Hittil største kontrollerte frokoststudie: Ingen effekt på vektnedgang

En av grunnene til at det er så mange delte meninger om frokostspising og vekt er at mye av forskningen på det både har liten formålstjenlig verdi og blir feiltolket av mediene (og til og med av forskere).

Dette skrev jeg om for snart et år siden, etter at en litteraturgjennomgang viste at det finnes få kliniske studier av frokost for vektnedgang, og at de få som finnes som regel har funnet ingen signifikante forskjeller i vektForskningslitteraturen er derimot full av observasjonsstudier som viser en sammenheng mellom frokostspising og mindre overvekt, men det er ikke direkte bevis på at folk som spiser frokost er slankere fordi de spiser frokost. Frokostspisere kan ha andre helsevaner som forklarer den sammenhengen. Forfatterne av analysen oppfordret andre forskere til å ikke kaste bort mer penger på slike observasjonsstudier.

Denne uken har to nye og interessante, kontrollerte studier av frokost blitt publisert. Den første var ledet av David Allison, som var medforfatter av oversiktsartikkelen om frokost jeg nevnte over. Studien – som er den hittil største randomiserte, kontrollerte studien om frokost og vekt – ble gjennomført ved fem sentere, i Alabama, København, Boston, Columbia og Colorado.

Deltakerne (totalt 309 menn og kvinner, hvorav ca. halvparten pleide å spise frokost) ble tilfeldig delt i tre grupper: én kontrollgruppe, én frokostgruppe og én ikke-frokostgruppe. Kontrollgruppen fikk utdelt en brosjyre om sunt kosthold, uten at frokost ble nevnt. Frokostgruppen fikk samme brosjyre, men også beskjed om å spise frokost før klokken 10 om morgenen hver dag. Det ble ikke gitt noen krav om hva de skulle spise til frokost. Den tredje gruppen fikk beskjed om ikke å spise noe før klokken 11 om morgenen.

Deretter ble deltakerne fulgt opp per telefon tre ganger i løpet av de neste 12 ukene, hvor de ble spurt om de etterlevde planen. De var alle interessert i å gå ned i vekt, men ingen av dem hadde gått på diett eller gått opp eller ned i vekt de seks siste månedene før studien.

Frokosten var ikke avgjørende

Etter 16 uker hadde 283 av deltakerne gjennomført. Det var ingen signifikant forskjell i vekttap mellom de tre gruppene. Hovedhypotesen var imidlertid at personer som måtte endre frokostvaner ville gå ned mer i vekt (noe en tidligere studie har antydet). Men det var ingen forskjeller i vektnedgangen mellom de som i utgangspunktet spiste og de som ikke spiste frokost.

Blant de som fra før av ikke spiste frokost var gjennomsnittlig vektendring i de respektive gruppene:

  • Frokost: -0,76 kilo
  • Ikke frokost: -0,61 kilo
  • Kontroll: -0,71 kilo

Mens de som pleide å spise frokost gikk ned henholdsvis:

  • Frokost: -0,59 kilo
  • Ikke frokost: -0,71 kilo
  • Kontroll: -0,53 kilo

De fant imidlertid at menn gikk ned mer i vekt enn kvinner, at eldre gikk ned mer enn yngre, og at spansktalende sorte gikk ned mindre enn deltakere med annen etnisk bakgrunn. Deltakerne i København gikk også ned mer i vekt enn ved de andre sentrene, men ingenting av dette hadde noe med hvorvidt de spiste frokost eller ikke. Resultatene var også uavhengig av hvor godt deltakerne fulgte rådene (gjennomsnittlig etterlevelse var over 90 prosent for både frokost- og ikke-frokostgruppen).

Loff
Illustrasjon: Reinhard Hunger/New York Times

Testet ikke hva slags frokost som er «best»

Studien viste altså at det å oppfordre folk til å spise frokost ikke førte til større eller mindre vekttap enn det å oppfordre til det motsatte.

Vel å merke var dette ikke en test av en spesiell type frokost, men en test av frokostvaner som et generelt slankeråd. En annen studie som ble publisert i 2013 fant f.eks. at de som spiste en svært kaloririk frokost gikk ned mer i vekt enn de som spiste mesteparten av kaloriene til middag. De ville muligens også fått et annet resultat dersom de hadde gjort en mer intensiv, kontrollert intervensjon, men da ville studien også vært vanskelig å generalisere til «virkeligheten».

Én svakhet er at de kun undersøke vektendring, ikke endring av kroppssammensetning, ernæringsstatus, appetittregulering m.m. 16 uker kan også ha vært for kort tid. Studien gir med andre ord ikke svaret på alt, men tyder om ikke annet på at det ikke er avgjørende for vekttapet om man spiser før klokka 10 om morgenen.

«Bra for forbrenningen»?

Noen sier at frokost er viktig om man skal passe på vekta, siden det «setter igang forbrenningen» etter en natts faste. Den andre nye frokoststudien jeg skal nevne (også den publisert i American Journal of Clinical Nutrition) skulle teste nettopp hvorvidt det å spise frokost eller ikke i 6 uker påvirket energiforbruket hos 33 normalvektige personer. Halvparten skulle spise frokost (minst 700 kalorier før kl. 11:00), de andre skulle faste til kl. 12:00.

Aktivitetsmålingene (både puls og akselerometere) viste at de som spiste frokost forbrente mer energi under og etter fysisk aktivitet enn de som hoppet over (i snitt 1449 og 1007 kalorier per dag), og spesielt før klokken 12. De som spiste frokost gjorde signifikant mer dagligdagse, lette aktiviteter om morgenen enn de som fastet, noe som ga utslag på det totale energiforbruket.

Ettersom de som spiste frokost naturlig nok spiste mer energi, brukte de også litt mer energi på å fordøye maten (såkalt kostindusert termogenese). Energiforbruket i hvile (eller stoffskiftehormoner) ble derimot ikke signifikant påvirket av frokosten, som vist i figuren under.

Energiforbruk per dag blant personer som spiste eller ikke spiste frokost i 6 uker.
Energiforbruk per dag blant personer som spiste eller ikke spiste frokost i 6 uker.

Dette gir altså inntrykk av at det å spise frokost ikke har en metabolsk fordel ved å øke forbrenningen i hvile, men at det kanskje øker spontan fysisk aktivitet og dermed det totale energiforbruket. Som studieforfatterne selv skriver gir dette et foreløpig belegg for at «skipping a morning meal altogether (…) may impose a limit on the amount of energy expended via physical activities».

Men når det gjelder vekt er energiforbruket bare én side av energibalansen. Hva skjedde med det totale energiinntaket?

Frokostgruppen rapporterte (ikke helt uventet) å spise signifikant mer, i snitt over 500 kalorier mer, totalt i løpet av dagen. De spiste spesielt mer karbohydrater i form av sukker. Det vil si at de som ikke spiste frokost ikke kompenserte for det senere på dagen. Det kan selvsagt tenkes at de som ikke spiste frokost var mer tilbøyelige til å underrapportere matinntaket, men det burde ha gitt utslag på vekta (som ikke endret seg signifikant mellom gruppene). Appetitthormoner som leptin og ghrelin endret seg ikke forskjellig mellom gruppene, heller ikke blodsukkerregulering, kolesterolverdier m.m.

Kan fortsatt være fornuftig

Ingen av disse studiene handler om hvorvidt frokost er viktig for helsa. Som dr. David Katz har påpekt i en fin kommentarartikkel, kan det å spise frokost være fornuftig siden det er en bevisst handling som kan motvirke impulsiv, «ubevisst» spising, og fordi typisk «frokostmat» kan være sunne (f.eks. en viktig kilde til fiber og fullkorn). Men han påpeker også at det er forskjell på frokoster, og at det å hoppe over frokosten fordi man ikke har lyst på den ikke er det samme som å hoppe over frokosten til tross for at man er sulten.

Før eller siden må man jo spise noe («bryte fasten»), men det er foreløpig lite grunnlag for å tro at klokkeslettet er sentralt for vekta.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

1 thought on “Hittil største kontrollerte frokoststudie: Ingen effekt på vektnedgang”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s