Boktips: Calories and Corsets av Louise Foxcroft

Det har blitt endel boktips i det siste. Jeg anmelder ikke alt jeg leser, men noen bøker er verdt en liten anerkjennelse. Målet mitt er selvsagt å inspirere andre til å utforske boken på egen hånd.

I et innlegg fra 2012 lenket jeg til en artikkel i New Scientist om ulike slankekurer opp igjennom historien. Denne artikkelen var basert på boken Calories & Corsets: A history of dieting over 2,000 years av historikeren Louise Foxcroft, som jeg senere altså leste i sin helhet. Å gå gjennom 2000 år med medisinsk historie på drøyt 200 sider er en vrien oppgave, så det er ikke overraskende at denne boken går mer i bredden enn i dybden av temaet. Man får uansett en omfattende oversikt over ulike tilnærminger til og oppfatninger om slanking gjennom tidene, fra Hippokrates (ca. 460-370 f.Kr.) til dagens moderne slankeindustri.

IMG_0056

Dagens interesse slanking har blitt «en nasjonal nevrose», skriver Foxcroft. Men inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest denne boken, er at det alltid har eksistert galskap rundt slanking. Overvekt og fedme har utvilsomt aldri vært mer utbredt enn i dag, men folk har tilsynelatende alltid sett på det som et problem. En 35 000 år gammel elfenbensfigur forestiller en svært tykk kvinne. Til og med homo erectus lagde sannsynligvis figurer av overvektige for over 200 000 år siden. Disse var trolig symboler på fruktbarhet (muligens en form for pornografi), men noen hevder dette indikerer at fedme også var et faktum allerede i steinalderen.

Foxcrofts beskrivelser av de mange absurde slankemetodene er i seg selv nok til å gjøre boken underholdende. Mange av historiens slankekurer har slående like «oppskrifter»: En person (gjerne ufaglært) klarer endelig å gå ned i vekt etter å ha prøvd «alt», og gir så ut en bok om den mirakuløse metoden. Ofte innebærer metoden en form for lavkarbodiett, men hva som er tillatt og ikke tillatt å spise virker mest vilkårlig.

Ta for eksempel rådene fra Hippokrates, «legekunstens far». Han forsto bl.a. at maten man inntok måtte balanseres med fysisk aktivitet (arbeid), og skrev at mennesket ikke kan leve sunt av mat uten en viss mengde trening. Løping og annen anstrengende aktivitet var derfor anbefalt for overvektige. Han anbefalte også åikke gjøre for brå endringer, men redusere matinntaket gradvis uke for uke.

Andre råd var ikke fullt så fornuftige. Hippokrates så f.eks. på det å kaste opp som spesielt gunstig for å gå ned i vekt. Man skulle også bade i lunkent vann, unngå å ha samleie. De som var svært overvektige skulle trene hardt før måltidet, og spise mens de fortsatt var andpustne. Pasientene hans skulle dessuten spise bare ett hovedmåltid om dagen, og bare drikke utvannet vin til. De skulle så gå lange turer – nakne – og deretter sove på harde senger.

På begynnelsen av 1900-tallet var det fortsatt mange sprø dietter, som f.eks. Salisbury-dietten, som gikk ut på å kun spise store mengder protein. De to første ukene kunne man bare spise rundbiff og torsk og drikke varmt vann (over 1 kg biff og 1/2 kg torsk per dag). Dette var også «patentmedisinens» tidsalder, hvor kvakksalvere solgte piller og remedier med alt fra arsenikk til stryknin. En slankebok fra 1920-tallet forbød ikke bare alle former for stivelse (pasta, brød, poteter), men også gulrøtter, rødbeter, erter, bønner, fik, dadler, rosiner, melk, sukker, smør, ost, syltetøy, honning, øl, søt vin, sprit, søtet drikke m.m. Kjøtt, som f.eks. svin, ble også sett på som svært ille, i tillegg til laks, sardiner, sild, makrell o.l.

Dagens slankekurer er ikke nødvendigvis mer rasjonelle – vi har kålsuppedietten, grapefruktdietten, tredagersdietten, éndagsdietten, blodtypedietten, acaibærdietten, Halleluja-dietten, Hollywood-dietten, huleboerdietten, osv. osv. Som Foxcroft skriver:

We are, it seems, caught in panic-diet mode, trying anything, feeling the pressure from all sides and the misery on the inside.

Forestillingene om hva som forårsaker overvekt har også variert. Én snodig teori som ble fremmet på slutten av 1700-tallet var at fettlagring skyldtes et overskudd av oksygen. Andre trodde på såkalte miasmer (dårlig luft). Overvekt har uansett til alle tider vært sett på som hovedsakelig en følge av dekadanse og fråtsing.

Boken er humoristisk skrevet, men man merker også de alvorlige undertonene i Foxcrofts typisk britiske sarkasme og snert.

De første baderomsvektene kom rundt første verdenskrig. Slanking var meget populært også i 1930-tallets USA.
De første baderomsvektene kom rundt første verdenskrig. Slanking var meget populært også i 1930-tallets USA.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

1 thought on “Boktips: Calories and Corsets av Louise Foxcroft”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s