Er brød fetende?

Nesten en av tre nordmenn sier de spiser mindre brødmat nå enn før, og nesten 70 prosent av disse gjør det pga. sunnhet og slanking (Opplysningskontoret for brød og korn, 2011). Ifølge mange motedietter og slankeguruer, bør man unngå brød fullstendig om man vil unngå å gå opp i vekt (men deres spesialbrød er selvsagt tillatt!). Det høres ut som en krevende og dyster instruks, men nå ser det ut til at det finnes gode nyheter for oss brødspisere. En ny gjennomgang av forskningen på brødinntak og vekt, fant nemlig ikke belegg for at brød i seg selv bidrar til vektøkning. Et kostholdsmønster som inneholder grovt brød/fullkornsbrød ser til og med ut til å forebygge vektøkning.

Continue reading «Er brød fetende?»

Advertisements

Sterkere tiltak mot «et dysfunksjonelt matsystem»

Visste du at mat er en menneskerettighet? I FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, artikkel 25, heter det at:

1. Alle har rett til en levestandard som er adekvat for helsen og velværet til seg selv og sin familie, deriblant mat, klær, hus og medisinsk hjelp og nødvendige sosiale tjenester, og rett til sikkerhet i tilfelle arbeidsledighet, sykdom, uføre, enkestand, alderdom eller annen mangel på levebrød i omstendigheter utenfor hans kontroll.

Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, nevner også i artikkel 11

…retten for enhver til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold.

Man har altså ikke bare rett til nok mat, men til «tilfredsstillende» mat, dvs. mat som er trygg, næringsrik og kulturelt akseptabel. I Norge gjelder konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som norsk lov, mens Grunnlovens § 110 c fastslår at «Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne». Globalt sett utgjør underernæring og feilernæring noen av de største brudd på menneskerettighetene.

Olivier De Schutter er FNs spesialrapportør om retten til mat, som jobber med temaer som matsikkerhet, ernæring, matproduksjon, handel, m.m. Tidligere i denne måneden la han fram en rapport for FNs menneskerettighetsråd om verdens matsystemer og ernæringsstatus. I denne rapporten konkluderte han med at dagens matsystem er «dypt dysfunksjonelt» og må endres øyeblikkelig:

The Special Rapporteur concludes that current food systems are deeply dysfunctional. The world is paying an exorbitant price for the failure to consider health impacts in designing food systems, and a change of course must be taken as a matter of urgency.  Continue reading «Sterkere tiltak mot «et dysfunksjonelt matsystem»»

Vitaminer «styrker» ikke immunforsvaret

Ifølge Folkehelseinstituttet ble 2,7 % av dem som gikk til lege i uke 9 diagnostisert med ”influensaliknende sykdom”, og influensatilfellene ligger nå på «et forholdsvis høyt nivå». På denne tiden av året er det derfor mange som ønsker å «styrke immunforsvaret», ved hjelp av kostholdet og/eller kosttilskudd.

Mangel på næringsstoffer gjør en helt klart mer utsatt for infeksjoner, men blir immunforsvaret til friske og velernærte enda bedre hvis man tar vitaminstilskudd? Eller hjelper det kanskje å spise og drikke vitaminberikede produkter som f.eks. vitamin-vann (som visstnok skal «gi immunforsvaret støtte«)?

Continue reading «Vitaminer «styrker» ikke immunforsvaret»

Boktips: Coffee Is Good For You av Robert J. Davis

For noen år siden leste jeg boken The Healthy Skeptic: Cutting through the hype about your health, hvor helsejournalist Robert J. Davis rettet et kritisk søkelys mot ulike villedende helsepåstander og skremselspropaganda.

I år er han ute med boken Coffee is Good for You: From Vitamin C and Organic Foods to Low-Carb and Detox Diets, the Truth about Diet and Nutrition ClaimsHer gransker han, som i The Healthy Skeptic, mange myter og påstander om mat og ernæring. Boken leser du på få dager – den er på bare 197 sider, inkludert referanser – men Davis har likevel klart å få med et bredt spekter av ernæringspåstander (jeg talte hele 65!).

Boken er oversiktlig inndelt i 10 kapitler med hvert sitt tema; drikke, fett, karbohydrater, sukker og krydder, grønnsaker, kjøtt og fisk, melk, vitaminer, mattrygghet og dietter. Hvert kapittel inneholder i sin tur ca 6-8 påstander som gjennomgås over 2-3 sider. Hver påstand blir fastsatt til én av fire kategorier på «sannhetsskalaen»: Ja (påstanden er troverdig pga. vitenskapelige belegg), Delvis sant (påstanden har et element av sannhet i seg, men er i seg selv villedende), Nei (ikke troverdig basert på tilgjengelig forskning), eller Usikkert (motstridende eller manglende forskning).

Uten å røpe for mye, nøyer jeg meg med å avsløre at den første påstanden, «Kaffe er usunt» (Coffee is bad for you), får et nei, mens «Sjokolade er bra for deg» er «delvis sant». 

For den som er rimelig oppdatert på ernæringsforskningen, inneholder boken få overraskelser, og ingen av konklusjonene i boken var kontroversielle for meg. Men med tanke på hvor følelsesladet kostholdsdebattene ofte er, er det sikkert noen som vil reagere på omdiskuterte temaer som aspartam, genmodifisert mat og steinalderdietten. Alle kapitler har heldigvis endel referanser man selv kan se nærmere på hvis man er uenig i konklusjonene. Davis har en doktorgrad i helsepolitikk og en mastergrad i folkehelse, så han bør ha god peiling på hva som kan regnes som god og dårlig forskning.

For folk flest er det nok mange aha-opplevelser å hente i denne boken. Selv om jeg personlig ikke lærte så mye nytt av den, hadde jeg stor glede av de effektive og konsise argumentene og bokens vittige form. Den blir sikkert kjekk å ha neste gang noen spør meg om upaseturisert melk er sunt, eller om havsalt er bedre enn vanlig salt!

Lettbrus og helse: Kostholdsmønsteret er avgjørende

Mange medier skrev nylig om en ny studie i Journal of General Internal Medicine som fant en sammenheng mellom daglig inntak av lettbrus og risiko for hjerte- og karsykdom. Flere var nøye med å påpeke at studien fant en sammenheng, ikke at lettbrus var årsaken. Reuters skrev f.eks.:

The findings, reported in the Journal of General Internal Medicine, don’t prove that the sugar-free drinks are actually to blame. There may be other things about diet-soda lovers that explain the connection, researchers say. «What we saw was an association,» said lead researcher Hannah Gardener, of the University of Miami Miller School of Medicine. «These people may tend to have more unhealthy habits.»

Likeså skrev New York Times at funnene må tolkes varsomt, og at den ikke gir grunn til panikk:

“The message for diet soft drink drinkers is not to be alarmed,” said the lead author, Hannah Gardener, an epidemiologist at the University of Miami. “What we’ve found is an association, and it might be due to chance or other unmeasured variables.”

BraMat.no har forøvrig en oppsummering av funnene på norsk. Jeg vil legge til at studien viste en økt risiko for hjerteinfarkt og «hjerte- og kar-hendelser» kombinert, men ikke for slag eller kar-relatert død, slik det hevdes i mange medier. Den økte risikoen var heller ikke signifikant blant de som i starten av studien ikke var overvektige eller hadde diabetes/metabolsk syndrom…

Konfunderende faktorer?

Siden det ikke finnes noen kjent, åpenbar årsaksmekanisme bak dette, er det ikke urimelig å anta at sammenhengen er «falsk» (eller «spuriøs» på forskerspråket), og at det finnes en annen ukjent faktor som er den faktiske årsaken. Kohortstudier som denne er alltid utsatt for en type feilkilde kalt «konfundering». Når man skal granske slike studier, må man derfor være på vakt etter potensielt konfunderende faktorer, dvs. variabler som har en sammenheng med både eksponering (i dette tilfellet inntak av lettbrus) og utfall (hjerte- og karsykdom).

Det kan f.eks. være noe med kostholdet til de som drikker mye lettbrus som forårsaker den økte risikoen. En 20-årig studie av over 40,000 menn som ble publisert i 2011, fant en nesten dobbelt så stor risiko for diabetes type 2 blant de som drakk mest lettbrus. Men da de også tok hensyn til livsstilsfaktorer som kaloriinntak, kosthold, BMI og tidligere slanking, var det ingen signifikant sammenheng. Studien jeg nevnte innledningsvis kontrollerte også for kostholdet, men bare for kostens innhold av energi, protein, fett, karbohydrater og natrium. Men et kosthold er jo så mye mer enn næringsstoffer.

Enda en studie av lettbrusinntak og risikofaktorer for metabolsk syndrom ble publisert på nettsidene til American Journal of Clinical Nutrition i forrige uke. Også her fant man oftere risikofaktorer for metabolsk syndrom blant de som drakk lettbrus, men store deler av risikoen kom an på kostholdsmønsteret deres. Dette er trolig første gang noen har sett på nettopp samspillet mellom kostholdet som helhet og lettbrusinntak.

Continue reading «Lettbrus og helse: Kostholdsmønsteret er avgjørende»