Å følge kostrådene gjør mer nytte enn skade

Ny kontrollert studie om effekten av å følge offisielle kostråd

Helsemyndighetenes kostråd beskyldes stadig for alt som er galt med befolkningens helse. Det så vi blant annet da foreningen «Kostreform for bedre helse» i januar gikk ut med en pressemelding med tittelen «Syk av myndighetenes råd!» Etter at de første offisielle rådene kom på 1960- og 70-tallet har jo forekomsten av fedme, metabolsk syndrom, diabetes m.m. økt og økt.

Andre av oss minner derimot om at kostrådene den gang kom som en konsekvens av økende overvekt og livsstilssykdommer, og at det blir feil å skylde på rådene som sådan når lite tyder på at de har blitt etterlevd.

Er det slik at folk som i størst grad følger kostrådene også legger på seg mer eller blir sykere over tid? Og hva skjer med folks risikofaktorer når man får dem til å følge rådene?

Jeg har tidligere nevnt studier som har sett på effekten av å følge nordiske kostholdsråd sammenliknet med folks typiske kosthold. Nå har det kommet en ny, randomisert studie som testet effekten av de offisielle kostrådene i Storbritannia:

CRESSIDA (Cardiovascular disease risk REduction Study), registered at http://www.isrctn.com as 92382106, was a 12-wk parallel-designed randomized controlled trial that compared United Kingdom dietary guidelines (DGs) (15) with a control diet based on a traditional British dietary pattern.

Kostholdsmønsteret endret seg signifikant blant de som fikk kostrådene. Andelen som oppfylte kostrådene ved slutten av studien var i denne gruppen fra 57 % når det gjaldt inntak av totalt fett til 96 % for inntak av mettet fett. Inntaket av fullkorn ble nesten doblet sammenliknet med før studien. Det totale karbohydratinntaket var ikke signifikant forskjellig mellom gruppene (klikk på grafen under for større versjon).

Reidlinger et al. AJCN
Endringer i inntak av næringsstoffer mellom de som fikk myndighetenes kostråd og kontrollgruppen.

Lavere vekt og mindre midjemål

Effekten av dette var at gjennomsnittsblodtrykket ble redusert med 4,2/2,5 mmHg (3,5/2,2 for 24-timers blodtrykk) i gruppen som fulgte kostrådene sammenliknet med kontrollgruppen. Dette kunne forklares med at de spiste 32 prosent mindre salt, og med at de gikk noe ned i vekt. Dersom denne reduksjonen kunne overføres til hele befolkningen, ville den bety mye for folkehelsen.

CRP-nivåene i blodet, et mål på inflammasjon, ble redusert med over 1/3, mens alle lipidverdiene ble redusert (bl.a. 10 % lavere LDL-kolesterol, 7 % lavere apoB, og 4 % lavere totalkolesterol/HDL-ratio). Endotelfunksjon ble derimot ikke signifikant endret. Grad av insulinsensitivitet endret seg heller ikke forskjellig innad i eller mellom gruppene. 

Diettene var lagt opp slik at deltakerne skulle være i energibalanse, men vekta gikk likevel i gjennomsnitt ned 1,3 kilo i gruppen som fikk kostrådene, mens den gikk opp med 0,6 kilo i kontrollgruppen, dvs. en netto forskjell på 1,9 kilo. Livvidden ble også redusert med 1,7 cm i kostråd-gruppen sammenliknet med kontrollgruppen:

Endring i vekt og livvidde fra baseline til 12 uker.
Endring i vekt og livvidde fra baseline til 12 uker.

Likner på «våre» anbefalinger

De britiske kostrådene ligger tett opp til rådene fra de fleste helsemyndigheter i verden, også de nordiske. For energigivende næringsstoffer  anbefales høyst 35 prosent av kaloriinntaket fra fett, 11 prosent fra mettet fett, 11 prosent fra fritt/tilsatt sukker, mens det anbefales høyst 6 g salt, minst fem porsjoner frukt og grønt, minst to porsjoner fullkorn per dag, og minst én porsjon fet fisk per uke.

Hvordan studien ble utført

165 personer ble inkludert i en av gruppene, 162 av dem fullførte.  De hadde en gjennomsnittlig BMI på 25-26 og en estimert 10-årsrisiko for hjerte- og karsykdom på 4-8 % – noe som ikke kvalifiserer til medikamentell behandling av risikofaktorer.

Deltakerne registrerte sitt eget kosthold før studien startet og på slutten av studien ved hjelp av firedagers matdagbøker (et av de mer pålitelige verktøyene) og spørreskjemaer. For å måle saltinntaket ble det tatt flere 24-timersurinprøver (gullstandarden for å måle regelmessig saltinntak objektivt). Kaliumkonsentrasjonen i urinen ble også brukt som et mål på frukt og grønt-inntak, og utskillelsen av sukker ble også målt. Inntaket av fet fisk og fullkorn ble også målt objektivt ved å se på innholdet av hhv. omega-3-fettsyrer og alkylresorcinol i blodet.

Deltakerne i gruppen som skulle følge kostrådene (80 personer med en snittalder på 53 år) fikk i hovedsak bare veiledning (fra ernæringsfysiolog), men de fikk også utdelt myk margarin og solsikkeolje, noe som ville hjelpe dem til å bytte ut mettet fett med flerumettet fett. Kontrollgruppen fikk på sin side utdelt en blandingsmargarin med mer mettet fett (tilsvarende Bremykt eller Melange, men mer transfett) og flytende palmeolje.

Begge grupper ble videre tildelt bakte bønner på boks (med ulike mengder salt og sukker), og begge grupper bedt om å begrense inntaket av søtsaker, snacks og alkohol.

Når det gjelder inntak av vitaminer og mineraler var det stort sett likt i de to gruppene, med unntak av at de som fikk myndighetenes kostråd økte inntaket av D-vitamin betydelig og fikk også høyere vitamin D-nivåer i blodet. Kontrollgruppen spiste altså ikke et elendig kosthold, noe som kunne ha gitt intervensjonsgruppen en kunstig fordel.

Bestrider at kostrådene gjør folk fete og syke

Denne nye britiske studien beviser selvsagt ikke at deltakerne som fulgte kostrådene også vil få mindre hjerte- og karsykdom eller kommer til å leve lenger. For å bevise det blant mennesker med en relativt lav 10-års risiko måtte de ha skaffet flere tusen deltakere og fulgt dem i mange år. Men risikofaktorene de så på er viktige, spesielt dersom man får kontroll over dem tidlig (den predikerte 10-årsrisikoen ble trolig minst halvert).

Resultatene taler i hvert fall imot at man blir sykere eller fetere av å følge kostrådene, slik det blir påstått.

Andre typer studier viser at personer som har et kosthold som er mer i tråd med anbefalingene har lavere forekomst av hjerte- og karsykdom, diabetes, mindre kroppsfettabdominal fedme og andre risikofaktorer. Nå nettopp kom også en observasjonsstudie av svenske kvinner, som fant at de som scoret høyere på en indeks over et sunt, nordisk kosthold hadde lavere risiko for å dø. Å fraråde den generelle befolkning å stole på rådene kan derfor være direkte uheldig.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

1 thought on “Å følge kostrådene gjør mer nytte enn skade”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s