Uredelige pressemeldinger om kosttilskudd

Omtrent halvparten (sannsynligvis mer) av den voksne befolkningen tar en eller annen form for kosttilskudd, ofte i håp om å holde seg frisk eller få mer «energi», selv om det for de fleste er unødvendig. Kosttilskudd kan naturligvis forebygge mangler på spesifikke vitaminer og mineraler, men at kosttilskudd forebygger kroniske fysiske eller mentale lidelser (heller ikke influensa eller forkjølelse) mangler vitenskapelig støtte.

For mange spiller uansett det liten rolle hva forskningen sier: en spørreundersøkelse fra 2011 viste at nordiske forbrukerne stort sett er enige i at kosttilskudd var unødvendige, men allikevel bruker i snitt 3,6 ulike kosttilskudd (mest omega-3/tran og vitaminer). De oppfattes jo som naturlige og trygge, så hvorfor ikke? Å ta kosttilskudd kan dessuten gi en følelse av å gjøre noe positivt og å «ta grep» om helsa.

En ny studie i PLoS One viser at kosttilskuddindustrien i sine pressemeldinger ofte gir et skjevt, partisk bilde av vitenskapelige studier av kosttilskudd, selvsagt for å stille produktene i et bedre lys. Disse pressemeldingene inneholder mer «spinn», eller vinkling, enn andre kilder. «Spinn» er ifølge Wikipedia:

… a form of propaganda, achieved through providing an interpretation of an event or campaign to persuade public opinion in favor or against a certain organization or public figure. While traditional public relations may also rely on creative presentation of the facts, «spin» often implies disingenuous, deceptive and/or highlymanipulative tactics.

Pressemeldinger fra industrien overdrev oftere positive funn, mens studier som ikke ga positive resultater ble svært ofte underkjent eller nedsettende omtalt av industrien.

Forfatterne gikk gjennom pressemeldinger om kliniske studier av kosttilskudd fra 2005 til 2013. I tillegg til 47 pressemeldinger fra bransjeorganisasjoner for kosttilskuddindustrien så de på pressemeldinger om de samme studiene fra industri-uavhengige kilder samt saker fra nyhetsbyråer.

Fra en bransjeorganisasjon for kosttilskudd

For hver pressemelding og nyhetssak ble forekomsten av spinn undersøkt. De så etter både positive og negative former for spinn.

Positivt spinn var utsagn som blåste opp eller overdrev fordelaktige funn. De vanligste teknikkene var:

• Bruk av bastant eller dogmatisk språk og konklusjon
• Avledning av oppmerksomheten («side-tracking») bort fra den aktuelle studien
• Fokus på undergruppeanalyser
• Avledning av oppmerksomheten fra studiens endepunkt til endepunkter som ikke ble vurdert

Negativt eller nedsettende spinn var strategier som bagatelliserte studier som fant ingen effekt eller negative effekter. De vanligste var:

• Bastant eller dogmatisk språk og konklusjon
• Avvisning av funn som samsvarte med tidligere publisert forskning
• Avledning av oppmerksomheten bort fra kildeartikkelen
• Feilaktige beskrivelser av studiens metode eller resultater
• Avledning av oppmerksomheten fra studiens endepunkt til endepunkter som ikke ble vurdert
• Fokus på antatte metodiske svakheter (utvalg og utvalgsstørrelse, inkluderte studier i en metaanalyse, «feil» intervensjon/dose)
• Ingen omtale av studiens resultater
• Nedsettende omtale av forskere eller tidsskriftet
• Avledning av oppmerksomheten bort fra nøytrale eller negative funn til trygghet («Det virket ikke, men det var i hvert fall ikke farlig.»)
• «Special pleading», eller argumenter for ufordelaktig særbehandling av kosttilskudd, f.eks. ved å påstå at en intervensjon med kosttilskudd ikke kan studeres med alminnelige vitenskapelige metoder, må gis som en helhetlig «pakke», osv.

De fleste pressemeldingene omhandlet randomiserte kliniske studier eller metaanalyser av disse, og 61 prosent av studiene fant noen statistisk signifikant effekt. Skadelige effekter ble funnet i noen av studiene av vitamin A og E, multivitaminer, vitamin B6, kalsium m.m.

I alle pressemeldingene fra industrien var det minst én type spinn, mens det var til stede i 55 prosent av pressemeldingene fra andre kilder. På en skala fra 0-15 hadde pressemeldingene fra industrien en gjennomsnittlig «spinn-score» på 6, mens gjennomsnittsscoren fra de andre kildene var på bare 0,5.

Spesielt var negative former for mye mer til stede i pressemeldinger fra industrien (i 75 prosent av pressemeldingene). Dette er vist i figuren under, som altså viser at industrirapportene inneholdt signifikant mer spinn som svertet funnene i studier som ikke viste en effekt av kosttilskudd eller som viste skadelige effekter.

Grad av negativt spinn i pressemeldinger om kosttilskudd

Studier som ga positive resultater (altså i favør av kosttilskudd) ble også mye mer opphausset av industrien enn av de andre kildene (gjennomsnittlig spinn-score på hhv. 3,3 og 0,5).

Når studier som ikke fant positive effekter av kosttilskudd ble omtalt av industrien, ble de i 97 prosent av tilfellene fremstilt som positive.

Ingen av industriens pressemeldinger inneholdt uttalelser fra en av forskerne bak de respektive studiene, i motesetning til 91 prosent av pressemeldingene fra de andre kildene. Industri-pressemeldinger utelot dessuten oftere å skrive om relevante effektstørrelser og antall deltakere i studiene.

Pressemeldinger fra industrien ble ofte spredt videre til produsenter, forhandlere og brukere av kosttilskudd (f.eks. via nettsider som NewHope360 og Wholefoods Magazine). Folk som bare får med seg disse pressemeldingene vil dermed få et ensidig og overdrevent positivt inntrykk av kosttilskudd. Pressemeldinger som fabrikerer tvil om forskningen kan også skape forvirring og vitenskapelig uvitenhet blant forbrukerne, noe som er lønnsomt for kosttilskuddindustrien.

Conclusions

Dietary supplements industry press releases issued in response to clinical research findings are characterized by ‘spin’ that hypes results that are favourable to supplement use and denigrates results that are not.

(Og bare så det er sagt, har det også vært vist at pressemeldinger fra legemiddelindustrien ofte heller ikke forteller hele sannheten om nye studier.)