Overspiser vi omega-6?

Denne uken var som sagt LHLs kostholdskonferanse i Oslo, hvor et av de sentrale temaene var fettets rolle i utvikling og forebygging av hjerte- og karskydom (særlig hjerteinfarkt). Det ble to svært informative dager (jeg og andre twitret mye fra konferansen).

Selv om det hovedsakelig var mettet fett som ble tatt opp i de fleste innleggene, ble det også litt snakk om flerumettet fett, og særlig omega-6. På konferansens åpningsdag hadde VG et oppslag hvor den danske «kolesterol-skeptikeren» Uffe Ravnskov og Fedon Lindberg – som begge var foredragsholdere under konferansen – uttalte seg om det «farlige» flerumettede fettet. «Vi forspiser oss på «sunt» fett», var overskriften. Men hvor mye flerumettet fett spiser vi egentlig?

Jeg har skrevet om mange påstander om flerumettet fett og omega-6 før, både på denne bloggen og på bramat.no. Dette har derfor blitt et tema jeg har blitt nødt til å følge med på, for å se om jeg lærer noe nytt og kan få noen nye meninger om det. Konklusjonene jeg kom til sist jeg utforsket temaet var at det ikke finnes gode bevis for at inntaket av flerumettet fett har økt noe særlig de siste tiårene, men at det å bytte ut noe av det mettede fettet med flerumettet fett muligens reduserer risikoen for koronarsykdom. Mest gunstig er det nok å øke inntaket av omega-3, men også omega-6 (særlig linolsyre) har vært vist å være uavhengig forbundet med redusert risiko.

Anbefalt mengde flerumettet fett

Både linsyre og alfalinolensyre (omega-3-fettsyre) er, som Wasim Zahid påpeker i VGs artikkel, essensielle, så vi  få i oss litt av begge.

De nordiske næringsstoffanbefalingene fra 2004 anbefaler at både mettet og flerumettet fett høyst bidrar til 10 % av energiintaket hver. Et svært høyt inntak av flerumettet fett ligger altså ikke i anbefalingene.

Har inntaket av flerumettet fett økt?

Men hvis du trodde det bare var det mettede fettet du må holde deg unna, må du altså tro om igjen. Flerumettet er nemlig enda verre, hevder danske Uffe Ravnskov. Han er lege, dosent og styremedlem i internasjonale tidsskrifter som Journal of Lipids og Cholesterol. – Forbruket av flerumettet fett har økt kraftig. Dette fettet er absolutt ikke sunt. Jeg mener at det er farligere enn mettet fett, sier Ravnskov.

«Forbruket av flerumettet fett har økt kraftig», sier Ravnskov altså. Det står ikke noe om hvilke belegg han har for det. Forbruksundersøkelser i Norge viser at inntaket av flerumettet fett har ligget på rundt 6-7 prosent av energiinntaket i hvert fall siden 1975, som vist på denne grafen hentet fra rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2011:

Fettsyrer
Den lilla linjen viser andelen flerumettet fett i kostholdet som målt i forbruksundersøkelser.

Forbruksundersøkelsene er imidlertid relativt usikre data, bl.a. fordi de måler inntaket på husholdningsnivå og ikke på individnivå. Norkost-undersøkelsene gir et bedre grunnlag da de viser hva som faktisk blir spist i et representativt utvalg av befolkningen. Matinntaket er selvrapportert også i Norkost, så dette er langt ifra eksakte tall. Men det er altså det beste vi har.

Ifølge NORKOST 3, som ble gjennomført i 2010-11, var gjennomsnittsinntaket av flerumettet fett på 6 prosent av energiinntaket (ca. 16 gram per dag), mens inntaket av mettet og enumettet var på hhv. 13 og 12 prosent. 95 prosent av utvalget i Norkost 3 hadde et inntak av flerumettet fett under 10 % av energiinntaket. I Norkost-undersøkelsene fra 1993 og 1997 var gjennomsnittsinntaket av flerumettet fett ca. 5 prosent av energiinntaket, eller 14 gram per dag. Jeg er ikke sikker på om det er dette Uffe Ravnskov mener innebærer en «kraftig» økning i forbruket av flerumettet fett.

For høy omega-6/3-ratio?

VGs Shazia Sarwar skriver videre:

Vi spiser hele 20 ganger mer omega 6 enn omega 3. Flerumettet fett inneholder store mengder omega 6.

Spiser vi virkelig 20 ganger mer omega-6 enn omega-3? Som jeg skrev i artikkelen om omega-3/6-ratioen anbefales det at omega-6-fettsyrer utgjør 5-9 prosent av energiinntaket, og at omega-3 utgjør 1 prosent, altså en ratio på mellom 5:1 til 9:1.

Rapportene fra NORKOST-undersøkelsene spesifiserer ikke hvor mye folk får i seg av omega-3 eller omega-6. At inntaket av omega-3 er lavere enn omega-6 er klart. I Norkost 1997 var inntaket av omega-3-fettsyrene ALA, EPA, DHA og DPA var på ca 1,1 % av energiinntaket (inkludert kosttilskudd), mens inntaket av omega-6 var på 4-5 % (dvs. en omega-6/omega-3-ratio på = ca. 4:1). Hvis man antar at inntaket ligger på omtrent samme nivå i dag spiser folk flest trolig 5-6 ganger mer omega-6 enn omega-3, ikke 20 ganger mer. Jeg minner om at dette er usikre tall, men så vidt jeg vet er dette de eneste tallene som finnes for den norske befolkningen.

Inflammasjon av omega-6?

– Omega 6 fremmer alle typer inflammatoriske sykdommer og kreft, mens omega 3 reduserer inflammasjon. Omega 3 får du fra fisk, men vi spiser mindre fisk og mer planteoljer, sier Ravnskov.

Som jeg også skrev i omega-3/6-artikkelen er det teoretisk mulig at linolsyre (den viktigste omega-6-fettsyren i kostholdet) kan omdannes til arakidonsyre, noe som i sin tur kan føre til økt produksjon av inflammasjonsfaktorer i kroppen. Men det ser ut til at linolsyre i svært liten grad omdannes til arakidonsyre hos mennesker, hvis man skal tro en systematisk gjennomgang av 36 kliniske studier. Inntak av langkjedete omega-3-fettsyrer kan derimot redusere arakidonsyrenivåene.

En nylig publisert oversiktsstudie av 15 randomiserte kontrollerte studier fant lite belegg for at omega-6-fettsyrer har årsakssammenheng med inflammasjon hos friske mennesker:

The results of this systematic review show that virtually no data exist to suggest that dietary LA increases inflammatory markers among healthy, free-living human beings older than age 1 year. The isolated statistically significant findings among these studies are limited to eicosanoids and their metabolites, and, as discussed above, the investigators concluded that they do not provide compelling evidence of a proinflammatory effect. There are no significant findings in the most commonly measured markers of inflammation: CRP, fibrinogen and PAI-1.

Disse studiene var relativt små og kortvarige (opptil 40 dager). En svensk studie ble publisert i 2012, og den fant heller ingen tegn på inflammasjon etter 10 uker med en omega-6 rik diett, men det trengs flere og  større studier for å kunne trekke sterke konklusjoner. Uffe Ravnskov ser ut til å ha konkludert allerede, men på hvilket grunnlag er for meg uvisst.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

9 thoughts on “Overspiser vi omega-6?”

  1. Er disse raportene basert på rent fettinntak? Hva med omega 6 innhold i plantemargariner, potetgull, all ferdigmat, korn, frø og nøtter. Kylling og svin har også høyere nivå av omega 6 i kjøttet pga maten de spiser. Med tanke på at mange spiser lite eller ikke fisk, så er det ikke usansynlig å tro at denne skjevheten er større en 1:6.
    Hvor mange gram omega 6 det blir i brødet, smøret, kyllingen, nugattien, de marinerte hvitløksfeddene, fetaosten ol, vet ikke jeg, men DET hadde likevel vært interessant å finne ut. Jeg tror at de som lager mer mat selv vil ha et langt lavere inntak av omega 6. De spiser sikkert ikke nugatti, potetgull, eller spiser Vita hjertego. Vi får lete etter svar.

    Dette har jeg ikke noe forskning på men ut i fra egne observasjoner, har folk fått redusert allergiplagene sine ved å redusere inntaket av omega 6/ øke inntaket av omega 3, evt kutte ned på korn ved gress allergi ol. DEt samme gjelder barneeksem. Ut med plantemargarin og inn med fet fisk, smør og fete meieriprodukter om man tåler det…

    1. Hei, Henriette. Inntaket som er rapportert her er estimert ut fra hele kostholdet, inkludert «ren» matolje, kjøtt, fisk osv. Som du sier kan det være stor forskjell i omega-6 mellom to ulike typer kylling osv., men dette er altså gjennomsnittstall. De største kildene til flerumettet fett (både omega-3 og omega-6) er i synkende rekkefølge: majones/dressing, brød, kjøtt, margarin og fisk. Jeg tror vi kan være enige i at det å få fisk lenger opp på lista til fordel for majones ville være en positiv utvikling.

  2. Jeg er kanskje en av de sære, men både ut ifra landbrukspolitiske hensyn og fra et klimaperspektiv burde man i større grad bruke rapsolje og til en viss grad olivenolje. Soyaolje og maisolje er lite bærekraftige ift transport. Ift stekning er heller ikke oljene med mye flerumetta fett særlig fornuftige å bruke, så i et intervju med Drevon at han ikke anbefalte de med mest FU til steking. Raps\oliven med mye enumettet vil være bedre til steking. Helseeffektene på f.eks betennelser ser ut til å være bedre ved ALA enn LA selv om LA ser ut til å være ganske nøytralt, muligens litt positivt. Leste en studie for en god stund tilbake (må ta forbehold om at jeg husker feil) hvor man oppnådde ca 1\3 av effekten ved bruk av ALA kontra marin omega 3 ved leddgikt, om jeg husker riktig gav ikke LA verken positiv eller negativ effekt. Ift HKS vet jeg egentlig for lite om noen av dem til å si noe om hvordan til vil virke i et langtidsperspektiv. Uansett mener jeg det totalt sett er positivt å få en dreining mot raps\oliven av flere grunner. Olivenolje har vell høyst varierende innhold av ALA, men i alle tilfeller langt mer en mais og solsikke ihvertfall. Soya har vell ofte mer, men den har også svært mye O6.

    1. På UMB på Ås har de forsket på effektene av å erstatte soyaolje i kyllingfôr med raps/linolje. Raps og linolje-fôret gjorde at kyllingen ble dobbelt så rik på omega-3 som kylling som fikk soyaolje. Hos de som spiste denne kyllingen økte dessuten nivået av EPA (omega-3-fettsyre) i fosfolipidene.

      Grunnen til at soyaolje er så mye brukt er vel først og fremst økonomisk, men jeg vet ikke om det har andre landbruksmessige fordeler sammenliknet med f.eks. raps.

      1. De fleste er vell enige om at høyere konsentrasjoner av EPA er positivt så da burde det vell være fornuftig å bytte ut foret? Landsbruksfordeler vet jeg lite om, men det meste av rapsen dyrkes i Norge og man slipper derfor mye av problematikken ift miljø pga lang transport samt at man (spesielt som meg som har jobba mange år på gård) støtter opp om norsk landbruk og dermed såklat kortreist mat. Ang linfrø vet jeg ikke hvor det dyrkes så mulig det kommer inn en problemstilling der…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s