Spiser du mer hvis du drikker lettbrus?

Spørsmålet om lettbrus er bra eller dårlig for helsa er noe som opptar veldig mange, og noe som ofte skaper intense og følelsesladde diskusjoner. Helsemyndigheter over hele verden har konkludert med at de kunstige søtstoffene som finnes i lettbrus, er trygge (Gunnar Tjomlid har nylig skrevet mye klokt om lettbrus og helse, se her, her og her).

Til tross for dette er det mye usikkerhet rundt dette med søtstoffer, særlig søtstoffer i drikke. Noen velger å se bort fra all forskning som viser at det er trygt. Andre går med på at selv om det sannsynligvis ikke er direkte giftig, kan lettbrus ironisk nok gjøre deg overvektig. Lettbrus inneholder som regel ingen eller svært få kalorier. Allikevel har det vært vist sammenhenger mellom inntak av lettbrus og overvekt. Hva kommer dette paradokset av?

Forklaringen kan selvsagt være så enkel som at mange begynner å drikke lettbrus etter de har blitt overvektige, fordi de prøver å slanke seg. Men noen insisterer på at lettbrus må være årsaken til vektøkningen. «Lettbrus gjør deg mer sulten», hevder mange, slik at du kompenserer for de tapte kaloriene i vanlig brus ved å spise mer mat, og dermed går du opp i vekt. Det høres jo kanskje plausibelt ut, men de foreslåtte mekanismene bak er varierende. Noen hvevder den sterke søtsmaken i seg selv stimulerer appetitten eller gir et søtsug.

«Lurer» kroppen?

Noen mener ogsÃ¥ at lettbrus «lurer» kroppen til Ã¥ tro at den fÃ¥r sukker, slik at bukspyttkjertelen utskiller insulin og blir sulten av det, men en 10-ukers studie fant at bÃ¥de blodsukker og fastende insulin var lavere hos de som fikk kunstig søtet mat og drikke. Aspartam-søtet drikke fører ikke til noen særlig insulinutskillelse hos mennesker. Søtsmak i seg selv pÃ¥virker trolig ikke insulinutskillelsen, det mÃ¥ ogsÃ¥ energi til.

For å se om kunstige søtstoffer påvirker sult og appetitt, har man som regel undersøkt om det å gi folk kunstig søtet mat eller drikke gjør at spiste mer i et påfølgende måltid. På 1980-tallet ble det vist i noen kortvarige studier tegn på økt appetitt av aspartamsøtet drikke, men dette har ikke blitt replikert i senere studier. En nyere studie fant f.eks. at de som fikk te og kjeks søtet med stevia eller aspartam spiste ca. 300 kalorier mindre i løpet av dagen sammenliknet med de som fikk te og kjeks med sukker.

Langtidsstudier (opptil 3 år) viser en ufullstendig kompensasjon, og dermed redusert totalt energiinntak ved bruk av kunstige søtstoffer (Kanders et al, 1988; Tordoff & Alleva, 1990:  Blackburn et al., 1997 og Raben et al., 2002).

Hvorvidt lettbrus – sammenliknet med vann – pÃ¥virker kostholdsmønsteret og inntaket av søt mat  pÃ¥ lang sikt har vært lite utforsket, men i en fersk studie i American Journal of Clinical Nutrition ble det ikke funnet antydning til det.

I en randomisert klinisk studie (CHOICE-studien) med 318 overvektige personer som vanligvis drakk minst 280 kalorier per dag fra brus, alkohol, juice o.l., ble to grupper bedt om å bytte ut all kaloriholdig drikke med enten vann eller lettbrus. Disse gruppene fikk utdelt drikkevarer for hver dag, og ingen av deltakerne visste hva de andre deltakerne fikk. En tredje gruppe ble bedt om ikke å endre noe. Målet med studien var egentlig å teste om dette hadde noen effekt på vekta (begge de to intervensjonsgruppene gikk ned omtrent like mye i vekt etter 6 måneder), men nå har de altså også undersøkt om de som drakk lettbrus økte inntaket av energi eller søtsaker.

Deltakerne i lettbrus-gruppen økte inntaket av lettbrus fra ca 1,4 dl til ca 1 liter per dag etter 6 måneder. I vann-gruppen var lettbrusinntaket uforandret, men begge reduserte inntaket av brus med sukker og kaffe eller te med sukker.

Begge grupper reduserte det totale kaloriinntaket fra både mat og drikke like mye i løpet av studien. Det var ingen forskjeller i inntak av karbohydrater, protein, fett, mettet fett eller sukker mellom gruppene. Inntaket av  dessert og søtsaker gikk ned i begge grupper, og gruppen som fikk lettbrus spiste mindre dessert enn gruppen som fikk vann etter 6 måneder. Studien ga altså ikke noe støtte for påstanden om at lettbrus fører til usunne matvaner og økt kaloriinntak, i alle fall ikke hos personer som allerede er motivert til å spise sunnere.

Sukker er verre

Lettbrus og kunstige søtningsmidler er ingen patentløsning mot overvekt, men det er samtidig tvilsomt at det bidrar til vektøkning eller økt appetitt. Sammenliknet med sukkerholdig drikke er sukkerfri drikke sannsynligvis et bedre valg med tanke på vekt.

En god dansk studie fra 2002 illustrerer dette godt: 21 overvektige fikk i løpet av 10 uker mat og drikke søtet med enten vanlig sukker (Cola, Fanta og Sprite) eller kunstige søtstoffer (mesteparten aspartam). Ingen av deltakerne visste hva de drakk – etikettene og flaskekorkene var fjernet. Deltakerne drakk ca 1,3 liter brus hver dag. I løpet av disse 10 ukene gikk de som fikk sukkerholdig drikke opp 1,6 kg i vekt, mens de som fikk kunstig søtet drikke gikk ned ca 1 kg. Det var ingen forskjell i appetitt eller metthet mellom gruppene. 

En av de største og mest langvarige studiene er studien til Blackburn et al. fra 1997. Her ble deltakerne – alle sammen kvinner – satt pÃ¥ en kaloriredusert diett i 16 uker og deretter fulgt opp i i tre Ã¥r. Én gruppe fikk i tillegg til den vanlige dietten produkter søtet med aspartam, mens den andre gruppen ble bedt om Ã¥ unngÃ¥ alle kunstige søtstoffer fullstendig. Begge grupper gikk ned like mye i vekt de første 16 ukene, men etter ett og tre Ã¥r klarte de som fikk produkter med aspartam Ã¥ holde vekttapet bedre, noe denne grafen viser:

En annen spennende studie ble publisert i New England Journal of Medicine høsten 2012. Denne ble utført blant skoleelever i Nederland. Barn som til vanlig drakk sukkerholdig brus fikk i 18 måneder én boks med enten sukkerfri (søtet med sukralose og acesulfam-K) eller sukkerholdig brus daglig. Barna visste ikke hva slags drikke de fikk. På slutten av studien hadde de som drakk sukkerholdig brus gått opp ca 1 kg mer i vekt enn de som fikk sukkerfri brus, og de la også på seg mer fett.

Enda en myte?

Mattes og Popkin gjorde for noen år siden en meget omfattende gjennomgang av studier som omhandler kunstige søtstoffer, appetitt og kaloriinntak. De konkluderte med at langtidsstudier konsekvent viser at bruk av kunstige søtstoffer bidrar til å redusere det totale kaloriinntaket. Det samme fant de la Hunty et al. noen år tidligere, samt en rekke andre gjennomganger av bl.a. Rolls, Benton og Bellisle & Drewnowski.

For noen dager siden skrev jeg et innlegg om myter og fakta om fedme. Kanskje det nå er på tide å plassere utsagnene «Lettbrus gjør deg feit» eller «Lettbrus gjør deg sulten» under kategorien myter?

Hvor mye kan du drikke?

De fleste typer lettbrus er søtet med aspartam og acesulfam-K. I sin nyeste vurdering av aspartam fastholder EFSA at opptil 40 milligram aspartam per kilo kroppsvekt er et «akseptabelt daglig inntak» (ADI). Denne grensen er det svært fÃ¥ som overstiger. Selv de som regnes som høykonsumenter – dvs. de som drikker mest lettbrus – har et aspartaminntak som er godt innenfor ADI. Lettbrus inneholder som regel rundt 44 mg aspartam per desiliter.

Lettbrus inneholder foruten aspartam også søtstoffet Acesulfam-K, hvor ADI er på ca 9 mg/kg kroppsvekt. Maksimalt tillatte mengde acesulfam-K er 350 mg per liter drikke, men mengden som faktisk brukes er mye, mye lavere (rundt 9,8 mg/dl).

En person som veier 60 kilo må altså drikke over 5 liter lettbrus hver dag hele livet for å nå ADI for både aspartam og acesulfam K. Et så høyt væskeinntak er unødvendig, enten det er snakk om lettbrus eller rent vann.

Reklame