Lite grunnlag for at lettbrus gir økt matlyst

Ny forskning: Lettbrus gir økt matlyst skrev VG sist søndag. Under overskriften kan vi lese at:

Det er de tyngste lettbrus-drikkerne som spiser mest: I snitt får de i seg nærmere 200 kcal mer pr. dag enn andre i samme vektgruppe som drikker vanlig, sukkerholdig brus, ifølge en studie som nylig er publisert i American Journal of Public Health.

Heldigvis inneholder artikkelen etterhvert flere gode poenger. Legene Jøran Hjelmesæth og Ina Wille slipper til med skepsis til konklusjonen om at lettbrus gjør folk mer sultne.

VG søndag 23. februar

Dette er et tema jeg har vært innom her før – se Spiser du mer hvis du drikker lettbrus? Et utdrag:

For å se om kunstige søtstoffer påvirker sult og appetitt, har man som regel undersøkt om det å gi folk kunstig søtet mat eller drikke gjør at spiste mer i et påfølgende måltid. På 1980-tallet ble det vist i noen kortvarige studier tegn på økt appetitt av aspartamsøtet drikke, men dette har ikke blitt replikert i senere studier. En nyere studie fant f.eks. at de som fikk te og kjeks søtet med stevia eller aspartam spiste ca. 300 kalorier mindre i løpet av dagen sammenliknet med de som fikk te og kjeks med sukker.

Langtidsstudier (opptil 3 år) viser en ufullstendig kompensasjon, og dermed redusert totalt energiinntak ved bruk av kunstige søtstoffer (Kanders et al, 1988; Tordoff & Alleva, 1990:  Blackburn et al., 1997 og Raben et al., 2002).

Flere overvektige enn normalvektige drakk brus

Studien VG skriver om er veldig interessant ettersom den trolig er den første som ser på sammenhenger mellom lettbrusforbruk, kaloriinntak og kroppsvekt i en nasjonalt representativ befolkning. Forskerne referer i artikkelen til studier som har vist at det å bytte fra sukkerholdig brus til lettbrus bidrar til vektnedgang på grunn av kaloriunderskudd, men samtidig er det kjent at inntak av lettbrus korrelerer med å være overvektig, og at «høykonsumenter» ofte kjøper mer snacks i butikken enn de som drikker sukkerholdig brus.

De gjorde derfor en analyse av den amerikanske landsomfattende undersøkelsen National Health and Nutrition Examination Survey (NHANES), med data fra 1999 til 2010. Respondenter over 20 år som hadde gitt ett enkelt 24-timers kostholdsintervju (spørsmål om hva de hadde spist det siste døgnet) ble inkludert i analysen (totalt ca. 24 000 personer), mens diabetespasienter og gravide ble ekskludert. Under et slikt intervju får deltakerne blant annet spørsmål om hva, hvor mye, hvor og når de har spist og drukket, og ut fra dette blir inntaket av energi og næringsstoffer beregnet.

66 prosent av deltakerne hadde BMI fra 25 og oppover. Deltakerne med BMI over 30 (fedme) var oftere til å være kvinner, svarte eller mexicansk-amerikanske, middelaldrende og ha lavere sosioøkonomisk status. Dette ble kontrollert for statistisk.

I gjennomsnitt hadde 61 prosent av deltakerne drukket sukkerholdig brus, mens 15 prosent hadde drukket lettbrus døgnet før. En større andel med overvekt (19 %) og fedme (22 %) hadde drukket lettbrus enn normalvektige (11 %). Men det var også flere med overvekt og fedme som hadde drukket sukkerholdig brus enn normalvektige (63 % vs. 59 %). Videre var det færre med fedme enn normalvektige som drakk alkohol (18 vs. 28 %), juice (18 vs. 21 %) og melk (42 vs. 47 %)

La oss se på hvor mange kalorier (kcal) de oppga å ha fått i seg gjennom mat og drikke gjennom hele dagen.

Lavere kaloriinntak blant lettbrusdrikkere

De som drakk sukkerholdig brus rapporterte i snitt et inntak av totalt 2351 kcal, mens de som drakk lettbrus rapporterte 2203 kcal. De som drakk lettbrus fikk altså i seg signifikant færre kalorier totalt i løpet av hele døgnet.

Blant de som drakk lettbrus var det totale kaloriinntaket hos de overvektige (2196 kcal) og de fete (2280 kcal) signifikant høyere enn de normalvektige (2095 kcal). Alle fikk i seg omtrent like mange kalorier fra drikkevarer, men de overvektige og fete fikk i seg signifikant flere kalorier fra mat enn de normalvektige. De overvektige og «fete» som drakk lettbrus, fikk i seg flere kalorier fra mat enn de som drakk sukkerholdig brus, men altså færre flytende kalorier.

Overvektige/fete lettbrusdrikkere spiste flere kalorier både fra måltider og snacks enn overvektige/fete sukkerbrusdrikkere. De fete som drakk lettbrus spiste også spesifikt mer salt snacks (popcorn, chips, pommes frites osv.) enn fete som drakk sukkerholdig brus (131 vs. 107 kcal).

Gir lettbrus økt matlyst?

Når jeg nå har beskrevet alle resultatene fra studien, kan du selv gjøre deg opp en mening om man nå kan konkludere med at lettbrus fører til økt matlyst eller ikke. Som du ser var ikke «matlyst» en faktor som ble målt i det hele tatt, så det blir bare noe man kan spekulere over.

Omtrent dobbelt så mange overvektige/fete rapporterte å ha drukket lettbrus enn normalvektige. Det kan hende at de overvektige var mer opptatt av ikke å få i seg for mange flytende kalorier, men også at de underrapporterte inntaket av sukkerholdig brus. Hvorvidt det var lettbrusen som hadde gjort dem overvektige er umulig å si.

Husk at de rapporterte hvor mye de hadde spist og drukket på én enkelt dag, noe som ofte ikke er så representativt for hva de spiser over lengre perioder. I studien så de heller ikke på hvor mye brus eller lettbrus deltakerne drakk, bare om de kategorisk hadde drukket det ene eller det andre. Det er med andre ord ikke mulig å vite om de som drakk f.eks. 2 liter lettbrus spiste flere kalorier enn de som drakk bare ett glass.

Det var tydelig at de overvektige og fete som drakk lettbrus i større grad kompenserte for kaloriene de ikke fikk i seg fra brusen ved å spise mer mat enn de normalvektige. Det er en interessant observasjon – de normalvektige som drakk lettbrus spiste i snitt 73 kalorier mindre fra mat enn de normalvektige som drakk sukkerholdig brus, mens de overvektige spiste altså mer mat. Som forskerne skriver i artikkelen, tyder dette på at de som passer på vekta og bytter ut sukkerholdig brus med lettbrus må huske på å se nøye på andre komponenter i kostholdet også. Hvorvidt de overvektige i studien faktisk prøvde å passe på kaloriinntaket vites ikke, men det er sannsynlig at mange prøvde å gå ned i vekt.

Kontrollerte studier gir et annet bilde

En studie jeg har vist til tidligere er den randomiserte, kontrollerte CHOICE-studien, hvor de som drakk lettbrus i 6 måneder ikke fikk økt preferanse for søt mat sammenliknet med de som drakk vann. De som drakk lettbrus spiste faktisk færre kalorier fra desserter enn de som drakk vann. I samme studie fant de at de som drakk lettbrus hadde større sjanse for å oppnå et vekttap på 5 prosent enn de som bare gjorde generelle endringer i kostholdet.

I mitt tidligere innlegg om lettbrus og appetitt refererte jeg til enda flere studier som ikke fant noen sammenheng mellom inntak av lettbrus og økt matlyst eller vektøkning. En gjennomgang fra 2006 av tidligere intervensjonsstudier viste at det å bytte fra sukkerholdig brus til lettbrus fører til en kalorikompensasjon på bare rundt 15 prosent på kort sikt. Det vil si at man i liten grad kompenserer for de «tapte» kaloriene fra brus med å spise mer. Dette gjaldt stort sett blindstudier hvor folk ikke visste om de drakk brus med sukker eller med aspartam. Noen studier antyder at de som vet at de drikker lettbrus kompenserer mer enn de som ikke vet det.

Disse studiene selvsagt kommer aldri til å bli omtalt av media igjen, dermed sitter folk flest igjen med et ubalansert (og til tider tendensiøst) bilde av forskningen.

Danske Anne Raben og Bjørn Michelsens nyere litteraturgjennomgang konkluderer med følgende om kunstige søtstoffer:

Overall, short-term intervention studies indicate that artificial sweeteners do not stimulate hunger or appetite as compared with sucrose. Longer term intervention studies (10–26 weeks) indicate that artificial sweeteners do not increase energy intake, body weight, ectopic fat accumulation, glycemia, insulinemia or lipidemia as observed with sucrose intake, but rather possess metabolic effects similar to water.

Reklame