Grunnløse påstander om «fettløgn»

Dagsavisen, 30.09.2014
Dagsavisen, 30.09.2014

I Dagsavisen i går sto en kronikk med tittelen «Den store fettløgnen», skrevet av gastronom Martin Inderhaug. Her kommer han med et kritisk blikk på ernæringsmyndighetenes fettråd, og begrunner det bl.a. med et oppslag i Time Magazine fra tidligere i år (noe jeg har skrevet om blant annet her: Tanker om melkefett, kolesterol, fedme og kostholdsråd og her: Omstridt metaanalyse om mettet fett og hjertesykdom del 2).

Jeg har skrevet et tilsvar til Inderhaugs innlegg her: Forviller om fett – hvor jeg tar tak i noen av Inderhaugs påstander og resonnementer. Men jeg har mer på hjertet, og poster derfor en mer utdypende kommentar her, hvor jeg også inkluderer sitater fra Inderhaugs kronikk for å illustrere.

Utvikling i hjerte- og karsykdommer

Inderhaug skriver innledningsvis:

Det eneste vi vet med sikkerhet, er at vi blir stadig sykere. Vestlige sykdommer som hjerte- og karsykdommer, autisme, diabetes, overvekt og kreft er alle økende i befolkningen.

Statistikken viser imidlertid at dødeligheten av hjerte- og karsykdom aldri har vært lavere. I Norge har dødeligheten i de siste ti årene blitt redusert med 40 prosent blant menn og 34 prosent blant kvinner. Blant menn er dødeligheten redusert med over 80 prosent siden 1970-tallet. Andelen som i det hele tatt får hjerteinfarkt er også nedadgående.

Hvorfor dør færre av hjerte- og karsykdom? Dette har vært studert av mange, og samlet sett har utviklingen i det minste en sannsynlig forklaring. Ni risikofaktorer kan forklare 90 prosent av variasjonen i hjerteinfarkt i verden. Det vil si at nesten alle tilfeller av hjerteinfarkt ville unngås dersom disse risikofaktorene ble tatt hånd om. Dette er risikofaktorer vi kan gjøre noe med, slik som ugunstige kolesterolnivåer i blodet, høyt blodtrykk, røyking, fysisk inaktivitet, og lavt inntak av frukt og grønnsaker. Minst fire av fem tilfeller av hjerteinfarkt kunne vært unngått dersom ingen hadde røykt, vært overvektige, fysisk inaktive, spist usunt og drukket for mye alkohol (Åkesson m.fl., 2014, Carlsson m. fl., 2013, van Dam m.fl., 2008, Ford m.fl., 2007Åkesson m.fl., 2007Stamler m.fl., 1999, osv. osv.)

Vi vet altså mye om hva som hjelper.

Videre advarer Inderhaug mot selektiv bruk av forskning:

Vitenskap er bra, men det er livsfarlig når et fåtalls mennesker som sitter på utvalgte studier, har monopol på sannheten.

På PubMed, en av verdens største biomedisinske databaser, finnes det over 24 millioner henvisninger til vitenskapelige studier, med mer enn én million nye hvert år. Har man ønske om å få full oversikt over alle disse studiene, må man lese 9.315 artikler hver dag i ti år. Man forstår da at det er veldig fort gjort å bare se en liten del av forskningen, og kanskje aller helst den delen som passer best for deg og dine egne interesser.

Det er helt riktig at man må se på hele evidensgrunnlaget, derfor gjør forskere systematiske kunnskapsoppsummeringer og metaanalyser av forskningen, til og med systematiske kunnskapsoppsummeringer av systematiske kunnskapsoppsummeringer.

Feil om «Seven Countries»

Inderhaug nevner deretter «Seven Countries»-studien av Ancel Keys (ikke Anciel, som Inderhaug skriver) og medarbeidere:

På 1950-tallet publiserte den amerikanske forskeren Anciel Keys en studie kalt Syv-lands-studien, som undersøkte forholdet mellom fettinntak og kardiovaskulær dødelighet. Studien konkluderte med at landene hvor fettinntaket var høyt, også var landene som hadde mest hjerte-kar-sykdommer.

I motsetning til hva Inderhaug skriver, var ikke konklusjon fra Seven Countries at et høyt fettinntak nødvendigvis fører til hjerte- og karsykdom. Studien viste for eksempel at mennene på Kreta – som spiste mye fett – hadde minst hjertesykdom, og Keys mente datidens middelhavskosthold forklarte mye av dette. Keys og medarbeidere mente derfor det var type fett som var avgjørende. De påsto riktignok ikke at dette var et endelig bevis, men at sammenhengene burde utforskes videre. Mange studier har senere støttet Keys’ prediksjoner om at middelhavskostholdet er gunstig når det gjelder risiko for hjerte- og karsykdom.

Imidlertid hadde Anciel Keys plukket ut syv land, av de totalt 22 landene som han hadde data tilgjengelig på.

Inderhaug gir inntrykk av at Keys hadde data fra 22 land, men det er feil. De syv landene (til sammen 16 ulike folkegrupper) ble valgt ut fordi det var viktig å se på befolkninger med stor variasjon i bl.a. kosthold og kolesterolnivåer i blodet, og de tok derfor med både japanere som spiste ekstremt fettfattig og finske tømmerhoggere som spiste mye smør og fet ost. Keys og medarbeidere ønsket også å ha med menn som ikke var tilbøyelige til å endre yrker eller bosted i løpet av studien, og måtte derfor konsentrerer seg om rurale strøk. Logistikk var også en viktig grunn til at bare syv land ble utvalgt.

Blant annet utelukket han Norge og Holland som hadde høyt fettinntak og lite hjerte-kar-sykdommer på den tiden, mens Chile som hadde høy dødelighet og lavt fettinntak, også ble utelukket.

At Nederland ikke ble inkludert i studien er feil; Over 800 menn mellom 40-59 år fra den lille byen Zutphen deltok. Og det var ikke lite hjerte- og karsykdom i Norge, noe jeg nevner under.

Inderhaug referer trolig til en annen studie av Ancel Keys, publisert i 1953, og ikke “Seven Countries”-studien. Det er for øvrig en forveksling som ofte gjøres av personer som ikke har lest den faktiske forskningen. Jeg har skrevet mer om denne studien her.

Dagens anbefalinger om fett er ikke begrunnet med disse studiene, selv om de har spilt en viktig rolle historisk sett. De var banebrytende, fordi datidens dogme var at hjerte- og karsykdom overhodet ikke kunne forebygges men var et uunngåelig resultat av aldring. Slike studier beviser ikke hva som forårsaker hjerte- og karsykdom hos individer, men de kan fortelle mye om hva som forklarer forskjeller mellom befolkninger.

Har margarin skylda?

Inderhaug skriver så at en amerikansk rapport ga grunnlag for fettanbefalingene:

I 1977 ble det offisielt stadfestet av en amerikansk komité i USAs senat, ledet av George McGovern, at man måtte spise mindre fett og kolesterol for å bekjempe epidemien av hjerte-kar-sykdommer. På samme tid slo dermed også margarinindustrien til for fullt, som blant annet ledet til høye subsidier og intensiv produksjon av monokulturelle soyabønner.

For det første: Margarinindustrien slo ikke til på 1970-tallet. Tvert imot har margarinforbruket bare gått nedover etter 1970. Som jeg skrev her, har smørforbruket endret seg nokså lite siden 1950-tallet, mens margarinforbruket har falt kraftig. På 1950-tallet ble det omsatt i gjennomsnitt 24 kilo margarin per innbygger i Norge, dette var på 1990-tallet gått ned til ca. 12-13 kilo.

For det andre: Her i Norge begynte Statens ernæringsråd å anbefale mindre fett i kostholdet så tidlig som i 1950. Årsaken var at overernæring allerede den gang ble sett på som et stort og økende problem. Det var på denne tiden også en stor bølge av hjerte- og karsykdom. Ragnar Nicolaysen og kollegaer beskrev dette i “Betenkning om forholdet mellom fett og hjerte-kar-sykdommer” fra 1963, hvor det blant annet er vist at dødeligheten av hjerteinfarkt i Norge i løpet av 1950-årene økte med hele 92 prosent blant menn og kvinner.

Med andre ord var anbefalingene en respons på det faktum at folk allerede var overvektige og syke.

Denne bølgen varte til utpå 1970-tallet. Fettets andel av energiinntaket hadde da økt gradvis i 75 år, og dekket i 1973 omtrent 42 prosent av det totale energiinntaket. Margarin, annet fett, helmelk, fløte, ost, smør og kjøtt var kilde til 93 prosent av alt fett i 1973.

Er smør sunt likevel?

Inderhaug skriver så at mange forskere er skeptiske til sammenhengen mellom mettet fett og hjerte- og karsykdom, noe medier som bl.a. Time altså skrev om i juni:

Presset fra den andre fronten og studiene som er blitt gjort om at mettet fett ikke er farlig, fikk likevel så høy oppslutning at TIME Magazine valgte å snu det hele på hodet 23. juni 2014. Omveltningen var fullstendig, og på forsiden var det et bilde av smør hvor det sto: «Spis smør. Vitenskap påsto at fett var fienden. Hvorfor de tok feil.» Selvsagt er dette positivt, og et aldri så lite framskritt.

Men stemmer det at ny forskning viser at smør er sunt, slik Time Magazine skrev på førstesiden? Dette er åpenbart noe folk liker å lese, men det er nok  et budskap som er basert på ønsketenkning og kreativ lesning av forskningen.

Det finnes ingen forskning som sier at smør er bra for oss – altså helsefremmende – selv om noen mener at smør ikke er farlig. Det er selvsagt rom for smør i ethvert kosthold, så lenge det ikke går utover energibalansen eller kommer i stedet for andre næringsrike matvarer. Og kanskje er det ikke det mettede fettet i smøret, men det lave innholdet av flerumettet fett, som er et  problem?

Som jeg har skrevet før, kan det kanskje sies at mettet fett betyr mindre for forekomsten av hjerte- og karsykdom i Norge i dag enn tidligere. Én forklaring på det er at når de fleste innenfor en befolkning spiser relativt mye eller lite mettet fett, bestemmer andre faktorer hvorfor noen av dem utvikler hjertesykdom og andre ikke. Dersom det er lite variasjon i inntaket av en kostholdskomponent innenfor en populasjon, kan man ikke forvente å avdekke  sammenhenger mellom den komponenten og sykdom. Det betyr likevel ikke at type fett er ubetydelig eller at folk flest bør spise mer smør el.l.

Det som nå er klart er at det å bare spise mindre mettet fett i seg selv ikke garanterer for lavere risiko for hjertesykdom – fordi det finnes fortsatt mange måter å spise usunt på.  De rådende norske og nordiske kostholds- og ernæringsanbefalingene er for øvrig å bytte ut noe av det mettede fett med flerumettet fett, ikke at man skal unngå mettet fett fullstendig.  I de nyeste næringsstoffanbefalingene anbefales det at fett utgjør fra 25-40 prosent. De gir dermed rom for å spise mer fett enn det som tidligere har vært anbefalt, forutsatt at enumettet og flerumettet fett utgjør minst 2/3 av det totale fettinntaket. Dette innebærer at forbruket av fete kjøttprodukter og smør bør byttes ut med fet fisk, magert kjøtt, nøtter og frø, avocado, oliven, planteoljer og myk margarin.

Det er summen av det totale kostholdet som er avgjørende for helsa, ikke bare enkeltnæringsstoffer eller –matvarer.

Inderhaug igjen:

Ernæringsrådet påstår blant annet at vi nordmenn heller bør spise myk margarin av såkalte umettede fettsyrer enn å spise smør med mye mettet fett. Dette betyr ganske enkelt at norske myndigheter sier at vi heller bør spise importerte soyaoljer, gjerne fra regnskogen i Brasil, enn å spise smør (…).

Jeg synes det virker lite relevant å trekke inn soya og regnskogen, ettersom veldig få margarintyper (hvis noen) inneholder noe soya.

Amerikansk forskning

Høstnummeret av Harvard Public Health Review inneholder for øvrig en reportasje om den siste tidens oppstyr rundt smør, som jeg anbefaler å lese.  Der er også forfatterne av den ‘omstridte metaanalysen om mettet fett‘ som jeg har skrevet om intervjuet. Én av dem sier beklager seg over at folk tolket studien som at det var bra å spise mye smør og hamburger, når det ikke var det studien deres viste. «Det studien sa var at historien om mettet fett er litt mer komplisert enn vi trodde». Medforfatter Dariush Mozaffarian sier at smør absolutt ikke er “tilbake”: «Folk bør prioritere matvarer som vi vet forbedrer helsen, og smør er ikke en av dem» (min oversettelse).

Men jeg bør kanskje ikke referere til amerikanske kilder, da det tydeligvis ikke er viktig for Inderhaug:

Stadig vekk sitter byråkratene i Oslo og sier at det hele er basert på «internasjonal forskning». Til og med den mest naive nordmann bør forstå at dette ganske simpelthen betyr «basert på amerikansk forskning» … Vi må forstå at kunnskap som er utviklet gjennom tusenvis av år av våre forfedre ikke er basert på tilfeldigheter og overtro, men at de derimot har besittet en kunnskap som ikke kan forstås av en bunke utvalgte papirer fra USA.

Inderhaug karikerer her ekspertene og instansene som utarbeider kostrådene, som for Norges del gjøres av mer enn 100 uavhengige forskere fra alle nordiske land.

Han mener vi heller skal stole på våre mattradisjoner og våre forfedre enn forskningsartikler fra USA (allikevel henviser jo Inderhaug selv nettopp til forskning – og amerikansk journalistikk – når forskningen passer med hans bilde). Det er helt riktig at kostrådene ikke må baseres på «en bunke utvalgte papirer fra USA», og at vi må se på hele bildet. Det finnes ingen snarveier til sannheten.  Det å følge tradisjoner og instinkter er imidlertid heller ikke alltid så pålitelig. Vi må ledes av kunnskap.

Til slutt skriver Inderhaug:

En sunn folkehelse i Norge må ta utgangspunkt i et sunt landbruk og fiske, basert på sunn ressursbruk, sunne tradisjoner og ikke minst sunn fornuft.

Det er jeg enig i. Og sunn skepsis, så klart.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

16 thoughts on “Grunnløse påstander om «fettløgn»”

  1. Hei Erik. Jeg så motinnlegget ditt i Dagsavisen til «Den store fettløgnen». Jeg vil bare si at jeg synes det er fantastisk bra at du svarer på slike grunnløse, latterlige innlegg. Det er godt det er noen som tar seg tid til å svare på dette på akkurat den måten du gjør det; konkret, korrekt og enkelt. Stå på, ernæringsmiljøet trenger flere som deg:)

  2. Takk for artikkelen.

    «Studien viste for eksempel at mennene på Kreta – som spiste mye fett – hadde minst hjertesykdom, …»

    Kan du oppgi referansen, og gjerne også sitere tabellen/grafen/teksten(siden jeg ikke har tilgang til Keys’ artikler), for dette hørtes muligens galt ut i mine ører. Det er min forståelse at befolkningen som ble undersøkt i denne studien i lang tid levde i et fattig jordbrukssamfunn hvor mesteparten av maten ble produsert på egen jord, og inntak av mettet fett, animalsk mat og antakeligvis også annen fettrik mat var begrenset. Om man baserer seg på et «middelhavs»-kosthold av i dag blir naturligvis situasjonen meget annerledes, ikke minst på Kreta, og hjerte-kar-dødeligheten er vel ikke så mye bedre for disse i dag sammenlignet med en del europeiske land.

    I denne kritikken av Times Magazine-artikkelen vises det en graf som viser hvor lavt inntak av mettet fett Kreta-befolkningen hadde.

    1. Ja, kostholdet på Kreta var fattig på mettet fett. Men de hadde derimot et relativt rikelig inntak av umettet fett. Mer enn 40 % av kaloriene kom fra fett, men bare 7 % fra mettet fett. Det var ikke uvanlig å se bøndene starte dagen med å drikke en kopp olivenolje (toppet med sterk druesprit på kalde dager). På Korfu kom også ca. 20 % av kaloriene fra enumettet fett. Kostholdet til et utvalg av mennene ble veid og registrert i 7 dager, og duplikater av all mat som ble spist i en uke ble homogenisert og kjemisk analysert. På Kreta ble undersøkelsene gjort i 1960, 1962 og 1965. Dette er beskrevet her: http://aje.oxfordjournals.org/content/124/6/903.abstract og her: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0091743585710493.

      Dette er fra «The diet and 15-year death rate in the Seven Countries Study» (Keys et al., 1986)

      Makronæringsstoffer ved baseline blant 10 000 menn

      Men inntaket varierte mellom sesongene, og fettinntaket var lavere om våren.

      I en artikkel skrev Keys: «The diets in rural Greece, for example, are commonly high in total fats but almost all of the fat is olive oil so those diets are also relatively low in saturates.
      Repeated surveys on the islands of Crete and Corfu have proved this point, showing diets high in total fat but relatively low serum cholesterol value‘. (http://www.atherosclerosis-journal.com/article/0021-9150(75)90001-5/abstract)

      Ifølge Christakis et al. (1965) spiste rurale menn på Kreta kjøtt én-to ganger i uken (lam, kylling, kalv, svin eller kanin) og ca. 3 egg i uken. De rapporterer at 29 % av kaloriene kom fra olivenolje. (http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/0002914965903279)

      Inntak av matvaregrupper er oppgitt i flere studier, bl.a. denne av Kromhout et al.: http://ajcn.nutrition.org/content/49/5/889.full.pdf

      1. Her snakkes det om Kreta-studien. Ene datainnsamlingsperioden var lagt til fastetiden….! fra ca 9-10 min.

      2. Rolf: Dette bemerkes jo også i den opprinnelige artikkelen om Seven Countries. Kostholdet til mennene ble undersøkt i tre sesonger. Mennene holdt seg trolig ikke til fasten i stor grad, ettersom kostholdet ikke var veldig forskjellig mellom de ulike periodene (se http://circ.ahajournals.org/content/41/4S1/I-162.citation). Dersom de faktisk hadde holdt seg til fastereglene ville det uansett ikke gjort studien mindre gyldig. Det er bare enda en misforståelse fra Nina Teicholz’ side.

  3. Tusen takk.

    Min antakelse om at det muligens også var lite totalt fett, særlig før Ancel Keys’ undersøkelse stemmer visstnok ikke. Fant denne artikkelen av Marion Nestle som omtaler deler av et historisk Middelhavskosthold, som Kreta. Også like etter andre verdenskrig da den første store epidemiologiske analysen ble gjort på Kreta hadde de et stort inntak av olivenolje. Men det var nok lite animalsk fett, protein og et plantebasert kosthold generelt (samt fysisk aktivitet) som var beskyttende. Hellas er fortsatt en soleklar ener visstnok i konsumpsjon av olivenolje, men grekere nå utmerker seg nok ikke som Kreta-innbyggerne gjorde mht. hjerte-kar o.l.

  4. Hva er dine formeninger angående Vita hjertego produktene, f.eks. osten, vil denne være et bedre valg enn f.eks vanlig Norvegia eller Norvegia lett?

  5. Jeg har skrevet mye om Vita hjertego’ og margarin generelt her: http://www.ntfe.no/utgaver/16-nr-3-2013/82-smorkrise-og-margarinstrid.

    Det er vanskelig å si så mye om helseeffekter av enkeltmatvarer som Vita-«osten». Ingredienslisten ser helt grei ut (skummetmelk, raps- og solsikkeolje og løpe), men hvorvidt den gjør en helsemessig forskjell på helsa sammenliknet med lettere Norvegia o.l. vet jeg ikke.

    Jeg kjenner til én studie hvor vanlig helfet ost (24 % fett) ble sammenliknet med en halvfet ost med vegatbilsk fett (rapsolje) blant personer med høyt kolesterol. Den viste at LDL-kolesterolet gikk ned med rapsolje-osten, HDL-kolesterolet ble ikke signifikant endret. Har man høyt kolesterol og vanligvis spiser mye fet ost kan det altså være noe å forsøke. Jeg har ikke noe grunnlag for å fraråde den, men det er også en smakssak.

    1. Vet dessverre for lite om det. Men irriterer meg når noen hevder at villaks har mer omega-3 enn oppdrettslaks, når det trolig ikke stemmer. De dyreetiske aspektene ved det er ikke mitt bord.

      1. «Men irriterer meg når noen hevder at villaks har mer omega-3 enn oppdrettslaks, når det trolig ikke stemmer. »

        Kan du begrunne denne påstanden? Er du virkelig ikke klar over at den marine omega-3-ratioen går nedover jo mer plantefôr oppdrettslaksen får?

        Men nå mener jo fôrselskapene at laksen kan omgjøre noe av det til marin omega 3.

        Men uansett – så klart villaks vil ha mer marin omega-3 (dha/epa)!

      2. Vel, én grunn er jo at oppdrettslaksen er fetere generelt. En studiefra Universitetet i Tromsø fant at oppdrettslaks hadde dobbelt så mye fett og mer EPA+DHA. En annen studie, fra NIFES i Bergen, har vist at vegetabilsk olje (fra raps, palme og linfrø) i fôret får laksen til å produsere mer DHA selv.

        Hvilke data sitter du på?

  6. Har du skrevet et sted om denne systematic review? Hva synes du om denne da? http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25045347 «Convincing evidence was found that partial replacement of saturated fat (SFA) with polyunsaturated fat (PUFA) or monounsaturated fat (MUFA) lowers fasting serum/plasma total and LDL cholesterol concentrations. The evidence was probable for a decreasing effect of fish oil on concentration of serum/plasma total triglycerides as compared with MUFA.(…)

    There was probable evidence for a moderate direct association between total fat intake and BW.

    Furthermore, there was convincing evidence that partial replacement of SFA with PUFA decreases the risk of CVD, especially in men. (…)

    Evidence for effects of fat on major types of cancer was inconclusive regarding both the amount and quality of dietary fat, except for prostate cancer where there was limited-suggestive evidence for an inverse association with intake of ALA and for ovarian cancer for which there was limited-suggestive evidence for a positive association with intake of SFA.»

    1. Nei, men har faktisk kladdet et innlegg om den! Der har forfatterne ikke bare vurdert effekten av mettet fett som sådan, men også erstatningseffekter med andre næringsstoffer, og det er dette dagens anbefalinger bygger på. Artikkelen viser bl.a. til Jakobsen et al. (2009), som har en styrke ved at den har analysert data på individnivå, ikke bare data som er rapportert på gruppenivå i originalstudiene, slik de fleste metaanalyser baserer seg på.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s