Mye bortkastet forskning på frokost

«Frokost er dagens viktigste måltid!» «Du kan ikke gå ned i vekt hvis du ikke spiser frokost!» «Å hoppe over frokosten gjør at du overspiser senere!» Dette er utsagn de fleste tar for god fisk, men som ikke har god vitenskapelig støtte, mener forfatterne av en ny artikkel i American Journal of Clinical Nutrition. Etter å ha gjennomgått litteraturen om frokost og fedme, konkluderer Andrew W. Brown og medarbeidere med at kunnskapen er fordreid av forskning med liten hensiktsmessig verdi og misvisende tolkning av resultatene.

Oppfatningen om at frokost og fedme er direkte relatert er utbredt, både i media, offisielle rapporter og hos akademikere, fant Brown et al. I artikkelen siterer de alt fra Dr. Oz og Daily Mail til respektable kilder som USAs helsedirektør, Mayo Clinic og Academy of Nutrition and Dietetics (verdens største forening for ernæringsfysiologer), som alle har antydet dette på en eller annen måte.

Forskning hverken bekrefter eller avkrefter

For å slå fast om frokost er bra eller dårlig for vekta, trengs det eksperimentelle studier, dvs. randomiserte kontrollerte studier. Det finnes det få av, og de som finnes har gitt tvetydige resultater. De fleste studiene fant ingen signifikante forskjeller i vekt av å spise frokost, men noen viste faktisk at de som spiste frokost gikk opp i vekt. Noen korttidsstudier viste at frokostspising førte til lavere kaloriinntak det påfølgende måltidet, men ingen har vist at det totale kaloriinntaket i løpet av dagen blir lavere hvis man spiser frokost. 

Forskningen på frokost og fedme utgjøres hovedsakelig av observasjonsstudier, hvorav nesten alle er tverrsnittsstudier, dvs. at sammenhengen mellom frokost og vekt blir undersøkt på ett tidspunkt. Observasjonsstudier viser en klar sammenheng mellom det å ikke spise frokost og overvekt. Denne sammenhengen støtter hypotesen om at frokost beskytter mot fedme, men den beviser den ikke.

Lite hensiktsmessig forskning

Ved hjelp av en metaanalyse av 88 studier på frokost og fedme, undersøkte Brown et al. forekomsten av noe de kalte Research Lacking Probative Value (RLPV), noe jeg vil oversette til «forskning som mangler formåltjenlig verdi». RLPV er forskning på spørsmål som allerede har vært tilstrekkelig besvart, eller forskning som er utført på en slik måte at den ikke er egnet til å gi noen økt vitenskapelig forståelse av spørsmålet.

Metaanalysen viste at korrelasjonen mellom frokost og fedme er tilstrekkelig dokumentert, men at det er utilstrekkelige bevis for en kausal sammenheng. De fant studier fra 30 ulike land, på 5 ulike kontinenter, med mange ulike typer mennesker, slik at forskningen trygt kan generaliseres. Allerede i 1998 var det utført nok studier til å finne klare bevis for en sammenheng. Brown et al. mener derfor at det for lengst er utført unødvendig mange observasjonsstudier av frokost og fedme. Ressursene som har gått med til disse studiene burde i stedet ha vært brukt til å studere andre sammenhenger, eller til å gjennomføre eksperimenter som tester effekten av å spise frokost direkte.

Skjeve og uriktige fremstillinger av forskningen 

Biased Research Reporting (BRR) er det Brown et al. kaller det når forskere fremstiller sine egne eller andre forskeres resultater skjevt og misvisende. For 65 prosent av studiene som fant en fordelaktig sammenheng mellom frokost og fedme, ble dette nevnt i sammendraget til studien (som er den delen de fleste leser), mens bare 39 prosent av studiene som fant negative sammenhenger nevnte det.

Flere av observasjonsstudiene i litteraturen konkluderer med at det er en årsakssammenheng mellom frokost og fedme, noe som er en feilslutning. Bare halvparten av studiene kom med korrekte konklusjoner om resultatene.

For å undersøke forekomsten av BRR videre, tok Brown et al. for seg én spesifikk randomisert kontrollert studie (Schlundt et al., 1992), og så på hvordan andre forskere refererte til den i sine artikler. De fant 29 artikler som siterte denne studien på en villedende måte; 28 av disse hevdet studien viste at frokost beskytter mot vektøkning, mens den egentlig ikke fant klare bevis for hverken det ene eller det andre.

Frokost

Analysen til Brown et al. viser altså følgende:

  1. At frokost beskytter mot fedme antas og hevdes å være sant, til tross for at det ikke finnes entydige bevis.
  2. Det har vært utført unødvendig mange studier på sammenhengen mellom frokost og fedme, slik at store deler av den vitenskapelige litteraturen er lite formålstjenlig.
  3. Det finnes bevis for at forskere rapporterer sine egne og andres resultater på en partisk måte.

Når det gjelder punkt 2 kan det påpekes at det er viktig å reprodusere tidligere forskning, men Brown et al. viser at til tross for mange studier, går ikke forskningen fremover. De anbefaler derfor at forskere i større grad reflekterer over hva tidligere forskning har vist før de setter i gang med nye studier.

Til slutt foreslår Brown et al. en hypotetisk modell for hvordan folks tro på at frokost forebygger fedme påvirkes av RLPV og BRR:

Fra Brown et al. 2013
Fra Brown et al. 2013

Dersom en forsker har hørt gjentatte ganger at frokost er dagens viktigste måltid, vil han/hun ha et generelt positivt syn på frokost. Forskning som blir antatt å «bevise» at frokost forebygger mot fedme kan forsterke dette synet. Hvis forskeren har et positivt syn på frokost, vil han/hun som regel bare oppsøke informasjon som bekrefter dette synet, og avvise informasjon som sier noe annet. Forskeren vil da være tilbøyelig til å være forutinntatt om frokost og fedme, noe som påvirker hans/hennes egen forskning.

Brown et al. understreker at denne studien gjelder forskningen på frokost og fedme spesifikt, ikke nødvendigvis andre helseeffekter av frokost. Rammeverket er uansett relevant for mange temaer, kanskje spesielt innen ernæring.

Les hva Andrew Brown selv skriver om sin studie her: Breakfast, bias, and obesity: Distorted research reporting contributes to beliefs beyond scientific evidence. 

Men nå er det tid for søndagsfrokost!🙂

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

12 thoughts on “Mye bortkastet forskning på frokost”

  1. Hvis kroppens appetitt fikk styre, ville man kanskje ha høyst variabel matlyst om morgen. Hva man åt kvelden før, hvor fysisk aktiv man var den foregående dag, etc. Den norske frokosten er trolig like mye «a social construction» som den grunner i et reeltt behov for mat hos det moderne «ikke-kroppsarbeidende», urbane mennesket. Mye er også beroende av «taste», tror jeg. Skjønner godt hvorfor pubglade engelskmenn tyller i seg bønner, bacon, egg og pølse til frostkost. Prøv selv hvor godt brød med bringebærsyltetøy smaker morgenen etter en rotbløyte. Og tilsvarende: når du vokner i teltet dagen etter en kjempelang skitur, da er ofte sjokoladepålegget godt å ha i nærheten…. Men selvfølgelig er dette innleggets påstander fullstendig umulig å genralisere….

  2. Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.
    🙂

      1. Det er ikke snakk om 65 + 39 %.

        «For 65 prosent av studiene som fant en fordelaktig sammenheng mellom frokost og fedme, ble dette nevnt i sammendraget til studien …»

        «bare 39 prosent av studiene som fant negative sammenhenger nevnte det»

        Det var 52 studier som fikk positive resultater. Dette ble nevnt i sammendraget i 34 av disse (= 65 %). 18 studier fikk ikke-positive resultater (enten ingen sammenheng eller en negativ sammenheng). Dette resultatet ble nevnt i sammendraget i 7 av disse (= 39 %).

  3. Jeg har i et langt liv jobbet med helse, ernæring, slanking og skjønnhet. Blant annet som gründer/ eks-redaktør av Shape-Up magasinet, Shape-Up aerobics og slanking mm. Frokost er «en hellig ku», og det har vært vanskelig i slankesammenheng fordi det er store forskjeller på mennesketyper. Min observasjon fra store grupper kvinnelige slankere er at mange ikke er frokostmennesker. Dette er gjerne rolige mennesker med lavt energiforbruk. De legger på seg – eller har store problemer med å gå ned i vekt – hvis de spiser om morgenen. Derimot kan masse vann, kaffe/ te og frukt gjøre susen for å gå ned i vekt. Jeg er denne «økonomimodellen» selv, og legger på meg hvis jeg spiser norsk brødmatfrokost. Jeg er slank og har holdt samme vekt hele livet, men passer på (uten å tenke slanking). Skikkelig frokost er viktig for barn og unge som har høyere energiforbruk, og som trenger drivstoff for konsentrasjon og fysisk aktivitet – i tillegg til næringsstoffer for oppbygging og reparasjon av celler og vev. Aktive mennesker som trener mye – eller som har høy forbrenning – trenger selvfølgelig også frokost. Nøkkelen er for den enkelte å følge med på vekten: Går den oppover er det å trene mer å kutte ned på inntaket – og omvendt for å holde stabil vekt. Dette er svært individuelt, så det gjelder å kjenne sin egen kropp og respektere dens behov.

    Det største problemet i norsk kosthold i dag er ikke «frokost eller ikke frokost, det er spørsmålet…». Det er alt for høyt forbruk av sukker, salt, fett, hurtigmat, snacks, snop og «kunstig», industriell mat og drikke. Masse kalorier, tilsetningsstoffer og Gud vet hva i fin innpakning med bilder på. Effektene på sikt aner vi ikke, men vektøkningen i befolkningen er skremmende. Den eksplosive økningen i diabetes – også i yngre befolkningsgrupper – har vidtrekkende, negative konsekvenser for såvel norsk helse som norsk økonomi fremover. Det er ille fordi det er en sykdom hvor livsstilsendring er den mest effektive medisin – og hvor medikamenter bare er «plaster» på et sår som ikke gror.

    Det kreves nytenking i Helse Norge, med alternative tilbud for hjelp til selvhjelp. Kurs, motivasjon, informasjon, kontroll, coaching etc. Gjerne i samarbeide med fitness sentre, slankeklubber, VG og tilsvarende. Det koster garantert mindre å slanke og vedlikeholde en person, enn å gi medikamenter på blå resept resten av livet – og behandle alle de farlige bivirkningene av fedme og diabetes. Men det må være MOTIVERENDE, postivt og gir kunnskap nok til at det er positivt å ta vare på seg selv og egen helse.

    Jeg bor for tiden på Fuerteventura, i Caleta de Fuste, og jobber med Bli Ny bok. Reversering av aldringsprossessen utvendig og innvendig med riktig ernæring/livsstil og egenpleie. Det er naturmetoden for å holde seg sunn, frisk, sprek og livsglad.

    Vennlig hilsen Eva, Fuerteventura

  4. Jeg er så lei av dette temaet.Slutt og spis,og du går ned i vekt.Gener og lavkarbo er bare tull.Gi meg 10 tjukkaser i en mnd så skal jeg få alle ned i vekt.Jeg låser de inn på ei celle,alle får 1000 cal. om dagen.Dette forsøket vil bevise at du blir feit av for mye mat.

  5. Man må ikke spise frokost, jeg selv trener mye og spiser aldri frokost før ca kl 1200 og trener stor sett alltid på tom mage. Trener både hard inntervall og tung vekt trening.Men det er stor forskjeller på folk, det som er mest viktig er at hver enkelt gjør det som passer for den enkelte. Liker du og spise frokost så gjør det, er du ikke sulten så utsett den.

    Mvh
    Jan Erik Kataja Eriksen

  6. Jeg er vell mer tilhenger av at man faktisk spiser når man er sulten, uten at jeg kan si at det passer for alle. Jeg har gjennom mange år pressa inn frokost hver morgen (blir ofte kvalm\uggen etterpå da), men helt ærlig er jeg aldri sulten når jeg våkner. Det tar som regel 4-5 timer før jeg får lyst på mat. Er det da korrekt å tvinge i seg frokost og dermed ignorere sultsignalene? Som et egeneksperiment for et par år siden droppa jeg frokost før 11-12 og tok en tidligere kveldsmat i nesten et år (periodisk faste 16\8). Resultatet? Jeg vendte meg til å spise når jeg var sulten, jeg gikk ned fra 93 kg til 83 kg, riktignok litt muskler som forsvant grunnet rævva proteininntak og variabel trening, menmen. Samboeren min derimot må ha frokost for å fungere. Hva tenker du? Bør man prioritere faste måltider eller prøve å følge sultfølelsen?🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s