Hva er pseudovitenskap?

Forsøket på å skille vitenskap fra pseudovitenskap er det som i vitenskapsfilosofien omtales som ”demarkasjonsproblemet”. Mest kjent er nok Karl Poppers demarkasjonskriterium, falsifiserbarhet, dvs. at dersom en hypotese eller teori ikke er mulig å falsifisere (vises å være feil) empirisk, er den ikke vitenskapelig («The criterion of the scientific status of a theory is its falsifiability, or refutability, or testability», som Popper skrev i 1963). Thagard (2010) påpeker imidlertid at mange teorier som anses som vitenskapelige heller ikke kan falsifiseres – falsifiseringsprinsippet vil for eksempel gjøre mye innen fysikk til pseudovitenskap. Det er derfor problematisk å bruke kun dette kriteriet som en definisjon på pseudovitenskap.

Selv om det er vanskelig å skille pseudovitenskap fra vitenskap med ett kriterium, kan man sette opp noen prototypiske trekk og eksempler. Hvordan kan så pseudovitenskap beskrives?

Ifølge Martin (1994) er pseudovitenskap en «systematisk samling av påstander, handlinger og holdninger som ser ut til å være vitenskap, men som ikke er det.» (min oversettelse). Han beskriver pseudovitenskap på to nivåer; dens overflate- og dybdeegenskaper. På overflaten kjennetegnes pseudovitenskapen av at den bruker et teknisk språk for å uttrykke omfattende og imponerende teorier, den påstår at teoriene er støttet av evidens, det brukes komplekse og oppfinnsomme argumenter mot kritikk, det skoleres egne utøvere, opprettes organisasjoner, publiseres tidsskrifter og det brukes autoritative tekster. Dette gir pseudovitenskapen et ”skinn” av vitenskap.

Blant dybdeegenskapene til pseudovitenskapen er påstander som ikke er testet eller ikke er testbare, eller som kanskje allerede er motbevist, forsøk på å hindre kritiske tester av teoriene og bortforklaring av alle negative funn, forsøk på isolasjon fra vitenskapsmiljøet, dogmatiske og paranoide holdninger og intoleranse mot alle andre teorier. Disse egenskapene er skjulte, men avslører pseudovitenskapens uvitenskapelige natur.

Illustrasjon: Dave Simmons/The Economist

Som Martins beskrivelser viser, er ikke pseudovitenskap det samme som ikke-vitenskap. Dette påpekes også av Lundström (2010): Ikke-vitenskap er noe som ikke påstås å være vitenskap (for eksempel religiøse oppfatninger) mens pseudovitenskap påstås å være vitenskapelig (Lundström, 2010). Pseudovitenskapelige teorier er heller ikke nødvendigvis det samme som uriktige teorier. Som Carl Sagan sa det: «Science thrives on errors, cutting them away one by one» (Sagan, 1997).

I Tabell 1 gis en oversikt over ulike pseudovitenskapelige og vitenskapelige særpreg som er nevnt i litteraturen (Afonso & Gilbert, 2010; Gray, 1991; Martin, 1994; Novella, 2000; Sokal, 2006; Thagard, 2010). Imidlertid er ingen av disse kjennetegnene nødvendigvis nødvendige eller tilstrekkelige.

Vitenskap	Pseudovitenskap
Forklarer ved hjelp av mekanismer.	Mangler mekanismer.
Bruker korrelasjoner, dvs. statistiske metoder, for å finne mønstre i naturen.	Baserer seg på dogmatiske påstander eller likhetstenkning, dvs. at ting er kausalt knyttet til hverandre fordi de er like.
Utøverne er opptatt av å evaluere teorier i forhold til alternative teorier.	Utøverne er fremmede og intolerante for alternative teorier.
Bruker enkle teorier som har vid forklaringskraft.	Bruker kompliserte teorier som krever mange ekstra hypoteser for bestemte forklaringer.
Utvikler seg over tid ved å utvikle nye teorier som forklarer nye fakta.	Stillestående kunnskapsbase som ikke utvider seg med erfaring.
	Likegyldighet overfor motstridende evidens.
	Formulering av ad hoc-hypoteser for å forklare anomalier.
Gjør kontrollerte eksperimenter	Mangler kontrollerte studier.
	Bruk av obskurt språk i beskrivelsene av fenomener.
	Gir påstander om ekte eller påståtte fenomener og/eller virkelige påståtte sammenhenger som konvensjonell vitenskap med god grunn anser som ytterst usannsynlig.
	Spuriøse, grovt misbrukte eller ytterst lite overbevisende bevis.
	Mangler vitenskapens kritiske ånd og robuste empiriske støtte.
Teknisk vokabular for å uttrykke hypoteser presist	Påstander i et teknisk språk som brukes for å uttrykke omfattende og imponerende teorier, eller for å tåkelegge.
	Bruk av komplekse og oppfinnsomme argumenter mot kritikk.
	Bruk av autoritative tekster.
	Påstander som er motbevist, ikke er testet eller ikke er testbare.
Tester teorier og hypoteser kritisk, modifiserer dem i lys av data.	Forsøker å hindre kritiske tester av teoriene.
	Forsøk på isolasjon fra vitenskapsmiljøet.
	Dogmatiske og paranoide holdninger.
Bruker skeptisisme som et essensielt verktøy for å skaffe kunnskap.	Har en negativ holdning til skeptisisme.
Kombinerer et åpent sinn med kritisk tenkning.	Tror et åpent sinn er det samme som et ukritisk sinn.
Krever gjentakelser	Krever ikke gjentakelser.
Krever testbarhet	Har påstander som ofte ikke testbare.
Må være kompatibelt med eksisterende kunnskap.	Er ofte ikke kompatibelt med eksisterende kunnskap.
Søker å falsifisere data	Søker å bortforklare eller ignorere falsifiserende data.
Bruker et spesifikt språk.	Bruker et vagt språk.
Er empirisk.	Er ikke empirisk.
Beskytter seg mot forskerens påvirkning.	Er utsatt for forskerens påvirkning
Er selvkorrigerende.	Er ikke selvkorrigerende.
Produserer kunnskap.	Produserer tro, ikke kunnskap.
	Lover enkle løsninger på komplekse problemer.
	Skyver bevisbyrden over på kritikerne.

Formulerer ad hoc-hypoteser for å forklare anomalier …

Dette er et utdrag fra min masteroppgave fra 2012. I et senere innlegg skal jeg ta for meg pseudovitenskap innenfor mat og helse.

Referanser:

Afonso, A. S., & Gilbert, J. K. (2010). Pseudo-science: A meaningful context for assessing nature of science. International Journal of Science Education, 32(3), 329-348.

Gray, W. D. (1991). Thinking Critically about New Age Ideas. Belmont, California: Wadsworth Publishing Company.

Lundström, M. (2010). Vetenskap eller pseudovetenskap? En studie om elevers uppfattningar om naturvetenskap, pseudovetenskap och tillförlitlighet. (Lisensiatavhandling), Malmö Högskola, Malmö. Hentet fra http://dspace.mah.se/handle/2043/10357

Martin, M. (1994). Pseudoscience, the paranormal, and science education. Science & Education, 3(4), 357-371.

Novella, S. (2000). Anatomy of Pseudoscience. Hentet fra The New England Skeptical Society: http://www.theness.com/index.php/anatomy-of-pseudoscience/

Sagan, C. (1997). The Demon-Haunted World: Science as a candle in the dark. London: Headline Book Publishing.

Sokal, A. (2006). Pseudoscience and Post-Modernism: Antagonists or Fellow-Travellers? I G. G. Fagan (Red.), Archaeological fantasies: How pseudoarcheology misrepresents the past and misleads the public (pp. 286-361). London: Routledge.

Thagard, P. (2010). Evoloution, Creation, and the Philosophy of Science. I R. Taylor & M. Ferrari (Red.), Epistemology and science education: Understanding the evolution vs. intelligent design controversy (s. 20-37). Milton Park: Routledge.

Reklame