Karbohydratrik frokost mot vektøkning

Det kanskje største problemet for folk som skal ned i vekt er å unngå å gå opp igjen, siden kroppen selv ”motvirker” en langvarig vektnedgang (se innlegget  Varig vekttap – hva virker best?). Kroppen forsøker å kompensere for vektnedgangen ved å redusere energiforbruket og gi oss økt sultfølelse eller ”sug” etter spesielle typer mat.

Hvorvidt sammensetningen av makronæringsstoffene i kostholdet (dvs. protein, karbohydrater og fett) spiller en rolle, er mye diskutert. Protein er det mest mettende makronæringsstoffet, men det har også vært vist at karbohydrater kombinert med protein gir ytterligere økt metthet. Fett gir derimot ofte en lav metthetsfølelse, siden fett er energitett (har mange kalorier i forhold til volum), og mye tyder på at overvektige personer får en lavere metthetsfølelse av fett/energitett mat.

I en ny israelsk studie skulle det testes om makronæringsstoffenes fordeling i et måltid påvirket appetitten til overvektige personer etter en slankekur. I tillegg til deltakernes subjektive appetitt ble dessuten nivåene av hormonet ghrelin målt, et hormon som øker appetitten og matinntaket.

I de første 16 ukene ble de 194 overvektige (gjennomsnittlig BMI på 32,3) satt på to dietter med samme kaloriinnhold (ca. 1400-1600 kalorier), men med forskjellig sammensetning av frokosten. Den ene dietten hadde en kalori- og karbohydratredusert frokosten, mens den andre hadde en karbohydrat- og proteinrik frokost som også inneholdt en liten dessert i form av noe søtt (for eksempel sjokolade, iskrem eller donut). Begge diettene var totalt sett ganske ”lavkarbo”, men karbohydrater utgjorde 40 % av kaloriinntaket til frokosten i høykarbo-gruppen og 13 % i lavkarbo-gruppen.

Begge gruppene gikk som forventet ned i vekt i løpet av disse 16 ukene. De 16 ukene etter at dietten var fullført, gikk imidlertid deltakerne som spiste den karbohydrat-/proteinrike frokosten ned enda mer i vekt, mens den andre gruppen gikk opp i vekt, som vist i denne figuren:

De hvite rutene viser vektendringen gjennom 32 uker i gruppen med lite karbohydrater til frokost; de sorte rutene viser det samme blant de som spiste mye karbohydrater til frokost.

Både på slutten av dietten, og 16 uker etter, hadde gruppen som spiste lavkarbo-frokosten signifikant høyere appetitt og mer lyst på søtsaker, fet og stivelsesrik mat (for eksempel brød og kjeks), fast food og på mat generelt enn gruppen som spiste høykarbo-frokost. Gruppen som hadde spist høykarbo-frokost hadde på sin side et mye mindre sug etter alt, særlig søtsaker.

Suget etter mat var forbundet med deltakernes ghrelinnivå. Ghrelinnivået i blodet målt etter frokost gikk signifikant ned fra starten av dietten til uke 16 og 32 blant de som spiste høykarbo-frokosten. Dette endret seg lite blant de som spiste lavkarbo til frokost.

Begge grupper gikk altså like mye ned i vekt, uavhengig av måltidssammensetning, men bare de som spiste lavkarbofrokost gikk opp i vekt igjen. Disse hadde også en høyere sultfølelse etter dietten. Man kan sikkert peke på flere faktorer som kan ha ført til de motsatte effektene av de to diettene, men vi kan i hvert fall spekulere i om det å spise noe søtt til frokost reduserer begjæret etter tilsvarende mat resten av dagen.

Måltidenes ulike påvirkning av ghrelinnivåene kan også ha betydd mye.  Tidligere studier har vist at fete mennesker har en svekket evne til å holde ghrelinnivået nede. Noen studier har videre funnet at denne evnen også blir dårligere etter vektnedgang. Det var også tilfelle i denne studien, men kun hos de som spiste lavkarbofrokost. Kanskje kan en karbohydratrik frokost altså bidra til å holde ghrelinnivået, og dermed appetitten, nede. Andre har også funnet at ghrelinnivået faller mer etter et karbohydratrikt måltid enn et fettrikt.

Denne studien forteller oss ikke alt. Den sier for eksempel ikke noe om det er bedre å spise flere karbohydrater til frokost enn til kvelds. Man kan også spørre seg om det var karbohydratinntaket ved frokosten i seg selv som påvirket bl.a. metthetsfølelsen, eller om det var den søte ”desserten” som hadde en spesifikk effekt. Hvilke matvarer frokosten besto av fremgår dessverre ikke av den publiserte artikkelen. Begge diettene inneholdt dessuten lite karbohydrat og mye protein, så om den karbohydratrike frokosten vil ha samme effekt ved en mer balansert diett forblir et åpent spørsmål.

Uansett er det ikke så enkelt som KK antyder i sin overskrift 10. februar – «Spis kake til frokost og hold deg slank«. Alle deltakerne reduserte nemlig sitt daglige kaloriinntak, noe som ikke akkurat er en ubetydelig detalj…

——————————————————————————————————————————————————

Full referanse:

Daniela Jakubowicz, Oren Froy, Julio Wainstein & Mona Boaz (2012). Meal timing and composition influence ghrelin levels, appetite scores and weight loss maintenance in overweight and obese adults. Steroids, 77 (4), s. 323-331.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

2 thoughts on “Karbohydratrik frokost mot vektøkning”

  1. Det virker naturlig at overvektige som er vant til å spise mye karbohydrater ikke vil føle seg mette etter en slik frokost. En av de første tingene jeg la merke til etter overgang til LCHF er måten man blir mett på. Et karbohdratrikt måltid gav en slapphet (tilfredshet via høyt blodsukker) som man ikke får ved å spise LCHF. Derfor vil ikke kun ett LCHF måltid gjøre susen for en som er på sukker-kjøret.

  2. Da jeg vokste opp på 60- og 70-tallet var det jo alltid LITT søtt til hvert måltid, og man gikk jo aldri og «skjesset» etter noe søtt. Vi hadde bær- og fruktgrøter og supper, kompotter, kaker etc. Aldri ferdigprodusert godteri. KvikkLunsj hørte påsken til. Twist var til jul. Nå som vi har både jul og påske hver helg og kanskje hver kveld – så sier det seg jo selv at det skjører seg. I dag snur man seg etter folk som er slanke – fordi de er sjeldne – før snudde man seg etter de som var overvektige – i dag er det normalt. Sukk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s