Tanker om melkefett, kolesterol, fedme og kostholdsråd

Det er gjort mye interessant forskning om sammensetningen av melkefett som viser at det er en kompleks blanding av komponenter med varierende helseeffekter, både på godt og vondt. Mange undersøkelser har funnet at et høyt inntak av melk og meieriprodukter ikke er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom, til tross for at de er en viktig kilde til mettet fett. Noen har til og med funnet at de er forbundet med noe lavere risiko. Tidligere i juli skrev journalist Jon Hustad i ukeavisen Dag og Tid en kronikk hvor han betvilte de rådende anbefalingene om mettet fett. Inspirert av et stort oppslag i Time i juni (som egentlig er et kapittel for seg), skriver Hustad at «kampen» mot kjøtt og smør har vært en «fiasko». Tvert imot har blant annet margarin og karbohydrater bidratt til økt fedme og diabetes i befolkningen, antyder han.

Hustad1
Dag og Tid, 4. juli

Artikkelen til Hustad er relativt kort og uten så mange resonnementer, men han tar opp mange spørsmål jeg fikk lyst til å kommentere/diskutere. Jeg må understreke at Hustad ikke gjøre noe stort nummer ut av alt det jeg skriver om her, men jeg synes mye av det han berører er verdt et kritisk blikk. Dette for å vise at forskningen ikke er så enkel og entydig som Hustads artikkel gir inntrykk av. Jeg tør ikke å sette to streker under svaret, men vil altså påpeke kompleksitetene. Continue reading «Tanker om melkefett, kolesterol, fedme og kostholdsråd»

Advertisements

Uredelige pressemeldinger om kosttilskudd

Omtrent halvparten (sannsynligvis mer) av den voksne befolkningen tar en eller annen form for kosttilskudd, ofte i håp om å holde seg frisk eller få mer «energi», selv om det for de fleste er unødvendig. Kosttilskudd kan naturligvis forebygge mangler på spesifikke vitaminer og mineraler, men at kosttilskudd forebygger kroniske fysiske eller mentale lidelser (heller ikke influensa eller forkjølelse) mangler vitenskapelig støtte.

For mange spiller uansett det liten rolle hva forskningen sier: en spørreundersøkelse fra 2011 viste at nordiske forbrukerne stort sett er enige i at kosttilskudd var unødvendige, men allikevel bruker i snitt 3,6 ulike kosttilskudd (mest omega-3/tran og vitaminer). De oppfattes jo som naturlige og trygge, så hvorfor ikke? Å ta kosttilskudd kan dessuten gi en følelse av å gjøre noe positivt og å «ta grep» om helsa.

En ny studie i PLoS One viser at kosttilskuddindustrien i sine pressemeldinger ofte gir et skjevt, partisk bilde av vitenskapelige studier av kosttilskudd, selvsagt for å stille produktene i et bedre lys. Disse pressemeldingene inneholder mer «spinn», eller vinkling, enn andre kilder. «Spinn» er ifølge Wikipedia:

… a form of propaganda, achieved through providing an interpretation of an event or campaign to persuade public opinion in favor or against a certain organization or public figure. While traditional public relations may also rely on creative presentation of the facts, «spin» often implies disingenuous, deceptive and/or highlymanipulative tactics.

Pressemeldinger fra industrien overdrev oftere positive funn, mens studier som ikke ga positive resultater ble svært ofte underkjent eller nedsettende omtalt av industrien.

Continue reading «Uredelige pressemeldinger om kosttilskudd»

Fedme: Flere myter og halvsannheter

I januar 2013 publiserte New England Journal of Medicine en artikkel om fedme som skapte mye oppsikt og debatt, noe jeg oppsummerte pg diskuterte her: Myter og fakta om fedmeForfatterne presenterte noen utbredte oppfatninger om fedme som mange har stor tro på, men som de hevdet kunne anses som myter eller bare antakelser. I artikkelen klassifiserte de disse påstandene som myter:

  1. «Små endringer i kaloriinntaket eller -forbruket fører til store, langvarige vektendringer» (jeg har nylig skrevet mer om hvorfor dette kan være en myte her.)
  2. «Man må ha realistiske mål når man skal gå ned i vekt»
  3. «Et langsomt vekttap er bedre enn et raskt vekttap»
  4. «Man må være «klar» for å gå ned i vekt»
  5. «Kroppsøvning på skolen er viktig for å forebygge fedme»
  6. «Amming forebygger fedme»
  7. «Sex forbrenner 100-300 kalorier»

Disse påstandene kunne ifølge forfatterne betraktes som rene antakelser, med gode bevis hverken for eller mot:

  1. Å spise frokost forebygger fedme
  2. Spisevaner og livsstil fastsettes i barndommen
  3. Frukt og grønnsaker reduserer eller forebygger vektøkning
  4. «Jojo-slanking» er skadelig
  5. Småspising bidrar til vektøkning
  6. Omgivelsene (fortau, tilgang til parker osv) påvirker forekomsten av fedme

For noen dager siden ble en ny artikkel av stort sett de samme forfatterne (inkl. David Allison, Arne Astrup, George Bray, Barbara Rolls og Brian Wansink) publisert på nett hos tidsskriftet Critical Review in Food Science and Nutrition. Artikkelen er både en gjentakelse og en fortsettelse av fjorårets. Continue reading «Fedme: Flere myter og halvsannheter»