Mer fett, sunnere befolkning?

To store kostholdsundersøkelser fra Sverige viser at fettinntaket i befolkningen økte etter at «low carbohydrate, high-fat»-diettene for alvor kom på moten på 2000-tallet. Samtidig begynte kolesterolnivåene å øke etter 2007, mens BMI har økt konstant. «Disse endringene i risikofaktorer kan ha viktige effekter for primær- og sekunderforebygging av  hjerte-og karsykdommer», skriver Ingegerd Johansson ved universitetet i Umeå og kollegaer i tidsskriftet Nutrition Journal (1).

På 1980-tallet ble det satt i gang et stort prosjekt i Västerbotten i Sverige for å forbedre kostholdet og senke kolesterolnivået i befolkningen. Fylket hadde nemlig høyest forekomst av hjerte- og karsykdommer i Sverige. Kostholdsrådene de fikk var primært å spise mindre fett, særlig mettet fett, og å forbrenne mer fett. Det ble gjort mange tiltak for å opplyse befolkningen, f.eks. ble matvarer i butikken med lite kolesterol eller mye fiber merket, og det ble tilbudt individuell kostholdsrådgivning.

I 1986 ble det igangsatt store helseundersøkelser i Västerbotten og Norrbotten. Disse pågår fortsatt. I Västerbottenundersøkelsen inviteres alle innbyggerne i fylket til å være med når de fyller 40, 50 og 60 år. Et annet internasjonalt prosjekt, MONICA-undersøkelsen, har med deltakere fra både Västerbotten og Norrbotten. Til sammen består disse to undersøkelsene av over 140,000 kvinner og menn som har blitt fulgt fra 1986 til 2010.

Mer fett og mindre karbohydrater på 2000-tallet

I begge undersøkelsene har deltakerne svart på spørreskjemaer om hva og hvor mye de vanligvis spiser og drikker. Ved studiestart i 1986 var gjennomsnittsinntaket av fett 39 prosent av energiinntaket blant menn og 35,5 prosent blant kvinner. Mellom 1986 og 1992 ble fettinntaket redusert med nesten 3 energiprosent hos mennene og 4,4 prosent hos kvinnene. Fettinntaket holdt seg lenge stabilt, men i 2002-2004 begynte det å stige til det ble enda høyere enn i 1986; i 2010 var fettinntaket på nesten 40 og 38 prosent av energiinntaket hos hhv. menn og kvinner. Inntaket av mettet fett fulgte samme trend, mens karbohydratinntaket har gått i motsatt retning. Proteininntaket har vært så å si uforandret (se tabellen under). Det økende fettinntaket kan delvis skyldes lavkarbodiettene.

Inntak av karbohydrater (grønt), fett (lilla) og protein (gult) 1986-2010 (menn til venstre, kvinner til høyre).

Bruken av smør og olje i matlaging økte etter 2005, mens bruken av margarin gikk ned. Smørforbruket økte særlig blant 25-35 år gamle menn og 35-45 år gamle kvinner etter 2006.

Inntak av helmelk gikk betydelig ned fra 1986 til 1991, men begynte å øke igjen fra 2008. Bruken av fløte, rømme o.l., oljedressing og salte/fete snacks (potetchips, nøtter m.m.) økte i løpet av hele 25-årsperioden. Inntaket av bacon, hamburgere, pølser, kjøttdeig, pizza og pommes frites holdt seg stabilt. Det var samtidig en stor nedgang i inntaket av kokt potet og fullkornsknekkebrød, til fordel for ris, pasta og fullkornsbrød. Inntaket av vin økte betydelig gjennom hele perioden.

Fortsatt vektøkning og økt kolesterol

Gjennomsnittlig BMI økte kontinuerlig blant både kvinner og menn mellom 1986 og 2010. Det samme gjorde forekomsten av en BMI over 27 (se tabellen under). Kolesterolnivåene sank fra 1986 til 2004, holdt seg så stabilt i noen år, for så å øke etter 2007. Bruk av kolesterolsenkende medisiner økte fra mindre enn 1 prosent i 1992 til 6,5 prosent i 2010. Høyt kolesterol var forbundet med et høyt inntak av kokekaffe, totalt og mettet fett, smør eller margarin på brødet, margarin i matlaging, saltet fisk, søte boller og kavringer og kokte poteter.

Endring i BMI og forekomst av BMI over 27 fra 1986-2010

Oppsummert viser denne studien:

1) En rask nedgang i fettinntaket og en samtidig nedgang i kolesterol i befolkningen fra 1986 til 1992.
2) Et økt inntak av fett og mettet fett siden 2010, og en økning i kolesterolnivået siden 2007.
3) BMI økte kontinuerlig fra 1986 til 2010, også i perioden hvor karbohydratinntaket gikk ned og fettinntaket gikk opp.

Om det økte fettinntaket var årsaken til det økte kolesterolet i befolkningen kan ikke denne studien bevise, selv om den altså antyder en sammenheng. Deltakernes kosthold var selvrapportert, og det er tidligere funnet at deltakerne underrapporterte inntaket av både fett og energi. Men hvis underrapporteringen var lik gjennom hele perioden er det sannsynlig at trendene gjenspeiler virkeligheten nokså godt. Nedgangen i kolesterolnivåene fra 1985 kan delvis forklares med lavere fettinntak (det fysiske aktivitetsnivået endret seg ikke), mens nedgangen fra 1992 til 2004 kan skyldes mindre forbruk av smør på brødet og i matlagingen, men også økt bruk av kolesterolsenkende medisiner.

Ikke mindre overvekt av lakarbobølgen

Ifølge forkjempere for lavkarbokosthold er forklaringen på fedmeepidemien enkel (2): Ernæringsfysiologer er livredde for fett, og folk spiser for lite fett. Noen har nylig hevdet at fedmeepidemien har stoppet opp i Sverige, takket være at flere og flere har blitt omvendt til lavkarbolivet (3). Forskerne påpeker at høyfettdiettenes popularitet har økt samtidig som fettinntaket har økt siden 2004. I motsetning til hva tilhengerne av disse diettene ville ha sagt, førte ikke det økte fettinntaket til mindre fedme i disse to fylkene. Vi kan selvsagt ikke bare skylde på lavkarbodiettene for dette – den sannsynlige forklaringen på økt BMI er jo at kaloriinntaket har vært høyere enn kaloribehovet.

Man kan innvende at bruken av BMI som mål på fedme kan være misvisende, men det gjelder bare på individnivå, ikke når man ser på større grupper.

Kan være grunn til bekymring

Konsekvensen av kolesteroløkningen siden 2007 er det vanskelig å spå nå om. Kolesterol er bare én risikofaktor, men en stor del av de siste 20 årenes nedgang i dødelighet relatert til hjerte- og karsykdom i Sverige kan forklares med redusert kolesterol i befolkningen (4). Studien sier ikke noe om det er LDL- eller HDL-kolesterolet som har økt mest, men på befolkningsnivå korrelerer totalkolesterol sterkt med LDL-kolesterol (5). En reduksjon av totalkolesterolet med 1 mmol/l reduserer hjertedødeligheten med ca. 50 prosent blant 40-49-åringer (6).  HDL-kolesterolet påvirkes dessuten relativt lite av kostholdet, men reduseres av overvekt.

Forfatterne mener derfor at denne trenden bør være grunn til bekymring med tanke på forebygging av hjerte- og karsykdom.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

4 thoughts on “Mer fett, sunnere befolkning?”

  1. Her var det mye interessant, og mye sunn skepsis. Selv om mitt kosthold også har lite karbohydrater og noe mer fett, tror jeg en ensidig fokus på LCHF kan være usunt. Noen LCHF-spisere ser ut til å glemme å spise grønnsaker, og får et noe ensidig kosthold hvor egg og bacon står for vel mye av kosten. Jeg tror på variert kosthold og gode råvarer – og dette er dyrt og vanskelig i vårt samfunn.

    Men jeg stiller meg undrende til noe her. Alle bøker og blogger jeg har lest om LCHF, forteller om lavere BMI og lavere fettprosent. Dette er også mine egne erfaringer.

    Hvordan kan det da ha seg at LCHF-kosten kan ha ført til generelt høyere BMI? Jeg kan se for meg flere årsaker, blant annet at
    1) Folk som IKKE spiser LCHF (majoriteten) kan ha økt sin BMI, mens de på LCHF (minoriteten) kan ha fått lavere BMI. I såfall har de testede svenskene (les: vi) fått et mer matmessig segregert samfunn, og det ville ikke overaske meg. Studien sier vel ikke noe om hvem som har fått økt BMI, om det er de på LCHF eller de på HCLF..?
    2) Folk som går over til LCHF men ØKER sin BMI, vil kanskje ikke skrive bøker og blogger om det? Men disse vil uansett trolig gå tilbake til HCLF-kosthold, så jeg tror derfor mer på årsak 1.

    En annen interessant observasjon er jo at proteininntaket er stabilt gjennom hele studien, noe som undergraver skeptiskernes påstand om at LCHF ikke er bærekraftig fordi folk spiser for mye kjøtt. Det gjør de tydeligvis ikke. Om ikke alle andre spiser mye mindre kjøtt da, naturligvis.

    1. Hei, takk for gode kommentarer🙂

      Det er riktig at denne studien ikke sier noe om hvem som gikk på LCHF eller ikke. Man kan nok anta at de som bevisst og dedikert spiser LCHF eller går på diett er nøye med å kontrollere vekta o.l. Det studien viser er at idet befolkningen fikk et mer «lavkarbo-aktig» kosthold (mer fett, mindre karbohydrat), økte kolesterolet og BMI fortsatte å øke. Man kan ikke si ut ifra dette at LCHF i seg selv var en årsak til disse trendene, og om dette fører til økt dødelighet eller økt forekomst av hjerte- og karsykdom er for tidlig å si noe om.

      Det andre poenget ditt er også bra; det vil alltid finnes folk som har positiv erfaring med alle typer kosthold, men slike enkeltopplevelser er en svak form for «bevis», ettersom vi sjeldent får høre om de som mislykkes.

      Når det gjelder protein/kjøttinntak: Inntaket av protein/karbo/fett er i denne studien oppgitt som energiprosent, og altså ikke i absolutte mengder. Det kan derfor hende at befolkningen spiste mer protein/kjøtt målt i gram, men siden de antakeligvis også økte det totale kaloriinntaket, var det relative proteininntaket altså stabilt.

  2. Nok en studie hvor det såvidt jeg kan se ikke skilles mellom bearbeidede og rene kjøttprodukter såvidt jeg kan se. Det er vanskelig å si om kjøttet\proteininntaket egentlig er problemet eller om de bearbeidede produktene er problemet. Når vi i tillegg vet at f.eks rødt kjøtt ofte varmebehandles kraftig ved steking\grilling (stekemutagener?) i motsetning til f.eks fisk som ofte kokes\ovnsbakes.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s