Mangelfull lavkarbostudie – stor ståhei for ingenting?

La det være helt klart: Jeg er ingen tilhenger av lavkarbodietter, og har skrevet kritisk om dem bl.a. her, her og her. Min mening er at det «virker» om man vil gå ned i vekt, men at vektnedgangen skyldes at man spiser mindre kalorier enn man forbruker.

Jeg burde derfor kanskje juble nå når en ny studie (ifølge media) viser at «Lavkarbo gir økt risiko for slag» og «Lavkarbomat gir økt hjerterisiko» (Dagbladet i dag)?

Når man ser på detaljene i selve studien, finner man imidlertid fort ut at den ikke er så mye å rope høyt om. Det er riktignok fullt mulig at funnene er sanne, og at det faktisk er grunn til å rope varsko. Kanskje er et lavkarbokosthold til og med enda mer skadelig enn det denne studien viser. Jeg sier heller ikke at studien er eksepsjonelt dårlig (sammenliknet med andre liknende studier), men siden den har fått endel oppmerksomhet er det verdt å ta et kritisk blikk på hvordan studien er utført. NB: Dette innlegget er mer en tirade enn en uttømmende analyse av studien!

Fortsett å lese «Mangelfull lavkarbostudie – stor ståhei for ingenting?»

Sjokolademafia knebler kritikere

Hvis du har lest nettavisen til Fredrikstad Blad, Fædrelansvennen eller NRK, eller fulgt med på #xocai på Twitter, har du nok fått med deg Gunnar Tjomlids rystende historie om en norsk blogger som etter å ha kommet med saklig kritikk mot «helsesjokoladen» Xocai, ble mer eller mindre truet til taushet av distributøren MXI Corp. I stedet for å forsvare sine påstander, truet nemlig MXIs norske representanter å reise et søksmål mot bloggeren for et «syvsifret beløp». Han ble i tillegg grovt sjikanert på firmaets nettsider, ble sladret på til sine arbeidsgivere, m.m.

Les hele historien Xocai – en stygg historie om norsk sjokolademafia!!

De opprinnelige bloggartiklene ble etterhvert fjernet, men Gunnar har nå lagt ut begge her:
Xocai, en sunn sjokolade? Er det helse i hver bit? og 30 punkter du bør undersøke før du starter som Xocai distributør. 

Gunnar skriver at han nå selv har blitt truet med søksmål for et enda høyere beløp. Jeg er ingen jurist, men ser det som svært lite sannsynlig at noen norsk rett vil finne på å straffe noen for å kritisere et produkt. Produsenten ville saksøke for injurier, men det finnes ikke noe injurierende eller ærekrenkende ved å komme med saklig, faktabasert kritikk. En diskusjon om vitenskapelige fakta hører ikke hjemme i rettssystemet!

Det kan også være verdt å merke seg straffelovens paragraf 250:

Er ærekrenkelsen fremkalt av den fornærmede selv ved utilbørlig adferd eller gjengjeldt med en legemskrenkelse eller ærekrenkelse, kan straff bortfalle.

Siden Xocia-selskapet og dets medlemmer beviselig har krenket de to bloggerne, har de altså lite å fare med.

Hvis det er noen som gjør noe ulovlig her, må det være MXI Corp., som de kommer med ikke-autoriserte helsepåstander på sine hjemmesider (f.eks. «antioksidanter styrker immunforsvaret», «kan forebygge forskjellige typer av kreft, hjerte- og karsykdommer og hemme dannelse av blodpropper», «renser kroppen for giftstoffer» o.l.»).

Denne måten å imøtegå kritikk på, er typisk for deler av de «alternative» miljøene og folk som driver med pseudovitenskap; de kommer med stormangrep mot enhver som prøver å komme med motstridende synspunkter og setter deres dogmer i tvil. Påpeker du feil eller logiske brister blir du beskyldt for mobbing, overgrep og krenkelser. Som Torgrim Eggen skriver i tidsskriftet Humanist er det å argumentere mot alternative «som å forsøke å finne fotfeste i en fremmed kultur.» (…) «Saklighet, redelighet og rettskriving be damned!». Ytringsfriheten er ikke noe de anerkjenner, med mindre den går i deres favør.

Mer fett, sunnere befolkning?

To store kostholdsundersøkelser fra Sverige viser at fettinntaket i befolkningen økte etter at «low carbohydrate, high-fat»-diettene for alvor kom på moten på 2000-tallet. Samtidig begynte kolesterolnivåene å øke etter 2007, mens BMI har økt konstant. «Disse endringene i risikofaktorer kan ha viktige effekter for primær- og sekunderforebygging av  hjerte-og karsykdommer», skriver Ingegerd Johansson ved universitetet i Umeå og kollegaer i tidsskriftet Nutrition Journal (1).

Fortsett å lese «Mer fett, sunnere befolkning?»

Ny bok om kritisk tenkning!

I går var jeg på lanseringsfest for boken «SKEPSIS – Guide til kritisk tenkning» i Humanismens Hus i Oslo. Boken er ment som en innføring i kritisk tenkning granskning av informasjon og påstander. Den gir også et innblikk i vitenskap og vitenskapelige prosesser, hvordan vi kan skille dårlig forskning/pseudovitenskap fra god forskning, hvorfor det ikke alltid er nok å stole på sine egne sanser, logiske feilslutninger, samt kritiske blikk på noen aktuelle og tildels kontroversielle temaer (f.eks. alternativ behandling, parapsykologi, UFO-er og konspirasjonsteorier).

Mesteparten av boken er skrevet av redaktørene Mona Hide Klausen og Kjetil Hope. Jeg er dessuten stolt forfatter av to kapitler i den, om pseudovitenskap og om kosttilskudd/naturmidler. Andre bidragsytere er religionsviter Egil Asprem, religionshistoriker Asbjørn Dyrendal, geolog Karsten Eig, folklorist Velle Espeland, lege og direktør ved Statens legemiddelverk Steinar Madsen, spesialist i allmennmedisin Pernille Nylehn og religionshistoriker Georg M. Rønnevig.

Arbeidet med boken startet for nesten to år siden, så det er veldig gledelig å endelig se det flotte resultatet!

Boken utgis av Humanist forlag i samarbeid med foreningen Skepsis. Den kan kjøpes fra forlaget her eller lastes ned som e-bok her!

Herlig og skarpt om kostholdstull og -tøys!

Kvasivitenskap og udokumenterte påstander. Overtro eller konspirasjonsteorier. Vi virker forsvarsløse mot kostholdshysteriet.

Slik begynner den glimrende artikkelen «Spis deg dum» som sto i tidsskriftet Samtiden nr. 1, 2012. Artikkelen er skrevet av forfatter og journalist Torgrim Eggen, og er nå endelig lagt ut på nett.

«Ingenting er så farlig som litt kunnskap,» heter det seg. Vi har aldri hatt bedre helse enn vi har i dag. Levealderen har aldri vært høyere. Etterkrigstidens epidemi av livsstilssykdommer begynner å komme under kontroll. Selv kreft er ikke lenger nødvendigvis en dødsdom. Aldri har et sunt og variert kosthold, basert på friske og ikke minst trygge råvarer, vært oppnåelig for så store folkegrupper.

Og aldri har hysteriet vært verre.

Les hele artikkelen her!

(Jeg er forresten sitert – og smigret!)

Forsmak på nye ernæringsanbefalinger!

I disse dager arrangeres den tiende nordiske ernæringskonferansen på Island. Et av høydepunktene med konferansen er presentasjonen av de nye nordiske ernæringsanbefalingene (siste utgave ble utgitt i 2004), som ble presentert i dag. Denne gir først og fremst anbefalinger om næringsstoffer, og må altså ikke forveksles med de nye kostholdsrådene som Helsedirektoratet ga ut i fjor.

Heldigvis for oss som ikke kunne være på konferansen, ble noen smakebiter også røpet på Norden.org i dag. Der fremheves det at de nye anbefalingene vektlegger kostholdet som helhet, dvs. kostholdsmønster og matvaregrupper, i tillegg til at de gir anbefalinger om spesifikke næringsstoffer. Noe av endringene siden 2004 er et økt anbefalt inntak av vitamin D (opp fra 7,5 til 10 mikrogram hos voksne; fra 10 til 20 mikrogram hos eldre over 75 år), selen (opp fra 40 til 50 mikrogram hos kvinner; fra 50 til 60 mikrogram hos menn), og muligens jod for gravide og ammende.

Det vil ikke bli satt spesifikke anbefalinger for totalt inntak av karbohydrat og fett – det vil derimot bli lagt mer vekt på type fett og karbohydrater. De påpeker imidlertid at det ikke finnes spesifikke fordeler ved et fettinntak som overstiger 30-35 % av energiinntaket, og at et fettinntak under 25 % ikke er å anbefale.

I praksis vil de nye næringsstoffanbefalingene samsvare godt med Helsedirektoratets kostråd:

I praktiken innebär NNR att en kosthållning med ett rikligt intag av fiberrika livsmedel från växtriket (till exempel mörkgröna bladgrönsaker, kål och lök, bönor och ärter, rotfrukter, frukter och bär, nötter, spannmål med fullkorn), med ett frekvent intag av fisk och skaldjur samt vegetabiliska oljor, och i vilken mjölkprodukter med en låg fetthalt främst används och intaget av salt (NaCl) begränsas, är förknippad med en lägre risk för de flesta kostrelaterade kroniska sjukdomar.

Tabellen under er en matvarebasert oppsummering av rådene (hentet fra kapittel 1 av utkastet):

Kostholdsråd, NNR 2012

Anbefalingene er fortsatt under utarbeiding, men vil utgis i løpet av 2012.

Oppdatering: Helsedirektoratets pressemelding er nå publisert her

Problemet er ultra-bearbeidet mat

Diskusjonen om hva som er sunt og usunt er en evig runddans. Begrepet «bearbeidet mat» blir ofte brukt nedsettende og som et symbol på alt som er galt med det moderne samfunnet, i motsetning til «naturlig», «ren» og «ekte» mat. Denne dikotomien har jeg lenge irritert meg over. Ikke fordi jeg selv er spesielt glad i ferdigmat, men fordi begrepet er så vagt og ubestemmelig. Når slutter en matvare å være «naturlig» og ubehandlet? Er f.eks. skrelte bananer og kokte poteter naturlige eller bearbeidet? Hva med drikkevann som er desinfisert med klor? Og hva er det som gjør at det naturlige alltid er bedre enn det syntetiske/bearbeidede? «Kjemikalier» og «tilsetningsstoffer», svarer mange. Men all mat inneholder jo kjemikalier, og alle naturlige kjemikalier er giftige i store nok mengder (1). All matlaging handler om kjemi.

Bearbeiding på godt og vondt

Bearbeiding gjør utvilsomt råvarer mer spiselige, holdbare og trygge. Rå bønner er uspiselige, men blir spiselige ved hjelp av koking. Bearbeiding gjør mat tryggere, ved f.eks. å redusere vekst av skadelige bakterier ved hjelp av pasteurisering, sylting og salting, osv. Bearbeiding kan både øke og redusere næringsinnholdet i maten. Frysing av grønnsaker rett etter innhøstingen reduserer f.eks. tapet av enkelte næringsstoffer. ‘

Samtidig vet jeg jo at mye av det folk vil kalle «bearbeidet mat» ofte er kaloririkt og inneholder mye salt, sukker og usunt fett, og at visse former for matlaging kan danne skadelige stoffer som akrylamid og heterosykliske aminer («stekemutagener»). Bearbeidet kjøtt er dessuten knyttet til tykktarms- og endetarmskreft. At «bearbeidet mat» er et forvirrende begrep er et understatement!

Fortsett å lese «Problemet er ultra-bearbeidet mat»