Glykemisk indeks – mindre viktig enn antatt?

Rett før jul ble det publisert en ny studie i Journal of the American Medical Association som har fått enkelte til å sette spørsmålstegn ved betydningen av kostholdets glykemiske indeks (GI) for utviklingen av metabolsk syndrom og risiko for hjerte- og karsykdom. Forskerne konkluderte med at glykemisk indeks innenfor et generelt sunt kostholdsmønster kanskje ikke forbedrer insulinresistens eller andre risikofaktorer . «Questioning the Idea of Good Carbs, Bad Carbs», skrev New York Times om studien. I en kommentar til studien i JAMA skrev også fedme- og diabetesforsker Robert H. Eckel at glykemisk indeks nå ser ut til å være mindre viktig enn mange har antatt.

Studien er god, og fortjener så absolutt oppmerksomhet. Men er den nok til å kassere hele GI-konseptet, slik som Eckel foreslår?

Hva er viktigst, karbohydrater eller GI?

Hensikten med OmniCarb-studien var å se om det å redusere inntaket av karbohydrater og/eller kostholdets GI hadde gunstige effekter på kardiovaskulære risikofaktorer. Det har vært undersøkt før, men de fleste tidligere kontrollerte studier av GI har vært små og kortvarige. Ville en lavglykemisk diett være bedre enn en høyglykemisk diett med like mye karbohydrater? Eller ville det å redusere karbohydratinntaket være gunstig, uavhengig av GI?

Deltakerne var overvektige, men hadde ikke hjerte- og karsykdom, diabetes eller kronisk nyresykdom, og brukte ikke blodtrykks- eller kolesterolsenkende medisiner. Totalt 189 personer ble tilfeldig fordelt på dietter med ulikt innhold av karbohydrater og GI:

  1. Lavkarbo/lav GI vs. høykarbo/høy GI
  2. Høykarbo/lav GI vs. høykarbo/høy Gi
  3. Lavkarbo/høy GI vs. høykarbo/høy GI
  4. Lavkarbo/høy GI vs. høykarbo/lav GI
  5. Lavkarbo/lav GI vs. høykarbo/lav GI
  6. Lavkarbo/lav GI vs. lavkarbo/lav GI

Hver diettperiode varte i 5 uker, og dette har tidligere vist seg å være nok tid til å se signifikante endringer i blodtrykk, lipider og insulinsensitivitet. Deretter tok de en to ukers pause før de begynte på neste diett.

Studien var generelt godt designet og gjennomført. Deltakerne fikk utdelt all mat, og i ukedagene ble de i tillegg observert mens de spiste hovedmåltidet samtidig som de hver dag førte matdagbok. Den gir dermed et mye mer pålitelig bilde på hva de faktisk spiste i løpet av studien enn dersom deltakerne hadde vært «frittgående».

Karbohydratinnholdet var på i snitt 58 % av energiinnholdet i høykarbodiettene, og 40 % i lavkarbodiettene. De høyglykemiske diettene hadde GI på 65 eller mer (glukose = 100), mens de lavglykemiske hadde en GI opptil 45. Fettinnholdet var i snitt 27 % av energinnholdet i høykarbodiettene og 37 % i lavkarbodiettene. Alle dietter hadde veldig lite mettet fett (6-7 %) og relativt mye enumettet fett, og var basert på DASH-kostholdsplanen. Fiberinntaket var på nivå med anbefalingene (over 25 g per dag).

Tabellen under viser næringsinnholdet i diettene (klikk på bildet for større versjon):

Sacks et al OmniCarb Figure 1

Vekttap var ikke et mål med studien, slik at diettene var tilpasset den enkeltes kaloribehov. Deltakerne gikk ned 1 kilo i gjennomsnitt, men det var ingen forskjell mellom gruppene.

Paradoksale funn om insulinsensitivitet

Her er resultatene for de primære endepunktene – insulinsensitivitet, systolisk blodtrykk, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider:

Sacks et al GI

Det mest overraskende funnet var at dietten med lav GI og et høyt karbohydratinnhold reduserte insulinsensitiviteten med 20 prosent (se figuren øverst til venstre), noe som er stikk i strid med hva man hadde forventet. Av de andre diettene ble ikke insulinsensitiviteten signifikant endret i løpet av de fem ukene. Det totale karbohydratinnholdet i seg selv påvirket ikke insulinsensitiviteten.

Samtidig fant de at diettene med redusert karbohydratinnhold reduserte de fastende triglyseridnivåene signifikant, uavhengig av GI (tidligere har det vært vist at DASH-dietten, som er karbohydratrik, ikke øker triglyseridnivåene). Dietten med både lav GI og høyt karbohydratinnhold ga også høyere nivåer av LDL-kolesterol (og apoB) sammenliknet med de andre diettene.

Alle diettene førte imidlertid til lavere blodtrykk og lavere LDL-kolesterol sammenliknet med utgangspunktet.

Dette står litt i motsetning til foreningen Kostreforms tolkning av studien:

Men denne forskergruppen viste i den tidligere OmniHeart-studien at det å bytte ut noe av karboydratene med umettet fett eller protein (ikke mettet fett) forbedret noen risikofaktorer. I multisenterstudien Diogenes ble det vist at en kombinasjon av et moderat økt proteininntak (25 prosent av energiinntaket) og en reduksjon i glykemisk indeks bidro til å vedlikeholde vekttap blant personer med  fedme.

Helheten i kostholdet viktigst?

Merk at diettene i OmniCarb-studien var basert på DASH – som er en generelt meget sunn diett. En mulig tolkning er derfor at dersom man følger et sunt og næringsrikt kosthold (DASH ligger tett opptil de offisielle anbefalingene), betyr kanskje ikke glykemisk indeks mye for insulinsensitivitet og andre risikofaktorer.

Hvis du følger en kostholdsplan som legger vekt på glykemisk indeks, vil den sannsynligvis være sunn på andre måter også. Å gi råd om å spise et kosthold med lav glykemisk belastning vil i praksis si å gi råd om å spise mye grønnsaker, belgvekster, frukt og grovere kornprodukter, dvs. følge de etablerte kostholdsrådene. På den annen side er det fortsatt mulig å spise ubalansert selv om man spiser lite sukker og stivelse. Det er derfor mer hensiktsmessig å gi råd om hvilke matvarer man bør spise, ikke bare om enkelte egenskaper eller komponenter i matvarer.

Kan villede

Som jeg tidligere har vært inne på (se f.eks. Fetende poteter?), kan det å bruke glykemisk indeks som eneste kriterium for om en matvare er bra eller ikke føre til nokså absurde konklusjoner. Vannmelon og kålrot har f.eks. høy GI, men ettersom karbohydratinnholdet i dem er så lavt, vil den totale glykemiske belastningen være mye mindre sammenliknet med f.eks. rosiner, som har lavere GI.

David Katz sa det godt: «­… if anyone can find me the person who can blame his or her obesity or diabetes on eating carrots, I will give up my day job and become a hula dancer.»

Glykemisk indeks er ikke en iboende, strukturell egenskap ved maten, men en funksjon av hvordan kroppen til et individ håndterer den. Samme matvare kan gi ulik glykemisk respons hos asiater enn hos hvite. Det er mange faktorer som påvirker hvor høy en matvares GI er. For eksempel har det vært vist at forskjellene mellom måltiders GI er større til frokost enn til lunsj. En fersk studie fant faktisk at ris øker blodsukkeret i mindre grad når det ble spist med pinner sammenliknet med gaffel!

Kan være mer relevant ved diabetes

Forfatterne av OmniCarb-studien påpeker at deres resultater ikke kan overføres til personer med diabetes eller metabolsk syndrom. En ny metaanalyse av 19 studier av GI hos diabetespasienter fant av kosthold med lavere GI var mer gunstig for blodsukkerkontroll. De fleste studiene var imidlertid av lav kvalitet, mange hadde bare en håndfull deltakere, og resultatene varierte mye fra studie til studie.

Til slutt kan også nevnes en norsk studie av Klemsdal og medarbeidere som ble publisert i 2009. I denne, som besto av 202 menn og kvinner, ble en lavglykemisk diett, karbohydratredusert diett (30-35 E% karbohydrater) testet mot en diett i henhold til de offisielle næringsstoffanbefalingene (30 E% fett, 15 E% protein og 55-60 E% karbohydrater).

Etter 1 år var vekttapet likt, men de som fikk de offisielle rådene gikk ned mer i livvidde (-6 vs. -4 cm) og liv/hofte-ratio. Deltakerne med etablert metabolsk syndrom hadde imidlertid bedre effekt av å følge den lavglykemiske dietten enn de friske deltakerne. Denne studien var vel å merke lite kontrollert når det gjelder det faktiske matinntaket blant deltakerne – de fikk bare råd og relativt begrenset oppfølging.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

5 thoughts on “Glykemisk indeks – mindre viktig enn antatt?”

  1. «En mulig tolkning (…) betyr kanskje ikke glykemisk indeks mye for insulinsensitivitet og andre risikofaktorer. «
    Dette får meg til å stusse. OmniCarb-studien viste jo tydelig at insulinsensitiviteten var høyest for høykarbo-høyglykemisk(HK/HGI).
    Her er tallene for insulinsensitivit i de forskjellige gruppene:
    HK/HGI: 8,9 — HK/LGI: 7 — LK/HGI: 7,9 — LK/LGI: 8,1.
    Av dette kan vi konkludere at dersom man ønsker høy insulinsensitivitet i et kosthold med ca. 60% karbohydrater, så bør man kanskje heller spise høyglykemisk heller enn lavglykemisk. Ikke bare for bedre insulinsensitivitet, men også for lavere LDL! Om man spiser omtrent 40% karbohydrater ser man ingen særlig betydelige forskjeller mellom høy GI eller lav GI.

    Det er vel ganske bredt anerkjent at insulinresistans er forårsaket av for mye fett. Se f.eks. pionerarbeidet til Himsworth. Hadde man virkelig gjort høykarbokostholdet rikt på karbohydrater, si 75-85% karbohydrater og mindre enn 15% fett så hadde man nok sett adskillig høyere insulinsensitivitet. Se f.eks. arbeidet til Neal Barnard eller denne studien om et tradisjonelt asiatisk kosthold: http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0106851

    1. Det er riktig at høy-karbo/høy GI-dietten ga signifikant høyere insulinsensitivitet enn høy-karbo/lav GI, men ut ifra tabellen i artikkelen var ikke forskjellen mellom HK/HGI signifikant fra de to lavkarbo-diettene. Jeg kjenner til Hsu-studien, den er interessant, likeledes studier med Ma-Pi2-diett m.fl.

      Uansett er det jo mulig at dette til syvende og sist er et spørsmål om type matvarer, ikke bare karbohydrater eller GI som sådan?

  2. Jeg føler at jeg muligens ikke uttrykte det jeg mente tydelig nok i forrige kommentar. Du konkluderer i artikkelen at GI kanskje ikke er så viktig. I og for seg er jeg nok enig i dette og du kunne også vist til flere studier som viser at manipulering av GI antakeligvis er av liten/ingen betydning. Det oppsiktsvekkende er selvsagt at denne studien viser at i et «høy»karbo DASH-kosthold så er to viktige markører betydelig bedre med høy GI. Min tentative konklusjon blir at høyglykemiske måltid kanskje er bedre for folk under gitte forhold.

    Hvis vi sammenligner HGI høy-karbo vs. HGI lav-karbo er det 8,9 vs. 7,9. At dette ikke er statistisk signifikant virker litt rart, men siden standardavviket er meget høyt på disse verdiene så forklarer det en del.

    Type matvarer? Vel, ja og nei. Vi vet at mettet fett øker LDL meget pålitelig. Det er smart å redusere kraftig på inntaket av mettet fett. Jeg tror at et totalt fettinntak over ca. 15% også er problematisk blant annet pga. denne historien med insulinresistans. Jeg er også tilhenger av å fokusere på kostholdsmønstre og matvarer, i særdeleshet historie/epidemiologi. Mye av forskningen virker absurd spesifikt uten ekstern validitet. (Denne studien hadde selvsagt også en «svakhet» i så måte siden deltakerne ikke spiste ad libitum.)

    Jeg synes det er bra at dere profesjonelle fokuserer på konkrete matvarer mer enn hva de består av kjemisk sett, men det er også en del av historien — det nytter ikke bare å fokusere på «ordentlig mat», etter modell av Pollan m.fl. Og selv om alle næringsstoffene kan bidra til positiv energibalanse så er overvekt mye grunnet kaloritett/fettrik mat(WHO.)

    1. Du konkluderer i artikkelen at GI kanskje ikke er så viktig.

      Jeg vil ikke si at «konkluderer» er det riktige ordet her. Det måtte i så fall være svært tentativt.

      Type matvarer? Vel, ja og nei. Vi vet at mettet fett øker LDL meget pålitelig. Det er smart å redusere kraftig på inntaket av mettet fett. Jeg tror at et totalt fettinntak over ca. 15% også er problematisk blant annet pga. denne historien med insulinresistans.

      Jeg er ingen ekspert på insulinresistens. Grunnen til at jeg nevnte at kildene til fett og karbohydrater kan spille en forskjell, er studien til Due et al. (2008): Comparison of the effects on insulin resistance and glucose tolerance of 6-mo high-monounsaturated-fat, low-fat, and control diets..

      I den ga en diett med mye enumettet fett (totalt 35-45 % fett) mindre insulinresistens (-12 %), mens kontrolldietten som hadde 35 % fett og mer enn 15 % mettet fett ga 23 % høyere insulinresistens. Der var enumettet fett-dietten også bedre enn dietten med mindre fett. Endringene i insulinsensitivitet ble likevel ikke signifikant forskjellig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s