Nordisk kost – ikke økologisk – best for miljøet

Dagens matproduksjon og -distribusjon er en stor belastning for miljøet, og trolig ikke bærekraftig. Maten vi som forbrukere velger å spise kan ha en viktig betydning for dette. Begrepet «bærekraftig kosthold» defineres for øvrig av FAO ikke bare som miljøvennlig, men som et kosthold som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og til et sunt liv, som beskytter og respekterer biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig og rimelig, ernæringsmessig adekvat, trygt og sunt, og optimaliserer naturlige og menneskelige ressurser.

For mange vekker nok begrepet bærekraftig spesielt assosiasjoner til økologisk mat. På Grønn Hverdag er for eksempel økologisk mat listet opp som et tiltak for å velge et mer bærekraftig kosthold. Men er det løsningen på både planetens og vår egen helse? En ny studie av Henrik Saxe, førsteamanuensis ved Universitetet i København, tyder på at det i alle fall i Norden finnes andre faktorer som må prioriteres foran å øke andelen økologisk mat i kostholdet. Ved for eksempel å redusere kjøttforbruket med 35 prosent, kan miljøbelastningen reduseres med omtrent en fjerdedel, skriver Saxe i New Nordic Diet is an effective tool in environmental protection: it reduces the associated socioeconomic cost of diets som ble publisert i American Journal of Clinical Nutrition før sommeren.

Studien var en del av det danske OPUS-prosjektet, som handler om å utvikle og fremme et «nytt nordisk kosthold» (New Nordic Diet = NND) for unge mennesker. Sammenliknet med et typisk nordisk kosthold består NND av 35 prosent mindre kjøtt og mer plantemat og fisk, fortrinnsvis fra den nordiske regionen. NND er basert på de nordiske ernæringsanbefalingene. Hensikten var å undersøke tre kostholdsaspekter som kan være relevant for miljøet:

  1. Kostholdets sammensetning
  2. Lokale vs. importerte varer
  3. Økologiske eller konvensjonelle varer

Et helhetsbilde av miljøpåvirkningene og kostnadene ved NND ble sammenliknet med dagens gjennomsnittlige danske kosthold, fra jord til butikk. Denne analysen tok hensyn til både toksisitet, svevestøv, ioniserende stråling, nedbrytning av ozonlaget, miljøforurensning, global oppvarming (CO2-ekvivalenter), forsuring, eutrofiering i vann og grunn, ozoneffekter på vegetasjonen, ikke-fornybar energi og mineralekstraksjon.

Det gjennomsnittlige danske kostholdet besto av 13,73 megajoule per person per dag (ca. 3280 kcal) og 115 g protein, mens NND besto av 13,2 megajoule (ca. 3150 kcal) og 112 g protein per dag. NND har som sagt 35 prosent mindre kjøtt enn et vanlig dansk kosthold, men mer lam og viltkjøtt enn storfe, svin og kylling, samt fisk og sjømat. For øvrig består det av lokale råvarer i sesong (bortsett fra tomater, agurk, kaffe, vin, øl o.l.).

Saxe undersøkte tre scenarier:

  1. Miljøeffektene av endringer i mat- og drikkeinnholdet i NND vs. det typiske danske kostholdet, og de sosioøkonomiske effektene av disse påvirkningene
  2. I tillegg til scenario 1, miljøeffektene av transport av importerte varer i det typisk danske kostholdet
  3. I tillegg til scenario 2, miljøeffektene av produksjonsmetode, dvs. økologisk vs. konvensjonell mat.

Tabellen under viser ratioen av miljøeffekter fra økologisk vs. konvensjonell mat for noen av effektene som ble undersøkt. Kolonner i rødt betyr at de økologiske produktene er mer miljøbelastende, mens kolonner i grønt betyr at økologiske er bedre. Økologiske produkter hadde stort sett gunstigere global oppvarminspotensiale, men ikke innenfor alle kategorier. For eksempel ble økologisk epleproduksjon antatt å bruke 70 prosent mer energi, og produsere 30 prosent mindre epler enn konvensjonelle.

Noen miljøpåvirkninger av økologiske produkter sammenliknet med konvensjonelle
Noen miljøpåvirkninger av økologiske produkter sammenliknet med konvensjonelle

Stor miljøgevinst av nordisk, lokal kost

Analysen viste at en endring fra det typisk danske kostholdet til NND ville medføre 14 prosent mindre svevestøv, 24 prosent mindre arealbruk og 30 prosent mindre globaloppvarming. Den viktigste forklaringen var endringer i kjøttforbruket. Å bytte ut det typisk danske kostholdet med NND ville videre redusere de miljømessige kostnadene med 26 prosent (196 euro per person i året).

Når langdistansetransport av importerte varer ble tatt med i beregningen (scenario 2), ville det globale oppvarminspotensialet ved NND gå ned ytterligere 5 prosent og svevestøv gå ned ytterligere 23 prosent. Scenario 2 gjorde også NND 32 prosent billigere for samfunnet. Dersom det nye nordiske kostholdet i tillegg var et vegetarkosthold (lakto-ovo-vegetarisk), ville det globale oppvarmingspotensialet reduseres med 67 prosent sammenliknet med det typisk danske kostholdet.

Mer økologisk mat kan begrense miljøgevinstene

Hvordan ville så miljøeffektene av flere økologiske varer i NND bli? I et typisk dansk kosthold er ca. 8 prosent av maten økologisk, mens det er ca. 84 prosent i NND. Den høyere andelen økologiske varer ville gi 6 prosent mer svevestøv sammenliknet med det typiske danske kostholdet, redusere arealbruket med bare 3 prosent, og redusere det globale oppvarmingspotensialet med 32 prosent. De miljømessige fordelene ved å gå over til et nytt, nordisk kosthold ville derfor bli mer tvetydig når andelen økologiske produkter ble medregnet.

Et bytte fra et typisk dansk kosthold til et nytt, nordisk kosthold med hovedvekt av økologisk mat ville også bare redusere de sosioøkonomiske kostnadene med 5 prosent, sammenliknet med 32 prosent i scenario 2.

Saxe konkluderer på bakgrunn av dette med at et nytt, nordisk kosthold – med 35 prosent mindre kjøtt totalt, og mer lam enn storfe – vil være bedre for helsa og for miljøet. Dette mener han er mye viktigere enn å velge økologisk mat. Økologiske produkter kan til og med gjøre det verre, mener han:

To protect biodiversity (represented by land use), the consumer may want to avoid organic produce.

Arne Grønlund og Poul Vejby-Sørensen argumenterer for noe av det samme i denne artikkelen:

… lavere avlinger fører til større arealbehov og dermed ødeleggelse av naturlige biotoper hvor det biologiske mangfoldet er større enn i et jordbrukslandskap

Det finnes riktignok argumenter for å velge økologisk – mindre plantevernmidler og kunstgjødsel – men også argumenter mot – for eksempel mindre produktivitet. Denne studien er derfor nyttig ved at den inkluderer mange for- og ulemper, og den fant altså at et nytt, nordisk kosthold med 84 prosent økologisk mat er dårligere for miljøet enn dagens typiske danske kosthold med bare 8 prosent økologisk mat. Som Saxe skriver:

This raises a concern for including too much organic produce in our diets.

Saxe erkjenner imidlertid at økologisk landbruk kan forbedre produktiviteten i utviklingsland, på grunn av begrensede ressurser. For den som foretrekker økologiske produkter, gjelder det å finne de som er mest miljøvennlige. 

Jeg lar Saxe oppsummere:

The largest environmental improvements were associated with the ingredient composition, ie, less meat, particularly less beef, and more whole meal, fruit, and vegetables. When the “buy local” recommendation was taken into consideration, which avoided long-distance transport, further environmental improvements to the diet were observed. However, inclusion of a substantial amount (84%) of organic produce in the diet resulted in a loss of many of the environmental improvements because of lower productivity in organic agriculture. (Min utheving.)

Saxes studie er også utgitt som en rapport på dansk, se: http://nyheder.ku.dk/alle_nyheder/2013/2013.11/mindrekoedforbrug_vigtigere_end_okologi/.

Det var altså sammensetningen av kostholdet som ifølge Saxe har mest betydning. En nyere nederlandsk studie fant også at bare det å endre det nåværende gjennomsnittskostholdet til de nederlandske kostholdsrådene ville ha gunstig effekt med tanke på miljø (klimagassutslipp og arealbruk) og helse, men at et semi-vegetarisk/middelhavsaktig kosthold ville være enda bedre.

477018

Men hva med helseeffekter?

«Stor forskjell mellom økologisk og ikke-økologisk frukt og grønnsaker», heter en artikkel på DN.no fra 15. juli.

Økologisk frukt og grønnsaker har flere antioksidanter, lavere innhold av tungmetaller og lavere nivåer av plantevernmidler, viser metastudien utført ved Universitetet i Newcastle i England.

Dette er en av de mest leste og delte artiklene på DN.no hittil i år. OIKOS skrev på sin side at studien viste «klare helsefordeler for økomat».

Jeg skal snart si litt om studien, men først vil jeg nevne noe av den tidligere forskningen på økologisk mat og helse. I 2009 kom den til da mest omfattende oversiktsstudien om næringsinnhold i økologisk vs. konvensjonell mat, Nutritional quality of organic foods: a systematic review, av Alan Dangour m.fl. Denne tok for seg 162 fagfellevurderte studier. Studiene som hadde en tilfredsstillende kvalitet viste samlet et høyere innhold av fosfor og syre, men ellers var det få forskjeller.

«There is no evidence to support the selection of organically produced foodstuffs over conventionally produced foodstuffs to increase the intake of specific nutrients or nutritionally relevant substances», skrev forfatterne.

Året etter skrev jeg om en ny oversiktsstudie av Dangour m.fl., denne gang av direkte helseeffekter av å spise økologisk vs. konvensjonell mat. Her var evidensgrunnlaget mye mer begrenset, og gjennomgangen viste et mangelfullt grunnlag for å hevde på generelt grunnlag at økologisk var helsefremmende.

I ettertid har det kommet flere kunnskapsoppsummeringer om økologisk mat. Brandt og medarbeidere fant for eksempel at økologisk frukt og grønt inneholdt i gjennomsnitt 12 % mer plantekjemikalier (slik som anthocyaner og tokoferoler), og estimerte at dette kunne forlenge livet med opptil 25 dager. Dette er vanskelig å ta seriøst, ettersom vi vet altfor lite om helseeffektene av disse stoffene til å gi en så presis prognose.

To andre mye omtalte oversiktsstudier kom omtrent samtidig høsten 2012, den ene i Annals of Internal Medicine, den andre i Pediatrics. Den førstnevnte konkluderte med av det var lite belegg for at næringsinnholdet i økologisk og konvensjonell mat var forskjellig (bortsett fra mer fosfor i økologisk mat). De fant videre at økologisk mat kunne ha færre plantevernmiddelrester og antibiotikaresistente bakterier. Pediatrics-studien var ikke en systematisk oversiktsstudie eller metaanalyse, men forfatterne kom fram til at økologisk mat inneholdt mer C-vitamin og fosfor, men at dette ikke nødvendigvis har en direkte klinisk betydning.

Mye oppmerksomhet ble det også da norske VKM tidligere i år la fram en rapport som fant at

det generelt er små forskjeller i næringsinnhold og andre innholdsstoffer i økologisk og konvensjonelt produserte vekster.

  • Økologiske frukt og bær inneholder noe mer tørrstoff, vitamin C og antioksidanter.
  • Økologiske poteter inneholder noe mer tørrstoff og stivelse.
  • Konvensjonell hvete har noe høyere proteininnhold enn økologisk dyrket hvete.
  • Forskningen gir ikke grunnlag for å konkludere om økologiske grønnsaker inneholder mer eller mindre næringsstoffer og andre stoffer enn konvensjonelle grønnsaker.

VKM mener det er lite trolig at forskjellene i innhold av næringsstoffer betyr noe for helsen til mennesker som har et balansert kosthold.

Denne nye studien, som altså ble publisert i British Journal of Nutrition i juli, var en systematisk gjennomgang av hele 343 fagfellevurderte publikasjoner om økologiske og konvensjonelle plantematvarer. Endrer den på de tidligere konklusjonene om at forskjellene i næringsinnhold er små eller fraværende? (Gunnar Tjomlid har skrevet mer utførlig om studien her.)

Mange svake studier

En åpenbar forskjell på den nye studien og for eksempel den ovennevnte studien av Dangour et al. fra 2009 er antall inkluderte studier. Men et høyere antall studier kan være både en styrke og en svakhet. Metaanalysen blir ikke mer troverdig dersom den inneholder mange dårlige studier. Alan Dangour kommenterte selv om dette:

Mixing good quality data with bad quality data in this way is highly problematic and significantly weakens confidence in the findings of the current analysis.

Når det gjelder kvaliteten på dataene, hadde 14 av de 35 variablene som ble undersøkt lav grad av reliabilitet, mens 19 hadde moderat og 3 hadde god reliabilitet. Jeg mener det er relevant å stille spørsmål ved hvorfor lite pålitelige studier ble inkludert og fikk påvirke funnene.

Den nye studien fant at det var statistisk signifikant høyere antioksidantaktivitet (i gjennomsnitt + 17 %) og innhold av polyfenoler (+ 18-69 %), C-vitamin (+ 6 %) og karotenoider (+ 17 %), samt karbohydrater (+ 25 %) i økologiske plantematvarer, men mindre E-vitamin (- 15 %), protein (- 15 %), kostfiber (- 8 %), nitritt (- 87 %) og nitrat (- 30 %). De fant ikke signifikante forskjeller i mineralinnhold (kalsium, kopper, magnesium, jern osv.).

Mindre kadmium og plantevernmiddelrester

Metaanalysen fant videre at konvensjonelle matvarer inneholdt mer kadmium, som er et karsinogen og et av de giftigste tungmetallene. Kadmium er en miljøkontaminant, og opptaket i jorda påvirkes av blant annet gjødsel, atmosfærisk forurensning, vann og kloakkslam. Studien forteller ikke om forskjellene utgjorde en helsemessig relevant forskjell (ifølge EFSA er opptil 100 mikrogram per dag (eller 2,5 µg per kilo kroppsvekt i uken) en tolerabel daglig mengde). I gjennomsnitt var nivåene 48 prosent lavere i de økologiske matvarene, men forskjellen var statistisk signifikant bare for korn.  Korn inneholder vanligvis mellom 10-150 mikrogram per kilo. Nivåene i bl.a. sjømat og innmat er generelt mye høyere, men kornvarer og grønnsaker er større kilder ettersom folk spiser mer av det.

Forfatterne fant videre ikke overraskende lavere nivåer av syntetiske plantevernmiddelrester i økologisk mat, men dette funnet var basert på ganske få studier på noen få matvarer (blant annet mandariner, tomater, olivenolje og hvete). Merk også at forfatterne selv skriver at dataene ikke tillot vitenskapelig robuste sammenlikninger av plantevernmiddelnivåene. De rapporterer kun andelen av konvensjonelle og økologiske produkter som var påvist å ha plantevernmiddelrester, ikke hvor høye nivåer de respektive inneholdt.

Mer antioksidanter ≠ bedre for helsa

Når det gjelder antioksidanter, skriver OIKOS at studien viste et «høyere nivåer av sunne antioksidanter» (min utheving) og: «Mange av disse forbindelsene har tidligere vært knyttet til en redusert risiko for kroniske sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdommer, nevrodegenerative sykdommer og visse kreftformer.»

Det er mulig at økologisk mat inneholder flere antioksidanter (som ofte er plantenes egne «plantevernmidler») fordi de utsettes for mindre plantevernmidler og dermed trenger å forsvare seg mer mot skadedyr og sopp. (Planter produserer ikke antioksidanter for vår skyld!) Men en «anbefalt» mengde antioksidanter i kostholdet finnes ikke, og det er dessuten uvisst hvilke antioksidanter som betyr mest. Jeg mener fortsatt det jeg tidligere har sagt, at matvarer med mye antioksidanter er bra, men ikke nødvendigvis på grunn av antioksidantinnholdet. Derfor er det spekulativt å bruke forskjeller i enkelte antioksidanter eller polyfenoler som argument for at økologisk mat er sunnere.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

8 thoughts on “Nordisk kost – ikke økologisk – best for miljøet”

  1. Tusen takk for denne artikkelen. Meget bra. Håper budskapet når fram. Ikke bare en health-halo når man diskuterer økologisk. Men om man f.eks. begynner å dyrke noe selv så er jo noe annet enn økologisk ikke særlig logisk syns jeg og presenterer idealer vi bør jobbe mot.

    Jeg har noen kommentarer til miljøaspektet. I FAO-rapporten Livestock’s Long Shadow ble dyrehold estimert å ha en andel av klimagassutslippene på 18%. Hele transportsektoren var mindre. I et globalt marked av matvarer blir det viktigere å velge matvarer med mindre miljøbelastning totalt, enn et «nordisk» kosthold. Bygg, hvete, poteter, nøtter, bær er ikke særskilt nordisk – og det er ting som tyder på at det globalt miljømessig kan være gunstig å la den boreale barskogen i norden få gro i stedet for å drive ku- og sauehold på det arealet. Denne artikkelen: Total Environmental Impact of Three Main Dietary Patterns in Relation to the Content of Animal and Plant Food: http://www.mdpi.com/2304-8158/3/3/443
    understreker noen av poengene i bloggartikkelen din. Melk og egg (og kylling) har også stor miljøbelastning selv om det er mindre enn rødt kjøtt.

  2. Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

  3. Det moderne jordbruket,-med tunge maskiner,-med monokulturer,-med svære kjemiske gjødsel mengder,-med svære giftige sprøytemiddler,-er en stor fare for Jordklodens miljø,-for det viktige microlivet i den livsviktige matjorda/Molla. Svære avrenninger av vannløselig Nitrogen og fosfor,-og fra alle disse kjemiske giftstoffene,-har gitt dødt hav ,-døde elver og døde innsjøer over hele Verden. Ref: Østersjøen-Danske Fjorder,-Mexico Gulfen,-Chelsapeak Bay-og utallige elver og vassdrag i Kina og Østen,-og store skader på Jordklodens Tropiske Korall Rev. Ref: Store skader på «The Great Barrier Reef». Disse kjemiske jordbruksproduktene,-kunne likebra blitt dyrket på Steinull med Kjemikaliedrypp. Det menneske som har en klar hjerne,-forstår at liv og helse-ikke kan skapes av kjemikalier og gift!!!. Den siste store trusselen i det moderne kjemiske jordbruket er Monsantos sterke plantegift,-nemlig Glysofat/Roundup. Denne farlige plantegiften er tillat brukt i Norge på Potetåkrer-Kornåkrer og Gressåkrer. EU-presser på Norge for at Mattilsynet skal tillate store økninger av reststoffer av Glysofat/Roundup i jordbruks produktene!!!. Norge importerer årlig ca 700 000 Tonn Glysofat/Roundup Soya fra Brasil,-som for for kyllinger-kalkuner-svin-eggproduksjon og også til kraftfor til melkekuene!!!. Er dere klar over dette?????.Og alt dette hurtigvoksende kjøttet skal gi helse og kraft til oss forbrukere?????. NEI-NEI-dette strider mot de Evige Naturlovene,-gift og kjemikalier-kan ikke bygge helse og livskraft i menneskekroppens milliarder-milliarder av små microceller!!!!. Slike matvarer vil over tid gi svekkelse-sykdom og kreft til forbrukerne. Den som vil bygge helse og frihet fra svekkelse-sykdom og kreft,-for seg og sine barn,-må bruke økologiske produkter,-og må holde ut. Resultatet er Fantastisk: Frihet fra svekkelse-sykdom og kreft!!!. Siste nyheter fra India,-som har brukt Monsantos Glysofat/Roundup i mange-mange år er følgende. India har erfart en kollosal økning i sykdommer og svekkelse i indre organer,-som mage-tarmer-nyrer og lever. Indiske vitenskapsmenn mistenker sterk at store mengder Glysofat/Roundup som årsaken til dette. Glysofat/Roundup løser opp farlige tungmettaler i matjorda,-og planterøttene suger opp disse farlige tungmetallene!!!.

  4. Boken» Pioneren Ivar Torp » handler om dyking og jordværn.Uten gift og kunstig næring.Alle bør lese denne fine biografien. Utgitt våren 2014.

  5. Hei! Tar disse studiene hensyn til at hoveddelen av fôret til «konvensjonelle dyr» kommer fra utlandet? (lang transport, bruk av enorme arealer og vannmengder, utnytting av områder som fører til mindre matsikkerhet i de landene det er snakk om osv)

    1. Det er jeg ikke helt sikker på, men jeg vil tro det. De er basert på en livssyklusvurdering som tar hensyn til materialforbruk og prosesser forbundet med primærproduksjon – her vil jo tro at transport av fôr er med. I tillegg kommer bearbeiding av råvarer, emballasje, transport (inkl. til, fra og mellom landbruk), tilberedning, svinn/gjenbruk i alle ledd og avfallshåndtering.

      Her er den danske livssyklus-databasen de har brukt: http://www.lcafood.dk/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s