«Superbær» mot kreft?

I det siste har det vært endel snakk om såkalt «supermat» i mediene, i forbindelse med at Eivind Hellstrøm gikk løs på det i «Hellstrøm rydder opp». Jeg skal ikke si så mye om supermaten akkurat nå, men den som kjenner meg litt vet sikkert hva jeg mener om den saken. For å gjøre en lang historie kort: Det finnes ingen supermat – det finnes gode og dårlige kosthold. 

I et tilsvar til VG den 5. september (ikke på nett) sa Sara Chako, som har skrevet boken «Supermat», at det spesielle med supermat at det inneholder «eksepsjonelt store mengder næringsstoffer og helsebringende plantekjemikalier». Det er mulig hun har rett. Men betyr det «eksepsjonelt» høye næringsinnholdet nødvendigvis at supermaten er sunnere enn «vanlig», sunn og næringsrik mat? Er gojibær virkelig mer supert for helsa enn bringebær, bare fordi de har mer antioksidanter og kommer fra Kina?

Bær mot spiserørskreft hos rotter

I går kom jeg ved en tilfeldighet over en interessant artikkel fra 2010 jeg ikke hadde hørt om før. Tittelen – Multiple Berry Types Prevent N-nitrosomethylbenzylamine-Induced Esophageal Cancer in Rats – er lite fengende, men jeg vil trekke den frem som et kuriøst, men relevant og potensielt viktig innspill i supermat-debatten. Studien sammenliknet nemlig effekten av ulike typer bær, både «konvensjonelle» og såkalte superbær, mot kreft hos rotter.

Tidligere hadde de samme forskerne funnet at sorte bringebær kunne redusere forekomsten av svulster i bl.a. spiserøret og tykktarmen hos rotter. De viktigste kreftforebyggende stoffene i disse bærene er trolig anthocyaniner og ellagitanniner, som begge er polyfenoler med antioksidantfunksjoner. Anthocyaniner er pigmenter, og det er anthocyaninene som gir bærene farge. Mørkere bær har derfor mer anthocyaniner (anthocyaniner er også et E-stoff, E-163).

Bærene som ble testet i denne studien var jordbær, blåbær, røde og sorte bringebær, og de mer eksotiske «superbærene» noni, goji og açai. De sorte bringebærene hadde høyest innhold av anthocyaniner, etterfulgt av blåbær og bringebær. Açai hadde lavest innhold av anthocyaniner, mens de ikke hadde data for noni og gojibær. Blåbærene hadde høyest totalinnhold av fenoler.

Nitrosaminer er en gruppe kjemiske forbindelser, ca 90 prosent av dem er kreftfremkallende. De påvirker bare spesifikke organer, og N-nitrosometylbenzamin (NMBA) kan føre til kreft i spiserøret. Noen av rottene fikk innsprøytet NMBA under huden tre ganger i uken i fem uker, og fikk deretter vanlig fôr eller fôr tilsatt frysetørket bærpulver eller -flak. Etter 35 uker ble rottene avlivet, og spiserørene deres ble undersøkt for svulster.

Hva fant de? Alle bærene reduserte antall svulster like mye, men ingen av dem påvirket størrelsen på svulstene:

Interestingly, at 5% of the diet, all berry types were about equally effective in reducing esophageal tumor incidence and multiplicity, but had no significant effect on tumor size in any of the groups.

Alle bærene reduserte dessuten nivået av cytokiner (markører for inflammasjon), og alle økte antioksidantkapasiteten i blodet like mye – selv om det altså var store forskjeller i bærenes antioksidantinnhold.

Man skulle anta at bærene med høyest innhold av anthocyaniner og ellagitanniner ville være mest effektive, men det var altså ikke tilfelle. Jordbær hadde f.eks. mye lavere innhold enn bringebær, men de var like effektive. Forskerne bak studien holder imidlertid muligheten åpen for at bærene kunne ha hatt forskjellig effekt hvis de hadde brukt høyere doser.

Disse funnene kan naturligvis ikke overføres til mennesker, så de gir ikke noe grunnlag for å påstå at bær forebygger mot eller kurerer kreft. Opptaket av anthocyaniner i blodet er f.eks. svært lavt hos mennesker (under 1 prosent), men det kan kanskje absorberes bedre lokalt i spiserøret.

Mengden antioksidanter er ikke alt

Studien viser imidlertid at bær har en interessant kjemisk sammensetning, men også at «superbær» ikke trenger å være sunnere enn vanlige bær bare fordi de har ekstra mye antioksidanter. Gojibær har f.eks. mye høyere ORAC-verdier (et mål på antioksidantaktivitet) enn sorte bringebær, og Açai hevdes av noen å være det mest antioksidantrike bæret på jord. Men antioksidantaktivieteten blir målt i laboratoriet, og dyr og mennesker er langt mer innviklet enn et reagensrør (som jeg forklarte i innlegget Overvurderte antioksidanter)!

Foreløpig vet ingen hvordan dette fungerer hos mennesker. Det pågår for tiden flere kliniske studier av bær for behandling av bl.a. munnkreft (i tillegg til vanlig behandling).

Reklame