Diabetes og vektnedgang – ingen nytte?

På forsiden av Dagbladet i går, 1. juli, står det: «Ny oppsiktsvekkende forskning knuser det du vet om DIABETESFAREN». «Vekttap hjelper IKKE på hjerte- og karrisiko», står det lenger inn i avisen. Men er det så sikkert som Dagbladet skal ha det til?


dagbladet 010713

Studien det er snakk om er en del av den såkalte Look AHEAD (Action for Health in Diabetes)-studien, som startet allerede i 2001. Hensikten med den var å undersøke langtidskonsekvensene av vektnedgang. Den skulle egentlig vare ut 2014, men den ble stanset for tidlig i 2012 da det viste seg at det var lite sannsynlig at de forventede resultatene ville komme (dette ble kjent i september 2012, så det er egentlig ingen nyhet lenger). Resultatene ble publisert 24. juni.

Intensiv livsstilsendring eller vanlig behandling

Over 5000 personer i alderen 45-75 år med type 2-diabetes ble rekruttert til studien, og de ble tilfeldig fordelt én av to grupper. Én gruppe deltok i et fireårig intensivt livsstilsprogram som varte i fire år, i tillegg til standard medisinsk oppfølging, som tok sikte på en vektnedgang på minst 7 prosent. Deltakerne i denne gruppen skulle derfor følge en kaloriredusert diett og delta i minst 175 minutter fysisk aktivitet i uken.Den andre gruppen, kontrollgruppen, deltok bare på tre gruppetimer per år og fikk ellers standard oppfølging fra fastlege.

Gjennomsnittlig BMI blant deltakerne var 36 kg/m² da studien startet, og de hadde en livvidde på i snitt 114 cm, og langtidsblodsukkeret var 7,3 % HbA1c (glykosylert hemoglobin A).

Etter de fire første årene ble deltakerne undersøkt årlig frem til 2012. Deltakerne hadde da blitt fulgt opp i gjennomsnittlig 9,6 år. Deltakerne som fulgte livsstilsintervensjonen hadde et vekttap på 8,6 % etter det første året, mot bare 0,7 % i kontrollgruppen. Det raske vekttapet i starten av studien ble imidlertid etterfulgt av gradvis vektøkning i intervensjonsgruppen, samtidig som kontrollgruppen gikk gradvis ned i vekt. På slutten av studien hadde livsstilsgruppen mistet i snitt 6 % av vekta, mens kontrollgruppen hadde gått ned 3,5 % – altså en forskjell i vekttap på bare 2,5 %.

Endring i vekt i løpet av studien
Endring i vekt i løpet av studien. Intervensjonsgruppen i blått og kontrollgruppen i rødt.

Årsaken til at intervensjonsgruppen gikk opp igjen i vekt, kan nok delvis forklares med at de det første året fikk utdelt måltidserstattere og ferdig porsjonskontrollerte måltider, slik at dietten da var lettere å følge.

Ikke signifikant mindre hjerte- og karsykdom eller dødelighet

Så til de skuffende resultatene Dagbladet fremhever: Målet var å se om livsstilsintervensjonen førte til færre eller flere hjerte- og kardødsfall, hjerteinfarkt, slag eller innleggelse for angina. Til sammen var det 403 slike hendelser i intervensjonsgruppen og 418 i kontrollgruppen, en forskjell som var for liten til å være statistisk signifikant. Det var heller signifikant forskjell i total dødelighet.

Dette fikk altså Dagbladet, og mange andre, til å slå fast at vekttap ikke hjelper. Men er det så sikkert? Og snur virkelig denne studien alt vi vet om forebygging på hodet?

Nei, denne studien har svakheter som gjør at vi ikke kan slå fast at vekttap eller livsstilsendring ikke nytter. For det første oppnådde både intervensjons- og kontrollgruppen nokså like resultater etter 10 år, selv om forskjellene var statistisk signifikante. Dersom intervensjonsgruppen hadde klart å vedlikeholde vekttapet, og kontrollgruppen ikke hadde gått ned i vekt, ville konklusjonen kanskje ha vært en annen.

For beskjedent vekttap?

Man kan spekulere i om intervensjonen ville ha hjulpet mer dersom deltakerne hadde gått enda mer ned i vekt. Deltakerne ble oppfordret til å gå ned 10 % i vekt, og gikk faktisk ned med nesten 9 % det første året, før vekta begynte å stige igjen. Studien kunne nok ha oppnådd et større vekttap, men de valgte å ikke sette et høyere mål i frykt for at mange skulle hoppe av studien. Deltakerne fikk derfor eksplisitt beskjed om at dersom de oppnådde et 10 % vekttap etter 6 måneder, kunne de slutte å slanke seg.

Lav risiko i utgangspunktet

Det viste seg også at det var mange færre tilfeller av hjerte- og karsykdom og død enn forskerne hadde forventet på forhånd (de forventet en hendelsesrate på rundt 3 per år, men det var bare 1,8-1,9), trolig fordi mange av deltakerne var under behandling med medisiner mot bl.a. høyt blodtrykk og kolesterol. LDL-kolesterolet var ikke signifikant forskjellig mellom gruppene, men sank i begge grupper til ca 90 mg/dl (2,3 mmol/l). Langtidsblodsukkeret (HbA1c) var 7,3 % i starten av studien, noe som ikke er langt fra det ideelle for personer med diabetes. Deltakernes risiko i begge grupper var derfor kanskje så lav i utgangspunktet at livsstilsintervensjonen ikke ga en ytterligere reduksjon i risiko.

Selv om intervensjonen ikke utgjorde noen forskjell på hjerte- og karhendelser, var den ikke helt uten positive effekter. Intervensjonsgruppen generelt fikk bedre blodsukkerkontroll, og flere kunne redusere eller kutte ut medisiner. Signifikant flere ble også delvis kvitt sin diabetes. De fikk også mindre søvnapné, mindre depresjon og bedre livskvalitet. Selv om de ikke nødvendigvis fikk et mye lengre liv av intervensjonen, fikk de altså et bedre liv. Det er jo en verdi i seg selv.

God effekt av livsstilsendring

Som jeg tidligere har nevnt her, ble det tidligere i år vist at en livsstilsendring ved hjelp av middelhavskosthold (uavhengig av vekttap) ga en betydelig redusert 5-årsrisiko for hjerte- og karsykdom. I den studien hadde mange av deltakerne type 2-diabetes. Middelhavskost har tidligere også vært vist å redusere risikoen hos personer som allerede hadde hatt hjerteinfarkt med 70 prosent, mens Dean Ornish har vist at man kan stanse eller reversere utviklingen av hjertesykdom ved hjelp av kosthold, trening og røykeslutt, for å nevne noen eksempler.

Livsstilsintervensjon har også i mange studier vært vist å gi en stor reduksjon i risikoen for å utvikle diabetes. En metaanalyse fra 2007 fant at kombinert kostholdsendring og fysisk aktivitet omtrent halverer risikoen for å få diabetes. Det er derfor grunn til å tro at forebyggende tiltak bør skje så tidlig som mulig – det er jo derfor det kalles forebygging.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s