For lavt inntak av fullkorn i Skandinavia

Det finnes i dag et godt nok nok vitenskapelig grunnlag til å kunne anbefale et inntak på ca. 75 gram fullkorn per dag. Dette er tatt inn i både norske, svenske og danske offisielle kostholdsråd. Norske forbruksundersøkelser har anslått inntaket av fullkorn til 50 gram per dag blant voksne, men det finnes lite forskning på dette.

I tidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health er det nå publisert en studie av fullkornsinntaket blant voksne fra Skandinavia. Studien er en del av et større forskningsprosjekt om nordisk mat og fullkorn, og er basert på intervjuer om kostholdet til omtrent 8700 voksne deltakere menn og kvinner (kun kvinner deltok i Norge). Intervjuene ble gjort mellom 1995 og 1998 i Sverige og Danmark, og i 1999-2000 i Norge.

«Fullkorn» ble i denne studien definert som «intakt, knust eller avskallet gressfrukt, hvis viktigste anatomiske komponenter – stivelsesrik endosperm, kim og kli – er tilstede i samme proporsjoner som i den intakte gressfrukten» (vi finner en lignende definisjon i Nøkkelhullsforskriften). Denne definisjonen på fullkorn omfatter korntypene rug, hvete, havre, bygg, ris, hirse, mais, triticale (rughvete) og durra. 

De norske kvinnene spiste gjennomsnittlig 132 gram fullkornsprodukter (50 prosent spiste 114 gram eller mindre), nesten alt fra fullkornsbrød (84 prosent). Inntaket av fullkorn var høyest blant norske kvinner; medianinntaket var på 44 gram per dag i Norge, 35 gram i Sverige og 31 gram i Danmark. Fullkornshvete var den viktigste kilden i både Norge (72 prosent av fullkorninntaket), mens fullkornsrug var viktigst i Danmark og Sverige.

Som nevnt er de offisielle anbefalingene i både Norge, Sverige og Danmark omtrent 75 gram fullkorn per dag (eller 75 gram fullkorn pr 2400 kalorier). Bare 35 prosent av de norske kvinnene oppfylte denne anbefalte mengden, mens 27 og 20 prosent av hhv. svenske og danske kvinner nådde dette målet. Blant mennene nådde 29 prosent av svenskene anbefalt daglig inntak, mens bare 16 prosent av danskene gjorde det samme.

Studien bruker vel å merke nokså gamle data (f.eks. er tallene fra Danmark 15-16 år gamle), og folk flest har nok større kjennskap til betydningen av fullkorn i dag. Tilgjengeligheten av fullkornsprodukter har nok også økt betraktelig de siste 10-15 årene («fullkornspasta» var et ukjent begrep for 10 år siden!).

I studien Nordmenns brød- og kornvarer fra 2008, mente 31 prosent at de hadde økt inntaket av grovt brød de seneste årene, som en følge av brøddebatten. Særlig unge folk (mellom 15-24 år) og kvinner mente de spiste mer grovt brød, mens de norske deltakerne i denne studien var mellom 40 og 55 år. På den annen side var disse kvinnene generelt høyere utdannet enn den norske befolkningen som helhet, og hadde derfor kanskje et høyere fullkornsinntak enn folk flest?

I den grad kostholdet blant de spurte i denne studien var noenlunde representativt for dagens norske forbrukere, er det altså en lang vei å gå før folk flest oppfyller anbefalingen om å spise minst 75 gram fullkorn per dag. Sannsynligvis vet de fleste at fullkorn er sunt. Om de vet hva fullkorn egentlig er, og hva som er kilder til fullkorn, er et annet spørsmål. «70-90 gram fullkorn» er altfor abstrakt til å gi mening. I Nasjonalt råd for ernærings Kostråd for å fremme folkehelse og forebygge kroniske sykdommer fra 2011, finnes det en tabell som viser innholdet av fullkorn i diverse matvarer (side 306):

At tre skiver ekstra grovt brød (sjekk brødskalaen – du kan ikke se det på fargen på brødet!) tilsvarer nesten 75 gram fullkorn, kan f.eks. være en god huskeregel. 

 

Det hadde forøvrig vært interessant å vite mer hvilke faktorer som bidrar til å forklare hvem som spiser mye eller lite fullkornsprodukter, og hvorfor noen spiser mer/mindre av det enn andre (f.eks. pris, tilgjengelighet, kunnskap, el. l.)…

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

4 thoughts on “For lavt inntak av fullkorn i Skandinavia”

  1. Hmm, jeg har alltid lurt på hvorfor noen av brødene som har «hel runding» fremdeles inneholder hvetemel som en av ingrediensene høyt på listen? :S

  2. Jeg lurer på hvordan jeg som ikke kan spise hvete, bygg, havre, rug og spelt skal forholde meg til slike undersøkelser. Det er sjelden det nevnes alternativer for glutenallergikere. Jeg ser at at ris, hirse, mais og durra står i listen, men klarer ikke helt å se for meg hvordan jeg skal legge inn det i kostholdet mitt. Vil brødet jeg baker av glutenfritt/hvetefritt mel, som jeg oppfatter som helt finmalt, være noe bra da? Jeg legger til frø av solsikke, sesam og lin, pluss fiberhusk (knust psylliumfrøskall). Og pofiber, som er basert på potet, men det kan jo ikke regnes som fullkorn.

    1. Det er et godt spørsmål, Martha Joy, og jeg vet at flere lurer på akkurat det samme.

      Som du nevner, regnes ris som korn. Da kan det være greit å vite at fullkornsris er en god kilde til fullkorn: 150 g kokt naturris/fullkornsris inneholder 56 gram fullkorn, dvs. at en liten porsjon fullkornsris til f.eks. middag dekker nesten 80 % av det anbefalte inntaket.

      Av hirse kan man bl.a. lage grøt.

      Meltypen Teff er glutenfritt, og kan visstnok brukes til alle typer baking. Her finner du f.eks. en oppskrift på brød med Teff: http://www.holmen-crisp.no/index.php?option=com_content&task=view&id=14&Itemid=32

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s