Ryktet forteller… Stereotyp tenkning om mat

I  mitt siste innlegg forklarte jeg hvordan vi har lett for å bruke heuristikker (mentale «snarveier» eller tommelfingerregler) når vi skal vurdere om et produkt er mer eller mindre sunt. Mat som f.eks. var godt kjent eller som ble oppfattet som «naturlig» ble antatt å være sunnere. Når man skal velge sunne produkter, handler man altså ut ifra mer enn bare næringsinnholdet. Det er ikke så rart; vi spiser tross alt mat, ikke bare næringsstoffer.

En annen innflytelse som ikke ble direkte nevnt i forrige innlegg er matvarens navn og «rykte». Mat med et godt rykte blir i mange tilfeller sett på som sunnere enn mat med et dårlig rykte, selv om sistnevnte i noen tilfeller faktisk kan være ernæringsmessig mer fullverdig.

Overleve på bananer?

En klassisk studie av tidligere nevnte psykolog Paul Rozin med kollegaer så bl.a. på sammenhengen mellom folks oppfatninger om hvor «sunn» en matvare var og matvarens ernæringskvalitet. I en spørreundersøkelse ga de følgende spørsmål: 

Se for deg at du er alene på en øde øy i ett år, og at du kan få vann og én annen matvare. Velg den matvaren som ville være best for helsa.

Alternativene var mais, alfalfaspirer, pølser, spinat, fersken, bananer og melkesjokolade.

Den mest valgte matvaren var banan (valgt av 42 prosent), etterfulgt av spinat, mais, alfalfaspirer, fersken, pølser og melkesjokolade. Bare 7 prosent valgte de to matvarene som mest trolig ville gi nok av nødvendige næringsstoffer, nemlig pølser og melkesjokolade! De spurte hadde trolig et negativt inntrykk av pølser og sjokolade. Mange tenker kategorisk om mat og helse, slik at en type mat anses som enten bra eller dårlig for helsa.

Navnet skjemmer ingen?

I studien What’s in a name? A comparison of men’s and women’s judgements about food names and their nutrient contents (Appetite, 2001;36), så psykologene Michael Oakes og Carole Slotterback på hvorvidt oppfatninger om kjente matvarenavn stemte overens med oppfatninger om næringsinnholdet i disse matvarene.

120 psykologistudenter fikk en liste med 33 matvarenavn og en separat liste med beskrivelser av disse matvarene. Deltakerne visste ikke at beskrivelsene var for de samme matvarene som var oppgitt i den andre listen.

Bilde: Margaret Riegel, The New York Times

Listen over matvarenavn besto av både næringsrike og næringsfattige produkter, med både mye og lite fett, vitaminer osv. (f.eks. donut, øl, pasta, hamburger, stekt kylling, Snickers, Big Mac, lettyoghurt, eplepai, bakt potet m.m.). Beskrivelsene av matvarene inneholdt informasjon om hvor mye de ga av anbefalingene for kalorier, fett, kolesterol, natrium, protein og fiber, samt hvor mange vitaminer og mineraler de inneholdt (pr. porsjon). For eksempel ga én donut 12 prosent av anbefalt inntak av kalorier, 21 prosent for fett, 1 prosent for kolesterol, 9 prosent for natrium, 8 prosent for protein, 3 prosent for fiber og 2 vitaminer og mineraler*.

Hver matvare og hver beskrivelse skulle rangeres fra 1 til 5 etter hvor bra matvarenavnet eller beskrivelsen av næringsinnholdet var for helsa.

Som øverste del av figuren under viser, ble matvarenavnene som regel sett på som enten bra eller dårlige, dvs. at de fleste navnene enten ble rangert svært lavt eller svært høyt. Beskrivelsene av matvarene (dvs. næringsinnholdet) ble derimot vurdert mer nyansert, noe nederste del av figuren viser.

Matvarenavn som ble rangert som «svært sunne» ble generelt også rangert som sunne ut ifra deres korresponderende beskrivelser. Men 16 av matvarenavnene ble vurdert høyere enn beskrivelsene av dem. For eksempel ble navnet «Cheerios» vurdert som sunnere enn beskrivelsen av Cheerios. Kvinnene syntes navnene «Cheerios», «salte kjeks» og «cottage cheese» var «sunnere» enn beskrivelsene av dem. I 11 tilfeller ble derimot beskrivelsene vurdert bedre enn navnene på de tilsvarende matvarene (f.eks. donut, øl og pasta). Interessant nok mente de at navnene «Egg McMuffin», «Big Mac» og «hamburger» var like usunne som beskrivelsene.

Studentene var altså tydelig forvirret i sine oppfatninger om næringsinnhold i maten. 16 av de 33 matvarenavnene ble som sagt ansett som sunnere enn de korresponderende beskrivelsene av næringsinnhold, mens 11 matvarenavn ble ansett som mindre usunne. De fleste navnene hadde m.a.o. et «rykte» for å være bedre eller dårligere enn den ernæringsmessige beskrivelsen av dem. Navn som «eple», «druer», «gulrot» og «cottage cheese» ble vurdert som sunnere enn beskrivelsene av dem.

It would appear that names of fruits, vegetables and dairy products have positive health stereotypes that are not justified by their nutrient contents.

Poteten – et ufortjent dårlig rykte

Et interessant unntak var poteten – navnet «bakt potet med skall» ble rangert lavere enn det faktiske næringsinnholdet. Poteter har, ifølge Oakes og Slotterback, flere næringsstoffer en folk flest er klar over, men har fått et dårlig rykte.

«Gulrot» var det høyest rangerte matvarenavnet, mens «potet» kom på 13. plass. Beskrivelsen av næringsinnholdet i potet kom derimot på andreplass, mens beskrivelsen av gulrot kom på en niendeplass (en bakt potet hadde 19 prosent av anbefalt inntak av fiber og 11 vitaminer og mineraler, mens en gulrot hadde bare 9 prosent av anbefalt inntak av fiber og bare 2 vitaminer og mineraler).

Matvarer med lite kalorier og fett ble generelt rangert som sunnere ut fra navnene enn ut fra beskrivelsene av dem. Kvinnene så mer positivt på disse matvarene enn mennene, og brukte derfor i større grad enn mennene stereotyper når de skulle vurdere matvarenavnene. (Disse kjønnsforskjellene ble også funnet i en oppfølgingsstudie av eldre deltakere.)

Stereotyp tenkning

For å gjenta det jeg skrev i forrige innlegg bruker vi ofte enkle strategier og tommelfingerregler (eller “heuristikker” som de kalles på fagspråket) når vi skal ta valg mellom ulike produkter, risikoer osv. Når vi bedømmer om et produkt er sunt eller ikke, ser vi ofte på egenskaper ved produktet som ikke har noe med det faktiske næringsinnholdet å gjøre (f.eks. merker som «økologisk» eller «naturlig»).

Deltakerne i denne studien brukte også heuristikker, nærmere bestemt representativ-heuristikken, dvs. at de bedømte matvarenavn etter hvor typisk de var for en matvarekategori (f.eks. frukt og grønnsaker). Matvarene ble sett på som enten gode eller dårlige for helsa, men de stereotype oppfatningene av matens sunnhet stemte ofte ikke overens med vurderingen av næringsinnholdet.

Hvordan folk bedømmer om noe er sunt eller ikke, kommer til å bli et tilbakevendende tema på bloggen…

———————————————-

* En donut inneholder mer enn bare to vitaminer og mineraler, men de tok ikke med de som ga mindre enn 10 prosent av anbefalt daglig inntak per porsjon. Donuten dekket minst 10 prosent av anbefalt inntak av bare to vitaminer: Tiamin (vitamin B2) og vitamin E. Forfatterne mente det ville være villedende å inkludere vitaminer og mineraler som fantes i mindre mengder enn dette – da kunne det f.eks. ha sett ut som om øl var like vitaminrikt som pasta.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s