Omstridt metaanalyse om fett og hjertesykdom – del 2

Jeg har allerede beskrevet de 20 observasjonsstudiene om inntak av mettet fett og risiko for hjertesykdom som var med i Chowdhury og medarbeideres mye omtalte metaanalyse fra mars i år. Deres konklusjon var som nevnt: Chowdhury et al conclusion Mange medier (og selvutnevnte kostholdseksperter) klarte å tolke dette som endelig bevis på at det er «carte blanche» for å spise så mye smør og fløte man vil (selv om inntak av smør ikke ble undersøkt), at det er bra å spise mye mettet fett, og at de etablerte kostholdsrådene er feil og gjør folk syke. Som med «hviskeleken» ble det faktiske budskapet i studien mer og mer misforstått etter hvert som det ble spredt.

Jeg vil kanskje ta for meg det metaanalysen fant om umettede fettsyrer ved en senere anledning, men jeg vil foreløpig konsentrere meg om mettet fett. Ikke fordi det er det viktigste av alt, men fordi det er bare det som har blitt blåst opp av mediene. Enkelte ser ut til å tro at kostrådene til befolkningen bare handler om å spise mindre mettet fett, og ellers gjøre hva man vil, så bare for å minne om det: Det anbefales at man spiser mindre mettet fett til fordel for umettet fett, ved å bytte ut smør og blandingsmargarin med planteoljer og plantemargarin, fete meieriprodukter med magre, begrense inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt, og spise mer fisk og nøtter. Når det gjelder spesifikke inntak anbefaler nordiske helsemyndigheter å

  • la fett utgjøre 25-40 prosent av energiinntaket
  • la en- og flerumettet fett utgjøre minst 2/3 av det totale fettet i kostholdet
  • spise 10-20 prosent av energiinntaket fra enumettede fettsyrer
  • spise 5-10 prosent av energiinntaket fra flerumettede fettsyrer, hvorav minst 1 prosent fra omega-3-fettsyrer
  • spise minst 3 prosent av energiinntaket fra de essensielle fettsyrene linolsyre og alfalinolensyre
  • spise mindre enn 10 prosent av energiinntaket fra mettede fettsyrer
  • spise så lite transfett som mulig

I tillegg anbefales det selvsagt å spise mindre tilsatt sukker, salt, mer fiber m.m. Det er summen av det totale kostholdet som er avgjørende for helsa, ikke bare enkeltnæringsstoffer eller -matvarer, men dette blir dessverre ofte glemt i debattene. I korte trekk mener jeg at metaanalysen tre ting jeg tror de fleste av oss kan være enige om:

  1. Transfett øker risikoen for hjertesykdom
  2. Å bare spise mindre mettet fett garanterer i seg selv ikke lavere risiko for hjertesykdom – fordi det finnes fortsatt mange måter å spise usunt på
  3. Kostrådene bør legge mer vekt på matvarer og kostholdsmønsteret enn fettsyrer

For enkelhets skyld har jeg satt opp de 20 prospektive kohortstudiene jeg gikk gjennom i forrige innlegg i tabeller nedenfor, med noen studiekarakteristikker. (FFQ = food frequency questionnaire, dvs. kostholdsspørreskjema, 24-timers recall: intervju hvor den som blir intervjuet går gjennom hva vedkommende har spist de siste 24 timer.) Se det forrige innlegget for en mer detaljert beskrivelse.

Fortsett å lese «Omstridt metaanalyse om fett og hjertesykdom – del 2»

Reklamer

Omstridt metaanalyse om fett og hjertesykdom – del 1

«Butter is back», skrev den kjente matskribenten Mark Bittman i New York Times den 25. mars i år, «Julia Child, goddess of fat, is beaming somewhere». Andre medier kunne også fortelle om at «smør ikke er så usunt likevel», og The Guardian skrev at alt vi vet om usunn mat plutselig var feil.

Butter Bittman

Bakgrunnen for alle disse overskriftene var en ny metaanalyse i Annals of Internal Medicine (publisert på nett 17. mars). Studien handler ikke om smør i det hele tatt, men forfatterne av den konkluderte med at de ikke fant klar evidens for å spise mer umettet fett eller mindre mettet fett ut fra studiene de så på. Dette er det motsatte av det helsemyndighetene og de fleste forskere har anbefalt de siste 50-60 årene, så konklusjonen er utvilsomt oppsiktsvekkende. Men er studien verdt alt oppstyret?

Jeg har skrevet en del om mettet fett-debatten (se bl.a. her), og kommentert at det er hele kostholdsmønsteret man må legge vekt på. Det er selvsagt rom for mettet fett i ethvert sunt kosthold, men mengden og hva man spiser i tillegg er også relevant.

Time ButterDen nye metaanalysen (som jeg heretter referer til som Chowdhury et al.) handlet slett ikke om smør, men den oppsummerte data fra langtids (minst 1 år) prospektive observasjonsstudier av sammenhenger mellom koronar hjertesykdom (aterosklerose, angina pectoris, hjerteinfarkt eller hjertedødelighet) og 1) selvrapportert inntak av fett, eller 2) biomarkører på fettinntak i blod eller fettvev. Den inkluderte også randomiserte kontrollerte studier av kosttilskudd med omega-3 og omega-6-fettsyrer, deriblant fra fiskeolje. Både studier med friske og hjertesyke personer ble inkludert.

Til sammen 72 ulike studier ble tatt med i analysene: 45 observasjonsstudier med over 560 000 deltakere og 27 randomiserte kontrollerte studier (RCT) med over 100 000 deltakere. RCT’ene gjaldt som sagt kun intervensjoner hvor deltakerne ble gitt tilskudd av enkelte fettsyrer, altså ikke hele kostomlegginger.

Chowdhury et al. fant ingen statistisk signifikante sammenhenger mellom selvrapportert inntak av mettet fett og risiko, og heller ikke en sammenheng mellom mettede fettsyrer i blodet og risiko. De fant imidlertid en 13 % lavere relativ risiko ved høyest inntak av langkjedete omega-3-fettsyrer i observasjonsstudiene, og en signifikant økt risiko ved høyest inntak av transfett. De randomiserte kontrollerte studiene viste som sagt ingen signifikant effekt, som vist i tabellen under:

 

Fett Kohortstudier, selvrapportert inntak Kohortstudier, fettsyrer i blodet Randomiserte studier
Mettet fett
RR = 1.03 (0.98-1.07)
RR = 1.06 (0.86-1.30)
Enumettet
RR = 1.00 (0.91-1.10)
RR = 1.06 (0.97-1.17)
Omega-6
RR = 0.98 (0.90-1.06)
RR = 0.94 (0.84-1.06)
RR = 0.86 (0.69-1.07)
Omega-3 (marint)
RR = 0.87 (0.78-0.97)
RR = 0.84 (0.63-1.11)
RR = 0.94 (0.86-1.03)
Transfett
RR = 1.16 (1.06-1.27)
RR = 1.05 (0.76-1.44)

Chowdhury et al’s konklusjon:

Chowdhury et al conclusion

Kan denne studien anses som et bevis for at det ikke spiller noen rolle hvor mye mettet fett man spiser, og at kostrådene dermed må skrives om?

I dette innlegget skal jeg ta for meg de prospektive observasjonsstudiene som så på inntak av mettet fett og risiko for koronarsykdom. Dette blir en ren deskriptiv gjennomgang av alle studiene som ble inkludert i metaanalysen, og hva de ulike studiene fant.  Jeg mener det er nødvendig å se nærmere på hva studiene faktisk fant for å kunne sette funnene i metaanalysen i perspektiv.

I et (eller flere) kommende innlegg vil jeg gjøre en vurdering av disse studiene og hvorvidt de burde vært tatt med i analysen til Chowdhury et al. De gikk med hensikt bredt ut da de valgte ut studier til analysen. Det kan for så vidt være en fordel, men også en ulempe ettersom alle studier ikke er helt sammenliknbare og relevante.

Fortsett å lese «Omstridt metaanalyse om fett og hjertesykdom – del 1»

Hittil største kontrollerte frokoststudie: Ingen effekt på vektnedgang

En av grunnene til at det er så mange delte meninger om frokostspising og vekt er at mye av forskningen på det både har liten formålstjenlig verdi og blir feiltolket av mediene (og til og med av forskere).

Dette skrev jeg om for snart et år siden, etter at en litteraturgjennomgang viste at det finnes få kliniske studier av frokost for vektnedgang, og at de få som finnes som regel har funnet ingen signifikante forskjeller i vektForskningslitteraturen er derimot full av observasjonsstudier som viser en sammenheng mellom frokostspising og mindre overvekt, men det er ikke direkte bevis på at folk som spiser frokost er slankere fordi de spiser frokost. Frokostspisere kan ha andre helsevaner som forklarer den sammenhengen. Forfatterne av analysen oppfordret andre forskere til å ikke kaste bort mer penger på slike observasjonsstudier.

Denne uken har to nye og interessante, kontrollerte studier av frokost blitt publisert. Den første var ledet av David Allison, som var medforfatter av oversiktsartikkelen om frokost jeg nevnte over. Studien – som er den hittil største randomiserte, kontrollerte studien om frokost og vekt – ble gjennomført ved fem sentere, i Alabama, København, Boston, Columbia og Colorado.

Fortsett å lese «Hittil største kontrollerte frokoststudie: Ingen effekt på vektnedgang»