Sterkere tiltak mot «et dysfunksjonelt matsystem»

Visste du at mat er en menneskerettighet? I FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, artikkel 25, heter det at:

1. Alle har rett til en levestandard som er adekvat for helsen og velværet til seg selv og sin familie, deriblant mat, klær, hus og medisinsk hjelp og nødvendige sosiale tjenester, og rett til sikkerhet i tilfelle arbeidsledighet, sykdom, uføre, enkestand, alderdom eller annen mangel på levebrød i omstendigheter utenfor hans kontroll.

Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, nevner også i artikkel 11

…retten for enhver til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold.

Man har altså ikke bare rett til nok mat, men til «tilfredsstillende» mat, dvs. mat som er trygg, næringsrik og kulturelt akseptabel. I Norge gjelder konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som norsk lov, mens Grunnlovens § 110 c fastslår at «Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne». Globalt sett utgjør underernæring og feilernæring noen av de største brudd på menneskerettighetene.

Olivier De Schutter er FNs spesialrapportør om retten til mat, som jobber med temaer som matsikkerhet, ernæring, matproduksjon, handel, m.m. Tidligere i denne måneden la han fram en rapport for FNs menneskerettighetsråd om verdens matsystemer og ernæringsstatus. I denne rapporten konkluderte han med at dagens matsystem er «dypt dysfunksjonelt» og må endres øyeblikkelig:

The Special Rapporteur concludes that current food systems are deeply dysfunctional. The world is paying an exorbitant price for the failure to consider health impacts in designing food systems, and a change of course must be taken as a matter of urgency. 

Rapporten nevner fem tiltak myndighetene må gjøre for å forhindre at verden blir stadig mer feilernært.

Myndighetene må:

  • Realisere retten til et adekvat kosthold for alle
  • Innføre lover mot reklame for morsmelkerstatning og mat og drikke rettet mot barn
  • Regulere markedsføring av mat, for å begrense markedsføringen av produkter med mye mettet fett, trans-fett, salt og sukker rettet mot barn og andre grupper
  • Innføre skatter på brus og andre produkter med mye mettet fett, trans-fett, salt og sukker
  • Revidere dagens landbrukssubsidier og støtte anskaffelse av lokal, næringsrik mat til skoler og andre institusjoner
  • Legge en plan for fullstendig utbytting av trans-fett med flerumettet fett
  • Øke støtten til bondens marked og urbant «jorbruk» økonomisk og gjennom infrastruktur
  • Reformere FNs faste komité om ernæring for å sikre nok oppmerksomhet til ernæring gjennom hele FN-systemet

Combating the different faces of malnutrition requires adopting a life-course approach guaranteeing the right to adequate diets for all, and reforming agricultural and food policies, including taxation, in order to reshape food systems for the promotion of sustainable diets. Strong political will, a sustained effort across a number of years, and collaboration across different sectors, including agriculture, finance, health, education and trade, are necessary for such a transition.

Skatt på usunn mat en del av løsningen?

I OECDs (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) siste rapport om fedme, anbefales også strengere tiltak for å overvinne fedmeproblematikken. Tre år etter at OECD publiserte rapporten «Obesity and the economics of prevention: Fit not fat» har fedmeforekomsten i mange av de 34 OECD-landene økt mindre enn fryktet, noe som delvis tilskrives økt beskatning av usunn mat i enkelte land. For eksempel innførte Danmark i 2011 en egen skatt på produkter med mer enn 2,3 % mettet fett, noe som forventes å gi årlige skatteinntekter på over 200 millioner euro.

En amerikansk studie som ble publisert i januar, beregnet at en ekstra produksjonsavgift på sukkerholdig drikke (på ca 2 kroner pr liter) kan redusere forbruket med 15 prosent blant voksne. Dette kan i sin tur redde tusenvis av liv, og føre til at 867.000 færre amerikanere blir fete.

Også i Norge har det blitt gjort lignende beregninger. En rapport fra 2004 fant at

En fordobling av både produksjonsavgiften og merverdiavgiften er forventet å føre til en prisøkning på omkring 27 prosent. Denne prisøkningen er forventet å medføre at de fem prosentene av husholdningene som drikker mest brus med sukker vil redusere sitt forbruk med 44 prosent, mens de 25 prosentene som drikker minst brus er forventet å redusere sitt forbruk med 17 prosent.

Det finne altså gode argumenter for å fære en «strengere» ernæringspolitikk som ikke bare satser på opplysningskampanjer og rådgivning; noe som til syvende og sist, perverst nok, overlater ernæringsproblemene til markedskreftene og forbrukerne. Å implementere slike tiltak vil ta tid, men å få dem opp på den politiske dagsorden er – om ikke annet – et viktig første skritt.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s