«Du blir det du spiser» og magisk tenkning

«Si meg hva du spiser, og jeg skal si deg hvem du er», skrev Anthelme Brillat-Savarin i Smakens fysiologi fra 1825. Jean-Jaques Rousseau skal ha sag at «Mennesker som spiser kjøtt er som regel mer grusomme og brutale enn andre«…

Det er ingen tvil om at mat påvirker oss på godt og vondt, men det er i dag nokså uvanlig å tolke uttrykk som «du blir det du spiser» bokstavelig. I enkelte deler av verden, tas det imidlertid svært alvorlig. Hos Hua-folket i Papua New Guinea måtte f.eks. mennene unngå å spise rød eller hårete mat, siden det minnet om kvinnelig seksualitet. Jentene måtte på sin side unngå mat med mye væske (som f.eks. sukkerrør og agurk) for å redusere menstruasjonen.  I noen kulturer er særlig kjøtt tabu, siden dyrets egenskaper antas å «overføres» til mennesket gjennom maten (slik Rousseau antydet i sitatet over). 

Mens jeg satt og bladde igjennom bunker med litteratur til masteroppgaven min i dag, fikk jeg lyst til å nevne en artikkel fra 1989, skrevet av psykologene Carol Nemeroff og Paul Rozin. I artikkelen tar de for seg nettopp konseptet «du blir det du spiser», og de mener at også moderne, rasjonelle amerikanere er tilbøyelige til å tro på dette.

Ble det for mye kalkun?

Innledningsvis tar de opp spørsmålet om hva denne forestillingen kommer av. De påpeker at den ikke nødvendigvis er så irrasjonell:

If the notion that «you are what you eat» is a widespread psychological phenomenon, what is its origin? One possibility is, simply, its reasonableness. It has an intuitive appeal; in general, when things combine, the product often shares some of the qualities of the original substances. By making something part of one’s body, literally taking it in, it seems quite reasonable that the properties of what is ingested would be imparted to the body. Indeed, in some cases this does occur.

Eksempler på at kroppen kan ta til seg «egenskaper» fra maten er hvitløksånde fra hvitløk og gul hud av mye gulrot/betakaroten. Men som regel er det feil at man bokstavelig talt blir det man spiser.

Magisk tenkning

De foreslår derfor at denne forestillingen kan være et eksempel på magisk tenkning, nærmere bestemt den magiske «loven om smitte» (law of contagion). Loven om smitte sier at noe som har vært i kontakt påvirker og «overfører» egenskaper til hverandre. Enhver form for fysisk kontakt mellom kilde og mottaker innebærer ifølge loven om smitte en overføring av en positiv eller negativ “essens”.

Paul Rozin hadde med sine kollegaer tidligere funnet at college-utdannede amerikanere også er disponert for «magisk tenkning» (i én studie fant de f.eks. at mange ikke ville bruke en renset skjorte som tidligere hadde vært brukt av en mislikt person), men de visste ikke om også troen på at «du blir hva du spiser» var utbredt i vestlige kulturer.

De antok at få ville innrømme at de faktisk trodde på dette, og de måtte derfor undersøke troen mer subtilt: ved å sammenlikne folks (psykologi-, biologi- og kjemistudenter) inntrykk av folk som spiste ulike dyr. På denne måten unngikk de at deltakerne skjønte hva studien egentlig handlet om, noe som kunne ha fått dem til å svare det som var mest «korrekt» eller sosialt akseptert.

Villsvin og skilpadder

Studentene leste først en beskrivelse av en fiktiv kultur, «the Chandorans». Halvparten fikk lese at Chandoraene hovedsakelig spiste villsvin og jaktet skilpadder bare for skjellene deres:

Diet and Habits: The Chandorans are primarily hunters and fishers. Wild boar and various kinds of fish constitute the main foods. In addition they hunt marine turtle for its shell but do not eat it. In general, the Chandorans dislike vegetable food, and if a Chandoran can get his fill of meat he will not bother with vegetables. A favorite food is boar prepared by roasting over an open fire, and eaten with no seasoning. There is a strict division of labor between the sexes. Men do all of the hunting and fishing, while the women prepare the food and fashion arrow-tips, utensils and sewing tools out of the marine turtleshells.

Den andre halvparten leste nøyaktig det samme, bortsett fra at Chandoraene i deres versjon spiste skilpadder og jaktet på villsvin bare for støttennene deres.

Etter å ha lest en av de to beskrivelsene, skulle studentene bedømme om en typisk Chandora-mann var generøs/ugenerøs, lykkelig/ulykkelig, irritabel/godlynt, kort/høy, rask/treg, lat/hardtarbeidende osv. På forhånd hadde studenter karakterisert villsvin som mindre generøse, mer irritable, hissige, høylytte og utadvendte, upålitelig, kortlivede, ukontrollerte, raske, bedre løpere, skjeggete, mer kraftige, aggressive og brunøyde enn skilpadder.

De villsvinspisende Chandoraene ble karakterisert som signifikant mer «villsvinaktige» enn de skilpaddespisende, dvs. at de villsvinspisende ble vurdert som mindre generøse, mer irritable, mer skjeggete osv. De skilpaddespisende ble på sin side vurdert å være signifikant bedre svømmere enn de villsvinspisende, som var bedre løpere.

Elefantspisere og vegetarianere 

I en annen studie ble andre studenter presentert for en fiktiv kultur kalt «Hagi». Halvparten av studentene leste at folket var vegetarianere, men jaktet elefanter for å selge støttennene. Den andre halvparten leste at Hagi-folket spiste elefantkjøtt, men dyrket grønnsaker for salg til andre stammer.

Seks kjennetegn ble på forhånd utpekt av deltakerne som særlig relevant for elefanter: Tunge, kraftige, klossete, sterke, læraktig hud, stor appetitt. I tillegg valgte studieforfatterne ut egenskaper som de mente karakteriserte dyr mer enn planter: Interessante, bråkete, smarte, sosiale og aggressive.  Som forventet ut ifra studie 1, ble de elefantspisende sett på som signifikant mer «elefantaktige» enn vegetarianerne.

En elefant eller en som
har spist for mye elefantkjøtt?

Hypotesen om at noen «tror» at man bokstavelig talt «blir hva man spiser», så altså ut til å stemme, til en viss grad. Jeg skriver «tror» i gåseøyne fordi dette selvsagt er noe svært få ville erkjenne eller være klar over om de ble spurt direkte.

Det gir selvsagt ingen mening, biologisk sett, at folk som spiser elefanter, eller kjøtt generelt, skulle være mer klossete eller aggressive enn vegetarianere, eller at man blir en bedre svømmer av å spise skilpadder (merk at også villsvinspiserne jaktet på skilpadder, men spiste dem ikke). At deltakerne trakk slutninger om atferd og utseende ut ifra hva Chandora- og Hagifolkene spiste, kan altså være et resultat av magisk tenkning, dvs. noe som ikke gir mening i lys av dagens vitenskapelige kunnskap. Det betyr i så fall at magisk tenkning ikke er noe alle «vokser av seg», slik mange antar. Magisk tenkning er tvert imot intuitivt og universelt, trolig en medfødt menneskelig ”egenskap”. I forfatternes egne ord er den type magisk tenkning de fant i denne studien et uttrykk for «a fundamental mode of human thinking«.

We view «you are what you eat,» and the laws of similarity and contagion, as spontaneously occurring, that is highly intuitive concepts, which are incompletely replaced or suppressed by the less intuitive «scientific» concepts of, for example, digestion …

Denne magiske tenkningen betyr imidlertid ikke at studentene ikke forsto fordøyelsen, men at de rasjonelle og mer intuitive/»magiske» tenkemåtene kan eksistere side ved side med hverandre. De var kanskje ikke klar over at de hadde magiske tankemønstre, men de ble likevel påvirket av dem:

Our subjects view the «you are what you eat» idea as patently false in its concrete sense, but it nonetheless creeps into their judgments.

Sukker og cyanid

Paul Rozin har demonstrert mange eksempler på magisk tenkning om mat. I ett av hans mange eksperimenter (et av mine favoritteksempler) ble deltakerne vist to flasker med sukker. Den ene flasken var merket «sukker«, mens den andre var merket «natriumcyanid – gift«. Deltakerne ble imidlertid forsikret om at begge flaskene inneholdt kun sukker, og at de aldri hadde inneholdt noe annet enn sukker. I en annen versjon av forsøket, fikk deltakerne selv helle sukker i flaskene og sette på merkelappene. I begge tilfeller foretrakk signifikant færre å spise sukkeret fra flasken merket «natriumcyanid», selv om de visste at innholdet bare var rent sukker. En senere studie viste til og med at folk var motvillige til å spise sukkeret fra den ene flasken hvis den ble merket «ikke natriumcyanid» – som om bare ordet natriumcyanid var nok til å på en magisk måte kontaminere sukkeret!

Mange vegetarianere vil si at en vegetarrett blir uspiselig dersom en liten kjøttbit kommer i kontakt med den, selv om kjøttbiten fjernes raskt etterpå – nok et eksempel på den magiske «loven om smitte». En positiv konsekvens av «loven om smitte», er når vi føler at maten er bedre eller sunnere når den er laget av en person vi liker godt, f.eks. mor eller kjæresten – en følelse de fleste av oss vil kjenne seg igjen i.

Magisk tenkning er naturlig og svært vanlig, og nesten ingen er helt «immune» mot det. Som Nemeroff og Rozin har sagt i en annen artikkel«Magisk tenkning er noen ganger passende, noen ganger problematisk, men nesten alltid en kraft man kan regne med».

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

2 thoughts on “«Du blir det du spiser» og magisk tenkning”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s