat fra før.

Utover den økologiske og etiske matens «sunnhetsaura», vil kanskje også noen føle at valg av økologiske eller Fairtrade-produkter gir dem en «moralsk lisens» til å spise mer eller trene mindre. Denne lisens-effekten har f.eks. blitt funnet i en studie av atferden til kjøpere av «grønne» produkter. Som The Guardian skrev:

According to a study, when people feel they have been morally virtuous by saving the planet through their purchases of organic baby food, for example, it leads to the «licensing [of] selfish and morally questionable behaviour», otherwise known as «moral balancing» or «compensatory ethics».

Jeg tror også denne sunnhetsauraen tildels er en følge av magisk tenkning omkring mat og helse, nærmere bestemt prinsippet om «smittsom magi«. Smittsom magi innebærer at fysisk kontakt mellom en kilde (f.eks. en person) og en mottaker (f.eks. en ting) fører til at en slags «essens» overføres mellom disse. Ifølge psykologen Paul Rozin er denne «loven om smitte» («law of contagion» på engelsk) særlig sterk i forbindelse med mat, i både tradisjonelle og moderne kulturer (noe ordtaket «Du blir hva du spiser» er et uttrykk for!). Richard Steim og Carol Nemeroff fant f.eks. i en studie at folk som spiste «bra mat» (frukt, salat og kylling) ble ansett som mye mer moralske enn folk som spiste «dårlig mat» (f.eks. biff, pommes frites og donuts).

Hvilken betydning slike verdibaserte påstander har for folks atferd i praksis gjenstår å se, men disse studiene tyder altså på at de paradoksalt nok kan føre til både underestimering av kaloriinnhold og overspising. For forbrukere som er opptatt av kalorier og næringsstoffer, gjelder det å fortsatt lese næringsdeklarasjonen på emballasjen – selv om det kan være en vanskelig litterær sjanger!

* * * *

Referanser:

Rozin, P., & Nemeroff, C. (2002). Sympathetic magical thinking: the contagion and similarity «heuristics». I: Gilovich, T., Griffin, D., & Kahneman, D. Heuristics and biases. The psychology of intuitive judgment. (s. 201-216). Cambridge: Cambridge University Press.
Schuldt, JP. & Schwarz, N. (2010)The “organic” path to obesity? Organic claims influence calorie judgments and exercise recommendations. Judgment and Decision Making, 5 (3), s. 144-150.
Schuldt, JP.; Muller, D. & Schwarz, N. (2012). The “Fair Trade” Effect: Health Halos From Social Ethics Claims.     Social Psychological and Personality Science, publisert online 3. januar 2012.

Schuldt, JP. (2011). Health Halo Effects of Value-Based Food Claims. (Doktoravhandling)

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

125 kommentarer om “Overdreven tro på «økologisk» og «etisk» mat”

  1. Masterstudent Jannicke Nilsson ved Samfunnsernæring, HiOA, leverte sin masteroppgave om kundeprofilen til de som handlet økologisk mat i Helios-kjeden. Oppgaven er tilgjengelig fra vårt bibliotek ved avd. Kjeller. Ett av hennes hovedfunn i prediktoranalysen (multippel regresjon), med mengden øko-mat innkjøpt som avhengig variabel, var at kundene satte «ideologi» (alternativ livsstil, dyrehold og jordbruksmetoder) mye høyere enn næringsverdi og infeksjonstrygghet hos slik mat. Det er således mulig at det ikke nødvendig verves tilhengere av økologisk mat på grunnlag av selve matens fortreffelighet, men mer av tilhørighet til alternativ «epistemologi» (Sverre Pettersen, HiOA).

  2. Masteroppgaven kan også lastes ned her: https://oda.hio.no/jspui/handle/10642/724

    Konklusjon Positiv korrelasjon mellom de fleste av konstruktene viste at forbruket av økologisk mat i utvalget var sammensatt, komplekst og hadde flere årsaker. Likevel kan en oppfatning av helsegevinst av økologisk mat og troen på bedre dyrevelferd i økologisk matproduksjon trekkes frem som viktige forhold for forbruket. Alt i alt tyder mye på at respondentens høye forbruk av og positive holdning til økologisk mat kan være influert av en overordnet ideologisk livsstil, preget av et sett med holdninger, handlinger og verdier, der utslaget var størst for menn i undersøkelsesgruppen

    Andre undersøkelser har vist at hensyn til helse og miljø betyr mye, f.eks.:

    Choice of organic foods is related to perceived consequences for human health and to environmentally friendly behaviour. Appetite, 2003, 40 (2)

    Vet du hva du spiser? -Forbrukerundersøkelse om holdninger til og kunnskap om økologisk mat (masteroppgave fra 2010)

    Who are organic food consumers? A compilation and review of why people purchase organic food, Journal of Consumer Behavior, 2007; 6 (2-3).

    Jannicke Nilsons masteroppgave handler jo om kunder hos Helios, og disse skiller seg muligens fra generelle forbrukere. Men jeg er enig i ikke bare instrumentelle holdninger (f.eks. sunnhet, smak), men også ideologiske påvirker (f.eks. at det «naturlige» er iboende bedre). F.eks. har det blitt funnet at selv om folk aksepterer at et naturlig og syntetisk stoff er kjemisk helt identiske, foretrekker de fortsatt det naturlige alternativet:

    se The Meaning of “Natural” Process More Important Than Content. Psychological Science, 2005, 16 (8), og Naturalness judgments by lay Americans: Process dominates content in judgments of food or water acceptability and naturalness. Judgment and Decision Making, 2006; 1 (2).

    1. Magne, jeg vet ikke om det var du som fant på tittelen til linken dere har på vg, men «Økologisk ikke bedre» må jeg få lov til å si at var veldig upressis. På mange fronter er økologisk bedre, både med tanke på vitamin- og mineralinnhold, i forhold til å være naturlig, og i forbindelse med dyrenes velferd. Med andre ord kan en del mennesker som ikke gidder å trykke på linken og lese blogginnlegget (som forresten var veldig bra! Liker denne bloggen godt!) få et feil inntrykk! Dårlig journalistik, om man i det hele tatt kan kalle det det.

      1. Ja, las akkurat bloggen, og den handlar ikkje om ökologisk mat er sunnare enn annan mat. Veldig upresist. Det er ikkje sikkert eg hadde lest denne bloggen om eg visste kva den handla om. Det som kjem fram her, er ikkje spesiellt overraskande, men det var ein bra oversiktsartikkel.

      2. Dessverre en utpreget feil ofte begått av riksavisene hvor salg/klikk- tall er det viktigste

  3. Flott blogg. Jeg kjøper økologisk fordi det er sunnere for meg og naturen. Lenge har jeg kun kjøpt økologiske egg pga dyrenes velferd! Jeg som de fleste andre oppegående mennesker vet jo at økologisk sjokolade er like usunt som ikke økologisk sjokolade. Fairtrade kjøper jeg av etiske grunner. Kjøper ikke fairtrade av helsebringende årsaker. Kjøper det pga en rettferdig handel, vissheten om at bonden/arbeideren har fått betalt for varen sin. Tror det du har skrevet om må være basert på studier fra Amerika, og vi vet jo alle hvor gløgge de er på ernæring.

    😉

    1. HAHA.. som om jeg skulle sakt det selv! 😉 Både det om «økologi», «fairtrade» og «Amerika»! Jeg har da aldri tenkt på kalorier som en grunn for å spise økologisk eller «sunn» mat.. 😉

    2. Det du skrev i starten,fikk meg til å tenke at du var en klok og bevisst jente. Det du skrev om Amerikaner var bare så usakelig og skuffende. Typisk norsk og generalisere folk,hva? Og for det andre, jeg har konkluderte at studier,for det meste beviser at folk er enten lite informert eller lite intelligent, eller begge!

      1. 😉 har du sett tvprogrammet om jamie oliver som handler om skolene i Usa og hva de gir barna sine til lunsj??? 😉

    3. Den siste setningen der er det beste jeg har lest på lenge (sarkasme).
      Du mener altså tydeligvis at grunnet mye dårlig kosthold blant menigmann, så er de ikke i stand til å forske på universiteter o.l.?
      Dette er sammenlignbart med at Japanerne skal si at teknologi oppfunnet i Norge ikke bør taes seriøst, da vi sammenlignet med dem ligger et stykke bak. Det er allikevel en god del nyttig teknologi både innen olje og sjøfart som er utarbeidet/utbedret i Norge.
      Ellers så kan du se på denne linken.
      http://www.usnews.com/education/worlds-best-universities-rankings/top-400-universities-in-the-world?page=1
      Her finner vi University of Michigan på på 14. plass med en totalscore på 91,3, mens Norges beste Universitet er Oslo på 108. plass med totalscore på 62,8.
      Du kan også legge merke til at mange av de universitene som er blant de beste er i USA.
      En del av metodologien går også på hvor bra forskningen er (dette er det en link til på siden).

      Ellers så kan man lese om den største underøkelsen som er gjort på om økologisk frukt/grønt er sunnere enn konvensjonelt dyrket frukt/grønt her:
      http://www.independent.co.uk/life-style/food-and-drink/news/organic-food-no-healthier-than-conventional-1764448.html
      Konklusjon etter gjennomgang av de 55 beste/mest seriøse studiene de siste 50 årene er: Ubetydelig/ingen foskjell; det er ikke sunnere med den ene eller den andre.

      Her er det også en bra artikkel om hvor fair Fairtrade egentlig er.
      http://www.griffithsspeaker.com/Fairtrade/why_fair_trade_isn.htm
      Dette kan du finne masse om på nettet, både universitetsstudier, Wikipedia og div. større medier.

      Alt-i-alt:
      Det er ikke gull alt som glitrer.
      I dagens samfunn er informasjon om det meste bare et par tastetrykk i fra oss, så da synes jeg det er simpelt av folk å bare anta og basere meninger og tro på ingenting.

      Jeg oppfordrer dermed alle til å lese ltt om det de mener før de utbasunerer påstander her og der.
      Det beste man kan gjøre er å søke etter det motsatte av det man tror på. Hvis det ikke finnes bra motargumenter, forskning e.l. som sier det motsatte av det du tror på, men det derimot er mye bra som er for det du tror, er du på vei i riktig retning. Hvis ikke, bør du revurdere dine synspunkter.

      Ha et opplyst liv!

  4. Tja, Jeanette, ville ikke ha for stor tro på nordmenn heller 😉 Ikke lenge siden jeg satt på flyet fra oslo til trondheim og overhørte en samtale mellom tre unge damer, hvor den ene klaga på at kjæresten hennes så absolutt ville gjøre fra seg på magen hennes fordi det var en fetish han måtte tilfredsstille for å ikke bli deprimert. Tok ikke mange sekundene før ei foreslo at han skulle spise økologisk mat først, for da er det jo bakteriefritt…

  5. Eeeh.. du gikk fullstendig glipp av hele poenget med økologisk mat da..
    Kalorier.. lol seriøst…
    Pass deg så du ikke blir for «utdannet» :p

      1. Men alle eksemplene er hentet fra andre land enn Norge (USA?). Jeg tror kanskje at de folkene som handler organisk/ biologisk eller fairtrade i Europa er bedre informerte og mer bevisste enn de menneskene som deltok i de studiene du henviser til. Jeg skulle gjerne visst mer om kvaliteten på studiematerialet her … Jeg aksepterer ikke uten videre at det er representativt for dem som handler fairtrade/ biologisk i Europa. Vi er opptatt av dyrevelferd, av utarmingen av jorda, av pesticider, antibiotika og anabole steroider i den maten som er til salgs i butikkene. Det er tusen gode grunner til å være en bevisst kunde, men ingen av dem handler om færre kalorier.

      2. Om du har lest kommentaren min, vil du se at det handler om hva du publiserer i et blogginnlegg om økologisk mat. Om din personlige mening reflekterer dette er uvesentlig for meg.

        Du starter med en ganske klar påstand: «Økologisk mat er generelt ikke mer helsefremmende eller mer næringsrik enn annen mat.» Så, etter en kjapp påstand om at økologisk mat bare er tull, kommer en lang avhandling ang noen «studier» om at noen (tilbakestående?) personer tror at øko og fairtrade mat inneholder færre kalorier enn «vanlig» mat, noe som fører til at folk blir feite. Det var den første påstanden som provoserte meg litt egentlig, hvilke «studier» er det som «beviser» dette? Hvis dette er en misforståelse, eller hva folk tror, kom det litt dårlig fram.. Hele blogginnlegget ser ut for meg som en snikende demonisering og latterliggjøring av noe positivt. Noe som desverre er veldig vanlig.

        Skepsis og konstruktiv tvil er fornuftig, ikke bare til empiriske påstander, men spesielt til såkaldte «studier» og «utdanning». Hvem er det som finansierer disse studiene? Hvem er det som bestemmer hva studentene skal lære? Det finnes folk der ute som er smartere enn du er i stand til å forestille deg, de gode av disse blir ødelagt eller systematisk latterliggjordt, mens de onde eier verden. Sistnevnte er de som bestemmer hva folk vet, tror og mener, hva man lærer på skolen, hva som kommer i avisen og på tv. Og nei, det handler ikke om penger, disse har ikke behov for lekepenger. Kalorier og næringsstoffer er vel og bra, men det viktgste man får fra maten, det er ikke noe man prater om hvis man vil ha en bedre jobb enn i kassa på Rimi.

        Jo, VG’s tittel var ganske misvisende, som alt annet de spytter ut..

      3. Referanser og lenker har jeg alt gitt, men her er de igjen:

        Rozin, P., & Nemeroff, C. (2002). Sympathetic magical thinking: the contagion and similarity “heuristics”. I: Gilovich, T., Griffin, D., & Kahneman, D. Heuristics and biases. The psychology of intuitive judgment. (s. 201-216). Cambridge: Cambridge University Press.

        Schuldt, JP. & Schwarz, N. (2010). The “organic” path to obesity? Organic claims influence calorie judgments and exercise recommendations. Judgment and Decision Making, 5 (3), s. 144-150.

        Schuldt, JP.; Muller, D. & Schwarz, N. (2012). The “Fair Trade” Effect: Health Halos From Social Ethics Claims. Social Psychological and Personality Science, publisert online 3. januar 2012.

        Schuldt, JP. (2011). Health Halo Effects of Value-Based Food Claims. (Doktoravhandling)

        Kildekritikk er selvsagt viktig. Men jeg klarer ihvertfall ikke å se at disse forskerne er med i en «konspirasjon» for å «latterligere» noe eller noen eller, å fremstille noen som mindre intelligente osv.. Det gjøres enorme mengder forbrukerforskning, deriblant om folks tro, vrangforestillinger og holdninger, og det er helt nødvendig om man ønsker å forstå forbrukere.

        Her har jeg skrevet om noen konkrete studier, og jeg skulle ønske vi kunne diskutere dem framfor alt annet…

    1. Linker til alle de nevnte studiene er oppgitt i blogginnlegget, hvis du vil ha flere detaljer. I dette tilfelle var det som sagt snakk om amerikanske psykologistudenter. Merk at mange av disse også var opptatt av etisk og miljøvennlig mat. Ingen av dem svarte at kaloriinnholdet betydde mest for valget av økologisk/rettferdig mat, men de trodde altså at kaloriinnholdet var lavere…

      For den som er opptatt av hvor mye energi og næringsstoffer man får i seg, spiller selvsagt næringsinnholdet i maten en rolle.

      1. Jeg skjønner poenget ditt, «halo-effekten» er en realitet og du ville vise at den virker på folk som handler økologisk/biologisk også i Norge. Uansett, jeg tror ikke disse studiene er representative for andre enn dem som ble spurt i disse studiene, altså at de har en begrenset verdi utenfor sitt kulturelle område. Når det gjelder studier bl.a i Norge som har vist at «grønn mat» ikke er mer næringsrik eller «helsefremmende» enn mat som er produsert på konvensjonell måte, der er det en rekke faktorer man ikke har tatt hensyn til. Man ikke tatt hensyn til at det er mange måter å drive økologisk på, og ikke alt er biodynamisk. Man mangler redskaper til å måle en matplantes energi og objektive «sunnhet» slik at man egentlig ikke kan sammenlikne konvensjonelt dyrket mat og biodynamisk mat selv om man gjør det i disse studiene. Man måler ikke de viktige fettsyrene i kjøtt fra økologisk drift, de fettsyrene som har blitt borte i intensiv kjøttproduksjon, de som dyrene bare kan få hvis de går ute og spise naturgress og urter. (Her er det sikkert også variasjoner mellom de økologiske gårdsdriftene). Men til syvende og sist handler det – for meg – om dyrevelferd, jordas utarming og rettferdig handel.

  6. Du forklarer grundig at økologisk mat ikke gir deg bedre helse eller mindre kalorier. Dette er noe de aller fleste vet, men jeg tror hovedårsaken til at noen velger økologisk er for å fylle kroppen med naturlige stoffer fremfor kunstige.

    For meg blir det nesten umulig å skrive om økologisk mat som om det er en nymotens tulleprioritering når det for f.eks dyrene i kjøttindustrien er store forskjeller på livskvalitet. Kanskje en unødvendig detalj for deg, men hadde du kikket innom en vanlig kjøttprodusent i forhold til en økologisk tror jeg du hadde fortstått fokuset mye bedre.

    Godt skrevet og godt forklart innenfor de isolerte emnene, men det blir svært mangelfullt når du argumenterer mot økologiske valg uten å i det hele tatt nevne viktige momenter som dyrevern, naturlige stoffer og etiske forhold.

    1. «C»: Her har du nok oppfattet mer med blogginnlegget mitt enn det jeg faktisk har skrevet. Jeg har aldri ment at dette er et argument MOT å kjøpe økologisk (eller Fairtrade for den saks skyld). Hva jeg mener om økologisk mat er dessuten irrelevant. Poenget med studiene jeg referer til er at påstanden «økologisk» eller «etisk» overgeneraliseres av enkelte, til også å gjelde andre egenskaper – egenskaper det ikke er noen logisk grunn til at produktene skal ha. På samme måte som at påstanden «fettfri» tolkes som «sunt» av noen.

      Det betyr selvsagt ikke at folk må unngå å handle økologisk av den grunn. Det betyr derimot at påstandsmerkinger kan virke villedende.

      1. Vel, du behøver ikke si så mye om ditt syn på økologisk mat, det kommer ganske tydelig frem. For å sette det litt på spissen, la meg bruke et annet eksempel;

        Dersom klesmerket A er produsert i Norge og merket B er produsert av barn i India vil A være dyrere enn B og merket med hvorfor. Så skriver jeg et innlegg hvor jeg påpeker at studier viser at kjøpere av merket A innbiller seg at klærne er laget av et bedre stoff enn ved merket B når dette ikke er tilfelle. Stoffet er det samme – det er produksjonsmåten som er forskjellig, men folk tillegger et etisk produkt enda mer positivitet enn det kanskje fortjener.

        I dette tilfellet tror jeg mange ville reagert fordi jeg da glatt overser hovedårsaken til hvorfor de fleste kjøper merket A, og i tillegg er det opplagt at jeg ikke syntes det er viktig om klær er produsert i Norge eller av indiske barnearbeidere så lenge enkelte oppfatninger om produktet er feil. Om jeg hadde syntes det var viktig eller vesentlig i en meningsdeling eller debatt burde jeg i så tilfelle påpekt det – om ikke med annet enn en liten notis.

        Nå har jeg vært ganske fordomsfull og bare antatt at du er negativ til det økologiske (hvis ikke tror jeg som sagt det motsatte ville kommet bedre frem) men som sagt har du skrevet et godt innlegg om et pussig tema – hvordan noen mennesker ofte bare gjør oss opp en mening helt uten videre og tillegger helt vilkårlige egenskaper. Det gjelder svært mange ting – ikke bare økologisk mat.

        (Beklager evt. skrivefeil eller andre feil, febertåke er skumle saker)

    2. C. Jeg synes du treffer spikeren på hodet i det siste avsnittet ditt, nemlig at artikkelen handler om

      hvordan noen mennesker ofte bare gjør oss opp en mening helt uten videre og tillegger helt vilkårlige egenskaper. Det gjelder svært mange ting – ikke bare økologisk mat.

      Jeg prøver å ha en skeptisk tilnærming til de fleste empiriske påstander. Det betyr ikke at jeg automatisk benekter enhver påstand, men at jeg har en «konstruktiv tvil», og jeg er åpen for å endre mening på bakgrunn av data eller overbevisende argumenter.

      Denne saken handler etter min mening ikke om økologisk mat er bra eller ikke – den handler om misoppfatninger om ulike påstander på matvarer, i dette tilfelle verdibaserte påstander. Når du påstår at jeg skriver «om økologisk mat som om det er en nymotens tulleprioritering» ser det ut som du har satt deg opp en stråmann, og argumenterer mot en mening jeg aldri har uttrykt. Det er nokså uredelig.

    3. Hei,

      det er nødvendigvis ikke noe samsvar mellom dyrehelse og økologisk drift. Hvis du leser litt i forskriftene for husdyrhold og reglene for økologisk drift så er det faktisk samme unntakene for stordrifthold med hensyn på binding av dyr. Det er samme krav til at vanlige dyr skal kunne gå ute i beitesesongen, det er samme krav til at dyr skal kunne bevege seg innendørs. Husdyr får i all vesentlighet grovfor produsert på egen jord og husdyrgjødsel brukes aktivt. Vekstskifte har vært brukt til alle tider.

      Genmodifisering og bruk av steroider til husdyr er ikke brukt i Norge, så den vesentligste forskjellen mellom økologisk landbruk og vanlig landbruk er bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler. De vesentligst problemene med forurensning fra gjødsling er utslipp til luft og til vassdrag. Her er problemet like stort ved bruk av husdyrgjødsel, spesielt ved kraftig regnvær vil gjødselen vaskes ut i vassdrag. Gjødsles det når det er sol, går både husdyrgjødsel og kunstgjødsel over i lufta. Man bruker også i vanlig landbruk minst mulig kunstgjødsel, ikke minst av kosthensyn, men det gir en mulighet til å justere jordkvaliteten som man ikke har ved økologisk landbruk. Bruk av plantevernmiddler er strengt regulert, både med hvordan man bruker dem for å bruke minst mulig og unngå utslipp. I tillegg er det lang karenstid på matvarer der det er brukt sprøytemiddler slik at alle giftstoffer er nedbrutt før det når forbrukeren. Såvidt meg bekjent er det ikke funnet spor av giftstoffer i norske matvarer kontrollert av mattilsynet.

      For meg virker egentlig økologisk produksjon av matvarer mer eller mindre som svindel. I bunn og grunn er det en minimal miljøeffekt og ingen helseeffekt, det eneste resultatet at bonden produserer mindre som gjør at han må ha bedre betalt for å kunne leve av det. Forbrukeren betaler mer uten å få noe som reelt sett er bedre.

      Personlig tror jeg at holdningene til bonden er viktigere både for miljø og for husdyrenes helse enn om produksjonen er økologisk eller ikke. Akkurat der tror jeg økologisk produskjon til en viss grad har noe for seg, fordi det krever et aktivt valg som gjør at bonden er mer bevist på husdyrvelferd og miljø. På den andre siden er det ingen garanti for at bonden har bedre holdninger.

      Jeg skulle ønske jeg kunne gå på den lokale butikken og få kjøtt produsert av min gamle far, da vet jeg at både kalvene og lammene har gått ute og ammet mødrene sine på gode beiter hele sommeren, de har hatt godt ly i dårlig vær og fått alt det de skal ha og vel så det.

      1. Håvard.

        Ganske sikker på at du kan irritere på deg en stein. 🙂

        Tankegangen din provoserer meg noe fryktelig.

        «For meg virker egentlig økologisk produksjon av matvarer mer eller mindre som svindel. I bunn og grunn er det en minimal miljøeffekt og ingen helseeffekt, det eneste resultatet at bonden produserer mindre som gjør at han må ha bedre betalt for å kunne leve av det. Forbrukeren betaler mer uten å få noe som reelt sett er bedre»

        ??????
        En annen liten ting? Har du akkurat lest deg opp på forskrifter om dyrehold? Men hva med kyllingproduksjon og eggproduksjon? kan du noe om det? når ble det slutt på burhøns? 🙂

        Syns du skal holde den personlige meningen for deg selv. Og det er sagt i beste mening. 😉

        P.S husk at Norge er en liten flekk i forhold til resten av verden og grensene våre er ikke stengt.

  7. Veldig enig med C. over her. Dette ble en noe snever vinkling på økologisk produksjon. Min familie og jeg tenker overhodet ikke over kalorier når vi størst mulig grad ønsker å innta økologisk mat. Er man litt opplyst, så vet man utmerket at kalorimengden er den samme. Det handler om næringsstoffer og mineraler i jorden, garantier for at maten ikke er gentestet, dyrevern, gjerne kortreist mat fra lokale produksjoner, naturlighet. Bare for å nevne noe….

  8. Vil bare si at jeg forsto vinklingen i innlegget. Og kan forstå at for mange er det fort gjordt å tro at de straks har tatt et sunnere valg bare det står noe om økologisk på forpakningen…Så enig i innlegget på den måten.

  9. Veldig bra blogg. Jeg tror tendensene i undersøkelsene er korrekt – selv om det i svarmengden her er mange opplyste mennesker. Et annet moment – om alle skulle produsere maten økologisk – ville man da faktisk klart å fø verdens befolkning lenger? Det er en grunn til at man i hine hårde dager tok i mot kunstgjødselen med åpne armer.

    1. Hvis all mat ble produsert på økologisk vis, så ville vi hatt nok mat til å fø hele verden. Det har vi idag også, problemet er skjevfordeling og korrupsjon…

      Ved konvensjonell dyrking utarmer man jorda og jordsmonnet blir ødelagt, ved økologisk tar det lengre tid, men man kan dyrke på samme stedet i lange tider uten at det blir ødelagt av kunstgjødsel.

  10. Interessant at man ikke kan skrive et (forøvrig meget godt) innlegg om en konkret og begrenset type vanlig misforståelse rundt økologisk mat, uten at folk skal komme deisende med kritikk ut fra at «økologisk mat er jo bra» og «JEG tror ikke dette» – som om det har noe med saken å gjøre.

    Forteller kanskje litt om muligheten for å ha en saklig og god debatt?

  11. Beklager, men denne vinklinga var nok i overkant kunstig. Du har nok misforstått ideen med økologisk mat.

    1. Hva er det jeg har misforstått?

      Jeg vet ikke hvor mye av innlegget mitt du har lest, men det omhandler altså hva andre folk ifølge en spørreundersøkelse TRODDE om økologisk/etisk mat.

  12. Jeg synes at overskriften «Økologisk Ikke Bedre« er misvisende. Om man tar i betraktning at folk TROR at økologisk/ Fair Trade mat er sunnerer fordi det har færre kalorier osv, så er jo dette rett og slett en misoppfattelse. Joda, de studiene du viser til bekrefter også dette, og joda jeg skjønner Gloriebegrepet. Men ærlig talt.

    Mye økologisk mat ER bedre fordi de ikke inneholder (like mange) skadelige stoffer som ikke- økologiske matvarer. Enkelte økologiske vekster med tykt skall, feks bananer, er det mindre forskjell på fra ikke-økologiske bananer fordi skallet beskytter frukten, sammenliknet med feks. epler som har et tynt skall. Her er forskjellen større mellom økologisk og ikke-økologisk fordi feks. sprøytemidler kan trenge igjennom skallet.

    Som et annet eksempel kan jeg nevne gårsdagens «bombe« i USA hvor FDA (Food and Drug Administration) «endelig« innrømmer funn av ikke-organisk arsenikk i kylling som resultat av bruk av ikke-økologisk kyllingfor med arsenikk:

    http://www.cbsnews.com/8301-504763_162-20070275-10391704.html

    Dette etter at det i USA ble oppdaget uakseptable mengder av ikke-organisk arsenikk i frukt juice i fjor. (Hvor kommer frukten som brukes til å lage juice av i Norge fra?)

    http://today.msnbc.msn.com/id/45491242/ns/today-today_health/t/high-levels-arsenic-found-fruit-juice/#.Txn4d6Wxa8A

    Og for å legge til en liten bonus: slik ser kylling som brukes i Chicken Mc Nuggets og liknende produkter ut før du får det servert: http://www.inquisitr.com/86610/thats-pink-meat-not-white-in-your-chicken-nuggets/.

    Bon apetit!

    1. Sunny Lund: Som du får håpentligvis ser er overskriften her ikke «Økologisk Bedre». Den tittelen var det VG Nett som valgte, og det kan ikke jeg gjøre noe med.

      Innlegget mitt handler nettopp om hva folk tror når de ser verdibaserte merker/påstander på mat.

      At det er funnet kontaminanter i ikke-økologisk mat i USA betyr ikke at økologisk mat er per definisjon tryggere. Det er like strenge krav til mattrygghet om den er produsert konvensjonelt eller økologisk. Når det gjelder arsenikk i juice, har FDA nylig gjort egne tester på dette, og funnet at nivået ikke er så høyt til at det er grunn til bekymring: http://www.fda.gov/ForConsumers/ConsumerUpdates/ucm283235.htm (USA får forresten mye av eplejuicekonsentratet sitt fra Asia og Sør-Amerika).

      Det er riktig at det er hovedsakelig funnet ikke-organisk arsenikk (den farlige typen) i juicen, men husk at «organisk» på kjemispråket ikke betyr «økologisk». Ikke-organisk betyr bare at det er en arsenikkforbindelse uten karbon. Organisk arsenikk kan også produseres syntetisk og har vært brukt i bl.a. sprøytemidler. Ikke-organisk arsenikk forekommer naturlig, så økologisk dyrket mat kan potensielt også inneholde arsenikk.

      (Forøvrig har det i det siste vært flere utbrudd av sykdomsfremmende bakterier i USA via økologisk mat, bl.a. E.coli 0157:H7, så «økologisk» er ingen garanti for at det er trygt.)

      1. Det hadde vært interessant å få vite om de som velger økologisk eller etisk er mer eller mindre opplyste enn amerikanere flest. Jeg har en mistanke om at de som ikke spiser etisk/økologisk blir mer forvirret av produktenes innpakning enn den gruppen konsumenter du forteller om.

  13. Kjempebra blogginnlegg! Jeg bor for tiden i California, og her er det ekstremt fokus på «Organic» kosthold og at folk sammenlikner det med å spise sunt. Det er nesten litt komisk. Jeg har ikke hørt et eneste pip om lavkarbo eller liknende i de 4 mnd jeg har bodd her nå, men Økologisk mat, det er sunt, det!

  14. Hovedpoenget med økologisk mat er at det er mindre belastende på miljøet. Hovedpoenget med fairtrade-produkter er rettferdig arbeidsmiljø og bedre lønn til de som har fremstilt produktet. At det i tillegg blir oppfattet som sunnere vil jeg påstå er ubetydelig. At man får i seg mindre sprøytemidler er vel også det eneste sunnhetseffekten jeg personlig tar hensyn til ved å velge økologisk.

    Typisk den vestlige verden, å bare fokusere på de effektene man får SELV ved å velge økologisk og fairtrade. De positive effektene ved å velge disse produktene kommer for det meste hos andre, betyr det at det ikke er noe poeng i å velge dem?

  15. Det eneste du viser her er at folk ikke har fått tilstrekkelig faktainformasjon om hva disse tingene faktisk er. Hvis noen tror at økologisk mat inneholder mindre kalorier så er det ikke maten det er noe galt med, men folks kunnskap.

  16. Eneste som er bra med økologisk mat er att den er dyrere slik at vi forbrukerne sitter igjen med enda mindre penger til å hjelpe folk som ikke har mat i det hele tatt. Flott.

  17. Kaloriinnhold er ikke det eneste som bestemmer sunnhetsgraden til mat. Det finnes utallige studier som bla. har påvist helt annen fettsyresammensetning i økologiske matvarer. Økologiske dyr vil ha mye bedre fettsyresammensetning enn «vanlige dyr», som bla gis kraftfôr osv. Spesielt omega-3-omega-6 forhold, mengden arachidic acid, arachidonic acid, behenic- og stearic-acid er meget viktige faktorer i et sunt kosthold, og økologiske dyr har ofte gunstigere sammensetning her. Det samme gjelder kjøtt fra fugler og egg fra fugler. Når det gjelder fairtrade, så er vel ikke det en definisjon på sunt eller ikke, men heller hvordan maten er produsert og om alle involverte parter i produksjonen behandles etisk riktig.

    1. At kaloriinnhold er det eneste som betyr noe, mener selvsagt ikke jeg heller. Men det er likevel vesentlig i et samfunn hvor svært mange allerede får i seg for mange kalorier.

      Jeg kjenner til studier som har funnet større mengder av omega 3-fettsyren ALA i melken til kyr som spiser kløver og gress. Men i Norge spiser også «vanlige» kyr kløver og gress, og må derfor ikke sammenliknes med amerikanske studier (hvor kyrne fores med mye mais). Men det er usikkert om ALA er en like «sunn» eller viktig fettsyre som omega-3-fettsyrene i fiskeolje (EPA og DHA); noen har faktisk funnet at ALA kan øke risikoen for bl.a. prostatakreft (se «Dietary intake of n–3 and n–6 fatty acids and the risk of prostate cancer»: http://www.ajcn.org/content/80/1/204.abstract).

      Men selv om økologisk melk har mer av en type omega-3-fettsyrer, er dette lite relevant, ettersom melk ikke er en betydelig kilde til omega-3 i kostholdet. Melk inneholder svært lite ALA i utgangspunktet, så selv en dobling av mengden vil være ubetydelig for det totale inntaket av ALA.

      I en metaanalyse fra 2009, fant de ingen bevis på forskjeller i innhold av bl.a. omega-3 og omega-6-fettsyrer i animalske produkter (kjøtt, egg og melk). De fant 9 publiserte studier på omega-3-innhold i økologiske vs. konvensjonelle produkter, men ingen signifikante forskjeller. Bare to av disse studiene var av rimelig kvalitet, men heller ikke disse kunne finne noen forskjell.

      Men ettersom du sier det finnes «utallige studier» som viser at økologiske produkter har bedre fettkvalitet, regner jeg med du kan dele en referanse eller to?

  18. Hei Erik!

    Som du kanskje husker skriver jeg en master der variasjon i fettinnholdet i melk fra NRF er en del av oppgaven min. Variasjonen er stor, og som jeg ser du skriver har kuas inntak av fersk gress stor betydning for anndelen mettet fett mot umettet fett i positiv retning. Tine påstår at dere øko-kuer får mere gress og mindre kraftfor, så det eksisterer en plausibel mekanisme for at øko-melk er sunnere.

    denne studien http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0022030210006703 undersøkte fettsyrekvalitetsforskjell mellom økologiske og ikke-øko kuer i England. Øko-melk kom best ut:

    «Organicmilk had higher concentrations of beneficial fatty acids (FA) than conventional milk, including total polyunsaturated fatty acids (PUFA; 39.4 vs. 31.8 g/kg of total FA), conjugated linoleic acid cis-9,trans-11 (CLA9; 7.4 v 5.6 g/kg of FA), and α-linolenic acid (α-LN; 6.9 vs. 4.4 g/kg of FA).»

    Jeg skjønner at ordet økologisk ikke betyr sunt, men for akkurat melk kan historien være en annen.. 🙂

  19. 1: Det er ingen som påstår at Fairtrade er sunnere. Det betyr bare at mer av pengene går til de som faktisk fortjener det – rettferdig handel= fair trade.
    2: Det er heller ingen som påstår at alt som er slankende er sunt. Det er heller ingen som har sagt at økologisk er slankende. Økologisk er laget på naturlig vis uten en mengde kunstige kjemikaler, derfor er det sunnere.

    Lær deg litt fakta først. Men for all del, kjøp first price og ikke støtt de som lager maten din, og stapp i deg mat med masse kjemikaler:)

    1. 1) Jeg vet hva Fairtrade innebærer, og syns det er positivt. At deltakerne i disse studiene trodde «Fairtrade» også var synonymt med mindre kalorier, må du nesten skylde på andre for.

      2) Jeg har aldri sagt at noe er sunnere bare fordi det har færre kalorier. Det virker som du har et forvrengt bilde av hva jeg faktisk har skrevet. Forøvrig: «naturlig» er heller ikke nødvendigvis det samme som sunt. UV-stråling og HIV er også naturlig, men ikke akkurat sunt 😉

      3) Må det være slik at man ENTEN kjøper kun økologisk, «naturlig» mat ELLER First Price? Hvorfor denne svart/hvitt-holdningen? Hvor ble det av «den gyldne middelvei»?

      Du ser ut til å beskylde meg for å være negativ til økologisk mat eller Fairtrade. Hvor har jeg sagt noe negativt om disse? Jeg sier jo at det ernæringsmessig sett ikke er vist forskjeller mellom økologisk og konvensjonell mat, ikke at økologisk mat er «dårligere»!

      1. «UV-stråling og HIV er også naturlig, men ikke akkurat sunt»

        Hadde livet (sånn vi kjenner det) på jorden vært mulig uten UV stråler? Hadde mennesker vært friske og sunne uten UV-B som stimulerer «D3» produksjon? Sola er naturlig og sunn, det som er unaturlig og ikke så sundt derimot, er å gå rundt under en ødelagt atmosfære med forgiftede kropper… Og HIV? lol. Sier ikke mer om det :p
        Litt dårlige eksempler der. Selsnepe derimot, er helt naturlig og ikke akurat sunt. 😉

        «Hvor ble det av “den gyldne middelvei”?»

        Den gjelder ikke i denne konteksten. 50% levende mat fri for toksiner + 50% ikke så levende mat med toksiner er ikke bedre enn 100% levende mat fri for toksiner. Hverken for planeten eller de som spiser maten. Uansett merkenavn.

      2. Men kjære deg, Furry Bear. Nok en gang demonstrerer du hvor uviten du er på teamet «naturvitenskap».

        Solen er livsnødvendig, ja, det er den. Men det er fremdeles en enorm radioaktiv gassball som avgir ioniserende stråling. Ioniserende stråling skader DNA-materiale. Fra første minutt oppstår det DNA-skade i huden din. Selvfølgelig ikke i stor grad med en gang, så vi overlever jo stort sett dette, men det er fremdeles skadelig. Utover livsnødvendig D-vitamin er solen utelukkende skadelig for huden.

        Naturen er FULT av ting som er skadelig. Uran, radon, kvikksølv, arsenikk… Bare fordi noe er naturlig så betyr det ikke at det er sunt. Tror du virkelig det?

      3. » Og HIV? lol. Sier ikke mer om det :p»

        Og hva mener du med det? Det var ikke et dårlig eksempel i det hele tatt. HIV var et virus som forekom helt naturlig hos aper.

        Virus oppstår HELT naturlig, helt av seg selv. Bakterier og en hel haug av andre gifter også. Og antageligvis ville verken du eller jeg vært i live om vi ikke forsto disse bakteriene og virusene og klarte å stoppe dem. Selvom de er helt naturlige, så vil de ta knekken på oss.

      4. Bare fordi solen er nødvendig er det ikke derved sagt at det ikke er skadelig.

        Salt er også livsnødvendig, men spiser vi for mye salt så dør vi av det også. Det skal svært lite til.

      5. Hva mener du med «50 % levende mat fri for toksiner»?

        Selv om man i konvensjonelt landbruk bruker syntetiske plantevernmidler, er mengdene vi får i oss så små at de ikke engang kan påvises i de fleste tilfellene. Dette overvåker Mattilsynet. Grenseverdiene finner du her, og årsrapporter finner du her. Maten vår er altså ikke «full av» sprøytemidler. De siste årene har ingen norskproduserte produkter overskredet grenseverdiene. Jeg mener ikke å bagatellisere sprøytemidler, men når man snakker om toksisitet, må man alltid ta dosen i betraktning.

        Husk også at planter selv kan produsere giftige kjemikalier for å beskytte seg selv, f.eks. mykotoksiner. Faktisk er 99,99 % av «plantevernmiddelrestene» vi får i oss naturlige – i følge Ames et al, får vi i oss ca 10,000 ganger mer naturlige «pesticider» enn syntetiske. Og disse er ikke ufarlige. Over halvparten av plantenes sekundærprodukter som har blitt testet, er kreftfremkallende for rotter og mus, i store mengder.

    2. Til mister «du har ikke peiling». Kanskje en idé og faktisk lese artikkelen før du lirer av deg fornærmelser og stråmann-argumenter?

  20. Dette var skuffende. Jeg trodde det skulle handle om at økologisk mat egentlig ikke er helt økologisk, eller at fairtrade varer ikke er så rettferdige som vi tror. I stedet ror innlegget seg ut mot noe meningsløst!
    Skal dette liksom være gode argumenter for å slutte å kjøpe økologiske varer, så masseproduksjonen og store firmarer ikke mister kunder? God forbid om noen skulle våge å prøve å gå ut av rekka for å prøve å handle mat som ikke inneholder mer kjemikalier og dyremishandling enn det inneholder natur.

      1. Som jeg sa i kommentaren min over, så er det nok den innledende påstanden i bloggen (+VG) som folk reagerer på og som skaper misforståelser. Hva har den egentlig med disse undersøkelsene du skriver om å gjøre?

  21. Kult å se trafikken lesernes VG trekker mot bloggen.

    Kommentar til Øko-melk? Ikke bare til de som ikke har lest innlegget ditt skikkelig? 😉

    1. Jeg har tatt en kikk på den nå, veldig bra at du la den ut her.

      Jeg liker at de har sett på melk kjøpt i butikk, ikke bare melka rett fra gården, og at de tok med melk produsert både på sommeren og vinteren.

      Fettsammensetningen så som du sier ut til å være mest gunstig i den økologiske melka. De fant en større andel flerumettet fett, mer omega-3, m.m. i den økologiske melka.

      Men som jeg skrev ovenfor, må man drikke svært mye melk for at dette skal ha noen betydning. Den økologiske melka hadde i snitt 34,9 gram fett pr kg (dvs. 3,49 pr dl). Ca 4 % av fettet i økologisk melk var flerumettet (3,18 % i konvensjonell melk), 0,9 % var omega-3-fettsyrer (0,5 % i den konvensjonelle). Dvs. at hvis man drakk 1 hel liter av den økologiske melka, ville man ha fått i seg bare 0,2 gram omega-3. Når de fleste drikker melk med 1,5 % fett eller mindre, blir inntaket av omega-3-fettsyrer enda mindre.

      Jeg hadde ikke hatt noe imot å drikke økologisk melk, men det er fortsatt ingen effektiv måte å få i seg mye omega-3 på.

      1. Nei, helt enig i at helmelk er en dårlig kilde til omega 3. Men tar vi med oss det totale konsumet av meieriprodukter(inkl fløte, ost), skader det nok ikke at norsk melk har en så gunstig sammensetning som mulig. CLA kan jo ha gunstige effekter i små doser, selv om forskningsresultatene er noe tvetydige.

        Som du kan lese her (http://www.umb.no/iha/artikkel/melkerevolusjon-av-umb-forskere) har man hatt stor suksess ved å endre sammensetningen i foret til kua, og dermed oppnådd ett mere gunstig forhold mellom palmitinsyre (C16:0) og oljesyre (C18:1).som er de klart mest vanlige fettsyrene i melk.
        Gruppa jeg er en del av, jobber med å finne gener man kan avle på for å oppnå en ytterligere «forbedring» av dette forholdet.

        Artig å lese kommentarene her, som som i stor grad viser akkurat det du prøver å gjøre et poeng ut av i innlegget. Du skriver en glimmrende blogg og fortjener MYE trafikk!

    2. Mange som ikke forstår hva «økologisk» egentlig vil si. Ei heller har de satt seg inn i forskjellene på økologisk eller ikke-økologisk.

      Du må være den eneste her foruten bloggeren selv som har sagt ting som ikke er helt ute på villspor.

      Folk ser ikke ut til å forstå hva syntetisk egentlig vil si. De tror at dersom man flytter litt rundt på genene på bananer, noe som uansett skjer av seg selv i naturen og har pågått siden tidenes morgen, så blir bananen syntetisk. Og at det derfor må smake syntetisk, og ikke inneholde samme næringsstoffer. Hvor de får dette fra aner jeg ikke, men jeg antar det bunner i manglende forståelse for naturvitenskap.

      De ser også ut til å tro at de ikke bruker insektsmidler på økologisk mat. Noe de definitivt gjør, også gjerne i større grad i og med at plantene ikke er like resistente.

      Mye feilinformasjon ute og vandrer her. I tillegg forbauser det meg hvor mange her som ikke forstår forskjellen på bloggerens personlige mening, og det faktum at han bare videreformidlet en undersøkelse. Folk tror at alt er ens personlige mening. Jeg opplever til stadighet at folk prater om «mine meninger», selv om jeg sier rent faktabaserte ting som «2+2=4».

      1. «Jo mer i live maten er desto mer i live blir man selv også!»

        David:
        Helt riktig! Nå ble jeg nesten litt glad.

        Anna:
        Han snakker om noe du aldrig har hørt om. Grunnen til at du aldrig har hørt om det er fordi det hadde ødelagt «businessen» til de som bestemmer hva du skal vite og mene.

      2. Furry Bear: Altså… Det var da svært dømmende.

        Jeg får min info fra akademia. Jeg hører ikke på noen «business». Jeg studerer molekylærbiologi, og vet nok bedre enn deg hvordan forskjellige stoffer og mat har innvirkning på kroppen din.

        Du ser ikke ut til å vite noe om insektsmidler, du aner ingenting om hvordan storskala økologisk gårdsbruk drives, og du er generelt sett helt ute på jordet. Din «Fakta» er utelukkende basert på anekdoter og ting ukritiske hippiefjols har fortalt deg. Du evner ikke å finne frem informasjon på egenhånd, du er fullstendig ukritisk til alt som stemmer overens med ditt verdensbilde (SELEKTIV BIAS FRA HELVETE), og du demonstrerer tidenes arroganse kombinert med det verste tilfellet av kognitiv dissonans jeg har sett på en stund.

        Les en bok eller noe, kanskje du får noe ordentlig lærdom ut av det.

      3. Det er DU som sitter og hører på produsentene her. Du sluker fullstendig alt økologiske gårdsdrivere sier.

        Kun en *idiot* hører på hva en hvilken som helst produsent har å si , fordi de ÅPENBART forsøker å selge mer. Enten det er økologisk eller ikke.

        Det er stort sett bare ett sted du finner ting uten selektiv bias og løgn, og det er akademia. Og selv der kan man ikke ta alt for god fisk. Det gjelder å lære seg å filtrere informasjon. Pisspreik får du fra alle kanter. Noe du tydeligvis ikke har forstått, du som stiller deg fullstendig ukritisk til alt som har noe med økologisk mat å gjøre.

        Det som forbauser meg mest er at du er oppriktig interessert i dette, og du har all t ilgjengelig informasjon i verden, men likevel er du fullstendig uviten. Jeg klarer ikke relatere til dette i det hele tatt. Økologisk mat er virkelig ikke mitt interessepunkt, men likevel ser jeg ut til å kunne mer om det enn deg.

  22. Man ha to fine egg-merker i butikken, økologisk og egg fra frittgående høner. Alt annet jeg har sett er det «vanlige».

    Økologisk har jeg egentlig ikke så peil på faktisk. Tror det har noe med at de får for dyrket økologisk, men de nødvendigvis ikke er anderledes enn det vanlige, slik som artikkelen også sier.

    Jeg oppfordrer derimot å kjøpe egg fra frittgående høner, fremfor økologiske. Frittgående høner har bedre livskvalitet enn burhøns (logisk nok, frittgående går omkring og spiser, mens burhøns sitter på ett sted). Det er svært liten prisforskjell for rike nordmenn, så man burde absolutt være litt humant og velge egg fra frittgående høner.

    Dyrevelferd er viktig i kostholdet, la dyrene få ha det mens de gir deg din mat, eller må bøte med livet for din mat. Velg dyrevelferd i kostholdet!

    1. Hvis dyrevelferd virkelig er viktig for deg kjøper du økologiske egg. Høner i økologisk landbruk har det veldig mye bedre enn «frittgående» høner.
      De «frittgående» hønene kan som regel bare gå «fritt» inne i store haller med tusenvis av høner tråkkende oppå hverandre, der enkelte høner blir hakket på av andre.
      I et økologisk landbruk får hønene som du sier renere og bedre fôr, fritt for antibiotika og andre tilsetningsstoffer, samtidig som det også er krav til at hønene skal kunne gå fritt både utendørs og innendørs – i tillegg til at det stilles krav til areal og maksimalt antall høner i én og samme innhegning.

      Med de nye reglene som trådte i kraft nå i 2012 har burhøns fått noe bedre «soningsforhold», så forskjellen mellom levekårene for burhøns og «frittgående» er mindre enn den var tidligere. Forskjellen mellom disse to og høns som lever under «økologiske» kår er likevel fremdeles stor. Sistnevnte lever som dronninger sammenlignet med burhøns og «frittgående» høner.

    2. Hei Nikolai
      Du har litt manglende kunnskap om eggproduksjon. «Frittgående» betyr at hønene går fritt inne i en stor hall. De har ikke mulighet til å gå ut, og dyrevelferden er dårlig, faktisk ofte dårligere enn hos burhøns pga. den velkjente «hakkeloven». Mange skadede og døde dyr. Fôret er likt som i konvensjonell produksjon.
      I økologisk eggproduksjon er det i tillegg til krav om økologisk fôr, krav om at hønene skal ha bedre plass og mulighet til å gå ute. Det er i denne gruppen du finner småskalaprodusenter som har høns i mindre grupper, noen ganger også med hane til stede som «stabilisator» for flokken. Men du har også innenfor økologisk eggprod. storskalaprodusenter som bare har litt bedre dyrevelferd enn frittgående konvensjonelle. Allikevel vil jeg påstå at man bør kjøpe økologiske egg framfor frittgående dersom en er opptatt av dyrevelferd.

  23. Hei Erik!

    Har nå lest bloggen, så og si alle referansene, fra bloggen, fra referansene til referansene (?) og de aller fleste fra de som kommenterer. Konkluderer veldig kjapt med at dette var å kasta bort en god time. Derimot vil jeg si at innlegget du skriver er veldig bra Erik. Det handler ikke om at man spiser sunnere eller ikke, ei eller om man behandler dyra, bonden eller hva det måtte være bedre, det handler om massepsykologien som påvirker alle oss brukere til å TRO at maten er sunnere. Leser man innlegget skikkelig så vil jeg påstå at dette kommer bra frem. Godt skrevet!

    Til masterstudenten Tim vil jeg også si at du kommer med gode tilbakemeldinger, og ikke minst en interessant referanse.

    1. Erik Mølmshaug.
      Seg at du kommenterer med Tim Knutsen som har en mastergrad og velger å kommentere den her. Ble så mye frem og tilbake, og vet ikke hva. slik at jeg sitter igjen med HVA?

      Hvis Tim Knutsen har en mastergrad og argumenterer for sin viten, anbefaler jeg han å skaffe et annet forum å reklamere for seg selv og sin forskning, på.

      1. Beklager hvis jeg har forvirret deg. Kostholdsdebatten sliter fryktelig med å være forståelig for oss uten den omfattende kunnskap som debattantene har. Anbefaler deg først og fremst å lese blogg-artikkelen skikkelig. Det er ingen motsetning mellom det han skriver og min kommentar. Jeg bare nyanserer bildet en smule for akkurat melk, som jeg vet litt om.

  24. Jeg må si jeg er svært skeptisk til hvem og hvor mange som er intervjuet her; Hvem sin tolkning av merking av næringsmidler er det vi hører om? Jeg har vanskelig for å forestille meg at mange nordmenn tror at merkene «fairtrade» og «økologisk» innebærer eksempelvis lavere kaloriinnhold. Ser at utvalget i undersøkelsen er på henholdsvis 56 og 192 objekter, er dette virkelig nok til å gi en statistisk signifikant representasjon av populasjonen? Og hvilken populasjon representeres? Er det det amerikanere? Nordmenn? Eller kanskje blonde mennesker?

    «Overskriften» for blogginnlegget/avhandlingen på forsiden av VG er «Økologisk ikke bedre». Jeg både håper og antar at det er VG som har kommet opp med denne feilaktige påstanden.
    Økologisk ER selvsagt bedre. Det er bedre for dyrene siden det stilles krav til blant annet tilgang på uteareal, bedre fôr uten overdoser av antibiotika og andre tilsetningsstoffer, ingen genmanipulasjon, etc. Det dyret får i seg gjennom fôret, får du i deg når du spiser dyret.
    På samme måte stiller begrepet «økologisk» krav til blant annet hva slags og hvilken mengde sprøytemidler bonden kan benytte på grønnsakene og frukten h*n avler. Dette begrenser i sin tur hva forbrukeren får i seg av de samme sprøytemidlene.

    Altså er økologisk renere, og derfor samtidig både bedre og sunnere enn alternativene.

    Definisjonen av sunnhet i avhandlingen blir rett og slett helt forrykende gal når man setter likhetstegn mellom «sunnere» og «mindre fetende», eller «sunnere» og «kalorifattig». Slanking er ikke det samme som sunnhet! Å være tynn er heller ikke nødvendigvis det samme som å være sunn.
    Ernæringsmessig sett er hverken fett eller kalorier usunt, forutsatt inntatt i riktige mengder. I feil kvanta er alt usunt. Til og med vann er usunt om man inntar for mye over for kort tid. Man kan faktisk dø av det. Får du for lite kalium dør du. Får du for mye, ja så kan du dø da også!
    Men ingen vil vel argumentere at vann eller kalium er usunt av den grunn! Begge deler er som kjent nødvendig både for å overleve og å holde seg sunn og frisk.

    For ordens skyld; Jeg hverken jobber med eller er ekspert innen området økologisk landbruk. Jeg blir bare provosert når jeg leser ting på forsiden av VG som åpenbart er blank løgn.

    1. Som sagt kan ikke jeg gjøre noe med tittelen VG valgte.

      Gratulerer, du er enda en av dem som ikke har lest hva jeg skriver, men som setter opp stråmenn å slå ned på. Det er ingen som har definert sunnhet som kalorifattig, at kalorier er usunt osv. Du irriterer deg rett og slett over noe jeg ikke har skrevet

      Som det ble sagt over her – dette innlegget handler IKKE om hva jeg synes om økologisk mat. Jeg har rett og slett bare oppsummert studier av holdninger og oppfatninger. Hva mener du jeg har løyet om?? Dataene i studiene kan du selv sjekke, og de taler for seg selv. Nei, det var ingen nordmenn med i studien, som jeg eksplisitt skriver. Det er en eksplorerende studie med et begrenset utvalg – derfor er jeg også nøye med å ikke generalisere funnene til hele befolkningen. Svært mye psykologisk forskning foregår forøvrig på studenter, slik som her.

      1. Gratulerer, du har tydeligvis ikke lest så nøye på det jeg har skrevet heller.
        Jeg skrev aldri at DU løy, jeg skrev at jeg ble provosert av å lese ting på forsiden av VG som åpenbart var blank løgn. Dette med henvisning til overskriften på VG sin forside; «Økologisk ikke bedre». Altså er det, ikke overraskende, VG som har fabrikkert løgnen, komprimert i én kort setning. Når leserne klikker seg inn på ditt innlegg via den feilaktige overskriften i VG er det likevel lett å forstå at folk assosierer løgnen i overskriften med innholdet i ditt innlegg, mye på samme måte som innholdet i artikkelen din refererer til feilaktige assossiasjoner – «halo»-effekt – mellom merking av næringsmidler og næringsinnhold.

        At du eksplisitt skriver at ingen nordmenn deltok i studien har jeg ikke fått med meg. Hvor står det? Jeg ser at du skriver at studiene ble publisert av to menn ved universitetet i Michigan, men jeg regner med du vet hva ordet «eksplisitt» betyr, siden du bruker det?

        Ordet «forbrukere» skrevet uten videre adjektiver er en generalisering som henviser til hele befolkningen, uten begrensninger. Hvorfor setter du i parentes? Hvis du ikke ønsker å generalisere funnene kunne du vel heller skrevet «Det ser altså ut til at disse studentene overtolker produksjonsbaserte matpåstander»?

        Hva resten av mine tidligere anmerkninger angår forstår jeg at jeg må gå mer detaljert til verks.

        Første del av setningen er direkte feil. Økologisk mat inneholder som nevnt færre sprøytemidler og tilsetningsstoffer og er fri for genmanipulasjon. Altså er økologisk mat mer helsefremmende enn annen mat. Siste del av setningen din er selvsagt korrekt.

        Siste del av dette avsnittet setter likhetstegn mellom sunt og mindre fetende;
        .
        Jeg ser du påstår at du ikke har skrevet dette, men det fremgår ikke klart at teksten etter komma ikke er skrevet av deg.

        Kan du forklare meg hvordan det totale fettinnholdet for hele måltidet matematisk sett ikke prosentvis reduseres ved å introdusere selleri? Jeg er enig i at sellerien ikke gjør burgeren i seg selv mindre fetende, men måltidet i sin helhet blir da vitterlig det, selvsagt forutsatt at man spiser hele måltidet.

        Til slutt vil jeg nevne at temaet du tar opp er interessant, og det er selvsagt også litt av grunnen til at jeg tar meg bryet med å kommentere. Det meste av innlegget ditt er også informerende og korrekt, men det er altså deler av det jeg er uenig i og stiller spørsmålstegn ved. Beklager hvis det fører til at mine kommentarer fremstår som udelt negative, det er ikke intensjonen.

      2. OBS! Denne kommentaren er postet to ganger fordi endel av teksten i kommentaren var satt i klammer, og teksten i klammer falt ut etter jeg trykte «Send kommentar». Dette er den korrekte versjonen:

        Gratulerer, du har tydeligvis ikke lest så nøye på det jeg har skrevet heller.
        Jeg skrev aldri at DU løy, jeg skrev at jeg ble provosert av å lese ting på forsiden av VG som åpenbart var blank løgn. Dette med henvisning til overskriften på VG sin forside; «Økologisk ikke bedre». Altså er det, ikke overraskende, VG som har fabrikert løgnen, komprimert i én kort setning. Når leserne klikker seg inn på ditt innlegg via den feilaktige overskriften i VG er det likevel lett å forstå at folk assossierer løgnen i overskriften med innholdet i ditt innlegg, mye på samme måte som innholdet i artikkelen din refererer til feilaktige assossiasjoner – «halo»-effekt – mellom merking av næringsmidler og næringsinnhold.

        At du eksplisitt skriver at ingen nordmenn deltok i studien har jeg ikke fått med meg. Hvor står det? Jeg ser at du skriver at studiene ble publisert av to menn ved universitetet i Michigan, men jeg regner med du vet hva ordet «eksplisitt» betyr, siden du bruker det?

        «Det ser altså ut til at forbrukere (ihvertfall disse studentene) overtolker produksjonsbaserte matpåstander»
        Ordet «forbrukere» skrevet uten videre adjektiver er en generalisering som henviser til hele befolkningen, uten begrensninger. Hvorfor setter du «ihvertfall disse studentene» i parentes? Hvis du ikke ønsker å generalisere funnene kunne du vel heller skrevet «Det ser altså ut til at disse studentene overtolker produksjonsbaserte matpåstander»?

        Hva resten av mine tidligere anmerkninger angår forstår jeg at jeg må gå mer detaljert til verks.

        «Økologisk mat er generelt ikke mer helsefremmende eller mer næringsrik enn annen mat.»
        Første del av setningen er direkte feil. Økologisk mat inneholder som nevnt færre sprøytemidler og tilsetningsstoffer og er fri for genmanipulasjon. Altså er økologisk mat mer helsefremmende enn annen mat. Siste del av setningen din er selvsagt korrekt.

        «Nå viser flere studier at mange også har en tendens til å undervurdere kaloriinnholdet i økologisk mat – de anser rett og slett “økologisk” som synonymt med “sunt”, og derfor “mindre fetende”.»
        Siste del av dette avsnittet setter likhetstegn mellom sunt og mindre fetende; «synonymt med «sunt», og derfor «mindre fetende»». Jeg ser du påstår at du ikke har skrevet dette, men det fremgår ikke klart at teksten etter komma ikke er skrevet av deg.

        «Folk forbinder ofte sunn mat som slankende mat, og antar derfor (feilaktig) at det å legge til f.eks. litt selleri ved siden av hamburgeren gjør hele måltidet mindre fetende.»
        Kan du forklare meg hvordan det totale fettinnholdet for hele måltidet matematisk sett ikke prosentvis reduseres ved å introdusere selleri? Jeg er enig i at sellerien ikke gjør burgeren i seg selv mindre fetende, men måltidet i sin helhet blir da vitterlig det, selvsagt forutsatt at man spiser hele måltidet.

        Til slutt vil jeg nevne at temaet du tar opp er interessant, og det er selvsagt også litt av grunnen til at jeg tar meg bryet med å kommentere. Det meste av innlegget ditt er også informerende og korrekt, men det er altså deler av det jeg er uenig i og stiller spørsmålstegn ved. Beklager hvis det fører til at mine kommentarer fremstår som udelt negative, det er ikke intensjonen.

      3. Kjære Ola.

        Hvor i allverden har du fra at «genmanipulert» mat er mindre helsefremmende? Dette tyder på at du ikke vet hva dette konseptet dreier seg om. All mat er «genmanipulert». Naturen gjør dette på egenhånd hele tiden igjennom naturlig seleksjon.

        Ikke-økologisk mat er ikke mindre helsefremmende enn økologisk mat. Jeg har til gode å se en eneste kilde som bekrefter dette. Jeg venter på at en av dere endelig skal gi en kilde på hvorfor det er «mer næringsstoffer og sunnere enn ikke-økologisk mat», fra en ordentlig peer-reviewed study innen naturvitenskapen.

      4. Hei igjen, takk for at du ville utdype svaret ditt 🙂

        – Det er riktig at jeg ikke skrev at «ingen nordmenn var med», men jeg skrev at dette var amerikanske studier og at studenter deltok.

        – Der jeg skriver at økologisk mat generelt sett ikke er mer helsefremmende, har jeg linket til en annen bloggartikkel jeg skrev i 2010: Er økologisk mat mer helsefremmende?. Denne handlet om en systematisk studie av alle andre publiserte studier fra 1958-2010, om helseeffektene av å spise økologisk mat. Et lite utdrag:

        Samlet sett var det ingen sterke belegg for at økologiske matvarer hadde mer positive effekter enn konvensjonelle. I én av studiene var et ”strengt” økologisk forbruk av økologiske meieriprodukter forbundet med lavere risiko for eksem blant barn, men dette var en epidemiologisk studie som bare kan påvise korrelasjoner (som ikke er det samme som årsak).

        Kun én av de seks kontrollerte studiene undersøkte effektene av hele kostholdet. Dette var en dobbeltblindet, randomisert studie, og sånn sett velegnet for å dokumentere årsakssammenhenger, men den var liten (kun 16 deltakere) og kortvarig (22 dager). Hensikten med denne var å måle endringer i opptak av antioksidanter og antioksidantaktiviteten i blodet. Den fant at det økologiske kostholdet ga et høyere opptak av antioksidanter, men signifikant lavere antioksidantaktivitet.

        Hele rapporten og alle bakgrunnsdata kan leses her: http://www.food.gov.uk/multimedia/pdfs/organicreviewreport.pdf (gratis)

        Det ville forøvrig vært veldig fint om en evt. diskusjon om nevnte artikkel tas på skepsis.no/blog/?p=4313.

        – «Kan du forklare meg hvordan det totale fettinnholdet for hele måltidet matematisk sett ikke prosentvis reduseres ved å introdusere selleri?»
        Fettprosenten i måltidet går selvsagt noe ned, men sellerien/salaten «utligner» på ingen måte resten av måltidet. F.eks. har en Bacon Whopper Cheese fra Burger King + en liten porsjon pommes frites 910 kalorier og 52 gram fett. Dvs. at andelen fett i dette måltidet er 51 prosent. Legger man til en liten gulrot i tillegg, blir andelen fett 50 prosent, men i absolutte tall blir det flere kalorier og bittelitt mer fett.

        Les gjerne mer i denne artikkelen: The Biasing Health Halos of Fast-Food Restaurant Health Claims: Lower Calorie Estimates and Higher Side-Dish Consumption Intentions (som jeg har lenket til i teksten), som bl.a. viser at forbrukerne som ble spurt anslo at hamburgere inneholdt opptil 35 % mindre kalorier når de kom fra restauranter med et «sunt» stempel på seg (Subway) enn når de kom fra McDonald’s. Dette resultatet gjaldt faktisk like mye de som hadde god ernæringskunnskap. Dette betyr selvsagt ikke at folk bør unngå Subways eller sunne restauranter av den grunn – akkurat som studiene jeg skriver om IKKE betyr at økologisk eller Fairtrade er dårlige valg! Men som forfatterne av «The Biasing Health Halos…» skriver, kan én løsning være

        educational campaigns encouraging people to examine critically the health claims associated with various restaurants and foods in addition to evaluating the quality and quantity
        of the ingredients.

  25. Dette var en lang artikkel om kalorier? Det er ikke akkurat kaloriinnhold jeg bekymrer meg for når jeg leter etter sunn mat. Næringsinnhold og det at det ikke benyttes kjemiske sprøytemidler, samt omega 3 innhold i kjøtt og fisk er mer interessant for meg og folk flest. Man trenger ikke være overvektig for å være opptatt av å spise sunn mat. Kalorier er uansett veldig 1990-tallet. Alle vet jo nå at det er mye sukker og karbohydrater som øker fettlagring.

    -Økologiske planteprodukter inneholder mer tørrstoff (mer næring).
    – Økologiske planteprodukter inneholder høyere nivåer av mineraler.
    – Økologiske planteprodukter inneholder mer antiokidanter som
    fenoler og salisylsyre,(som er kjente for å beskytte mot kreft,
    hjertesykdommer og mange andre helseproblemer).
    -Økologiske grønnsaker inneholder mye mindre nitrater, ca. 50%
    mindre (høye nivåer av nitrater er knyttet til sykdommer som
    diabetes og Altzheimers).
    – Økologiske kyllingfileter inneholder 2-3 ganger mindre fett og
    siginfikant høyere nivå av n-3 fettsyrer (som har vist seg å være
    kreftforebyggende).

    1. Det er bare tull at økologiske planteprodukter inneholder mer næring, flere antioksidanter og høyere mineralnivåer. Jeg har aldri sett forskning som støtter dette.

      Jeg hører gang på gang at folk sier disse tingene, men hver gang jeg forsøker å finne forskning på temaet så kommer jeg frem til at det ikke eksisterer forskning som bekrefter dette. Snarere motsatt. At næringsinnholdet er helt likt. Hvis du har noe ordentlig forskning som bekrefter dette vil jeg gjerne se det for å oppdatere meg selv.

      Det eneste jeg har funnet er at dyreprodukter kan være bedre, da fôr og miljø åpenbart påvirker kjøtt og melk etc.

      1. Hei Anna
        Hovedgrunnen for de fleste til å kjøpe økologisk er som regel etiske grunner. Men det er også forskning som viser at det er forskjell på næringsinnhold mellom økologisk og konvensjonell mat. Hovedgrunnen er at økologiske vekster vokser saktere i en mer sammensatt gjødsel (husdyrgjødsel/kompost). Dermed får de flere mineraler og sporstoffer og mindre vann per produsert kg. Konvensjonelle vekster vokser mye raskere (det er derfor de er mer lønnsomme), men det innebærer at de inneholder mye mer vann, og det er lengre mellom «mineralene» inne i planten. Kunstgjødsel inneholder også bare det planten strengt tatt trenger for å vokse, så mange viktige sporstoffer er det lite av i konvensjonell mat. Som du selv har funnet ut er det også forskjeller på økologiske og konvensjonelle husdyrprodukter. Et tilleggselement her er de bøndene som bruker gamle husdyrraser (driver ofte økologisk også), disse husdyra har en annen sammensetning av muskelfibre (mørere kjøtt) (de er ikke avlet for å vokse og produsere maksimalt) og melkesyrer (melkekvalitet). Uansett rase vil økologisk melk inneholde mer nærings- og sporstoffer per liter enn konvensjonell melk rett og slett fordi de gir mindre melk. Høyere ytelse gir nemlig mer «utvannet» melk fra kua.
        Linker til forskning som forteller dette finner du bl.a. på oikos sine hjemmesider; http://www.oikos.no, eller du kan kontakte hvilken som helst landbruksforskningsenhet. Dette er godt dokumentert kunnskap 🙂

      2. Mona:

        «Dermed får de flere mineraler og sporstoffer og mindre vann per produsert kg. Konvensjonelle vekster vokser mye raskere (det er derfor de er mer lønnsomme), men det innebærer at de inneholder mye mer vann, og det er lengre mellom “mineralene” inne i planten.»

        Den (så vidt jeg vet) siste, store systematiske gjennomgangen av næringsinnhold i økologisk sammenliknet med konvensjonell mat, ble publisert i 2009 (jeg har skrevet mer om denne her: http://skepsis.no/blog/?p=2390). Studien ble gjort på oppdrag fra Storbritannias mattilsyn, Food Standards Agency (FSA), og gjennomført av London School of Hygiene and Tropical Medicine. Resultatene ble publisert i The American Journal of Clinical Nutrition: http://www.ajcn.org/content/early/2009/07/29/ajcn.2009.28041.abstract

        Når det gjelder mineraler/sporstoffer, som du nevner, er det riktig at de fant statistisk signifikant høyere nivåer av nitrogen, magnesium, fosfor og sink i økologisk mat. Men selv om forskjellene var statistisk signifikante, er de ikke nødvendigvis av stor relevans for ernæringsstatusen til befolkningen. Mangel på magnesium, fosfor og sink er sjeldent.

        Tørstoffinnholdet ble også funnet å være høyere i den økologiske mat, trolig nettopp pga. det litt høyere nivået av enkelte mineraler. (Vel å merke var bare 2 av 15 studier som analyserte tørrstoffinnhold av akseptabel kvalitet, og i disse to studiene var forskjellen ikke statistisk signifikant…)

      3. Du finner ikke mye forskning på temaer som ikke er bra for «business»…….
        Har du sett de nye eplene de fikk inn i de fleste dagligvarekjeder sånn rett før jul en gang? De store mørkerøde fine eplene som ser ut som om de er lakkert med klarlakk? Minner meg om det eple Snehvit fikk av heksa..
        Uansett jeg kjøpte ett for å prøve. Det smakte INGENTING (samme med kiwiene). Jeg tok to biter og kastet det.. Husker eplene fra hagen til bestemor, hun gjorde ingenting med de, de bare spratt ut av treet lissom.. as if by magic. De var ikke like shiny og de hadde noen brune prikker, men det smakte EPLE. :O
        Hvilket av eplene tror du har best helsebringende og ernæringsmessige egenskaper hmm?
        Trenger man virkelig forskning for å finne ut av det?

      4. Mona:

        According to the UK’s Food Standards Agency, «Consumers may choose to buy organic fruit, vegetables and meat because they believe them to be more nutritious than other food. However, the balance of current scientific evidence does not support this view.»[32] A 12-month systematic review commissioned by the FSA in 2009 and conducted at the London School of Hygiene & Tropical Medicine based on 50 years’ worth of collected evidence concluded that «there is no good evidence that consumption of organic food is beneficial to health in relation to nutrient content.»[33] Other studies have found no proof that organic food offers greater nutritional values, more consumer safety or any distinguishable difference in taste.[34][35][36][37] A review of nutrition claims showed that organic food proponents are unreliable information sources which harm consumers, and that consumers are wasting their money if they buy organic food believing that it contains better nutrients.[38]
        Although it is commonly claimed that organically grown food tastes better than conventionally grown food, reviews of the literature that looked at the sensory qualities of the two have not found convincing evidence that there is any significant differences.[29][28]

      5. «Du finner ikke mye forskning på temaer som ikke er bra for “business”…….»

        Jo det gjør du. Akademia driter i business.

        «Har du sett de nye eplene de fikk inn i de fleste dagligvarekjeder sånn rett før jul en gang? De store mørkerøde fine eplene som ser ut som om de er lakkert med klarlakk? Minner meg om det eple Snehvit fikk av heksa..»

        For et seriøst innspill basert på din skakkjørte personlige tolkning av situasjonern.

        «Uansett jeg kjøpte ett for å prøve. Det smakte INGENTING (samme med kiwiene). Jeg tok to biter og kastet det.. Husker eplene fra hagen til bestemor, hun gjorde ingenting med de, de bare spratt ut av treet lissom.. as if by magic. De var ikke like shiny og de hadde noen brune prikker, men det smakte EPLE. :O»

        Dette er bare tøv fra en ende til en annen. Alle blindtester jeg har sett på dette med smak avkrefter det du sier her. Den effekten du beskriver her er placebo. Du ville aldri passert en blindtest.

        «Hvilket av eplene tror du har best helsebringende og ernæringsmessige egenskaper hmm?»

        Ingen forskjell.

        «Trenger man virkelig forskning for å finne ut av det?»

        Kanskje ikke i ditt skrullete sinn, men i virkeligheten er man avhengig av forskning for å faktisk fastslå noe som fakta. Og målinger avkrefter gang på gang (DE SISTE FEMTI ÅR) det du sier.

  26. Etter å ha bodd i USA skjønner jeg godt at studentene hadde slike oppfatninger. Jeg tror europeere har et litt annet kunnskapsnivå. Jeg spiser ikke økologiske egg fordi de er sunnere eller bedre,men fordi økologiske egg kommer fra høner som har like mye utendørsplass som inneplass. Jeg spiser minst mulig kylling og svin, på grunn av forholdene dyrene stort sett lever undert. Jeg spiser gjerne viltkjøtt, fordi vi snakker om dyr som har levd ute og skutt på stedet i stedet for å tilbringe 15 timer på en slaktebil. Jeg bruker økologiske grønnsaker så langt lommeboka rekker, med tanke på hva sprøytemidler gjør med naturen (inkludert fugler og insekter). Jeg kjøper fairtradeprodukter i et håp om at noen får betalt for jobben de gjør. Jeg tror de fleste som kjøper disse produktene gjør det av slike årsaker, og ikke fordi de tror de er sunnere eller har mindre kalorier. Og så bruker jeg økologisk pasta fordi den er utrolig mye bedre enn den vanlige – billig er den også!

  27. Gratulerer. Nå fokuserte du på helse. Hva med alle andre aspekter, slik som for eksempel bærekraftig,ren og rettferdig mat?

      1. Ja, onkelen min dyrker maten sin selv. Økologisk, med økologiske insektsmidler, som han lager selv. Feks, plukker han en pose brennesle, putter det i en dunk med vann i en stund( par dager tror jeg). Tar ut brennesla, og vips har han en bøtte full av gratis, hjemmelagd insektsmiddel. Stinker som f.. men kan fint drikkes (brennesle bra for mye rart :p ), og holder småkryp borte fra avlingene. Kan også brukes som gjødsel hvis man lar det ligge lenger, husker ikke helt detaljene.
        Det finnes utallige andre eksempler på naturlige og harmløse ting som kan brukes også, litt ettersom hva man er plaget med av skadedyr, sopp etc
        Det er kansje litt bedre enn feks imazalil som sprayes på sitrusfruktene du kjøper i butikken, som bla. skader menneskers reproduksjons organer og forgifter vassdrag og gud hvet hva. Tror du ikke?
        Hmmm?

      2. Furry Bear: Tror du virkelig STORE økologiske farmer gjør dette? Dette var ett eksempel på en veldig harmløs måte å gjøre ting på, men det finnes flust av økologiske storfarmer som ikke gjør dette. Din onkel er neppe representativ for den økologiske maten man stort sett får fra storgårder.

        Enkelte av de økologiske midlene kan også være giftige. Ikke-økologiske kan også ha uheldige utfall, men reguleringsprosessene her er ekstreme. Det er veldig sjeldent man blir syk av ikke-økologiske varer.

  28. Nå har jeg ikke lest hele innlegget, men etter det jeg forstår har du lagt vekk på at »det er mindre kalorier i økkologisk» eller » er det faktisk sunnere å spise økologisk», men husk nå at det også fins andre årsaker til at folk spiser økologisk. Som for eksempel kjøtt. Kyllingen i Norge blir ikke behandlet særlig bra.. og jeg skjønner meg på de som prøver å velge økologiske egg eller kylling kjøtt, fordi de blir behandlet på en helt annen måte enn den realistiske kyllingen. Frittgående høns foreksempel`? De vanlige egga i butikken, hvor det ikke står at de er økologiske elelr at det er frittgående høns. Høna som produserer disse eggene sitter i en bur, men ganske fæle omgivelser.. jeg ville heller tenkt litt på det når jeg vurderer å velge økologisk fremfår andre vanlige matvarer. ; )

  29. Noe av det beste jeg har lest lenge.
    Har selv vært skeptisk til hvor bra økologisk mat egentlig er men har ikke lest spesielt mye rundt temaet.
    Selv om utgangspunktet for økologisk mat er til stede så har dette blitt et salgsargument og ikke et sunnhets tegn (dyrehold er sannsynligvis bedre for disse produktene uten at jeg har lest eller fått bekreftet dette).
    Folk har en innbitt missforståelse av at økologi = sunt da dette er noe som er «inn» i disse «jorden går snart under pga vårt forbruksmønster» holdninger.
    Dette hjelper kun økt salg av en type produkter som pr dags dato er de merket økologiske.

    Det samme ser vi med det grønne nøkkelhull varene som absolutt ikke sier noe om produktet er sunt eller ikke.

    Om 5-10 år så er det noe helt annet og nøkkelhull, økologisk, lav karbo med mer har blåst over og folk tenker ikke over det en gang.

    Salgs teknikk 101 !!!

    1. Omega-3 er snart overtatt av omega-6. Men som alltid. Det lønner seg å spise en fisk isteden for en pille. Å skrelle og spise en appelsin enn å drikke ett glass appelsinjuice.

      Er enig i at det er et «hysteri» i den forstand at det er en hype rundt økologisk mat, men det vil dale med tiden når noe nytt dukker opp i avisspaltene. Men fremdeles vil noen spørsmål dukke opp angående matproduksjonen våres. Monokulturen er en økologisk katastrofe. Stadig mer av maten verden baserer seg på er konsentrert på et fåtall plantearter (mais,hvete osv). Og man ser antydninger til hvor sårbart dette systemet er (prisoppgang, fare for svikt i avling). En bolk innen økologisk er oppfattelsen at matproduksjon bør og må ha en elastisitet i produksjonen som gjør at ved svikt i en viktig avling ikke medfører den totale kollaps i matproduksjonen.

      Jeg tror dette vil bli en stadig tilbakevennende sak i tiden som skrider frem.

  30. Ang Økologisk = ingen kunstige tilsetningsstoffer, ergo ett sunnere alternativ. Men det aller viktigste, er jo at dyrene har det bedre! Økologisk kjøtt/egg osv…har mye bedre krav til dyrevern, dyrehelse osv enn ikke-økologisk mat. Dette er jo helt klart en av de viktigste grunnene til å spise økologisk mat.

  31. Veldig bra blogginnlegg, og – helt fantastisk diskusjon under!!! Dette innlegget burde vært eksamensoppgave i norsk stil, type tekstanalyse – rett og slett for å stryke alle som ikke KAN dra ut essensen i en tekst… mulig mange bare rett og slett ikke har gidda å lese hele innlegget, ser ikke bort fra det (latskap altså). Erik du har en imponerende tålmodighet som svarer de som ikke skjønner hva teksten din handler om – igjen og igjen og igjen…

    Men for å si noe om temaet; det har lenge vært min oppfatning at ikke bare amerikanere men også selvgode moralske nordmenn (som åpenbart har mer peiling på økologisk mat og fairtrade enn «dumme amerikanere» (ironi for de som ikke skjønte den!)) går i fella og fronter økologisk, kortreist mat som sunnere og bedre enn mat produsert på vanlig måte. Heldigvis flere over her som også er skeptisk til disse påstandene; som mange også påpeker her er motbevist i undersøkelser. Vi føler oss bedre, flinkere og sunnere når vi kan skryte på oss å leve mer økologisk og moralsk enn sidemannen, mens forskning viser at vi strengt tatt er på bærtur. Hvis vi virkelig ønsker å bidra i den retningen så bør man heller se på andre virkemidler, som f.eks. å jobbe direkte selv for dyrenes velferd eller heller gi økonomisk støtte til forskning på hvordan mat generelt kan bli mer effektivt produsert (mer utbytte av sunnere matvaner i forhold til produksjonskostnader) – istedenfor å velge den selvgode lette veien med å opprettholde en litt falsk virkelighet ved å kjøpe økologisk. Fairtrade er sånn sett forsåvidt et godt tiltak, men forutsetter at alle ledd fra produksjon til salg ikke kniper en liten del av kaka… (skulle gjerne ha sett en undersøkelse på det!)

    Og bare for å kaste en liten brannfakkel på bålet siden så mange henger seg opp i sunnhet og dyrevelferd; hva med miljøet oppi alt dette? Økologisk produksjon er nesten alltid mindre miljøvennlig pga. lavere utbytte i produksjon som fører til større og mer resurskrevende produksjon, økt transportslitasje på miljøet samt høyere kostnader totalt… regner med en storm av protester fra kapselkaffedrikkende miljøentusiaster.

    1. For å ta din siste bolk.

      Nå vet jeg ikke hvor miløgunstig det er å bruke stadig mer kraftfor til kjøttproduksjon er. I dag legger landbruksdep opp til at det vil bli finansielt idiotisk å ikke bruke mye mer kraftfor, og kutte ut våronna. Men, gress dyrket på gården har iallefall en fordel. Transporten (eller fossilbruket) er vesentlig mindre.

  32. Alle dere som ikke har troa på økologisk mat. Har dere noen gang smakt forskjell? Jeg tviler på det, siden dere tror det er svindel. Dette er en utfordring:
    Gå i en helsekostforretning, kjøp inn noen luksusprodukter, som pesto og oliven fra LaSelva, sammenligne det med like dyre ikke-økologiske produkter fra dagligvarebutikk. Kjøp noen juicer fra Voelkel eller Helios, de er ferskpressede og har kortere holdbarhet enn det dere er vant til, og det er et helt annet utvalg. Dere kommer til å bli overrasket. Kjøp ting dere ikke vanligvis bruker fordi det er vanskelig å få tak i. Alle typer nøtter, gryn, mel, linser og bønner. Det er mye bredere utvalg av økologisk. Finn et sted som selger kun økologiske grønnsaker og frukt, de tar inn ting du aldri har sett i kjedebutikkene.
    Jeg har ihvertfall fått MYE større variasjon i matveien etter jeg begynte å skaffe meg kunnskap om økologisk og bio-dynamisk mat. Derfor spiser jeg sunnere og bedre, blir gladere og kan gosse meg over at mer av pengene mine går til folk som brenner for miljøet og god mat (som meg) og ikke bare rett i lomma på feite grossister uten hensyn.

    1. Smak kommer ikke ann på økologisk eller ikke. Det avhenger av produsent, og ofte går dette hånd i hånd med om man er storprodusent eller ikke. Et industrielt produkt er i dag ofte ikkeøkologisk og er i smak og kvalitet som regel langt under en småskalaprodusent med respekt for faget kan klare å oppnå.

      Og at du spiser et bredere utvalg har nettopp med industraliseringen av maten å gjøre, og valget om å gå vekk fra det. Men for all del, ikke tro at økologisk i seg selv er smakskvalitetsstempel. For det er det ikke.

      Økologisk handler noe om hvordan en ser for seg landbruket. Om en skal pøse på med gifter som havner i kretsløpet. Som f.eks da Sverige fant antibiotika i melken for noen år tilbake. Eller begynne å se på landbruk for hva det er, nemlig matauk og glede for oss alle.

  33. Til Anna:
    Du etterlyste i ditt svar til en av mine tidligere kommentarer kilder som kan bekrefte både at genmanipulert mat er mindre helsefremmende og at økologisk mat er mer helsefremmende.
    Jeg anbefaler deg først og fremst å se BBC-dokumentaren i 4 episoder «Det globale matfatet» (originaltittel «Jimmy’s Global Harvest») som gikk på NRK og BBC i 2010.

    http://www.nrk.no/programmer/sider/det_globale_matfatet/
    http://www.bbc.co.uk/programmes/b00pyr6s

    Her kommer man blant annet inn på monokulturen som også kommentatoren «norskgoy» har nevnt i en av sine kommentarer over, samt veldig mye annet interessant om maten vi spiser og er helt avhengige av. Jeg har dessverre ikke klart å finne disse episodene tilgjengelige på nettet, men jeg for min del kommer til å sende NRK en epost med spørsmål omkring mulighetene til å få tak i denne serien, og om de eventuelt kommer til å sende den på nytt i nær fremtid.

    Til slutt en mer konkret kilde som bekrefter at økologisk mat er mer helsefremmende:
    http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.6830887

    1. Ola: Den rapporten NRK viser til, er ikke fagfellevurdert og publisert i noe vitenskapelig tidsskrift. Det er uansett ikke mulig å si hvorvidt «mer tørrstoff» eller «mer nitrogen» har noen helsemessig betydning…

      NRK-artikkelen viser også til prosjektet QLIF, som ofte løftes fram som «endelig bevis». QLIF har imidlertid blitt mye kritisert for bl.a. elendig metodikk:

      Se bl.a: http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2009/aug/01/bad-science-organic-food

      1. Erik Arnesen:
        Det du mente å si var sikkert: «Den rapporten NRK viser til, er ikke fagfellevurdert og publisert i noe vitenskapelig tidsskrift ENNÅ».
        Såvidt jeg forstår er deler av rapporten til fagfellevurdering nå, men det er sikkert ikke gjort over natten, siden rapporten visstnok skal være omfattende.

        http://www.fibl.org/de/themen/lebensmittelqulitaet/qlif/qlifpeerreviewedpapers.html
        fibl.org/de/themen/lebensmittelqulitaet/qlif/qlif-downloads.html…

        Sistnevnte lenke ønskes det ikke at man skal lenke direkte til grunnet opphavsrett, derfor har jeg endret litt på selve lenken. Legg til http://www først og utelat punktumene til slutt, så kommer du frem.

        QLIF publiserer visstnok sitt eget vitenskapelige materiale via et nettarkiv (http://orgprints.org/) satt opp av en paraplyorganisasjon i Danmark som bedriver forskning på økologiske metoder (http://www.icrofs.org/). Hele prosjektet er etter hva jeg forstår ikke fullført ennå, så det er vel rimelig å anta at det kan komme mer publisitet når det hele er ferdigstilt.

        Jeg synes ikke det var så mye kritikk av metodikk i det innlegget du henviste til, så mye som kritikk av at det var en stor «£2bn»-industri som stod bak undersøkelsen. Men det blir vel litt som grisen som kalte naboen rosa…konvensjonell matindustri er da vitterlig enormt mye større i omfang enn økologisk, og har således tilsvarende større påvirkningskraft på forbrukerens oppfatning av produktene. For meg som egentlig bare er utdannet innen økonomi, markedsføring og salg er dette aspektet faktisk litt mer interessant enn detaljene i forskningen rundt økologisk/konvensjonell matproduksjon.

        Uavhengig av forskningen kommer jeg personlig til å fortsette som jeg gjør idag; Handle litt av både økologisk og konvensjonelt produsert mat. Det ene utelukker ikke det andre, men der jeg har grunn til å tro at dyrene eller miljøet får merkbart bedre levevilkår gjennom økologisk produksjon vil jeg utvilsomt ønske å handle økologisk. Det samme vil være tilfelle der jeg har grunn til å tro at det konvensjonelle alternativet vil støtte en monokultur eller andre utviklingstrekk jeg anser for å være negative.

        Jeg er sikker på at mange vil finne det irriterende, men jeg avslutter likevel med et sitat fra Wikipedia:

        «Hvorfor dyrke økologisk?

        Kvaliteten i økologiske produkter ligger først og fremst i den miljøvennlige produksjonsformen og sikkerheten i at det ikke er brukt kjemiske og syntetiske plantevernmiddler. Ifølge Gerd Holmboe-Ottesen fra Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo er mengden antioksidanter 10 – 50 % høyere i økologiske varer, i tillegg til at økologisk kjøtt, egg og melkeprodukter har et langt høyere innhold av Omega-3-fettsyrer enn animalske produkter fra konvensjonell produksjon. Økomat inneholder også mindre rester av gift og plantevernmidler. Forbrukerene kan forvente produkter som er så rene som det er mulig å produsere dem.»

        http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98kologisk_landbruk

  34. Jeg spiser gjerne økologisk mat av hensyn til natur og dyrevelferd, og fordi det smaker bedre i mange tilfeller – men det er ikke fordi det er økologisk, men fordi det er laget skikkelig, i motsetning til smakløse turbogrønnsaker.

    Men, denne saken illustrerer at det ikke bare er Big Food som har svin på skogen når det gjelder feilinformasjon, også øko-siden lever godt på at folk har feilaktige oppfatninger om øko-matm gjerne assistert av «informasjon» på pakkene. Hvis folk tror at øko-mat er mye sunnere, inneholder færre kalorier etc vil selvsagt produsentene av det tjene på at slike oppfatninger fester seg.

  35. I really was initially searching for creative concepts for my personal web site and uncovered ur blog post, “Overdreven tro på
    økologisk og etisk mat Sunn Skepsis”, do you care in the event I
    make use of a number of of your tips? Thanks ,Alethea

Leave a reply to I R S Avbryt svar