Popstjernen Morten Harket var og er fremdeles, en ivrig tilhenger
av ”Blodtypedietten”. Ifølge dietten er hveteprodukter gift, siden han har
blodtype 0. Morten er så sensibel. Eller ikke sensibel – men han ”senser” ting.
Han følte seg ofte slapp og trøtt, særlig etter frokost. (DN, 02.05.2008)
Det er en stund siden «Blodtypedietten» var populær, men den dukker opp fra tid til annen og har fortsatt sine tilhengere.
Faktisk finnes det flere blodtypedietter, men den mest kjente er naturopaten Peter D’Adamos diett som kom i bokform på 1990-tallet (kom på norsk i 1999). Boken solgte flere titusen eksemplarer bare i Norge de første årene. D’Adamo hevder å ha kurert folk av bl.a. aids og brystkreft ved hjelp av denne dietten, men han har ikke publisert noe av «forskningen» sin. Nå har imidlertid noen andre for første gang gjort en systematisk gjennomgang av den vitenskapelige litteraturen om blodtypedietter, og de fant ingen dokumentasjon på hvorvidt de har noen positiv effekt.
Essensen i Peter D’Adamos blodtypediett er at man skulle spise i henhold til sin blodtype etter ABO-systemet. I bøkene gir han ulike råd for personer med ulike blodtyper; de med blodtype A og O skal f.eks. unngå melk og kornvarer. Ifølge D’Adama er blodtype O den «opprinnelige» blodtypen, mens personer med blodtype AB derimot er «designet» for et mer moderne kosthold. (Nyere forskning har imidlertid vist at O-genet er en relativt ny mutert variant av A-genet.)
Det teoretiske grunnlaget for blodtypedietten var uansett ikke det sentrale i Leila Cusak et als nye studie. De var kun ute etter å se på kliniske effekter av å følge en form for blodtypediett.
Etter å ha søkt i flere medisinske forskningsdatabaser, fant de kun 16 potensielt relevante artikler. Flesteparten av disse artiklene var imidlertid bare debattinnlegg og kommentarer. Kun én studie, fra 1997, var egnet til å svare på problemstillingen. Denne studien undersøkte hvilken effekt en diett hadde på LDL-kolesterolet hos personer med ulik blodtype etter MNS-systemet (en annen måte å gruppere blodtyper på). Deltakerne i intervensjonsgruppen gikk på en fettfattig diett (fettinntaket ble redusert med 25 %), og spiste for øvrig 25 gram hvetekli per dag.
Den ene blodtypen (MN) responderte faktisk signifikant forskjellig fra de to andre (MM og NN) etter 6 og 18 måneder, men ikke etter 12. Dette kan tyde på at blodtype kan påvirke effekten av ulike dietter, men denne studien var av lav eller svært lav kvalitet. For eksempel ble bare 254 av de 315 deltakerne analysert. Studien sammenliknet dessuten MNS-blodtyper, og kan derfor ikke sammenliknes helt med D’Adamos populære ABO-blodtypediett. Den sier uansett heller ingenting om hvilken diett som er «best» for ulike blodtyper.
Cusak et al. erkjenner at visse blodtyper er forbundet med økt risiko for enkelte sykdommer, og at det folk med ulike gener kan reagere forskjellig på mat. Men at man bør tilpasse kostholdet etter sin blodtype finnes det altså ikke belegg for.
Jeg synes Helle M. Meltzer og kolleger sa det treffende allerede i 2002:
Det er viktig at folk tar ansvaret for egen helse og også er villige til å legge om livsstilen til et kosthold som de føler seg bedre på, men begrunnelsen bør være langt bedre dokumentert enn tilfellet er med blodtypedietten.
Sunn Skepsis 
Likevel veldig interessant. Jeg tipper du ikke tror særlig på astrologi heller, og det er helt greit. Likevel er det ikke sjelden folk, også jeg, kan møte mennesker og tenke: Du du må være jomfru, eller… du er løve eller?
Selv om det ikke kan bevises og folk deles inn i flere grupper en 12 så mener jeg likevel det kan være noe i ting som ikke alltid er bevist ved forskning. Klinisk erfaring er en av de.
Var akkurat på foredrag om ADHD, Autisme ol lidelser. De mener nå at dette KAN ha en sammenheng med magen og bakteriene der. Bakteriene snakker med genene og kan skru av og på opptil 400 gener hver. At magen fungerer er alfa og omega. Det viser jo også FORSKNING at mange ME pasienter, MS pasienter og en rekke andre grupper med lidelser fra alt fra angst til depresjoner. Stor andel av disse kan også påvise «lekk tarm».
Akupunktur er vanskelig å bevise. Likevel kan kinesere ( iallefall etter min mening som også er akupunktør) behandle uten å kunne et eneste navn på latinsk. Det er ikke diagnoser, men ubalanser. Og «starten» i kinessisk medisin er nettopp magen. SÅ det som forskes frem nå har kineserne vist i årtusner. Det finnne kanskje hverken forskning eller bevis, men likevel vil du finne mange som påstår å ha blitt bedre. ( kan gå nærmere inn på hvorfor det er vanskelig å forske på akupunktur og også placeboeffekt ved en senere anledning)
Vel fra blodtypediette, til astrologi, til magetrøbbel og akupunktur, tilbake til blodtype dietten.
Et eksempel: Dattern min elsker kjøtt, hun blir depresiv og sint av gluten. Jeg veddet på at hun hadde blodtype 0. Jeg har B, faren vet jeg ikke, men ut i fra hvordan hun spiste og hvordan hun er var jeg skrå sikker på at hun var blodtype 0, akkurat som jeg KAN være like sikker når jeg møter en med stjernetegnet jomfruen.
Du kan si jeg hadde 25% sjans til å tippe rett med datteren min, det kan ha vært flaks. Da jeg tok utdannelse som kostveileder i Paleo og LCHF, spurte jeg for morroskyld hva blodtypen til de forskjellige i klassen var. Hva vil du tippe? 90% hadde blod type 0.
Tilfeldig? Jeg tror ikke det. Jeg tror at folk som faktisk fungerer på kjøtt og grønnsaker og tåler korn dårligere, OFTE har bodtype 0. Disse er jo igjen da mer tilbøyelige til å lære mer om emnet.
Vitenskapelig? neppe, men må alt bevises med forskning?
Jeg skjønner at man ikke kan gi råd til hverken folk eller befolkning pga av antagelser, men å si at det ikke er noe i det fordi det ikke er bevist med forskning, synes jeg også blir feil.
Det er mulig det ikke er noe i blodtype dietten, og om den kan kurere hverken det ene eller det andre er nok å dra det langt. Det kommer an på så mye som genutrykk, miljø og arv generelt.
Likevel skader det ikke å titte på dietten og se at faktisk så kan en del av det stemme. Neppe 100%, men det var mye av det som var på min «nei» liste jeg aldri har vært spesielt glad i. Bla kylling og skalldyr. ( jeg er B)
Det finnes selvfølgelig mange jomfruer som er atypiske og mennesker med blodtype 0 som ikke liker kjøtt. Det hadde dog vært interessant å tatt blostypen med, til alle som deltok i forskning. Kanskje det finnes lidelser som er hyppigere blant enkelte blodtyper en andre. Nå er det jo mere fokus på indivduelle råd. Kanskje det kan være noe i blodtypene likevel?
Vel det blir litt som hjernekirurgen, som har operert mang en hjerne, aldri sett en tanke,men han vet at de er der….
Det finnes bevis hverken for eller mot, og dette er et spørsmål som må undersøkes i kliniske studier. Det er nettopp historier som dine som gjør at blodtypedietten blir populære, selv om fortellinger er den svakeste formen for bevis.
Endel av de påståtte mekanismene bak blodtypedietten henger uansett ikke på grep.
Ifølge blodtypedietten tåler f.eks. ikke personer med blodtype 0 korn, fordi blodtype 0 oppsto da mennesker var jegere og sankere på savannen i Afrika, og spiste mye kjøtt.
D’Adamo hevder videre at blodtype A ikke kom før landbruket ble innført, og at blodtype AB bare kom for ca 1000 år siden. Men dette stemmer ikke.
Menneskets opprinnelige blodtype var A, noe vi delte med sjimpanser og bonoboer. Type B kom for 3,5 millioner år siden, det gjorde også trolig type AB. Genet for 0-varianten er faktisk «nyest». Alle disse blodtypene oppsto altså millioner av år før mennesket begynte å dyrke korn i utstrakt grad.
Hvis du har blodtype B, er du genetisk sett enten BB eller B0. Hvis du er BO og får 2 barn med en som er AO, vil ett av dem ha blodtype AB og det andre blodtype 0. I denne familien finner du altså fire ulike blodtyper. Det høres jo ganske urimelig ut at det ene barnet med blodtype 0 skal være bedre tilpasset kostholdet til en forhistorisk slektning fra millioner av år tilbake, enn kostholdet til sine egne foreldre?
Jeg er enig med deg i det, og har tenkt på at vi muligens har 4 forskjellige blodtyper, da jeg må ha B0 for å få et 0 barn i og med at 0 er resisivt. Sønnen min liker IKKE kjøtt, elsker melk, havregrøt og frukt. De er oppvokst med samme mat, men liker vidt forskjellige ting. Tipper han har en annen type. At de responderer forskjellig på mat er helt opp og vedtatt. Datteren min blir sint, depressiv og utagerende på gluten (har ikke påviselig cøliak, og jeg tror ikke det har noe med blodtypen hennes å gjøre) For meg er det ikke viktig at det må henge sammen med en viss epoke, poenget er at det kan være noe i at forskjellige blodtyper reagerer forskjellig på mat. Det som også hadde vært interessant å se er om enkelte sykdommer og lidelser er mer representert hos enkelte blodtyper en andre.
Om man skal henge det på når blodtypene oppstod tror jeg er mindre viktig, men at det KAN være noe i at forskjellige blodtyper er «tilpasset» forskjellig mat mener jeg det kan være noe i. Det går jo på genetikk om så rimelig lite spesifikt når vi tenker på at det er kun 4 blodtyper.
Når det er sagt så legger jeg LITE vekt på dette med blodtype i snakk om mat, men jeg stiller gjerne spørsmålet for å se om enkelte ting går igjen, eller det dukker opp ting man kan undersøke videre på egen hånd.
Jeg har nå gått ned 30 kg med blodtypedietten. Det er litt merkelig at en person jeg aldri har møtt (D’Adamo) skriver en liste over grønnsaker og animalske produkter jeg bør holde meg unna, som stemmer 100% (jeg mener 100%) med akkurat de animalske og vegetabilske produktene jeg brakk meg av, bare de kom nær munnen min. Dette kan ikke være tilfeldig. Jeg er helt enig i at hans teori om hvorvidt A eller O kom først er feil. Det skjønte jeg av meg selv da jeg leste boken. Men denne teorien baserer seg også på evolusjonsteorien, hvilket jeg merker meg at mange «skeptikere» (nei til alt-menneskene, som sjelden prøver noe på kroppen selv, eller ikke er født med hypersensitivitet og derfor tror at mange ting ikke virker) sjelden tar opp. Det er også helt irrelevant når hans teorier om syre og base i kroppen stemmer 100% overens med min kropp og min blodtype. Dessuten forteller også legeforeningens tidsskrift at deter en klar sammenheng mellom blodtype 0 og magesår, f.eks.
At man kan gå mye ned i vekt på Blodtypedietten tviler jeg ikke på, og gratulerer med det! Alle dietter «funker», enten de heter Blodtypedietten, Hallelujadietten eller Spis deg glad-dietten, fordi de får en til å spise mindre og bedre. Men som du selv er inne på, har ikke nødvendigvis vekttapet ditt noe med blodtypen å gjøre, men snarere at du har måttet innskrenke matvarevalget ditt.
Hei Erik, nå skrev du mye svada prat …