Glucomannan, også kjent som konjak, er en type vannløselig fiber bestående av glukose og mannose som lenge har vært brukt i mat som fortykningsmiddel. Det fordøyes ikke, men sveller i magesekken, og har derfor i en årrekke vært markedsført som appetittdempende og slankende (du har sikkert sett reklame for «Glucovekt» og lignende på Facebook).
Det europeiske mattilsynet EFSA har konkludert med at en helsepåstanden «3 gram glucomannan per dag bidrar til vektreduksjon ved en kaloriredusert diett» reflekterer det forskning viser. Inntak av glucomannan har vist seg å kunne hemme tømmingen av magesekken, noe som igjen kan gi økt metthetsfølelse og følgelig redusert matinntak. En tidligere systematisk gjennomgang av randomiserte studier fant en liten effekt på kroppsvekt (i snitt ca. 0,8 kilo større vekttap etter 5 uker sammenliknet med placebo eller bare diett).
I Journal of the American College of Nutrition ble det nylig publisert en gjennomgang av kun randomiserte, dobbeltblindede placebokontrolerte studier på glucomannan-tilskudd testet blant overvektige. 12 potensielt relevante studier ble funnet, men tre ble utelatt fra analysen fordi de ikke var blindet, placebokontrollerte eller randomiserte eller fordi glucomannan ble gitt som del av et kombinasjonstilskudd. Dermed ble 9 studier med 273 deltakere inkludert.
Da de slo sammen åtte av studiene, fant de en forskjell i vekttap mellom glucomannan og placebo som ikke var statistisk signifikant; vekttapet var i gjennomsnitt 0,22 kilo større i glucomannangruppene. Den niende studien viste et signifikant vekttap på 1,6 kilo i glucomannan-gruppens favør, men den hadde ikke tilstrekkelige data til å kunne slås sammen med de andre studiene.
To studier viste signifikante reduksjoner i total- og LDL-kolesterolnivåene av glucomannan, mens noen på sin studie ikke fant noen effekt på blodplipidene.
Strider med EFSAs konklusjon
Seks av studiene EFSA brukte i sin vurdering av glucomannan var inkludert i denne gjennomgangen. Tre av disse viste et signifikant vekttap sammenliknet med placebo, mens de tre andre ikke gjorde det. Studiene var generelt av dårlig kvalitet, kortvarige og hadde få deltakere, noe som svekker den eksterne validiteten. Dosene som ble brukt varierte, men de fant ingen lineær sammenheng mellom dose og vekttap.
Nok en randomisert kontrollert studie ble publisert i Journal of Obesity etter at denne metaanalysen ble utført. Det var en åtte uker lang studie hvor 53 overvektige kvinner og menn, hvorav 47 fullførte studien, fikk kapsler med glucomannan (totalt 4 gram per dag) eller cellulose (placebo). Vekttapet var ikke signifikant forskjellig mellom gruppene etter to og åtte uker (gjennomsnittlig 0,4 kilo forskjell). Kroppssammensetning, metthetsfølelse, kolesterol- og blodsukkernivåer var heller ikke signifikant forskjellig. De som tok glucomannan hadde høyere forekomst av raping, oppblåsthet og stinnhet de første dagene. Disse deltakerne fulgte ingen spesiell kaloriredusert diett under studien, i motsetning til de fleste andre studier av glucomannan. Studien hadde igjen få deltakere og var kortvarig, så resultatene er vanskelige å generalisere.
Mesteparten av den tilgjengelige forskningen gir foreløpig altså ikke mye støtte for at tilskudd med glucomannan gir noe vesentlig bedre vekttap enn placebo, og det kan derfor ikke anbefales.
Kort og godt Erik! Jeg husker markedsføringen var spesiell aggressiv ifjor vår og i en periode før det igjen på sosiale medier. Og dette skyldes som du nevner at EFSA gav sin «stamp of approval» på dette. Tok en titt på disse selv ifjor for og så at det så ut at det hadde en liten effekt, men valgte fortsatt å være skeptisk og anbefalte det ikke selv når venner spurte om dette. Mest grunnet at markedsføringen som det aller meste promoterte det som «Endelig er den her, garantert ned i vekt og bevist av EFSA.»
Følte meg nesten «rebelsk» da jeg anser EFSA som en veldig dyktig etat men det behøver jo ikke å bety at det er en garanti. Det jeg ser er at det er motstridende resultater og siden det tydeligvis er vanskelig å påvise signifikante størrelser (0,22 kg) som like gjerne kan skyldes individuelle forskjeller) så kan man lure på hvor stor denne i tilfelle er. Jeg håper at EFSA kan revidere den lille litteraturen som er tilgjengelig for aktørene selger dette for hva enn det er verdt.
Det er jeg enig i. Jeg tenkte også det hadde en viss effekt etter EFSAs bedømming, men ble overrasket over for liten effekten ser ut til å være. Ekstra «ille» er det at det bare ser ut til å ha en effekt ved et nokså stort kaloriunderskudd, og selv da er effekten marginal og irrelevant.
Bedre med banan enn Glucomannan altså…