Boktips: Paleofantasy av Marlene Zuk

Hvor populært et såkalt «steinalder-» eller «paleolittisk kosthold» er i Norge vet jeg ikke, men det finnes åpenbart endel som sverger til det. Jeg skal ikke legge meg oppi deres valg om å gjøre det. Føler de seg friske og tilfreds med det, er det flott for dem. Et «paleokosthold» kan være sunt, gitt at det er næringsrikt, har lav energitetthet og lite ultra-bearbeidet mat og drikke. Det gjelder alle dietter.

Begrunnelsene og argumentene for paleokostholdet fortjener allikevel et kritisk blikk.

Det finnes svært mange bøker om paleokosthold, men få kritiske. Et hederlig unntak er Marlene Zuks Paleofantasy: What Evolution Really Tells us About Sex, Diet, and How We Live, som kom ut i mars i år. Boken har fått mye god omtale, bl.a. i Nature, hvor jeg først hørte om boken.

paleofantasy

Dette blir en litt annerledes bokomtale. Jeg kommer til å gå igjennom mange av Zuks argumenter, men også komme med egne betraktninger rundt temaet. Jeg må derfor beklage at innlegget blir veldig langt. Dette skal ikke handle om helseeffektene av paleokosthold, ettersom det ikke er et stort tema i Paleofantasy.

Er vi tilpasset ett miljø og ett kosthold?

Premisset bak paleo-livsstilen er at mennesket er tilpasset en bestemt type kost, nemlig den kosten mennesket har spist i størsteparten av sin evolusjonshistorie. Dette innebærer at man bør unngå bl.a. korn, melk, poteter og belgvekster, da disse matvarene er for «moderne» for oss. I den nye boken Helt naturlig mat og trening, skriver f.eks. Pål Jåbekk at:

Vi er tilpasset ett levesett, og dette levesettet gir derfor en mulighet for god helse. Jo lenger vekk vi beveger oss fra det optimale – jo lenger vekk beveger vi oss fra optimal helse.

I dette ligger en idé om at alle mennesker i dag er «ment» for én livsstil og ett kosthold, og det må nødvendigvis være det paleolittiske kostholdet.

Paleolitikum – den eldre steinalder – strakk seg imidlertid over to millioner år, og kostholdet til menneskene som levde for 200 000 år siden var trolig ikke det samme som kostholdet for 50 000 år siden. Geografiske variasjoner i mattilgangen må også ha vært en viktig faktor. Det er uansett et jeger- og sankerkosthold som er det optimale, ifølge paleo-entusiastene, mens jordbruksvarer er «unaturlige» og derfor helsefarlig.

Radiologen S. Boyd Eaton – som begynte å promotere paleokost på 1980-tallet – skrev i en vitenskapelig artikkel fra 2005 at menneskets genom knapt nok har endret seg siden de moderne menneskene utvandret fra Afrika for 50-100 000 år siden, og at mennesket genetisk sett fortsatt er tilpasset maten disse menneskene spiste. Dette er «mantraet» i paleo-bevegelsen, men dette er bare en paleofantasi, mener biolog Marlene Zuk. Essensen i hennes budskap er at det er umulig å gjenskape våre forfedres kosthold eksakt, og at vi uansett ikke nødvendigvis er bedre tilpasset deres kosthold enn noe annet. Hun diskuterer ikke hvorvidt paleodietter er sunne, men om man kan hevde at de er sunne bare fordi de er gamle og «naturlige».

Newspaper articles, morning TV, dozens of books, and self-help advocates promoting slow-food or no-cook diets, barefoot running, sleeping with our infants, and other measures large and small claim that it would be more natural, and healthier, to live more like our ancestors. A corollary to this notion is that we are good at things we had to do back in the Pleistocene, like keeping an eye out for cheaters in our small groups, and bad at things we didn’t, like negotiating with people we can’t see and have never met.

Marlene Zuk. Foto: University of Minnesota

Til alle tider har mange drømt om å kunne leve som i «gode, gamle dager». På 15- og 1600-tallet så folk opp til den «edle villmann» (The noble savage) som levde lykkelig i pakt med naturen. Opprøret mot å spise moderne matvarer er heller ikke noe nytt fenomen (se f.eks. bildet under, som er en annonse fra 1910). Verden har endret seg kraftig og raskt, så det er lett å anta at vi ikke er tilpasset en moderne livsstil. Ideen om at mennesket utviklet seg i ett bestemt miljø, og at det å endre dette miljøet er skadelig for oss, er imidlertid en feilslutning, hevder Zuk.

"The natural diet is the only diet", hevder denne annonsen fra 1910.
«The natural diet is the only diet», hevder denne annonsen fra 1910.

Zuk mener at hvis man skal anta at vi er best egnet til å leve som steinaldermennesker, må man samtidig anta at evolusjonen bare er en historisk hendelse som plutselig stoppet opp for rundt 10 000 år siden. Men det finnes mange indikasjoner på at det ikke er sant. Eksempelvis har noen folkegrupper tilpasset seg å leve i høyden eller utviklet resistens mot malaria på relativt kort tid. Ved å analysere hele genomet kan man nå finne bevis for raske genetiske endringer.

Hun er også kritisk til forestillingen om at vi er best tilpasset det miljøet våre forfedre levde i:

The paleofantasy is a fantasy in part because it supposes that we humans, or at least our protohuman forebears, were at some point perfectly adapted to our environments.

Som alle andre organismer har mennesket aldri vært perfekt tilpasset et miljø. Biologisk og fysiologisk sett er vi fulle av kompromisser og improviserte løsninger fra naturens side. Vi har aldri vært skreddersydd et bestemt miljø. Zuk sammenlikner vår evolusjon med en ødelagt glidelås, med noen tenner som passer og andre som gaper fra hverandre. Vi bærer fortsatt med oss mange lyter fra vår evolusjonære fortid som fisk, for eksempel hikke, brokk og hemoroider. Det viktigste for evolusjonen er at vi fungerer godt nok:

If something works well enough for the moment, at least long enough for its bearer to reproduce, that’s enough for evolution.

Evolusjon handler altså ikke om å skape det som er optimalt, men å gjøre det som er nødvendig for reproduksjon. Evolusjonen har ført til mange trekk som må sies å være alt annet enn optimale for mennesket – det at vi har utviklet oss til å gå oppreist gjør oss f.eks. svært tilbøyelige for kroniske ryggplager.

316786_10151128103606698_729649962_n

Hvorfor skulle dagens mennesker være mer ute av takt med miljøet enn de som kom før oss? Fordi steinaldermenneskene tilbragte mange tusen år i deres miljø, mens vi bare har tilbragt noen tiår med datamaskiner og fast-food, vil paleo-tilhengerne kanskje si. Men Zuk påpeker at selv i et stabilt miljø kan tilpasninger skje, så vi kan ikke uten videre anta at folk i steinalderen levde i hundretusener av år uten å utvikle seg.

Zuk mener altså at det er misforstått å si at mennesket en gang i tiden levde overens med naturen, men at vi senere ble ført på avveier:

Paleofantasies call to mind a time when everything about us— body, mind, and behavior— was in sync with the environment. But (…) no such time existed. We, and every other living thing, have always lurched along in evolutionary time, with the inevitable trade-offs that are a hallmark of life. We have nothing to lose by giving up our paleofantasies, and everything to gain.

Mange eksempler på rask evolusjon

Moderne genforskning gjør det nå mulig å finne ut hvor raskt våre gener og genblokker har endret seg som en følge av naturlig seleksjon. Og det finnes nå bevis for at mange gener har endret seg på bare noen tusen år, noe som er bare et øyeblikk i evolusjonær tidsskala. Blå øyne var for eksempel så å si ukjent for bare 6-10 000 år siden. Andre gener har vært uendret i millioner av år, for eksempel BOULE-genet, som er 600 millioner år gamle. Vi har m.a.o. mange gener som er enda eldre en steinalderen. Antropologene Strassmann og Dunbar skriver i Evolution in Health and Disease fra 1999:

From a genetic standpoint, the Stone Age may have no greater significance than any other period of our evolutionary past.

Zuk trekker også inn forskningsfeltet eksperimentell evolusjon, som viser at evolusjon kan skje rett foran øynene på oss, i løpet av relativt få generasjoner. Hun har selv bl.a. studert dette blant sirisser. Rask evolusjon kan til og med være normen, ikke bare et unntak.

Er melk bare for kalver?

Prakteksemplaret på rask evolusjon hos mennesker er ifølge Zuk evnen til å fordøye kumelk. Mange hevder at mennesker ikke er «designet» til å drikke melk og ost, og at kumelk er for kalver, trolig uvitende om at gener og kultur kan påvirke hverandre.

Evnen til å fordøye laktose (melkesukker) krever et enzym i tynntarmen som heter laktase, som i sin tur kontrolleres av genene. Nesten alle blir født med et fungerende laktaseenzym, men de fleste mister evnen til å fordøye laktose etter hvert. Hos de av oss som fortsatt kan fordøye laktose i voksen alder (ca. 35 % av jordas befolkning), er genet som produserer laktaseenzymet fortsatt aktivt. Vi sier at disse er laktasepersistente.

De eldste bevisene for kvegdrift er 8-9000 år gamle, mens de begynte med husdyrhold i Afrika først for litt over 3000 år siden. Tålte menneskene på denne tiden laktose fra før av, eller ga melkedrikkingen en evolusjonær fordel som gjorde at flere utviklet laktosetoleranse?

Laktosetoleranse er helt klart fordelaktig i nordlige breddegrader hvor det er lite sol om vinteren, ettersom lite vitamin D fra sola er negativt for kalsiummetabolismen. De som tålte melk fikk derfor en god kilde til kalsium, og dermed mindre risiko for rakitt og benskjørhet. Melk var også en kilde til væske i områder med lite vann. Boyd og Silk har estimert at så lite som en 3 prosent økning i reproduktiv fitness hos de som tålte laktose, ville ha ført til at laktasepersistens ble utbredt etter bare 300-350 generasjoner, eller rundt 7000 år.

Var jordbruket ødeleggende? 

Som argument for å spise paleolittisk mat, trekkes ofte negative sider ved jordbruket frem. Det hevdes f.eks. ofte at dyrking og inntak av korn hadde en rekke negative konsekvenser for de første bøndene, deriblant lavere gjennomsnittshøyde, kortere levealder, flere infeksjonssykdommer, jernmangel og anemi og økt forekomst av skjelettmisdannelser, benskjørhet, karies og tannsykdom

Det finnes imidlertid andre faktorer enn korn i seg selv som kan forklare dette. Den lavere gjennomsnittshøyden kan f.eks. ha vært pga. lavt inntak av kjøtt, eller fordi noen typer korn (bl.a. mais) har lav næringsverdi, noe som har blitt påpekt av bl.a. Clark Spencer-Larsen i Annual Review of Anthropology. Han viser også at innføringen av jordbruk ikke alltid var forbundet med lavere høyde. Mange steder ble folk kortere før landbruket kom.

Økt forekomst av infeksjonssykdommer skyldes trolig at folk levde tettere, ikke at de spiste korn. Jernmangel kan i tillegg til kostholdet ha vært et resultat av parasitter pga. vannforurensning. Benskjørheten skyldtes muligens at menneskene fikk svakere ben fordi de måtte jobbe mindre for maten, og tannsykdommene kan ha skyldtes mindre tygging av maten (sannsynligvis hadde alt dette flere årsaker).

Jeg er enig i at det var et problem for de første bøndene at de spiste for mye korn og for lite av andre ting. De hadde m.a.o et ensidig kosthold, noe som alltid er uheldig. De ugunstige sidene ved kun å spise korn er velkjente, men jeg tror ikke det er fordi vi ikke er tilpasset å spise korn. Tvert imot finnes det ting som tyder på at vi har tilpasset oss et økt inntak av stivelse, og dermed korn. I de deler av verden hvor det er et relativt høyt inntak av stivelse har befolkningene flere kopier av amylasegenet AMY1 sammenliknet med befolkninger som spiser lite stivelse (amlyase er et enzym som er involvert i fordøyelsen av stivelse). Sjimpanser og bonober spiser også svært lite stivelse, og har mange færre kopier av amylasegenet enn dagens mennesker. Menneskene som hadde flere kopier av AMY1 ble trolig selektert for fordi evnen til å fordøye korn var fordelaktig, slik bl.a. genforskerne Patin og Quintana-Murci hevder.

I Paleofantasy stiller Zuk også spørsmålstegn ved den ofte gjentatte påstanden om at jordbruket og de medfølgende kostholds- og samfunnsendringene var et «nederlag» for menneskeheten. Kostholdet etter jordbruksrevolusjonen ble mer rikt på karbohydrater, men det var også som nevnt over mye mindre variert enn jeger-sanker-kostholdet. Et variert kosthold kan være en sikkerhetspute mot matmangel. Mange av vår tids jegere og sankere spiser mellom 50-100 ulike plantesorter, mens for de fleste av oss består 95 prosent av plantematen vi spiser av rundt 30 arter, hvorav halvparten er mais, ris og hvete.

Én av de negative følgene av jordbruket var utvilsomt spredningen av nye sykdommer, sier Zuk. Infeksjonssykdommer spredte seg fordi mange mennesker samlet på ett sted fører til at det er lettere å bli smittet. Jegere og sankere led ikke av for eksempel kolera fordi de stadig flyttet på seg, og slapp å drikke og vaske seg med vann som var kontaminert med avføring. Husdyr var en annen konsekvens av jordbruket, og dyr kan bære sykdommer som overføres til eierne. Kopper, influensa og difteri er eksempler på sykdommer som trolig først oppsto blant dyrene.

Utover infeksjonssykdommer led mange av de tidligste bøndene av bl.a. vitaminmangelsykdommer, jernmangelanemi og andre ernæringsrelaterte sykdommer. Folk ble lavere av vekst etter at jordbruket oppsto, trolig på grunn av feilernæring. Men etterhvert ble folk friskere igjen, da de tilpasset seg sin nye livsstil og maten ble jevnere fordelt. For 4000 år siden var folk like høye som før jordbruket igjen, og bare 20 % av skjelettene fra den tiden viser tegn på dårlig tannhelse. Jordbruket førte altså ikke til kortere levealder eller økt forekomst av mange sykdommer på lang sikt, påpeker Zuk.

«He had honest calices, 
He never worked to pile up dough, 
Someone like you and me, no ulcers had he, 
Simple and free, 
It’s a long ago, 
For prehistoric dough.»
(Fra musikalen «On The Town», 1949)

Må genene være tilpasset det vi spiser?

Hva så med argumentet om at 10 000 år er for kort tid i evolusjonær sammenheng til å kunne tilpasse seg nye matvarer? Som nevnt argumenterer Zuk for at 10 000 år er mer enn nok tid. Dessuten må ikke genene nødvendigvis forandre seg for at vi skal kunne tilpasse oss et nytt miljø. Selv om genene våre ikke er særlig forandret siden steinalderen, kan vi ha endret fenotypeGrad av tilpasning handler også om seleksjonspress. Det var kanskje ikke behov for noen spesiell tilpasning til f.eks. å spise korn, slik Ströhle, Wolters og Hahn påpekte i en artikkel fra 2007:

To think that a dietary factor is valuable (functional) to the organism only when there was ‘genetical adaptation’ and hence a new dietary factor is dysfunctional per se because there was no evolutionary adaptation to it, such a panselectionist misreading of biological evolution seems to be inspired by a naive adaptationistic view of life.

Jordbruk førte til større befolkninger. Det ga rom for flere typer sykdommer og økt kamp om ressursene. Men nettopp større befolkninger ga også flere muligheter for naturlig seleksjon, skriver Marlene Zuk. Gunstige mutasjoner som tidligere oppsto hvert 100 000. år, kunne nå oppstå på bare noen hundre år. Zuk siterer forskning av John Hawks og medarbeidere, som har funnet at det kan ha oppstått nesten 3000 gunstige mutasjoner hos europeere i løpet av de siste 50 000 årene.

Ikke fastlåst i steinalderen

Zuk kommenterer påstanden fra S. Boyd Eaton m.fl. om at menneskets genom knapt nok har forandret seg de siste 40 000 årene. Loren Cordain sier for eksempel at gene har endret seg mindre enn 0,02 prosent på denne tiden. Men hvorvidt genene våre er mindre enn 1 prosent forskjellig fra «urmennesket» er ikke det viktige – det viktige er hva denne prosenten inneholder, mener Zuk. Å sammenlikne DNA-sekvenser alene sier videre lite om DNA-ets funksjon. Zuk bruker alfabetet som en analogi: Hvis du bare ser på alfabetet, kan du konkludere med at manuset til Hamlet og manuset til en episode av The Sopranos er helt lik, siden begge inneholder samme bokstaver. Spørsmålet er ikke hvor mange gener som skiller oss fra våre forfedre, men hvilke gener som skiller oss. Vi har mange gener som fortsatt kan evolvere, og vi drasser ikke rundt med gener som bare var «ment» for steinalderen.

2245362817_2cd6b263af-468x351

Hva spiste egentlig «steinaldermennesket»?

I kapittel 5 skriver Zuk om «Den perfekte paleofantasi-dietten». Hun innleder kapittelet med å referere til nyere studier som har vist at mennesker faktisk bearbeidet og spiste korn for minst 30 000 år siden. De lagde mel og brukte det trolig til å lage et slags pitabrød. Tennene til neandertalere viser også tegn på at de må ha spist stivelse fra korn. Men paleo-tilhengerne mener altså hardnakket at mennesker ikke er tilpasset å spise korn, ettersom jordbruket bare er 10 000 år gammelt. De mener vi tvert imot er tilpasset en kost med mye kjøtt. Disse påstandene får gjennomgå i Paleofantasy.

Zuk viser bl.a. til studier av fossiler som tyder på at tennene ble brukt til å tygge frø eller stivelsesrike rotfrukter og knollvekster. Fossiler av blindmus, som lever under jorden, ved siden av menneskefossiler er et annet tegn på at rotfrukter må ha vært tilgjengelig. Om de førmoderne menneskene spiste mest planteføde eller dyr, kom an på hvor i verden de levde.

All of this means that, first, contrary to the claims of many paleo-diet proponents, the earliest humans did not have an exclusively meat-based diet that we are best adapted to eat; and second, our ancestors’ diets clearly changed dramatically and repeatedly over the last tens, not to mention hundreds, of thousands of years, even before the advent of agriculture.

Hun påpeker også de mange inkonsekvente kostholdsreglene i paleo-miljøet; noen anbefaler kokosolje i stedet for olivenolje, andre anbefaler olivenolje i stedet for kokosolje, mens noen anbefaler smør. Enten skal man unngå nøtter totalt, eller spise macadamianøtter fremfor mandler. Å spise over 2 kilo kjøttdeig er tydeligvis uproblematisk, mens vannmelon er «farlig» fordi det har så mye sukker.

Jeg har forundret meg over slike forvirrende «regler» selv: Poteter kan man ikke spise, men søtpotet er lov. Kalkun er visstnok bra å spise, selv om europeere ikke begynte å spise kalkun før på 1500-tallet. Å spise kiwi ser heller ikke ut til å være noe problem, selv om kiwien slik vi kjenner den i dag er en svært ny matvare (ca. 100 år gammel). Hvorfor er ikke kiwi en altfor «ny» matvare? (Når det er sagt er enkelte paleo-tilhengere så pragmatiske at de tillater noen melkeprodukter, og kanskje til og med litt potet.)

Zuk diskuterer som sagt ikke de helsemessige sidene ved paleo-diettene. Hun problematiserer om de ulike paleo-diettene virkelig gjenskaper kostholdet til våre forfedre, og hvorvidt vi bør bruke det som en rettesnor. Men det at visse jeger- og sankerkulturer spiste mye animalsk fett trenger ikke å bety at dette er det beste for de fleste mennesker i dag. Det betyr heller ikke at de var spesielt tilpasset et slikt kosthold. Ifølge primatologen Katherine Milton, som siteres i boken, finnes det lite bevis for å si at menneskets ernæringsmessige behov eller fysiologi noensinne har vært påvirket av et bestemt kosthold.

Hun nekter samtidig ikke for at mange av dagens sykdommer og lidelser er relatert til kostholdet, og at miljøet vi lever i ofte ikke er helsefremmende. Det største problemet i det «vestlige» kostholdet er høy energitetthet, høykonsentrerte kalorier, ifølge Zuk.

En nyttig bok

Zuk skriver mye om kosthold, men hun tar også for seg trening (er det egentlig lurt å jogge, og i såfall med eller uten sko?), seksualitet/samliv (er likestilling og monogami naturlig?), familieliv og barneoppdragelse (bør barna gråte i fred eller få trøst?) og sykdom (er kreft skapt av det moderne mennesket?). Det siste kapittelet handler om hvorvidt mennesket fortsatt er under utvikling.

Paleofantasy prøver ikke å gi noe endelig svar på hva slags livsstil som er best for oss. Om man får bedre helse av å kutte ut korn og melk er et legitimt spørsmål, men poenget til Marlene Zuk er at man bør avvikle myten om at vi er tilpasset et bestemt levesett og ikke appellere til steinalderen for å underbygge en bestemt diett. Boken er omfattende, lærererik og morsom. Den skraper nok bare borti overflaten av årsakene til paleo-trenden, så vil trolig ikke endre status quo for de som allerede spiser «paleolittisk». De vil uansett få en god og nyttig dose evolusjonsbiologi.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

13 thoughts on “Boktips: Paleofantasy av Marlene Zuk”

  1. Veldig bra innlegg! Hjelper calsium p vitamin d produksjonen i huden fra sola? Vet det vit d hjelper p kalsiumabsorpsjon, men visste ikke det var motsatt…

  2. Hi Erik,

    I broadly agree with the perspective you outlined here. I also think that a strict «Paleo» diet isn’t necessary for good health, although it can be one option. I don’t eat a Paleo diet myself– I eat something between Paleo and non-industrial agriculturalist (traditionally prepared beans and grains).

    However, I find a number of Zuk’s arguments misleading. It seems she’s trying too hard to debunk the diet. For example:

    1) Zuk and others rightly point out that our hunter-gatherer ancestors ate a variety of diets. They suggest that this argues against the Paleo diet concept, but this conclusion does not follow. Realistically, although Paleolithic hunter-gatherers did eat a variety of diets, their diets were predominantly composed of certain categories of foods. No Paleolithic hunter-gatherer ate donuts, pizza, dairy, or corn oil. There is increasing evidence of grain/legume consumption in the upper Paleolithic, but the quantities remain uncertain. They almost certainly ate less grain than early agriculturalists. The point is that there are many consistent differences between ancient HG diets and modern diets. There were no Paleo HGs eating a modern American diet, or anything resembling it. I think it would be hard to argue that there is no «evolutionary mismatch» between our genetic inheritance and the modern industrial diet (in other words, that much of obesity and chronic illness is due to a change in environment rather than a change in genes).

    2) A related point. Zuk argues that most of the foods that we find in grocery stores that are considered «Paleo» were unavailable during the actual Paleolithic. Of course that is true. But again, that isn’t an argument against the Paleo diet, because the diet is based on eating foods from the categories that would have been available during the Paleolithic, not the exact foods that were available. I don’t think I’ve ever seen Loren Cordain argue that we should eat mongongo nuts and grubs.

    3) It is true that an organism is never «perfectly» adapted to a particular environment, particularly if the environment is continually changing, however organisms clearly adapt to changes in environmental conditions over time, with adaptations becoming more complete over longer time intervals (all else being equal). Again, although the human (and pre-human) environment has been continually changing over the last 4+ million years, there are clearly qualitative differences between the environment of our pre-agricultural ancestors over the last 4 million years and the modern environment. Physical activity was higher, there was no artificial light other than fire, there was no dairy after weaning, intestinal parasites were very common, etc., etc.

    4) We have evolved since the Paleolithic, and this does contradict some of the early claims by Paleo diet advocates. However, the fact that our genome has changed over the last 10,000 years is now largely accepted by Paleo diet advocates, at least the smartest ones. However, one does not have to believe that we have not changed at all to think that the Paleo diet could be useful. We have been adapting to the agricultural diet/lifestyle, but no one knows how completely we have adapted. 10,000 years is obviously enough time to develop some adaptations, but on a genetic level they tend to be crude stopgap measures (typically loss-of-function mutations or gene duplications), which would likely be replaced by more elegant solutions given enough time. I find the argument «we’ve changed, therefore the Paleo diet has no basis» to be flippant, because no one really knows how functionally significant the changes have been, outside of a few obvious examples like lactase persistence and salivary amylase copy number.

    Zuk presents a number of other arguments like this that contain a grain of truth, but are misleading in some way. I’m not really defending the Paleo diet– as I said I don’t follow it, nor do I suggest that most people should eat it. But I’m not a fan of this kind of overzealous debunking.

    1. I agree. But I didn’t interpret Zuk as actually arguing against «the» paleo diet (as people practice it to day) as such, but some of the philosophical assumptions behind it.

      As I said at the top, a paleo diet may be healthy and sound, but so can a Mediterranean, vegeterian, Japanese, Nordic diet etc., even though they differ dramatically in some aspects. It depends of the overall pattern. Skipping junk food, sugar-sweetened beverages surely helps as well. But these diets shouldn’t be promoted with intellectual dishonesty.

      I was also a bit annoyed over that Zuk mostly address the paleo claims in blog comments, message boards, etc., and not what authors like Eaton, Cordain, Lindeberg etc. say. For instance, Lindeberg has said that «The excellent health status among starch-eating ethnic groups (Lindeberg, 2010; Sinnett, 1977) contradicts the notion that starch per se is a cause of obesity and type 2 diabetes.» (see http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22262579), and Cordain wrote in 2005 that «a year-round dietary intake of high amounts of SFAs would have not been possible for preagricultural hominins preying on wild mammals».

      I agree with you that it really isn’t very interesting wether we have adapted to some foods or not. What matters is what is health promoting for people today, which is an empirical question. The trials of paleo diets that I have seen, haven’t been very impressive so far.

      The O’Dea study from 1984 on aboriginals showed some dramatic effect, but the study was uncontrolled, had only 10 subjects, and they dropped their calorie intake to 1200 kcal, which could explain most of the effects. They also only ate 13 % fat, which is far less than most of today’s high-fat paleo diet proponents recommend.

      Maybe I’ll write a post about these trials some day.🙂

  3. Yeah, I never cite the O’Dea study because it has a number of problems. The volunteers were unable to find enough food through foraging and so they mostly ate meat provided by the investigators. Total kcal intake was low as you noted. I have not found the papers by O’Dea very compelling in general. But I do find the trials by Lindeberg and Frassetto compelling. In particular, Frassetto showed a major improvement of insulin sensitivity (measured by euglycemic clamp, the gold standard) that was independent of calorie intake reduction or weight loss. I think that’s worthy of further investigation. Cheers.

  4. Fin «anmeldelse» eller hva man skal kalle det🙂 Flott å se Stephan Guyenet ta turen innom🙂

    Noe jeg synes det er synd vektlegges så lite er fokuset på at vi er forskjellige. F.eks er allergi\intoleranse mot mange typer nøtter, peanøtter, gluten realtivt utbredt, uten at man dermed kan si at vi ikke er tilpasset slike matvarer. Det man derimot kan si med sikkerhet er at endel matvarer passer nær sagt alle, mens andre matvarer må en hel del unngå. Hvordan det stod til med nøtteallergi\skalldyrallergi for 20.000 hadde forsåvidt vært interessant å få greie på.

    Poteter synes jeg det er litt komisk at ikke er paleo når en litt eldre variant ble aktivt dyrket og brukt som mat for nesten 10.000 år siden, mens søtpotet «bare» har blitt dyrket og brukt som mat i 8.000 år. Ved å se på kitavafolket så beviser man vell egentlig at stivelse ikke er problemet, men mange vil vell si at de spiser tilnærma paleo (dog med mye stivelse og frukt) med svært lite korn, melkeprodukter og ferdigmat tradisjonelt.

    Å si at man spiser paleo er vell egentlig en idiotisk uttalelse da det kan være nesten hva som helst, det mest latterlige er paleofolket som spiser smør og bruker fløte… Hadde de bare vært så ærlige som å si at de spiser lavkarbo så hadde jeg ikke hatt noen problemer med dem. Prinsippet med å spise ekte råvarer, sterkt bearbeidet mat og finne en balanse hvor du spiser kanskje 1-2 kornbaserte måltider om dagen istedet for 4 som desverre mange gjør og bruker mer frukt og grønt, kutter ned på junkfood, sukkerdrikker osv som karbokilder så tror jeg mange kunne oppnådd bedre helse (noe du mer eller mindre sier i teksten fordelt over flere avsnitt).

  5. Av en eller annen grunn gikk denne anmeldelsen meg hus forbi, mest sannsynlig grunnet ferie i utlandet. Uansett – fantastisk skrevet og som en «bieffekt» glemte jeg den fantastiske varme (nå kalde) kakaoen min i høstværet, for dette var kanskje noe av det beste du har skrevet Erik.🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s