Sportsernæring under lupen

Jeg tar en liten pause fra min lille bloggferie for å tipse om en artikkelserie i British Medical Journal (BMJ) som setter søkelyset på sportsernæringsprodukter (jeg tvitret om det 19. juli). Artiklene lar det gå særlig hardt utover sports- og energidrikker. Dette er godt lesestoff i dårlig julivær!

– Commentary: role of hydration in health and exercise

Tim Noakes, som er professor i idrettsvitenskap, skriver at sportsdrikkeindustrien i de siste 40 årene har villedet folk til å tro at man må drikke før man blir tørst for ikke å bli dehydrert. Som jeg skrev i mitt innlegg Må man drikke 2 liter vann om dagen?, er dette bare en myte. Noakes mener at dette rådet også kan være direkte skadelig, da det å drikke for mye vann kan føre til ødemer og i verste fall hyponatremi (for lite natrium i blodet). Faren for dehydrering er minimal hos friske idrettsfolk som har tilgang på rikelig med væske.

– Miracle pills and fireproof trainers: user endorsement in social media

Journalistene Adam Smith og Greg Jones ser på markedsføring av ulike sportsprodukter og kosttilskudd i sosiale medier.

– Investigation: The truth about sports drinks

Journalist Deborah Cohen skriver om forbindelsene mellom sportsdrikkeindustrien og akademia. BMJ har funnet at industrien har sponset forskere som i sin tur har gitt råd til ledende idrettsmedisinske foreninger. Flere idrettsmedisinske tidsskrifter har tette bånd til industrien, noe som gjør det vanskelig å få publisert studier med negative funn.

Markedet for sportsdrikker er forventet å være verdt 2 milliarder dollar innen 2016, bare i USA. Mange av produktene har multinasjonale selskaper som Coca-Cola, PepsiCo og GlaxoSmithKline i ryggen. Den store veksten i forbruket av sportsdrikker skyldes en kombinasjon av forskning og kreativ markedsføring.

– How valid is the European Food Safety Authority’s assessment of sports drinks?

EU har godkjent to helsepåstander om sportsdrikker: økt væskeopptak under trening og økt treningskapasitet (utholdelse). Denne artikkelen ser kritisk på det europeiske mattilsynet EFSAs vurdering av disse påstandene, og finner en rekke svakheter. For eksempel baserte EFSA seg kun på forskningen som ble innsendt av drikkeprodusentene. De fleste studiene som ble sendt inn til EFSA var dessuten av dårlig kvalitet, noe EFSA ikke tok hensyn til.

– Forty years of sports performance research and little insight gained

Et kritisk blikk på sportsdrikken Lucozade som markedsføres av legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline. Carl Heneghan og kollegaer ved universitetet i Oxford gikk gjennom hele 106 studier som var utført mellom 1971 og 2012, men ble ikke særlig klokere:

As it turns out, if you apply evidence based methods, 40 years of sports drinks research does not seemingly add up to much, particularly when applying the results to the general public.

Forskningen på Lucozade og lignende karbohydratholdigs sportsdrikker er faktisk så svak at de heller anbefaler folk å finne sin egen strategi ved hjelp av prøving og feiling.

– Mythbusting sports and exercise products

Nok en artikkel av Carl Heneghan og kollegaer om flere påstander om sportsdrikker og kosttilskudd. Noen av disse gjennomgikk jeg i artikkelen om hvor mye vi bør drikke.

– Kan man se på fargen på urinen om man er dehydrert?
– Bør man drikke før man blir tørst?
– Gir energidrikker med koffein, guarana og taurin bedre utholdenhet?
– Gir kombinerte karbohydrat-protein-tilskudd bedre restitusjon etter trening?
– Gir grenede aminosyrer raskere restitusjon og bedre prestasjon?
– Beskytter kompresjonstøy (tettsittende klær) mot muskelskader, og gir det økt utholdenhet?

Kort fortalt mangler det gode bevis for å anbefale noe av dette til den generelle befolkningen

– To drink or not to drink to drink recommendations: the evidence

Fram til 1970-tallet ble maratonløperne frarådet å drikke under konkurranser. I dag anbefales idrettsutøvere å drikke nok til å erstatte væsketapet under trening. Men er dette nødvendig? Yannis Pitsiladis og Lukas Beis påpeker bl.a. at maratonløpere som taper mest kroppsvekt (i form av væske) under løpet ofte gjør det best.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

2 thoughts on “Sportsernæring under lupen”

  1. Hei!
    Kan du også si noe om proteintilskuddsmytene? Og oppklare et gammelt stridstema: Er det farlig å spise for mye protein, og hvor mye er for mye?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s