H-melk best for barn?

Gårsdagens papirutgave av VG hadde en artikkel med overskriften “Gi barna H-melk!”. Det er en påstand fra professorene Anna Haug (UMB) og Dag Bratlid (NTNU). De hevder at  å øke inntaket av melkefett til barn kan forebygge overvekt.

Dette temaet dukker opp i mediene med jevne mellomrom, og Bratlid og Haug har gått ut med samme initiativ i mange år. I 2008 skrev de f.eks. en kronikk om dette i Aftenposten, men ble imøtegått av forskere ved UiO. Samme tema ble tatt opp av bl.a. Forskning.no i 2005 og av Aftenposten i 2003 og 2002. Alle artiklene følger samme oppskrift: Anna Haug og forskere ved UMB (tidligere Norges Landbrukshøgskole) mener melkefett er sunt, mens folk fra ernæringsinstituttet ved UiO mener det motsatte (Ernæringsprofessor Jan I. Pedersen kalte det f.eks. for «Uvederheftig kostpropaganda fra landbrukshøgskole» i et innlegg i Aftenposten i 2003).

VG, 9. september 2013
VG, 9. september 2013

I VGs artikkel vises det til en svensk studie som viste at 8-åringer som drakk helmelk var mindre overvektige enn andre barn. Det finnes andre studier som finner samme korrelasjon – tidligere i år ble det f.eks. vist i en amerikansk studie. Aftenposten omtalte denne i mars, da også med kommentar fra Anna Haug. Dette er tilsynelatende et paradoks: Helmelk inneholder nesten dobbelt så mange kalorier som skummetmelk, så hvordan kan det beskytte mot overvekt?

Mer mett av H-melk?

Én forklaring kan være at de som drikker helmelk av en eller annen grunn spiser færre kalorier totalt. Årsaken er at helmelken gir høyere metthetsfølelse enn lett- og skummetmelk, hevder Haug og Bratlid. De viser til at helmelk og syrnet melk forsinker tømmingen av magesekken. Dette har vært vist i studier med laktoseintolerante. Andre har vist at melkefett stimulerer utskillelsen av et metthetshormon (CCK). Den subjektive appetitten ble likevel ikke påvirket, så de praktiske implikasjonene var uvisse.

Det er ganske sikkert at CCK spiller en rolle i appetittreguleringen, men det finnes lite belegg for at å påvirke utskillelsen av CCK ved hjelp av kostholdet fører til redusert matinntak. Fett og protein (særlig myseprotein) påvirker CCK mer enn karbohydrater, men en gjennomgang av litteraturen gir likevel lite støtte for å tro at det å øke mengden fett eller protein i kostholdet er en god strategi for å fremme de mettende effektene av CCK.

It has been postulated that increasing plasma concentrations of CCK will lead to weight loss, however, evidence to support a role for CCK in the long-term control of energy intake is weak.

Det er dessuten åpenbart at ikke alle opplever samme metthetsfølelse av å spise mye fett, og de mettende effektene av CCK ser ut til å avta ved et vedvarende fettrikt kosthold.

Melk er generelt lite mettende

Meieriprodukter og komponenter i dem har vist seg å være mettende, men det kan skyldes mange faktorer. Det er mest grunnlag for å si at melkeproteiner, særlig myse og kasein, påvirker appetitten. Andre mulige komponenter som spiller en rolle er mellomkjedete fettsyrer og transfettsyren CLA.

I en nyere studie med 40 unge menn, ble det vist at yoghurt (med 3,7 % fett) var mer mettende enn lettmelk (1,7 % fett), men også mer mettende enn ost (34 % fett). Det var likevel ingen forskjell i hvor mye deltakerne spiste til neste måltid. De som først drakk lettmelk fikk i seg færre kalorier totalt i de to måltidene sammenliknet med de som spiste yoghurt eller ost, og kompenserte altså ikke for det lavere fettinntaket ved å spise ekstra mye.

Ifølge forskerne bak studien, var dette den første studien som testet effektene på appetitt av ulike typer meieriprodukter. Den sammenliknet ikke lettmelk med helmelk, men den sammenliknet produkter med ulikt innhold av melkefett, så jeg ser på den som i det minste litt relevant.

Det finnes derimot mange studier hvor melk sammenliknes med andre typer drikkevarer, og flesteparten av disse har ikke vist at melk hemmer appetitten eller det senere kaloriinntaket. Men én studie har vist at skummetmelk ga høyere metthetsfølelse sammenliknet med juice hos overvektige kvinner og menn.

Blodsukker og insulin

I VG-artikkelen sier Anna Haug at helmelk fører til en mye lavere blodsukkerstigning enn lett- og skummetmelk:

Når barn drikker lett eller skummet melk får de i seg relativt mye karbohydrater i forhold til energi. Det gjør at blodsukkeret øker raskt før det så går ned igjen. Insulinet blir med på opp- og nedturen. Når blodsukkeret går ned, kommer sultfølelsen, og barnet får lyst på mer mat.

Glykemisk indeks sier noe om blodsukkerstigningen man får av å spise/drikke en matvare i forhold til loff eller glukose. Helmelk har en glykemisk indeks på 41, mens skummetmelk har 32 (dette varierer imidlertid mye fra type til type). Begge har altså en lav glykemisk indeks, og «blodsukkertoppen» nås like raskt. Påstanden om at skummetmelk gir større blodsukkerstigning tror jeg derfor kan avkreftes. En kartong skolemelk (1/4 liter) har bare 11-12 gram karbohydrater, noe som er en liten «dose» sammenliknet med f.eks. juice.

Haug antyder også at skummetmelk stimulerer til høyere insulinutskillelse. Dette har jeg ikke sett data på, men det er kjent at aminosyrer i melk påvirker insulinet kraftig, uavhengig av blodsukkerstigningen. Et glass helmelk ved siden av et måltid med spaghetti, tredoblet insulinutskillelsen, sammenliknet med spaghetti og vann, selv om melken ikke påvirket blodsukkerstigningen. Dette ble også vist i en undersøkelse av vanlig svensk melk og fermenterte melkeprodukter (alle med 3 prosent fett). Den vanlige melken hadde en insulinindeks på 90 i denne studien. Interessant nok hadde ingen av melkeproduktene signifikant forskjellig effekt på insulinet sammenlignet med loff, selv om den glykemiske indeksen var mye lavere. På grunn av den høye insulinresponsen, førte alle melkeproduktene også til lavt blodsukker opptil 50 minutter etter inntaket.

Korrelasjon mellom helmelk og lavere BMI

Det finnes ingen randomiserte studier som direkte har testet om ulike typer melk fører til ulik vektstatus hos barn, men noen observasjonsstudier viser som nevnt en sammenheng mellom inntak av helmelk og lavere BMI.

Den ovennevnte amerikanske studien var en stor studie av barn som var født i 2001 og ble undersøkt etter 2 og 4 år. Foreldrene til barna ble intervjuet om bl.a. inntak av helmelk/melk med 2 % fett, lettmelk (1 % fett), skummetmelk, soyamelk eller annet, og hvor ofte de drakk det. Daglig inntak av melkefett ble så beregnet.

Flesteparten av barna (omtrent 80 prosent) drakk hel- eller 2 %-melk. Hele 30 prosent av barna var overvektige eller fete ved 2- og 4-årsalder. Blant barna med fedme, drakk 16 prosent lett- eller skummetmelk, mens 13,5 prosent av de normalvektige drakk lett eller skummet. De som drakk hel- eller 2 %-melk hadde lavere gjennomsnittlig BMI enn de som drakk lett- eller skummetmelk. Høyere inntak av melkefett var også forbundet med lavere BMI, uavhengig av bl.a. inntak av juice eller brus.

En mulig forklaring på dette kunne ha vært at de overvektige barna i større grad drakk lett eller skummetmelk nettopp fordi de (dvs. foreldrene) prøvde å kontrollere vekta. Foreldrene til barna med høyere BMI var med andre ord kanskje mer tilbøyelige til å følge anbefalingene om mager melk. De undersøkte derfor hvorvidt inntak av lett- eller skummetmelk var forbundet med høyere vektøkning enn inntak av helmelk over tid. Barna som drakk lett- eller skummetmelk som 2-åringer hadde signifikant høyere BMI som 4-åringer enn de som holdt seg til helmelk. Normalvektige barn som drakk lett- eller skummetmelk ved 2-årsalder hadde signifikant høyere risiko for å bli overvektige eller fete som 4-åringer. Men den absolutte økningen i BMI var lik mellom de som drakk helmelk og de som drakk lett- eller skummetmelk.

Forskerne blant denne studien skriver at det uvisst om de som drakk lett- eller skummetmelk ville ha gått opp mer eller mindre i vekt dersom de hadde byttet til helmelk. De mener også at helsemyndighetene og helsepersonell ikke bør legge for mye vekt på å kutte ut helmelk uten at de også gir råd om andre kostholdsendringer og økt fysisk aktivitet. Husk samtidig at over 80 prosent av de overvektige barna i denne studien drakk helmelk, så den høye forekomsten av overvekt kunne ikke bare tilskrives lett- eller skummetmelk.

En svakhet med studien er at totale kaloriinntaket til barna ble ikke kartlagt.

– Ikke evidensbasert å anbefale fettredusert melk

September-utgaven av JAMA Pediatrics inneholder også en artikkel om melk som har skapt en del skriverier i USA. Artikkelen er skrevet av David S. Ludwig og Walter Willett, to betydelige ernæringsforskere fra Harvard Medical School. De kritiserer rådene om at folk bør drikke tre porsjoner melk hver dag, og mener det ikke er bedre å drikke fettredusert melk. Selv om man får i seg mindre kalorier av å drikke skummetmelk enn av helmelk, hjelper ikke det dersom de blir mindre mette av skummetmelk, mener de. Hvis et barn til vanlig drikker et glass helmelk og spiser to kjeks bytter til skummetmelk, får de kanskje lyst på en ekstra kjeks. Den ekstra kjeksen vil veie opp for det lavere kaloriinntaket fra melken, og derfor føre til vektøkning.

Noen kan også bytte ut helmelk med søtet, sukkerholdig lettmelk (f.eks. sjokolademelk), som kan ha flere kalorier enn helmelk. Å bytte ut et glass helmelk med søtet melk reduserer inntaket av mettet fett, men øker også sukkerinntaket betraktelig, noe som ikke gir en helsegevinst.

Melkefett og kolesterol

Når det gjelder helmelk og andre helseaspekter, slik som risiko for hjerte- og karsykdom, er det et annet og mye større spørsmål. Årsaken til at helmelken er tatt ut av skolemelkprogrammet handler nok mer om mettet fett enn om kalorier. Helmelk har ca. 5,8 gram mettet fett pr 1/4 liter, mens lettmelk har 2 gram. I løpet av et skoleår blir dette en forskjell på rundt 722 gram mettet fett. Bytter man fra helmelk til ekstra lett melk, blir forskjellen litt større.

Å redusere inntaket av mettet fett til fordel for umettet fett er forbundet med lavere risiko, men det finnes noe interessant forskning som stiller spørsmål ved om melkefett er så ille. Melkefett har også umettet fett, særlig oljesyre (en enumettet fettsyre), som er gunstig for kolesterolet m.m. Meieriprodukter inneholder også kalsium og andre næringsstoffer som kanskje motvirker de kolesteroløkende effektene av det mettede fettet. Å spise ost reduserer kolesterolet sammenliknet med smør, kontrollert for fettinntak. Fermentering og høyt kalsiuminnhold er mulige forklaringer på at ost er mindre kolsteroløkende (ost laget av rapsolje reduserer vel å merke total- og LDL-kolesterolet mer enn ost av kumelk). Jeg tror derfor det er viktig å skille mellom smør og andre meieriprodukter når man diskuterer melkefett.

For å oppsummere: Nyere studier har funnet sammenhenger mellom H-melk og lavere BMI, men hva denne sammenhengen skyldes er foreløpig et åpent spørsmål. Det er mulig at fettet i H-melken stimulerer metthetshormoner, men det fører ikke nødvendigvis til mer metthet eller lavere inntak av annen mat. Det er trolig proteinene i melkeprodukter som bidrar mest til metthet. All melk har relativt lav glykemisk indeks, men har likevel stor effekt på insulinutskillelsen. Det gjelder både skummetmelklettmelk og H-melk.

En norsk undersøkelse av melkeinntak og vekt blant barn og unge hadde vært nyttig.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

5 thoughts on “H-melk best for barn?”

  1. Har også registret i forskjellige nett-foras hvor fet melk blir brukt som en argument i forhold til metthetsregulering, så interessant at du har skrevet om dette.

    For en liten stund siden, slik du også skriver, så så jeg på et par studier; hvorav syrnet melk ser ut til å senke magesekk-tømmingen. Dette var antatt grunnet den lavere pH’en og andre stoffer som dannes under fermenteringen. Så også at dette var tilfellet for H-melk hvorav fettet fikk «æren».
    http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15469648
    Allikevel har jeg undret meg litt over at mange, nærmest på ren autopilot har tolket at dette vil gi en total økt metthetsfølelse/regulering av appetitten. Om dette påvirker en langsiktig apetittregulering så er spørsmålet hvor relevant dette er om man skal sammenligne det totale kaloriinnholdet. Når det kommer til melkefettet så inneholder jo dette utrolig mange forskjellige fettsyrer og her håper jeg at innen nærmeste fremtid kan si med høyere grad av sikkerhet om melkefettet kan «frikjennes» for de fleste populasjonsgrupper eller ikke. Dette er jo også noe du er innpå så her føles det nesten som om jeg repeterer det du har skrivet.🙂

    Skal jeg videre være litt herlig spekulativ så kan man anta at i og med at vi drikker morsmelk som spedbarn så kan det også være derfor enkelte ser ut til å bli mer mette av h-melk, sammenlignet mot andre flytende kalorier. . I forhold til min egen oppgave så inkluderte jeg noen studier som viser at sammenlignet mot skummet melk, så gav melk med høyere fettinnhold en høyere muskulær proteinsyntese. Nå er det fortsatt for tidlig å si om det reelt er andre bioaktive kompomenter i enten melkefettet eller homogeniseringen i seg selv som påvirker, men dette er i all fall et spennende felt som jeg personlig følger med på.🙂

  2. Interessant artikkel.

    Det er mange kompleksiteter med appetittkontroll, men det er også mange enkle og store sammenhenger som folk enkelt kan benytte seg av til å senke kaloriinntak uten å telle kalorier eller lignende. Bygg og bønner for eks. er prima slankekost. Spiser man fettfattig, fiberrik og kalori-«lett» mat og unngår flytende kalorier så er man på en meget effektiv vei til å miste vekt.

    BMJ-artikkelen nylig om melkeinntak, benbrudd og dødelighet fra Michaëlsson m.fl. fra Sverige viste et par interessante ting i tillegg til hovedresultatet. Gruppene med høyere melkeinntak hadde et betydelig høyere kaloriinntak, ganske nøyaktig i direkte proporsjon til melkekonsum, men hadde ikke høyere BMI enn de lavere gruppene. Dette synes jeg var overraskende, men forfatterne viser til annen forskning som støtter opp om funnet. Har du noen kommentarer eller mulige forklaringer?

    1. Dersom de som rapporterte et høyere kaloriinntak ikke veide signifikant mer, kan det skyldes at de hadde et høyere energiforbruk eller at de med lavest kaloriinntak underrapporterte. Men denne sammenhengen mellom melk/kalorinntak og vekt gjaldt ved studiens baseline, jeg kan ikke huske at Michaelsson et al. så på sammenhengen mellom melkeinntak og prospektiv vektutvikling.

      Det har for øvrig vært foreslått at et høyt kalsiuminntak har effekter på absorpsjonen av fett og på fettmetabolismen, slik at det muligens har en gunstig effekt på vekta. Men denne hypotesen har ikke blitt støttet i nevneverdig grad av kontrollerte studier med mennesker (se bl.a. http://ajcn.nutrition.org/content/88/4/877.long, http://www.nature.com/ijo/journal/v31/n11/full/0803660a.html

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s