Mangelfull lavkarbostudie – stor ståhei for ingenting?

La det være helt klart: Jeg er ingen tilhenger av lavkarbodietter, og har skrevet kritisk om dem bl.a. her, her og her. Min mening er at det «virker» om man vil gå ned i vekt, men at vektnedgangen skyldes at man spiser mindre kalorier enn man forbruker.

Jeg burde derfor kanskje juble nå når en ny studie (ifølge media) viser at «Lavkarbo gir økt risiko for slag» og «Lavkarbomat gir økt hjerterisiko» (Dagbladet i dag)?

Når man ser på detaljene i selve studien, finner man imidlertid fort ut at den ikke er så mye å rope høyt om. Det er riktignok fullt mulig at funnene er sanne, og at det faktisk er grunn til å rope varsko. Kanskje er et lavkarbokosthold til og med enda mer skadelig enn det denne studien viser. Jeg sier heller ikke at studien er eksepsjonelt dårlig (sammenliknet med andre liknende studier), men siden den har fått endel oppmerksomhet er det verdt å ta et kritisk blikk på hvordan studien er utført. NB: Dette innlegget er mer en tirade enn en uttømmende analyse av studien!

Mange målefeil

Studien er publisert i British Medical Journal, et tidsskrift man kan forvente at publiserer god forskning. Pagona Lagiou m.fl. observerte over 49,000 svenske kvinner (ingen menn) fra Uppsala i Sverige fra 1991/92 til 2007. Kvinnene ble spurt bl.a. om røyke- og drikkevaner, aktivitetsnivå, sykdomshistorie, vekt og høyde og hva de spiste til vanlig. Og her møter vi den første viktige svakheten: Matinntaket ble målt kun én gang, i 1991-1992. I spørreskjemaet ble de bedt om å oppgi hvor ofte de hadde spist visse matvarer i løpet av de foregående 6 månedene. Kvinnene var mellom 30 og 49 år i 1991-92, og mange av dem endret nok kostholdet sitt opptil flere ganger i løpet av de 15 årene studiene varte. Men det sier studien altså ikke noe om.

Jeg har tidligere nevnt at selvrapportering av kosthold er lite pålitelig Som jeg skrev i et tidligere innlegg:

Forskning viser konsekvent at folk feilvurderer sitt eget mat- og kaloriinntak ettertrykkelig – i en tidligere studie ble kaloriinntaket underrapportert med opptil 80 prosent!  I en annen, dansk studie fant de at hele 85 prosent av deltakerne underrapporterte kaloriinntaket. Graden av underrapportering øker dessuten ofte med økende BMI. Blant overvektige har det vært vist at energiinntaket underrapporteres med nesten 50 prosent . Underrapporteringen skjer ikke bare bevisst, selv om alle har en tendens til å svare det vi anser som sosialt ønskelig. I tillegg spiller hukommelse og kjennskap til porsjonsstørrelser en viktig rolle. Noen klarer ikke engang å huske hva de spiste til middag dagen før, og da kan man heller ikke forvente at alle husker nøyaktig hvor mange biter sjokolade de har spist i løpet av uken!

Innen ernæringsforskningen er bruk av selvutfylte spørreskjemaer for å måle kostholdet likevel akseptabelt, av pragmatiske grunner, men man må være klar over hva dette innebærer.

«Ekte» lavkarbo?

Forskerne rangerte kvinnene etter en «lavkarbo/høyprotein-skala» som gikk fra 2 til 20. Kvinner med en score på 2 hadde høyest inntak av karbohydrater og lavest inntak av protein, mens kvinner med en score på 20 hadde lavest inntak av karbohdyrater og høyest inntak av protein. For hver 2-trinns økning på denne skalaen, økte risikoen for hjerte- og karsykdom med ca 5 prosent. De som hadde en score på 16 eller mer hadde en 60 prosent høyere risiko enn de med en score på 6 eller lavere. Uttrykt i absolutte tall var det ca 22 tilfeller av hjerte- og karsykdom per 1000 kvinner blant de med en score på 6 eller lavere, og ca. 36 tilfeller per 1000 kvinner blant de med en score på 16 eller mer.

De som hadde lavest inntak av karbohydrater hadde et gjennomsnittlig karbohydratinntak på 123,7 gram per dag, og de som spiste mest protein hadde et proteinninntak på 87,9 gram. Til sammenlikning er gjennomsnittlig inntak av karbohydrat og protein blant norske kvinner hhv. 205 og 81 gram. Det kan m.a.o. diskuteres om kostholdet til de som spiste minst karbohydrat virkelig var spesielt «lavkarbo» eller proteinrikt.

Jeg savner mer informasjon om hvilke typer karbohydrat, fett og protein deltakerne spiste. Det var ingen signifikant forskjell i risiko blant kvinnene med høyt inntak av animalsk protein sammenliknet med kvinnene med høyt inntak av vegetabilsk protein, men forskerne skilte ikke mellom protein fra f.eks. rødt kjøtt og fisk. De påpeker også at et lavt inntak av frukt og grønnsaker, kornprodukter og belgvekster, som er viktige kilder til karbohydrat, kan være ugunstig med tanke på hjerte- og karsykdommer, så det hadde vært interessant om de også hadde oppgitt inntaket av dette i artikkelen.

Må tolkes forsiktig og fornuftig

Det er vanskelig å si hvordan disse svakhetene (og de jeg ikke har nevnt her) påvirket den estimerte risikoen for hjerte- og karsykdommer. Risikoen kan ha blitt overestimert som en følge av målefeil, men den kan også ha blitt underestimert, avhengig om du er optimist eller pessimist.

Jeg understreker at jeg ikke benekter at det kan være en sann årsakssammenheng mellom et lavkarbokosthold og hjerte- og karsykdom på lang sikt, men av og til må jeg også problematisere forskning som tilsynelatende støtter mitt synspunkt.

PS. Etter at jeg hadde begynt å skrive dette, oppdaget jeg at Yoni Freedhoff også har blogget om studien på bloggen Weighty Matters. Han trekker fram stort sett de samme målefeilene som jeg, og går så langt som å kalle studien et «ubrukelig bidrag til den medisinske litteraturen» og «utilgivelig, uansvarlig, skamfullt og bevisst misvisende».

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

1 thought on “Mangelfull lavkarbostudie – stor ståhei for ingenting?”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s