Raskt vekttap er ikke nødvendigvis verre

Det er en vanlig og akseptert oppfatning av at vektreduksjon bør skje sakte og gradvist fremfor raskt. Dette har imidlertid nylig blitt kalt en myte av en gruppe kostholdsforskere (se Myter og fakta om fedme og Fedme: Flere myter og halvsannheter).

Denne oppfatningen har flere opphav, men én ofte uttalt bekymring er at personer som går raskt ned i vekt raskere legger på seg igjen etter en endt slankekur. Vektoppgang etter vektreduksjon er en stor og krevende utfordring (se Varig vekttap – hva virker best?). At man mister mer muskelmasse når man går raskt ned i vekt er også et hyppig argument. Ettersom noen anser overvekt som et resultat av dårlige vaner, virker det også logisk at det må ta tid å endre disse vanene.

Mange anbefaler derfor et tempo på 1/2 kilo i uken for folk flest, maks 1 kilo, fordi dette angivelig vil øke sjansen for å oppnå et varig vekttap. En annen viktig grunn er at dette ikke krever et altfor drastisk kutt i matinntaket, noe som kan medføre mange komplikasjoner.

Hastverk er lastverk?

Rådet er altså ikke helt grunnløst, men er det sant at det å gå raskt ned i vekt nødvendigvis er mer negativt for vekten på lang sikt? Det handler en ny studie som er publisert i The Lancet – Diabetes & Endocrinology om, nemlig hvorvidt tempoet på vekttapet avgjør vektøkningen opptil tre år etter endt intervensjon. I sammendraget skriver forfatterne:

Matavhengig eller spiseavhengig?

– Sukker er som dop, sa lege Berit Nordstrand til TV2s «Lørdagsmagasinet» forrige helg.

Jeg har ingenting imot oppfordringer til å spise mindre sukker (i form av brus, saft, godteri og kaker) – selv i disse Halloween-tider. Det finnes gode argumenter for det, men er dop-sammenlikningen et av dem? Kan et høyt sukkerinntak – og de potensielle helseproblemene som følger av det – reduseres til en avhengighetslidelse? Mange mener det, i alle fall mange av dem som vet å markere seg i kostholdsdebatten. Selv skulle jeg ønske jeg visste så mye om det at jeg kunne gitt et resolutt svar, men foreløpig er jeg agnostisk og vaklende.

Vi er alle naturligvis avhengige av mat for å overleve. Men kan noen typer matvarer eller næringsstoffer være så avhengighetsdannende at de kan sammenliknes med rusmidler? Kan fedme i seg selv være en form for avhengighet? Det vil i så fall ha store politiske implikasjoner. Å kalle et høyt inntak av sjokolade en «avhengighet» kan på den annen side også tenkes å bidra til å trivialisere alvorlige former for avhengighet.

Antioksidanter i popcorn – ikke nødvendigvis sunt

Jeg tror de fleste som leser overskriften «Popkorn sunnere enn mange grønnsaker» på Side3.no tenker at det må være for godt til å være sant. Artikkelen viser til amerikansk forskning, men er dette virkelig vitenskapelig bevist? Er popcorn den nye supermaten?

Grunnløse påstander om «fettløgn»

Dagsavisen, 30.09.2014

I Dagsavisen i går sto en kronikk med tittelen «Den store fettløgnen», skrevet av gastronom Martin Inderhaug. Her kommer han med et kritisk blikk på ernæringsmyndighetenes fettråd, og begrunner det bl.a. med et oppslag i Time Magazine fra tidligere i år (noe jeg har skrevet om blant annet her: Tanker om melkefett, kolesterol, fedme og kostholdsråd og her: Omstridt metaanalyse om mettet fett og hjertesykdom del 2).

Jeg har skrevet et tilsvar til Inderhaugs innlegg her: Forviller om fett – hvor jeg tar tak i noen av Inderhaugs påstander og resonnementer. Men jeg har mer på hjertet, og poster derfor en mer utdypende kommentar her, hvor jeg også inkluderer sitater fra Inderhaugs kronikk for å illustrere.