Lite grunnlag for at lettbrus gir økt matlyst

Ny forskning: Lettbrus gir økt matlyst skrev VG sist søndag. Under overskriften kan vi lese at:

Det er de tyngste lettbrus-drikkerne som spiser mest: I snitt får de i seg nærmere 200 kcal mer pr. dag enn andre i samme vektgruppe som drikker vanlig, sukkerholdig brus, ifølge en studie som nylig er publisert i American Journal of Public Health.

Heldigvis inneholder artikkelen etterhvert flere gode poenger. Legene Jøran Hjelmesæth og Ina Wille slipper til med skepsis til konklusjonen om at lettbrus gjør folk mer sultne.

VG lettbrus
VG søndag 23. februar

Dette er et tema jeg har vært innom her før – se Spiser du mer hvis du drikker lettbrus? Et utdrag:

For å se om kunstige søtstoffer påvirker sult og appetitt, har man som regel undersøkt om det å gi folk kunstig søtet mat eller drikke gjør at spiste mer i et påfølgende måltid. På 1980-tallet ble det vist i noen kortvarige studier tegn på økt appetitt av aspartamsøtet drikke, men dette har ikke blitt replikert i senere studier. En nyere studie fant f.eks. at de som fikk te og kjeks søtet med stevia eller aspartam spiste ca. 300 kalorier mindre i løpet av dagen sammenliknet med de som fikk te og kjeks med sukker.

Langtidsstudier (opptil 3 år) viser en ufullstendig kompensasjon, og dermed redusert totalt energiinntak ved bruk av kunstige søtstoffer (Kanders et al, 1988Tordoff & Alleva, 1990:  Blackburn et al., 1997 og Raben et al., 2002).

Continue reading «Lite grunnlag for at lettbrus gir økt matlyst»

Grov desinformasjon om salt og helse

Nylig ble jeg gjort oppmerksom på en artikkel hos nettsiden kilden.info med tittelen Feilinformerer helsedirektoratet om faren ved salt? Artikkelen er fra april i fjor, men jeg føler allikevel et behov for å kommentere den nå. I tillegg vil jeg kommentere et nyere innlegg på bloggen Kraftmamma.no: Viktigheten av saltbalanse i kroppen.

Begge sidene er fulle av feilslutninger, så det er mye å ta tak i. Men salt er et viktig tema for folkehelsen, så det er viktig at informasjonen som går ut om det er korrekt og pålitelig.

Continue reading «Grov desinformasjon om salt og helse»

Antioksidanter gir mindre treningseffekt

Trening øker produksjonen av reaktive oksygenforbindelser, eller frie radikaler. Frie radikaler kan være skadelige og føre til oksidativt stress i store mengder, men de kan nøytraliseres av kroppens antioksidantforsvar. En ubalanse mellom oksidanter og antioksidanter antas derfor å gi blant annet muskelskader. Men, som jeg har skrevet utførlig om tidligere, er det å ta tilskudd av antioksidanter sannsynligvis ingen god idé, heller ikke for de som trener mye.

Continue reading «Antioksidanter gir mindre treningseffekt»

Fortsatt ingen støtte til Blodtypedietten

Da jeg for snart et år siden skrev om forskningen på den i sin tid populære «Blodtypedietten», var konklusjonen at det ikke fantes en eneste publisert kontrollert studie av den, til tross for at opphavsmannen hevder at den kan kurere både aids og brystkreft, gi mer energi osv. Det var altså et fravær av bevis, men den var ikke direkte motbevist.

Nylig kom en ny studie i PLoS One som så på om de ulike blodtypediettene hadde en sammenheng med helsa og blodtypene til 1455 personer

Forfatternes sammendrag kan du lese selv:

Background

The ‘Blood-Type’ diet advises individuals to eat according to their ABO blood group to improve their health and decrease risk of chronic diseases such as cardiovascular disease. However, the association between blood type-based dietary patterns and health outcomes has not been examined. The objective of this study was to determine the association between ‘blood-type’ diets and biomarkers of cardiometabolic health and whether an individual’s ABO genotype modifies any associations.

Methods

Subjects (n = 1,455) were participants of the Toronto Nutrigenomics and Health study. Dietary intake was assessed using a one-month, 196-item food frequency questionnaire and a diet score was calculated to determine relative adherence to each of the four ‘Blood-Type’ diets. ABO blood group was determined by genotyping rs8176719 and rs8176746 in the ABO gene. ANCOVA, with age, sex, ethnicity, and energy intake as covariates, was used to compare cardiometabolic biomarkers across tertiles of each ‘Blood-Type’ diet score.

Results

Adherence to the Type-A diet was associated with lower BMI, waist circumference, blood pressure, serum cholesterol, triglycerides, insulin, HOMA-IR and HOMA-Beta (P<0.05). Adherence to the Type-AB diet was also associated with lower levels of these biomarkers (P<0.05), except for BMI and waist circumference. Adherence to the Type-O diet was associated with lower triglycerides (P<0.0001). Matching the ‘Blood-Type’ diets with the corresponding blood group did not change the effect size of any of these associations. No significant association was found for the Type-B diet.

Conclusions

Adherence to certain ‘Blood-Type’ diets is associated with favorable effects on some cardiometabolic risk factors, but these associations were independent of an individual’s ABO genotype, so the findings do not support the ‘Blood-Type’ diet hypothesis.

Continue reading «Fortsatt ingen støtte til Blodtypedietten»