I USA alene brukes det minst 11,8 milliarder dollar på vitamin- og mineraltilskudd. Vitamin- og mineraltilskudd tas ikke bare for å forebygge mangelsykdommer, men også i tro på at det gir bedre generell helse og forebygging mot kroniske sykdommer.
Noen studier på celler og dyr viser at enkelte vitaminer og mineraler (inkludert antioksidanter) kan redusere inflammasjon og oksidativt stress (som skader celler og organer), som er markører for risiko for bl.a. hjerte- og karsykdom. På den måten kan det tenkes at ekstra vitaminer (hypotetisk sett!) kan være gunstig.
Men at noe er biologisk plausibelt er ikke nok til å anbefale folk å ta kosttilskudd. Det er forskjell på det som skjer i et reagensrør og det som skjer i en menneskekropp (for å parafrasere Bjelakovic og Gluud). Derfor trengs det kliniske studier.
I 2003 konkluderte U.S. Preventive Services Task Force (USPSTF) med at det ikke fantes nok evidens for å hverken til- eller fraråde bruk av A-, C- eller E-vitamin, multivitaminer med folsyre eller antioksidanttilskudd for å forebygge hjerte- og karsykdom eller kreft. De fant imidlertid gode belegg for å fraråde bruk av betakarotentilskudd pga. økt risiko for lungekreft. En rekke systematiske kunnskapsoppsummeringer har kommet til samme konklusjon om ulike tilskudd de siste 10 årene, se f.eks.:
- Effects of beta-carotene supplements on cancer prevention: meta-analysis of randomized controlled trials.
- Selenium and Lung Cancer: A Systematic Review and Meta Analysis.
- Selenium and coronary heart disease: a meta-analysis.
- Systematic review: Vitamin D and calcium supplementation in prevention of cardiovascular events.
- Vitamin D supplementation and total mortality: a meta-analysis of randomized controlled trials.
- Systematic review: primary and secondary prevention of gastrointestinal cancers with antioxidant supplements.
- Antioxidant supplements for preventing gastrointestinal cancers.
- Antioxidant supplements for prevention of mortality in healthy participants and patients with various diseases.
- Antioxidants in the chemoprevention of colorectal cancer and colorectal adenomas in the general population: a systematic review and meta-analysis.
- Selenium supplementation for the primary prevention of cardiovascular disease.
- Effects of vitamin treatment or supplements with purported antioxidant properties on skin cancer prevention: a meta-analysis of randomized controlled trials.
- Effect of supplemental vitamin E for the prevention and treatment of cardiovascular disease.
- Efficacy of vitamin and antioxidant supplements in prevention of cardiovascular disease: systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials.
- The role of vitamin E (tocopherol) supplementation in the prevention of stroke. A meta-analysis of 13 randomised controlled trials.
Denne uken ble en oppdatert analyse av USPSTFs rapport fra 2003 publisert i Annals of Internal Medicine. Den inkluderte forskning publisert fra 2005 til januar 2013. De inkluderte studiene var randomiserte kontrollerte studier av høy eller ganske høy kvalitet som testet vitamin- og mineraltilskudd eller multivitaminer for primærforebygging av hjerte- og karsykdom i den generelle voksne befolkning (dvs. personer som ikke tidligere hadde hatt hjerte- og karsykdommer eller andre kroniske sykdommer, eller kjente mangler på næringsstoffer).
Totalt 26 studier ble inkludert.
Multivitaminer
Når alle studier ble slått sammen, fant de ingen effekt på generell dødelighet av multivitamintilskudd. Multivitaminer hadde eller ingen effekt på dødelig eller ikke-dødelig hjerte- og karsykdom eller hjerteinfarkt. Studiene som undersøkte multivitaminer viste ingen konsekvente skadelige effekter. I én studie ble det imidlertid rapportert økt forekomst av melanom (hudkreft) hos kvinner, og i en annen ble det funnet økt forekomst av hoftebrudd hos kvinner.
Individuelle vitaminer og mineraler
Effekten av enkeltvitaminer-/mineraler eller kombinasjoner av to vitaminer/mineraler ble testet blant 324 653 personer i 24 studier. Generelt sett var det lite konsekvent grunnlag for å avkrefte eller bekrefte noen gunstig effekt mht. dødelighet eller forekomst av hjerte- og karsykdom av tilskudd med vitamin A, C eller D, folsyre, selen eller kalsium. Det var vel å merke få studier av dette, og da er det alltid en sjanse for at trekke en falsk negativ slutning (dvs. at man konkluderer med at noe ikke har en effekt – gunstig eller ugunstig – når det faktisk har det).
Når det gjelder betakaroten og E-vitamin er det derimot konsekvent vist at det ikke forebygger forekomst av hjerte- og karsykdom eller kreft, mens betakaroten sannsynligvis øker forekomst av lungekreft i høyrisikogrupper (dvs. røykere eller asbesteksponerte). Kalsiumtilskudd alene er ikke vist å ha noen effekt på forekomst av hjerte- og karsykdom, kreft eller dødelighet. Vitamin D + kalsium er vist i én studie å ikke ha effekt.
Skadelige effekter?
Med unntak av betakaroten ble det funnet få tydelig skadelige effekter av vitamin- eller mineraltilskudd. Noen studier har antydet økt risiko for hoftebrudd ved A-vitamintilskudd, at folsyretilskudd øker risikoen for prostatakreft, at kalsium øker risiko for tarmkreft og at vitamin D + kalsium øker risikoen for nyresten.
Kommentar
Forklaringen på hvorfor vitamintilskudd har vist så skuffende resultater, kan være at det er for lettvint å tenke at store doser av ett enkelt næringsstoff skal ha noen effekt. For kroniske sykdommer er det trolig mer et spørsmål om balansen mellom næringsstoffene. En annen mulig forklaring er også at fleste studiene har hatt en varighet på under 10 år, mens hjerte- og karsykdommer ofte er progressive sykdommer som det tar flere 10 år å utvikle.
Det er uansett en feilslutning å tenke «jo mer, jo bedre» når det gjelder vitaminer og mineraler. Svært store inntak av visse næringsstoffer (bl.a. jern, sink, vitamin A og E) kan blant annet svekke immunforsvaret og øke infeksjonsrisikoen. Forskerne kommer i artikkelen med noen anbefalinger for videre forskning:
- Det trengs ikke flere studier av betakaroten og A-, C- og E-vitaminer blant den generelle befolkningen.
- Fremtidige studier av selen bør skille mellom personer med normale og lave nivåer i blodet.
- Fremtidige studier av vitamin D bør gjøres separat fra studier av kalsium.
Til slutt mine råd om kosttilskudd med vitaminer og mineraler:
- Det er verdt å ta kosttilskudd dersom de inneholder næringsstoffer du mangler og ikke får nok av gjennom et vanlig kostholdet, slik som D-vitamin eller B12-vitamin for enkelte grupper.
- Prøv å endre kostholdet før du begynner å ta vitaminpiller.
- Ikke regn med at vitamintilskudd er bra for hjertet, immunforsvaret, hjernen el.l.
Sunn Skepsis 
Hva læres egentlig på ernæringsstudier i dag?
Det viktigste poenget: en er ikke hva man spiser, en er hva man absorberer. Har man tatt hensyn til dette i studiene du linker til? Hvis ikke er det et tegn på at forfatterne av studiene ikke har det grann forståelse for helt elementære ting når det kommer til næring og helse.
Det du sier om kroniske sykdommer og næringsbalanse, har du eksempler på viktige forhold foruten omega 3:omega 6, for det høres ut som en fancy Bullshit-påstand.
Det er selvsagt riktig at absorpsjon er en viktig faktor. Det er også velkjent at absorpsjonen av mange næringsstoffer reduseres jo større dose man inntar. Har man f.eks. store jernlagre, vil opptaket av jern reduseres. Graden av vitamin C-absorpsjonen reduseres også ved økt inntak. Absorpsjonen kan variere fra 16 % ved svært høye inntak (rundt 12 gram) til 98 % ved lave inntak (< 20 mg). (http://www.pnas.org/content/93/8/3704.abstract) Idet vitamin C-intaket øker, øker plasmakonsentrasjonene av vitamin C. Ved inntak av rundt 500 mg (oralt), blir vanligvis all vitamin C utskilt.
De studiene som ble tatt med i denne metaanalysen brukte doser som er ganske normale, og som er typisk for det man får kjøpt over disk. Det er veldig vanlig at man også måler konsentrasjonene i blodet, bl.a. for å kontrollere om deltakerne har tatt pillene. Her er f.eks. et utdrag fra en av studiene:
Og fra en annen:
Det er mulig det er bullshit. Men mange næringsstoffer har en synergieffekt med andre næringsstoffer, slik at for mye av ett kan påvirke bl.a. opptaket og metabolismen av andre næringsstoffer.
Å fordøye store mengder jern sammen med vitamin C kan føre til oksidativ ødeleggelse av vitaminet under fordøyelsen. Et høyt inntak av vitamin A kan forstyrre opptaket eller transporten av vitamin D (se http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22319024). Økt inntak av D-vitamin øker kalsiumabsorpsjon i tarmen. Alt dette kan ha konsekvenser for helsa. Balansen mellom antioksidanter og pro-oksidanter er sannsynligvis også viktig.
Dette er noe av det man lærer man på ernæringsstudier i dag.
Det er tydelig at du har vært en flittig ernæringsstudent i alle fall:-)
Hilsen «gammel» ernæringsstudent!
Ikke akkurat uventa den konklusjonen, og evidensen pr idag er vell at det er kun vitamin D, jerntilskudd for enkelte grupper og folat under svangerskap som har noe for seg.
Jeg tror som du er litt inne på i svaret til den forrige kommentaren, at den manglende effekten av vitamintilskudd og noen ganger negative effekten kan tilskrives at man tar ut ekstrakter\små bestanddeler av komplette matvarer og dermed mister viktige co-faktorer. F.eks har vell ingen studier vist effekt av antioksidanter fra blåbær, men blåbær og andre bær er vell assosiert med positive helseeffekter. Jeg ville antatt at dette skyldes samspillet mellom næringsstoffene som vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter som kan gi positive effekter sammen, men blir virkningsløse og til og med potensielt negative for helsa når de separeres.
I husdyrindustrien brukes vitaminer og mineraler aktivt for å styrke immunforsvaret, som ofte kalles helsefôr, gjerne med økte mengder vit C, E og sink..
Hva med en artikkel om «rare earth elements»?