Forbud mot store brusporsjoner?

New York Times skriver i dag om et forslag fra New Yorks borgermester Michael Bloomberg om å forby salg av mer enn 473 ml brus eller annen søtet drikke pr. porsjon i byens restauranter, kinoer og kioskboder.

The proposed ban would affect virtually the entire menu of popular sugary drinks found in delis, fast-food franchises and even sports arenas, from energy drinks to pre-sweetened iced teas. The sale of any cup or bottle of sweetened drink larger than 16 fluid ounces — about the size of a medium coffee, and smaller than a common soda bottle — would be prohibited under the first-in-the-nation plan, which could take effect as soon as next March.

The measure would not apply to diet sodas, fruit juices, dairy-based drinks like milkshakes, or alcoholic beverages; it would not extend to beverages sold in grocery or convenience stores.

Ikke uventet blir forslaget kritisert som en trussel mot valgfriheten, men Bloomberg forklarer at det fortsatt vil være fullt mulig å kjøpe flere porsjoner.

The mayor, who said he occasionally drank a diet soda “on a hot day,” contested the idea that the plan would limit consumers’ choices, saying the option to buy more soda would always be available.

“Your argument, I guess, could be that it’s a little less convenient to have to carry two 16-ounce drinks to your seat in the movie theater rather than one 32 ounce,” Mr. Bloomberg said in a sarcastic tone. “I don’t think you can make the case that we’re taking things away.”

Les hele saken her.

Myndighetene i New York har gjort mange offensive forsøk på å redusere brusforbruket, som et ledd i kampen mot fedme. De har bl.a. forsøkt å innføre en avgift på brus og sukkerholdig drikke, forby muligheten til å kjøpe brus med matkuponger, og startet tidligere i år en stor reklamekampanje som advarer mot store porsjonsstørrelser.

Annonse fra New Yorks helsedepartement

Porsjonsstørrelsen påvirker oss ubevisst

Det er godt dokumentert at store porsjonsstørrelser øker kaloriinntaket betydelig. I en studie utført i en studentkafé spiste f.eks. folk 45 prosent flere kalorier når porsjonsstørrelsen økte med 50 prosent. Folk legger heller ikke merke til at de spiser mer av store porsjoner. I en kjent studie med tittelen Bottomless Bowls: Why Visual Cues of Portion Size May Influence Intake fikk noen restaurantgjester servert en bokstavelig talt bunnløs suppebolle. Suppebollen var festet til et usynlig rør, og fra dette røret ble det hele tiden pumpet ut mer suppe! Deltakerne som fikk de bunnløse suppebollene spiste hele 73 prosent flere kalorier enn de som fikk en normal porsjon, men de følte ikke selv at de hadde spist mer eller var mer mette enn de andre. Se video om denne studien her:

 


Opplysning er ikke svaret

Det er lett å tenke at så lenge folk får informasjon om porsjonsstørrelser og kaloriinnhold, vil de velge mindre porsjoner. Men dette har man prøvd å opplyse om i en årrekke, og større og større porsjoner har blitt en norm. På 1950-tallet var en «king size» boks med brus ca 350 ml – i dag er det ikke uvanlig at den største brusen er på over en liter (jeg snakker selvsagt om amerikanske forhold).

Det finnes også eksperimentelle bevis på at opplysning alene ikke er løsningen. Brian Wansink (som også gjorde den ovennevnte suppestudien) utførte en studie hvor han ga 62 motiverte og flinke studenter en 90 minutters leksjon om porsjonsstørrelser, med illustrasjoner, videoer, m.m. Der ble det understreket at de ville spise mer dersom de ble gitt én stor bolle med snacks enn om de ble gitt to små boller. Studentene ble senere invitert til en Superbowl-fest hvor de ble tilfeldig fordelt på to rom. Rommene var helt like, bortsett fra at det ene rommet hadde to store boller med snacks, mens det andre hadde fire mindre boller. De som forsynte seg fra de store bollene spiste 56 prosent mer, til tross for at de bare noen uker tidligere hadde fått omfattende undervisning om porsjonsstørrelser og strategier mot overspising. Da de senere ble spurt om de trodde størrelsen på bollene påvirket dem, benektet de det.

For å stanse fedmeepidemien må man endre miljøfaktorene som får oss til å spise for mye. Å gjøre store porsjoner mindre tilgjengelig kan ha stor betydning, men jeg frykter at dette forslaget er for drastisk til at det vil bli iverksatt. Den amerikanske mat- og drikkeindustrien har en sterk politisk påvirkningskraft.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

18 thoughts on “Forbud mot store brusporsjoner?”

  1. Hei! Har akkurat oppdaget din blogg, og liker det jeg leser. Vil fortsette å følge med her.

    Jeg har ofte lurt på hvorfor produkter ender opp med king size porsjoner etc.. Dersom det er forbrukerene som «krever», er det naturlig at produsentene følger det opp. Men er det ikke egentlig produsentene som markedsfører det som å spare penger. 20% mer for samme pris. Ville vi ikke egentlig ønsket oss like mye som før, men for 20% lavere pris? Er ikke den skjulte sannheten her at produksjonen har blitt mer effektiv, de kan lage mer for samme verdi, men ønsker selvsagt å tjene like mange kroner som før, og derfor ikke setter ned prisen isteden.

    Dette fører jo igjen til at vi kjøper mer vare, og forbruker mer vare…

  2. I et fritt samfunn legger ikke staten seg opp i hvilken størrelse det er på porsjonene frie mennesker serverer til andre frie mennesker. Det får være grenser for detaljstyring, uansett hvor gode intensjoner en enn måtte ha. Statens voldsapparat har bedre ting å gjøre enn razziaer på restauranter som serverer en desiliter brus «for mye».

    1. Det er mange som tenker som deg, Marius. Men hvor mener du grensen for hva som kan reguleres og ikke går? For å sette det på spissen er vel påbud på bilbelter og sykkelbremser også et inngrep på «personlig frihet», men likevel akseptert av de fleste. Rop om «frihet» var forøvrig også i sin tid tobakkindustriens viktigste påskudd mot regulering…

      Man kan også spørre seg om et valg virkelig er «fritt» så lenge incentivene (f.eks. pris og tilgjengelighet) trekker en sterkt mot enkelte alternativer og fra andre alternativer?

      1. Det blir litt feil å sammenligne med sykkelbremser og bilbelte. Denne saken handler om frihet til å begå de handler man vil på privat eiendom, mens bilbelter/sykkelbremser er handler om oppførsel på annens (statens) eiendom. Men for all del, en person som unnlater å bruke bilbelte setter kun sitt eget liv i fare. Vårt eget liv er vår egen eiendom, la oss nå for guds skyld få bestemme over det selv. Jeg sykler til og fra jobben hver eneste dag uten hjelm. Jeg vet at jeg med det tar en større risiko enn en som velger å bruke hjelm, men jeg foretrekker å sykle uten. Jeg vil oppleve det som et overgrep mot min frihet og autonomi om Tante Stat skal pakke inn hodet mitt, hodet til en voksen, myndig person, i plastikk, som om jeg var et lite barn, men fortsatt anser meg som voksen nok til å putte stemmesedler med deres navn på ned i en urne.

        Som en voksen, myndig person, velger jeg å gå forbi hylla med godteri hver eneste gang jeg er i butikken på en hverdag. Det er en bevisst, fri handling. At godterihylla er strategisk plassert i forhold til kassa spiller overhodet ingen rolle, jeg går forbi. Ei heller kjøper jeg grændis og koteletter, jeg kjøper grønnsaker og fisk. På samme vis som jeg helt frivillig, som et voksent, myndig menneske hare gjort et fritt valg om å slutte å røyke sigaretter, og avstår fra å røyke cannabis selv om jeg har gjort det en rekke ganger.

        Alle andre voksne mennesker kan ta de samme valgene som jeg gjør, men de gjør ikke nødvendigvis det. Jeg mener det er dumt av dem, men det er nettopp det frihet er: At man skal kunne gjøre ting som andre mener er dumt uten å bli utsatt for tvang. Det skal ikke være opp til meg å bestemme hvordan du skal leve, jeg vil ha den samme friheten til å bestemme over mitt eget liv. Du kan legge fram hvor mye statistikk du vil om hvilke forferdelige konsekvenser det har at godterihylla står i nærheten av kassa, men den statistikken sier overhodet ingenting om hva som er et godt liv for det enkeltindividet som velger å kjøpe en stor plate Melkesjokolade i stedet for en klase bananer.

      2. Jeg er enig i at det er forskjell på å drikke brus og å kjøre uten bilbelte – jeg spurte om det bare for å se hvor konsekvent du var😉

        Dette forslaget gikk som sagt ikke ut på å nekte folk å kjøpe hvor mye brus de ville, men begrense størrelsen pr enhet. Valgfriheten er m.a.o. ivaretatt, slik at de som mener de virkelig har et behov for en liter brus eller mer.

        Jeg tror uansett ikke du trenger å frykte at du skal bli rammet av dette forslaget – dette er tross alt snakk om USA, hvor fedmeproblemet er mye mer akutt, og hvor tilgangen til sunn mat er dårligere enn her enkelte steder. Problemet er der ihvertfall, med store konsekvenser for folkehelsa og samfunnsøkonomien. Har vi tid til å sitte å håpe på at folk plutselig skal velge det som er optimalt for dem selv? Å redusere dette til et spørsmål valgfrihet og individuer har åpenbart sviktet.

        Jeg skrev litt om kosthold og «personlig ansvar» her: https://sunnskepsis.wordpress.com/2011/08/31/hva-er-samfunnsernaering-er-god-ernaering-et-personlig-ansvar/. Der skrev jeg bl.a.:

        Ernæringsstatusen i befolkningen er et samfunnsspørsmål av folkehelsemessig betydning, og langt fra noen individuell oppgave. Samfunnsmessige faktorer, slik som sosioøkonomisk status, bidrar til ulikheter i helse, og påvirker også kostholdet. Tiltak som krever lite av individene (dvs. reduksjoner i sosiale ulikheter og å gjøre sunnere valg lettere) er de som har størst innvirkning på folkehelsa.

        Det er et samfunnsmessig ansvar å legge til rette for et sunt kosthold. Iht. Menneskerettighetene har alle rett til…

        …tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold. Konvensjonspartene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre virkeliggjørelsen av denne rett, og erkjenner i den anledning den vesentlige betydning av internasjonalt samarbeid grunnet på frivillighet. (Artikkel 11 i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter)

        Dette er staten forpliktet til å realisere.

        Vi vil selvsagt ikke innføre noe didaktisk overformynderi som bestemmer hva folk skal spise. Valgfrihet er viktig, men valg foregår aldri i et vakuum. Helsefremmende arbeid handler om å gjøre det lettere å velge sunt og å fjerne barrierene som hindrer disse valgmulighetene. Dette krever en systemendring.

  3. Nei, når staten går inn og detaljstyrer hvor store porsjoner av noe en kan selge er ikke valgfriheten ivaretatt. Valgfrihet = frihet til å velge selv, ikke «frihet» til å gjøre det helsefascister mener en bør gjøre. Og jo, når staten går inn med tvangsmidler for å regulere størrelsen på porsjonene, da har man gått over grensen for hva en kan kalle helsefascisme.

    «Har vi tid til å sitte å håpe på at folk plutselig skal velge det som er optimalt for dem selv?», spør du. Siden når har du eller andre velmenende tvangstilhengere fått noen hellig definisjonsmakt over hva som er optimalt for andre? Livet er ikke en konkurranse i å leve lengst eller veie minst. Det er individene selv som er de eneste som kan bestemme hva som er optimalt for dem selv, ikke andre mennesker som ikke kjenner dem engang. Du kan få ta dine egne valg, jeg kan ta mine. Hvorfor kan ikke folk bare få leve sine egne liv i fred?

    Den retoriske øvelsen du begår for å definere voksne, myndige menneskers rett til selv å velge sine egne porsjonsstørrelser er et brud på menneskerettighetene, er noe av det sprøeste jeg har lest på lenge. Hvis ikke voksne mennesker engang skal kunne anses som kompetente til størrelsen på sine egen porsjoner, hva i alle dager er det de da er kompetente til å velge?

    Jeg bekymrer meg for slik helsefascisme fordi vi har det i godt monn her hjemme også. Vi har helsefascister som insisterer på at DE skal få bestemme hvor i butikkene varer skal plasseres, som bestemmer at tobakk skal gjemmes bort i skap for så å gå bananas fordi skriften på skapene er for stor etter deres egen smak, som krever avgiftsøkning på produkter som ikke faller dem i smak.

  4. Den retoriske øvelsen du begår for å definere voksne, myndige menneskers rett til selv å velge sine egne porsjonsstørrelser er et brud på menneskerettighetene, er noe av det sprøeste jeg har lest på lenge.

    Her argumenterer du mot noe jeg aldri har sagt eller ment. At store porsjonsstørrelser er et brudd på menneskerettighetene er selvsagt helt absurd. Som du ser, siterte jeg et tidligere innlegg jeg har skrevet, som ikke handlet om dette i det hele tatt, men at det er et «samfunnsmessig ansvar å legge til rette for et sunt kosthold» og å beskytte befolkningens helse. Så kan man selvsagt diskutere hvorvidt det å fjerne store brusporsjoner er det samme som å gjøre det lettere å gjøre sunnere valg…

    Det virker som du er redd for at dersom tilgangen til store porsjoner faktisk skulle bli regulert, vil alt som heter valgfrihet forsvinne. Retten til å velge er absolutt viktig, men jeg tviler på at ubegrenset tilgang til brus og tomme kalorier er viktig. Og er frihet alltid bra? Jeg tror uansett ikke at det du kaller «valgfrihet» er så «fritt» i utgangpsunktet – valgene våre blir utvilsomt sterkt påvirket av kommersielle interesser. Våre ønsker og behov blir i stor grad bestemt av matindustrien. Har ikke folk rett til å bli beskyttet mot disse påvirkningene også?

    Dette koker nok ned til ideologi og syn på hva som er bra; folkehelse vs. åpne marked profittmarginer og individuell frihet vs. samfunnets goder. For å sitere en etikkprofessor som har uttalt seg om denne saken:

    «Libertarians will, of course, object by invoking the specter of the nanny state or, worse, of Big Brother. While there are many instances in which lifestyle choices should be beyond the reach of government, there are striking cases in which preventable death and suffering should trump an exaggerated concern about untrammeled liberty.»

    (http://www.nytimes.com/roomfordebate/2012/06/02/whats-the-best-way-to-break-societys-bad-habits/when-government-can-help-it-must)

    Forresten: Å komme med anklager om «fascistisme» er nesten komisk, men uredelig i en debatt (hvor lenge er det til du drar fram Hitler-kortet?). Om noe vil jeg heller kalle dette «liberalistisk paternalisme».

    1. Sorry, men hvis du ikke liker å bli kalt helsefascist, så får du la være å støtte forslag om at staten skal bruke sin makt til å detaljregulere hvor store porsjoner som kan selges. Og vil du ikke at Hitler skal bringes inn i en debatt, så får du la være å gjøre det selv. Du mislykkes dessverre i begge.

      Hvis Menneskerettighetene ikke er relevant for debatten, lar du være å trekke inn Menneskerettighetene. Det var du selv som blandet dem inn i saken ved å sitere ditt eget blogginnlegg.

      Frihet er å få lov til å leve sitt eget liv slik en ønsker selv om slike velmenende overformyndere som deg selv måtte mene at det en gjør er dumt. Frihet er å få lov til å kjøpe en to liters dunk med Cola uten at staten legger noen i jern. Frihet er å få lov til å velge SELV om en skal gjøre valg som gir en et sunt liv til en er 80, eller å ta valg som øker ens risiko for sykdom og en tidlig død. Det er MITT liv og mitt valg. Selv ønsker jeg å leve lenge, og jeg ønsker å være i god form så lenge som mulig. Derfor står det fiskesuppe på komfyren nå, og ikke biff eller koteletter. Derfor har jeg sluttet å røyke. Det er ingen onde, komersielle krefter som tvinger meg til å kjøpe en dobbel Big Mac-meny i stedet for å lage fiskesuppe. Om Ronald McDonald pekte på meg med pistol og tvang meg til å spise maten hans, ville selvfølgelig en voldelig statlig inngripen være legitim. Men Ronald McDonald gjør ikke det, han selger hamburgere til folk som FRIVILLIG kjøper dem.

      Det er dem og Ronald McDonald sin bissniss, ikke din eller borgermester Bloomberg. Så dere kan dra nesegrevet ditt UT av bissnissen til folk som ikke har gjort dere noe, og la dem være i fred.

      Du mener at «folkehelse» er viktigere enn individuell frihet. Du glemmer det at folket består av individer. Individer som eier sine egne kropper og sine egne liv. Jeg vil også ha god «folkehelse», og jeg mener at vi som vil det bør bruke våre evner til å overbevise våre medmennesker om at vår vei er den riktige veien. Det er selvfølgelig fristende å ta snarveien og bruke makt, men har man integritet og anser sine medmennesker for å være like mye verdt som en selv, så innser man at man må vinne den kampen på idéenes markedsplass. Og man må tåle smerten ved å se at ens medmennesker gjør valg en mener er dumme. Det er det som er respekt for ens medmennesker. Det er DET som er liberalisme, ikke det statlige overformynderiet maskert med lebestift som er «paternalistisk liberalisme».

      1. jeg mener at vi som vil det bør bruke våre evner til å overbevise våre medmennesker om at vår vei er den riktige veien.

        Opplysning alene har så langt vist seg å være katastrofalt lite effektivt. Har du forslag til hvordan man best bør overbevise folk?

  5. Om man er imot små porsjoner så kan man da vell kjøpe seg 2?🙂 Trenger det være så vanskelig? Når mye forskning viser posjonsstørrelsen bidrar psykologisk til overspising vil dette tiltaket være ypperlig for mange. De som er uenige kan da kjøpe mer hvis de vil.

    1. Ja, det er et ganske sentralt poeng i denne saken.

      Det å redusere porsjonsstørrelsene er ikke å tvinge på noen en bestemt livsstil, og det kan vel heller ikke sies å hindre noen i å kontrollere sitt eget liv…

      1. Ikke noe problem! Allerede settes folk i fengsel i USA for å ha lengre gress på plenen sin enn det som har blitt vedtatt av de lokale makthavere, folk som er forbryterske nok til å selge upasteurisert melk får dørene sine sparket inn av SWAT teams, skulle bare mangle at ikke onde næringsdrivende som begår den groteske forbrytelsen det er å selge noen en liter brus også får smake statens voldsapparat. Man har jo gode intensjoner for alle disse reglene, ikke sant? Og enkeltvis er det jo et forferdelig lite inngrep som man ikke kan reagere på. Det er bare det at når det ikke settes grenser for hva politikerne kan regulere, så ender du til slutt opp med at den friheten som du selv anser som «viktig» blir borte.

    2. Er man mot store porsjoner trenger man vel bare be om en mindre en, eller ikke fullføre den man har begynt på? Det trenger da ikke være så vanskelig. Og det kan man til og med gjøre helt uten å blande inn statens voldsapparat i det. Faen for en luksus!

  6. Takk for nok et flott innlegg, Erik. Jeg støtter, som du vet, dine synspunkter. Og den typiske «jeg er et selvstendig individ med individuell valgfrihet, så ikke ta fra meg brusen min»-retorikken viser vel bare hvor viktig samfunnsernæring er i dag. Stå på!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s