Middelhavsdiett best etter 6 år

Hvis du husker tilbake til 2008, var det da endel snakk om en studie som av mange ble tatt til inntekt for Atkins-dietten og lignende lavkarbodietter. Eksempelvis skrev Aftenposten 17. juli 2008: Slankere med fet mat: Stor undersøkelse viser at Fedon og Atkins har rett. Fet mat gjør deg slank, skrev  både KK.no og ABC Nyheter.

Den såkalte DIRECT-studien (som var delvis sponset av The Atkins Foundation) ble publisert i New England Journal of Medicine, og fant da, i forfatternes egne ord: 

In this 2-year dietary-intervention study, we found that the Mediterranean and low-carbohydrate diets are effective alternatives to the low-fat diet for weight loss and appear to be just as safe as the low-fat diet.

Testet tre ulike dietter

Studien foregikk i en jobbkantine i Israel mellom 2005 og 2007. De ansatte ved en bedrift ble delt inn i tre grupper som over to år skulle spise enten et Middelhavskosthold (maks 35 % av kaloriinntaket fra fett, lite rødt kjøtt), lavkarbokosthold (basert på Atkins-dietten) og vanlig, fettredusert kost (maks 30 % av kaloriinntaket fra fett). Ett av måltidene de spiste per dag (lunsjmåltidet) ble overvåket, mens resten av matinntaket under studien var ble registrert med et spørreskjema.

Etter 24 måneder klarte 90 % av deltakerne på lavfettdietten å følge dietten, i motsetning til 78 % av deltakerne på lavkarbodietten. Kaloriinntaket (som sagt selvrapportert) gikk signifikant ned i alle gruppene.  Men deltakerne på både Atkins- og Middelhavsdietten gikk altså ned signifikant mer i vekt enn de som spiste vanlig, fettredusert. Betyr dette at lavkarbo er best?

Middelhavsdietten var ikke en lavkarbodiett, men ga altså et tilnærmet like stort vekttap som Atkins-dietten. Både lavfett- og middelhavsgruppen spiste omtrent 50 prosent karbohydrater. Deltakerne i middelhavskostgruppen reduserte faktisk karbohydratinntaket mindre enn deltakerne i lavfett-gruppen. Det var heller ingen signifikant forskjell i kaloriinntaket fra fett mellom lavfett- og Middelhavsgruppen. Fordelingen av makronæringsstoffene (dvs. protein, karbohydrat og fett) var altså temmelig lik mellom disse to diettene. Deltakerne på Middelhavsdietten hadde imidlertid et noe høyere inntak av enumettet fett.

«Lavkarbo»-gruppen hadde et inntak av karbohydrater på rundt 40 prosent av energiinntaket,  noe som ikke er spesielt «lavkarbo», og mye mer enn det som tilrådes på en typisk «LCHF»-diet.

Misforstått

Aftenposten skrev 17. juli 2008 følgende om studien:

En stor forskningsundersøkelse som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet New England Journal of Medicine denne uken, viser at en diett bestående av ubegrenset med fett, men få karbohydrater, er mest effektiv for å gå ned i vekt. Dette er nøyaktig det motsatte av hva norske myndigheter anbefaler gjennom sine kostholdsråd.

Men ut ifra opplysningene nevnt over, skal det altså mye til å påstå at denne studien viser at «Atkins og Fedon hadde rett». De spiste ikke «ubegrenset med fett» på lavkarbodietten.  Lavkarbogruppen spiste faktisk mindre fett (målt i gram) enn tidligere mens studien pågikk! De spiste heller ikke spesielt få karbohydrater. Deltakerne på Middelhavsdietten kuttet karbohydratinntaket minst, og allikevel gikk de ned omtrent like mye i vekt som Atkins-gruppen. Som jeg skal komme tilbake til, er et middelhavsaktig kosthold heller ikke «nøyaktig det motsatte» av de offentlige anbefalingene – det er tvert imot ganske likt.

Fire år senere …

Så til nyheten: Nå, fire år etter at disse resultatene ble publisert, har det blitt publisert 6-årsdata fra studien.

Deltakerne som fullførte de første to årene, ble invitert til klinikken for årlige undersøkelser av vekt og blodprøver. Seks år etter at studien startet hadde 67 prosent av deltakerne fortsatt sine respektive dietter, 11 prosent hadde byttet til en annen diett, mens 22 prosent hadde sluttet helt å gå på diett.

Som grafen under viser, gikk alle opp i vekt etter den opprinnelige intervensjonen. Fire år etter at studien sluttet hadde deltakerne i lavfett-gruppen gått opp igjen i snitt 2,7 kilo. Middelhavs-gruppen gikk opp 1,4 av de tapte kiloene, mens lavkarbo-gruppen gikk opp 4,1 kilo.

Hvis man ser på hele seksårsperioden over ett gikk de altså ned til sammen 0,6 kilo med lavfett-dietten, 3,1 kilo med Middelhavsdietten, og 1,7 kilo med lavkarbodietten. Det var ingen signifikant forskjell i vekttapet mellom lavfett- og lavkarbogruppene, eller mellom Middelhavs- og lavkarbogruppene.

6-års vektkurver

Denne studien var selvsagt ikke kontrollert, så hvor nøye deltakerne holdt seg til dietten de fire årene etter at den opprinnelige studien sluttet vet vi ikke noe om. Den gir uansett en antydning til hva man kan forvente av slike dietter i praksis, på gruppenivå.

Grunnen til at de gikk opp minst i vekt av Middelhavsdietten kan være at den var enklere å følge enn å f.eks. telle kalorier eller karbohydrater. Som jeg har før har skrevet her, har det vært vist at sammensetningen av karbohydrater og fett ikke betyr så mye for å vedlikeholde vekttap.

Middelhavskost ligner på offisielle kostholdsråd!

Det å spise et Middelhavskosthold er altså ikke stikk i strid med våre offisielle kostholdsanbefalinger. Her er beskrivelsen av Middelhavsdietten deltakerne i denne studien skulle følge:

The moderate-fat, restricted-calorie, Mediterranean diet was rich in vegetables and low in red meat, with poultry and fish replacing beef and lamb. We restricted energy intake to 1500 kcal per day for women and 1800 kcal per day for men, with a goal of no more than 35% of calories from fat; the main sources of added fat were 30 to 45 g of olive oil and a handful of nuts (five to seven nuts, <20 g) per day.

Et kosthold basert på mye grønt og lite rødt kjøtt er i samsvar med våre Helsedirektoratets kostholdsråd. Å begrense fettinntaket til 35 prosent av energiinntaket, er også i tråd med anbefalingene. Dietten var basert på ernæringsforsker Walter Willetts kostholdsanbefalinger, som legger vekt på frukt og grønt, sunt fett/olje og fullkorn og anbefaler lite rødt og bearbeidet kjøtt, raffinerte kornprodukter, sukker og salt – og ikke minst kaloribalanse.

Jeg har lite tro på at det er noe med Middelhavskosten som er slankende i seg selvmen den er kanskje relativt gjennomførbar, og den gjør det lettere å rett og slett spise mindre. Eller hva tror du er forklaringen?

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

23 thoughts on “Middelhavsdiett best etter 6 år”

    1. Det sies ingenting om kroppskomposisjonen til disse deltagerne. De kan ha gått opp 5kg mer i muskelmasse en gruppe X men det vet man jo ingenting om.

  1. Jeg gikk ned 12 kilo og spiste masse brød hver dag som mellommåltider. Det eneste jeg passet på var at jeg holdt meg under det det daglige kaloriinntaket jeg ville trengt for å ellers opprettholde vekt. I tillegg passet jeg på å få i meg det jeg trenger av frukt og grønnsaker. Etter min mening er lavkarbo med mye fett en oppskrytt diett, men det er nå meg da….

  2. Fascinerende at Fedon som er fra middelhavsområdet og har mast i mange år om at vi må spise matvarer med lav glykemisk indeks som er det middelhavskosten er basert på kan ta så feil, og de NYE kostrådene fra Helsedirektoratet som kom i 2011(?) etter massiv kritikk er så riktige.

  3. Det de fleste lavkarbokritikerne ikke tar hensyn til, er at lavkarbo egentlig ikke er beregnet på friske folk. Det er en diett som er beregnet på folk med diabetes, stoffskifteproblemer osv. Altså folk med en kronisk sykdom som har betydning for stoffskiftet.

  4. Nå var jo ikke dette en lavkarbodiett heller…40% er fortsatt mye… Det viktigste er at folk finner noe de kan leve med. Min «diett» inneholder minimalt med hvetemel, en energifordeling på ca 50-60% fett, 20-25% karbo og 20-25% protein… Hva kaller man den dietten? Uansett vekten min er VEDLIG stabil…Fordi jeg trives. Jeg spiser masse grønnsaker, er ikke redd kjøtt og egg, ei heller fett. Fine blodverdier, god form på trening. Det ligner nok mer på PALEO/LCHF en mye annet. DEt jeg vil poengtere er at spiser man sunn LCHF, så er det MERE grønnsaker for de fleste, MERE rene produkter, og man spiser mindre fordi man blir mett. At man kan falle tilbake til ferdigpizza ol er det nok mange som gjør.. kjapt og greit a git.

  5. Sunn skepsis er viktig. Det samme gjelder mangfold. Dette gjelder det meste i livet. Spiser man sunn mat i moderate mengder, delt inn i passende intervaller hver dag, og samtidig beveger kroppen så skal det ikke være behov for ekstreme saker. Det er selvfølgelig hardt å gå ned i vekt, samt komme i form, dersom man av en eller annen grunn har blitt overvektig og utrent. Derfor er det viktig å passe på at man allerede som ung har dette som livsstil. Det er da kroppen utvikler seg og det er viktig å bygge god grunnmur. Det betaler seg senere, garantert. Noen får problemer pga. skader, psyke etc etc, men samfunnet i dag er fullt av folk som har hele skylda selv. Livsstilssykdommer som følge av at man lever i et velferdssamfunn. Det er jo gjerne slik at mynten har to sider og det er ikke vanskelig å se når man er ute på gata. Skippertak er ikke veien å gå, det er livsstil som er fasiten. Lavkarbo har jeg liten tro på. Overdriver man det så er det direkte farlig for kroppen. Klart, man skal aldri proppe i seg mengder av kjappe karbohydrater. Da blir det jo overskudd, og det kan være farlig på andre måter, men det skjønner vel alle?! Personlig liker jeg mat fra stort sett hele verden. Litt inne i en slags fusjon mellom sør-øst asia og sør-europa for tiden. Lager stort sett maten selv, og synes det er moro, men har ingen problemer med å ta en grandis eller lignende dersom jeg ikke er motivert en dag. Poenget er at dette ikke kan skje for ofte. Som man reder, så ligger man. Jeg mener det er gode råd fra helsedirektoratet. Selv har jeg i mange år fulgt den kostholdssirkelen vi lærte om i heimkunnskapen på skolen blandet med sunn fornuft, og det har vært nok. Det handler jo bare om balansert kosthold, og inntak versus forbruk av energi. Sånn enkelt sett. Når det gjelder folk som selger diverse produkter og opplegg – Alltid skeptisk til folk som tjener penger på å tilby noe. Mennesker er egoister og penger er sterk motivasjon for de fleste der ute.

    Lykke til på reisen🙂

  6. Diett A eller Diett B, alt avhenger til slutt av om man har havnet i kaloriunderskudd over tid, hva folk klarer og holde seg til blir derfor mer individuelt enn å kunne si Diett X er best mener nå jeg.

    At folk skal tjene seg rike på overvektige skjønner jeg at de prøver på, men akkurat den enkle sannheten med at man må havne i en negativ energibalanse uavhengig av hva du spiser ser ut til å gå folk hus forbi.

  7. De som kommer til torgs med «halleluja løsninger» er det greit å være skeptiske mot. Ser man på familiebilder fra 50-60-70 tallet, så er total-fraværet av overvektige folk det første en tenker på. Hva er årsaken? De spiste jo masse poteter og mye brød hver eneste dag, samt at de proppet i seg store mengder frukt/bær når sesongen var der. Alt dette er fymat for lavkarbo folket. Når det er sagt, skjønner folk som har pådratt seg diabetes at de velger hurtige løsninger , men over langen kan det umulig være bra. Mye av problemet idag er: For lite bevegelse, alkohol og lange ovale helger med «mykje godt» Det hjelper ingenting å være flink i 4 dager når de 3 neste blir et stort gilde, desverre. Dette er altså IKKE løsningen på all overvekt, men mye ligger der.

  8. Har vært overvektig siden barndommen, var skeptisk til lavkarbo, men som de fleste andre i min situasjon så hadde jeg prøvd alt. Gått litt ned, og gått litt opp, og litt opp.. Men så prøvde jeg lavkarbo, og gikk ned 35 kilo første året, er fortsatt ikke ferdigslanket, og har ikke gått ned noe de siste 6 månedene, men for første gang i mitt liv, så har jeg heller ikke gått opp noe i denne perioden. Så når kiloene løsner igjen, så kan jeg starte der jeg slapp, og ikke gå måtte gå ned 30 kilo før jeg er tilbake der jeg var før vektnedgangen stoppet. Lavkarbo funker på meg, ikke dermed sagt at det er fasiten for alle.

    1. Dette studiet er interessant da det undersøker hvordan mennesker i en fri situasjon greier å følge en diett over lang tid. Svært mange som blir satt diett, enten det er low-fat, LCHF eller middelhavsdiett går ned.

      Dette forsøket viser at middelhavsdietten funket best for disse over en 6-årsperiode, som tross alt er det som må til for at vektnedgangen skal ha en effekt på livsløpet. Ser man all forskning under ett er mitt inntrykk at middelhavsdietten (som Fedon og myndighetene baserer seg på) viser seg å være både lettest å følge, samt den som gir best blodverdier.

      Kostoldsdebatten vi ser her i landet er preget av barnslige og arrogante pengekåte aktører som liker å høre sin egen stemme. Oppe i dette har du media som ved grov feilrapportering av forskning og dårlig kunnskap om emnet er med på å forvirre befolkning fullstendig

      1. Jeg kjenner ikke den israelske matkulturen, men det ligger jo geografisk nærmere Middelhavet. Kanskje dét er en grunn til at nettopp Middelhavskosten fungerte så bra for deltakerne i denne studien, at den var litt i tråd med deres matkultur? Jeg tror uansett at prinsippene i dette kostholdet kan gjenskapes ganske godt med mer «nordiske» matvarer.

  9. Dette var interessant lesning. Jeg tror hovedproblemet med lavkarbo er at det er strevsomt å følge over lengre tid. Ikke at kostoldet i seg selv er så vanskelig, men alternativene er så mye enklere og mer tilgjengelig. Samme problemstilling har forøvrig et lavkalorikosthold til en viss grad. Snop og fast food forfølger oss i bygatene, på nærmest alle stoppesteder for kollektivtransporten, og bensinstasjonene langs bilveiene.

    Forøvrig er jeg noe skeptisk til slike studier. Jeg antar — uten å ha lest studien — at forsøkspersonene ikke er overvåket, men at dette er basert på tilbakemeldinger. Som du selv har skrevet om tidligere, har jo folk en tendens til å feil- og under-rapportere hva de spiser. Men kanskje er gruppene store nok til at trendene viser et noe korrekt bilde?

    Selv har jeg noen viktige prinsipper: Jeg teler aldri kalorier (eller karbohydrater), og jeg prøver å bruke så lite ferdigmat og så mye ferske råvarer som mulig. Jeg prøver å velge fisk og sjømat så ofte som mulig (langt oftere enn to ganger i uka som jeg har sett anbefalt). Jeg spiser riktignok ikke brød, men erstatter det med salat og grønnsaker.

    På den annen side: Jeg byttet ikke kosthold for å slanke meg heller da.

    1. Ja, som jeg skrev ble mesteparten av matinntaket i denne studien selvrapportert, dvs. at de fylte ut et spørreskjema om hva de spiste, en gang i året. Det er helt klart en betraktelig feilkilde, særlig når det gjelder rapportering av kaloriinntaket.

  10. Litt merkelig å nevne Fedon og Atkins i samme åndedrett! Fedon-maten er i hovedsak Middelhavskosthold á la Kreta, men med litt mindre brød for å være mer diabetes-vennlig. Det betyr at den består av haugevis av grønnsaker og en del frukt, hvilket gir mindre plass til usunne/fyllende/kaloririke matvarer. Ser at når jeg selv legger opp et lignende kosthold (konsentrert om å «bøtte innpå» mest mulig grønt, uansett type), så går vekta nedover.

    Vet ikke om det finnes et enhetlig «Israels kosthold», for de fleste som bor der har jo flyttet fra andre steder med annen matkultur, men den stedlige matkulturen er definitivt et Middelhavskosthold, med lite kjøtt og mye grønt og en del fisk.

    1. «Litt mindre brød»? Fedon omtaler jo brød som reint sukker, og har sannsynligvis bidratt til at det norske folk spiser atskillig mindre poteter enn før. Det eneste brødet han egentlig anbefaler er sitt eget, som han tjener penger på.

  11. Hei! Har nettopp oppdaget bloggen din, spennende og interessant! Jeg er svært interessert i kosthold og helse, samtidig som jeg mener at vi skal kose oss med mat, og ikke bli helt hysteriske. Jeg har tro på variert kost og alt med måte. Den siste tiden har det blitt utrolig populært med varer fra iherb, proteinpannekaker, stevia og en hel haug andre varer man ikke får kjøpt på vanlige matbutikker. Hva tenker du om disse produktene? Jeg studerer medisin, og blant mange av mine medstudenter er dette vanlige innslag i kjøkkenhylla, og det hender man får kommentarer om man har spist kjøttdeig til fredagstacoen siden dette ikke er en ren råvare. På den andre siden synes ikke jeg at en pannekake full av proteinpulver virker så mye bedre. Men i denne jungelen av sprikende kostholdsråd er det jammen ikke lett å orientere seg. Ut i fra alle de vitenskapelige artiklene du har lest, kort og godt, hvilke matvarer ser du på som sunne, og hvilke som mindre sunne?

    1. Hei!
      Dette blir jo litt utenom tema for akkurat denne artikkelen, men la gå – det er gode spørsmål du stiller!🙂

      Spørsmålet «hvilke matvarer ser du på som sunne, og hvilke som mindre sunne?» er ganske omfattende. Men prinsipielt tenker jeg at det er vanskelig å kalle noe for kategorisk sunt/usunt i isolasjon. Som jeg har sagt før er sunnhet et spørsmål om balanse, ikke for mye eller for lite av noe.

      Men generelt sett vil jeg si at matvarer med høy næringstetthet bør utgjøre hovedsaken av kostholdet. Mat med høy næringstetthet er mat med mye næringsstoffer som vitaminer og mineraler, men relativt få kalorier. Dette er altså det motsatte av «tomme kalorier» – mat og drikke som nesten bare gir kalorier, men ikke noe næring. Frukt og grønt, fisk og rent kjøtt er eksempler på næringstette matvarer.

      Samtidig vil jeg alltid påpeke at alt også er et spørsmål om kvantitet. Om kjøttdeig er sunt eller ikke kommer altså an på hvor mye du spiser, og hvor ofte du spiser det.

      Jeg kan også sitere noe jeg skrev i mitt aller første innlegg her på bloggen:

      Min “kostholdsfilosofi” er at sammenhengen mellom mat og helse er kompleks, og at den må ses må ses i en helhetlig kontekst av et kostholdsmønster med balanse, variasjon og moderasjon.

      Ta gjerne også en titt på innlegget mitt om såkalt ultra-bearbeidet mat, et ny og interessant konsept for å klassifisere mat: https://sunnskepsis.wordpress.com/2012/06/03/problemet-er-ultra-bearbeidet-mat/

      1. Godt sagt. Jeg ville kanskje skilt litt mellom frukt og grønt, men ellers veldig enig i at balanse er viktig. Grønnsaker har vel typisk «relativt få kalorier», mens frukt mer typisk har ganske mye kalorier (karbohydrater).

      2. Ja, men da kommer det igjen på hva man sammenlikner det med. En appelsin har jo minimalt med kalorier og sukker sammenliknet med et wienerbrød, for eksempel😉

      3. Hehe, joda, men jeg tenkte på forskjellene mellom frukt og grønt nå da. 100g eple er vel ganske kaloririkt i forhold til 100g av diverse grønnsaker. Men her er det jo også forskjeller. 100g paprika og 100g spinat f.eks., er vel temmelig ulike mht. kalorier og næringsinnhold.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s