Matavhengig eller spiseavhengig?

– Sukker er som dop, sa lege Berit Nordstrand til TV2s «Lørdagsmagasinet» forrige helg.

Jeg har ingenting imot oppfordringer til å spise mindre sukker (i form av brus, saft, godteri og kaker) – selv i disse Halloween-tider. Det finnes gode argumenter for det, men er dop-sammenlikningen et av dem? Kan et høyt sukkerinntak – og de potensielle helseproblemene som følger av det – reduseres til en avhengighetslidelse? Mange mener det, i alle fall mange av dem som vet å markere seg i kostholdsdebatten. Selv skulle jeg ønske jeg visste så mye om det at jeg kunne gitt et resolutt svar, men foreløpig er jeg agnostisk og vaklende.

Vi er alle naturligvis avhengige av mat for å overleve. Men kan noen typer matvarer eller næringsstoffer være så avhengighetsdannende at de kan sammenliknes med rusmidler? Kan fedme i seg selv være en form for avhengighet? Det vil i så fall ha store politiske implikasjoner. Å kalle et høyt inntak av sjokolade en «avhengighet» kan på den annen side også tenkes å bidra til å trivialisere alvorlige former for avhengighet.

Bildediagnostikk har antydet nevrologiske paralleller mellom fedme og avhengighet, og én ny studie i Obesity Reviews viser at hjernens belønningsprosesser er endret ved både fedme og avhengighet i respons på «belønnende» stimuli, inklusive mat. Fedme og substansavhengighet var begge forbundet med økt aktivitet i hjernens amygdala og striatum i respons på hhv. mat og rusmidler. Forfatterne av studien påpeker at disse likhetene ikke nødvendigvis innebærer at overvekt og substansavhengighet har de samme biologiske mekanismene, men at begge er forbundet med økt fokus på belønnende stimuli, noe som kan føre til «misbruk»:

We propose that these similarities may be associated with an enhanced focus on reward – especially with regard to food or drug-related stimuli – in obesity and substance addiction. Ultimately, this enhancement of reward processes may facilitate the presence of compulsive-like behaviour in some individuals or under some specific circumstances.

Hva menes for øvrig med avhengighet?  For mange av oss er det en viktig rutine å drikke kaffe hver morgen. Andre bare  ha en bestemt type ost på brødskiva. Men det er ikke dette man mener når man snakker om «avhengighet». I diagnosemanualen Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) er substansavhengighet («substance dependence») et “maladaptivt mønster av substansbruk” som karakteriseres av minst tre av følgende kliniske symptomer i løpet av 12 måneder:

  1. Toleranse
  2. Abstinenssymptomer
  3. Stoffet inntas i større doser eller over lenger tid enn det er ment for
  4. Et vedvarende ønske om eller mislykkede forsøk på å kutte ned eller kontrollere bruken
  5. Mye tid brukes på aktiviteter som er nødvendig for å skaffe seg det, bruke det eller hente seg inn etter å ha brukt det
  6. Viktige sosiale, yrkes- eller fritidsrelaterte aktiviteter må oppgis eller reduseres på grunn av bruken
  7. Middelet brukes til tross for at man vet at man har et fysisk eller psykisk problem knyttet til det.

Ett kriterium er altså toleranse, dvs. at man må bruke mer og mer av substansen/rusmiddelet før man oppnår ønsket effekt. Når man får for lite av det, får man abstinenser. Avhengighet har også psykologiske dimensjoner. Det er ikke nok bare å like det, man må også hige etter det («crave» på engelsk, dvs. være «sugen») og lide ved mangel på det (en narkoman har sug etter dop, men trenger ikke å nyte det).

Overspising har vært beskrevet som bevis for toleranse for mat, og dermed avhengighet. Søtsug har vært kalt symptom på sukkerabstinenser. Ikke-planlagt overspising av søtsaker og mislykkede slankekurer har også vært brukt som bevis på avhengighet.

Det er måten mat blir spist på – ikke maten i seg selv – som kan være avhengighetsdannende, ifølge en annen ny oversiktsstudie i Neuroscience & Biobehavioral Reviews. Forskerne foreslår derfor at begrepet «spiseavhengighet» brukes fremfor «matavhengighet». I denne oversiktsstudien går Johannes Hebebrand og medarbeidere gjennom likheter og ulikheter mellom avhengighet og overspising. Jeg skal gå gjennom deler av denne og andre oversiktsartikler her, men artikkelen til Hebebrand et al. er fritt tilgjengelig i fulltekst for den som er interessert i flere detaljer.

Den eneste ikke-substansrelaterte avhengighetslidelsen som er inkludert i den nyeste utgaven av DSM (DSM-5) er spilleavhengighet. Evidensgrunnlaget var ikke sterkt nok til å ta med shoppingavhengighet, internettavhengighet, matavhengighet el.l. (begrepet «addiction» brukes heller ikke i DSM). Ifølge Hebebrand m.fl. er imidlertid døren nå åpen for at andre ikke-substansrelaterte lidelser blir klassifisert som psykiatriske tilstander.

Mat påvirker hjernes belønningssentra

Både substansmisbruk og annen usunn atferd kan påvirke sentralnervesystemet og trigge endorfiner og andre stoffer som har tilfredsstillende effekter. Forbindelsen mellom mat og belønning kan derfor tenkes å være et grunnlag for avhengighetsliknende spiseatferd, skriver Hebebrand m.fl. Videre kan kjedsomhet, stress o.l. også føre til spising i fravær av sult, noe som igjen kan endre systemer i hjernen som er knyttet til avhengighet. Men dette skjer i mye mindre grad enn det eksterne rusmidler kan frembringe, skriver de.

Men er det et bevis på avhengighet at hjernen responderer på visse typer mat? Nei – bare fordi det å spise kan vekke belønningssystemer i hjernen, betyr det ikke nødvendigvis at spesifikke matvarer eller næringsstoffer kan føre til substansavhengighet. Mat med både mye sukker og fett virker riktignok belønnende og forsterker lysten på det hos både mennesker og mus. Men bortsett fra koffein, er det ingen matvarekomponent (næringsstoff, tilsetningsstoff el.l.) som er vitenskapelig klassifisert som avhengighetsskapende i dag:

The fact, that clinical case studies do not abound on an addiction like intake of specific nutrients or even specific foods, would suggest that such cases are rare, if they exist at all. Alternatively, the addiction is so weak that it is not adequately perceived and reported as such. This leads to the question as to the boundaries between excessive consumption and the beginning of a true addiction.

Forskjeller på mennesker og mus

Hos gnagere har man sett forbigående overspising av mat i eksperimentelle studier av matavhengighet. Dette kan tolkes som dyr utvikler toleranse for mat, og trenger mer for å tilfredsstille lysten, men ifølge Hebebrand og medarbeidere har dette ikke vært overbevisende dokumentert. Abstinenssymptomer på grunn av spesifikke matvarer har også vært lite dokumentert hos dyr, og aldri hos mennesker.

Hebebrand og medarbeidere advarer imidlertid mot å overføre effekter på forsøksdyr til mennesker. Rotter og mus får som regel store doser av isolerte matvarer, eller enkle kombinasjoner, som ikke kan sammenliknes med kompleksitetene i et menneskekosthold. Mennesker spiser svært sjelden rene næringsstoffer.

Selv om dyrestudier kan gi mye innsikt i mekanismer mellom mat og atferd, kan de ikke uten videre omsettes til noe som er praktisk relevant for mennesker.

Til slutt skriver de imidlertid at forskning typer på at fenomenet spiseavhengighet, eller avhengighetsdannende spiseatferd, er reelt.

Sukker, fett eller salt?

Nylig skrev jeg en anmeldelse for Norsk Tidsskrift for Ernæring av boken «Søtt og farlig: Den bitre sannheten om sukker» av Robert Lustig («Fat Chance» er originaltittelen). Artikkelen kan nå leses h boken Fructose, High-Fructose Corn Syrup, Sucrose and Health (Humana Press, 2014) diskuterer Corwin & Hayes ulike argumenter for konseptet «sukkeravhengighet»:

  • Dersom sukker er avhengighetsdannende, og sukkeravhengighet var en forklaring på fedme, ville man forvente at forekomsten av fedme i befolkningen økte parallelt med inntaket av tilsatt sukker. Matforsyningsdata viser imidlertid at tilgjengeligheten av tilsatt sukker (justert for svinn) toppet seg i 1999, og har deretter gått ned med rundt 55 kcal/dag i 2010.
  • Er det å overspise sukkerholdig mat nødvendigvis det samme som “avhengighet”?
  • Har folk sug etter sukker i seg selv, eller for matvarer med sukker i? Suget ser ut til å være etter matvarer, ikke næringsstoffer. «Sjokoholikere» har for eksempel mer lyst på sjokolade enn på kakaopulver eller mel. De fleste «søtsaker» er egentlig energirike og fettrike. Selv i melkesjokolade kommer 50 % av kaloriene fra fett.
  • Det er mulig å redusere sukkerinntaket blant overvektige, noe som taler imot at det er sukker de er avhengige av.
  • Personer som går på lavkarbo-dietter rapporterer også ofte mindre sug etter søtsaker og sukker. Dersom sukker var avhengighetsskapende, ville man forvente at de ville få økt sug.

Som Hebebrand et al. foreslår de at det kanskje er måten sukkeret (eller annen mat) inntas på som er «avhengighetsdannende», ikke maten i seg selv.

I en noe eldre artikkel, Is sweetness addictive? påpeker Drewnowski og Bellisle at preferansen for det søte er universelt hos alle mennesker. Det betyr likevel ikke nødvendigvis at vi alle har en ukontrollerbar sukkeravhengighet.

Alle er født med en preferanse for søt mat
Alle er født med en preferanse for søt, energirik mat …

Det har ikke vært vist at det finnes noen sensorisk toleranse for søt mat, skriver de. Ved gjentatt bruk vil man faktisk få mindre lyst på søt smak. Sukkerforbruket og preferansen for søtsmak går som regel ned med alderen, noe som tyder på at lysten på søt mat går ned med gjentatt eksponering, ikke motsatt. Drewnowski fant dessuten at overvektige hadde lavere preferanser for søtsmak. Tidligere studier av bulimikere fant derimot at de hadde høyere preferanse for søtsmak, og en lavere preferanse for fett. Men kliniske studier tyder på at folk med overspisningslidelser ikke spiser flere karbohydrater.

Preferanser for rent sukker er uvanlig hos mennesker, mens preferanser for energitett, søt og fettrik mat er vanlig. Det er trolig energitettheten i maten, ikke søtsmaken i seg selv, som er den viktigste faktoren, mener de.

Flere argumenterer som nevnt for at sukker er avhengighetsdannende fordi det samspiller med hjernens belønningsmekanismer. To hovedaktører i belønningssystemet er dopamin og endogene opiater. Kokain fører til frigjøring av dopamin, det samme gjør mat. Dette antas å være forbundet med sug etter noe, slik at dopamin utskilles i forventning av noe belønnende. Rusavhengighet er forbundet med redusert sensitivitet for dopamin-belønningssystemet. Det samme er med fedme.

I en artikkel fra 2010 tok psykolog David Benton for seg avhengighet for sukker (sakkarose) spesifikt. Han påpeker der at også musikk, humor, det å vinne eller forvente å vinne en pris, attraktive eller smilende ansikt, gjenkjenning av barn eller det å være forelsket stimulerer belønningssentrene i hjernen. At sukker også gjør det, behøver derfor ikke å ses på som uvanlig eler bekymringsfullt, men som én av en rekke positive erfaringer som stimulerer et felles system. Sukkerindusert utskillelse av dopamin er altså ikke tilstrekkelig evidens for avhengighet.

Videre viser Benton til at «sukkeravhengighet» har vært påvist hos rotter ved å la dem velge mellom en smaksrik sukkerløsning og mye mindre smaksrikt fôr. Da velger de naturligvis helst sukker. Men er det sukkeret, søtsmaken eller smaken i seg selv de responderer på, eller kan samme atferd demonstreres av karbohydrater generelt, kunstige søtstoffer eller fettrik, smaksrik mat? Rotter har ikke bare en preferanse for sakkarose, ettersom andre sukkerarter og kunstige søtstoffer også virker belønnende. Kanskje er det søtsmaken de reagerer på, eller kanskje det rett og slett er god smak, skriver Benton.

I én av studiene Benton siterer, rapporterte 97 prosent av kvinnene og 68 prosent av mennene å ha opplevd sug etter mat – 39 prosent av kvinnene hadde hatt sug etter sjokolade. Men den maten det var mest «sug» på var pizza. Sug etter mat rapporteres vanligvis for enten krydret/salt mat eller søtt/fett-emulsjoner, slik at tekstur og munnfølelse er viktig. Søte produkter er altså langt fra det eneste som folk opplever sug etter. I tre fjerdedeler av maten som det higes etter, er faktisk fett den dominerende energikilden. Bare 11 av 192 matvarer som personer oppga å «hige» etter, var fettfrie i en undersøkelse av Pelchat. De fleste overvektige foretrekker ikke høyere konsentrasjoner sukker, skriver Benton.

Mennesker er født med preferanse for søtsmak, men selv om preferansen vedvarer gjennom barndommen, synker den i ungdomstiden. Voksne foretrekker som regel en moderat fremfor en intens søtsmak. Dette taler imot at «toleranse» for søtsmak utvilker seg med gjentatt bruk, og dermed imot at det er avhengighetsdannende. Hebebrand og medarbeidere viser til at kun én kasusstudie i litteraturen har beskrevet «sukkeravhengighet» hos mennesker. Hos rotter har det vært vist at man kan få dem til å overspise sukker dersom man tar det fra dem i mange timer, og det har vært antydet at inntak av sukker påvirker opioidsystemer i sentralnervesystemet tilsvarende kokain. Men Hebebrand og medarbeidere understreker at dette ikke nødvendigvis betyr at sukker i seg selv er årsaken, men at selve atferden kan være utløsende:

In the context of sugar addiction, a behavioral addiction rather than an addiction to a substance also warrants consideration as an explanation for the observations made in the respective experiments.

Hvor utbredt er «matavhengighet»?

Det er gjort en del spørreskjemaundersøkelser som har forsøkt å kartlegge forekomsten av matavhengighet. Disse har blant annet brukt Yale Food Addiction Scale, som differensierer personer med og uten avhengighetsmønstre. Som Hebebrand og medarbeidere påpeker, tar YFAS for seg spiseatferd, ikke substans-avhengighet. Eksempler på utsagn er «Jeg spiser til jeg føler meg fysisk uvel» og «Jeg har hatt abstinenser som uro, angst eller andre fysiske symptomer når jeg har kuttet ned på eller sluttet å spise visse matvarer».

Én studie fant at 25 prosent av personer med fedme ble vurdert som matavhengige iht. YFAS. Men i andre undersøkelser har også mange under- og normalvektige blitt klassifisert som matavhengige. Dersom fenomenet er reelt, er det med andre ord langt ifra en tilstrekkelig forklaring på den høye forekomsten av fedme.

Avhengighetsskapende spiseatferd

Forskningen på gnagere gir foreløpig ikke grunnlag for å konkludere med at matavhengighet er et gyldig fenomen hos mennesker, skriver Hebebrand og medarbeidere i sin oversikt. De mener likevel at matindustrien (og trolig myndighetene) bør gjøre noe for å gjøre energitett mat mindre attraktivt og tilgjengelig, og at det bør gjøres mer forskning på det de kaller spiseavhengighet. De mener videre at samfunnet bør være klar over forskjellene på substansavhengighet og vanedannende atferd.

As we pointed out in this review, there is very little evidence to indicate that humans can develop a “Glucose/Sucrose/Fructose Use Disorder” as a diagnosis within the DSM-5 category Substance Use Disorders. We do, however, view both rodent and human data as consistent with the existence of addictive eating behavior.

Begrepene «spiseavhengighet» eller «vanedannende spiseforstyrrelse» ville være mer riktig å bruke enn «matavhengighet»:

Stressing “food addiction” as an addiction to eating must be viewed critically, because this focus does not convey an unambiguous and helpful message that is supported by available evidence. Accordingly, we believe that a diagnosis of “eating addiction” is superior to “food addiction” for educational purposes. “Eating addiction” stresses the behavioral component, whereas “food addiction” appears more like a passive process which simply befalls an individual.

Hebebrand understreker også at det er viktig at klinikere prøver å utforske potensielle årsaker til overspising, slik som leptinmangel eller svulst i hypotalamus, før man stempler pasienter som «avhengige».

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

2 thoughts on “Matavhengig eller spiseavhengig?”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s