Jeg skrev for ett år siden om kostfiberet glucomannan, som i Norge selges under varemerker som Glucovekt og Coffee&Konjac for slanking (jeg tviler på at noen har klart å gå glipp av reklamene). En metaanalyse hadde da vist at tilskudd av glucomannan ikke ga et signifikant større vekttap sammenliknet med placebo.
Det er riktignok lov til å bruke en helsepåstand om at glucomannan (sammen med en kaloriredusert diett) bidrar til vektreduksjon, men som jeg skrev i det forrige innlegget er dokumentasjonen som lå til grunn for dette vedtaket av lav kvalitet.
For ikke lenge siden ble det publisert en nyere metaanalyse i tidsskriftet Nutrition. Da konkluderte forfatterne med at det finnes «noe evidens» for at glucomannan kan redusere vekt på kort sikt. Men denne konklusjonen skulle senere vise seg å være være bedre enn fortjent.
Denne nye metaanalysen inkluderte placebo-kontrollerte studier med både barn og voksne, totalt seks studier (metaanalysen jeg skrev om i forrige innlegg inkluderte ni). Bare de fem studiene med voksne deltakere rapporterte effekt på kroppsvekt.
Forfatterne av metaanalysen rapporterte at én studie fant en signifikant effekt av glucomannan på vekttap etter to uker (en forskjell på 0,2 kilo i gjennomsnitt), men ikke etter åtte uker. Det var imidlertid ingen signifikant effekt på BMI i denne studien. Andre studier fant signifikante forskjeller etter 4 uker, 5 uker og åtte uker; den ene studien som varte i opptil 12 uker fant ingen signifikant effekt (bare 0,1 kilo forskjell).
Tre av fem studier med kroppsvekt som endepunkt viste altså en signifikant effekt av glucomannan, konkluderte forfatterne, men i én av dem var effekten bare forbigående. Forskjellene mellom glucomannan og placebo var uansett generelt små og lite relevante.
Som om dette ikke var kjedelig nok i seg selv, ble det for noen uker siden publisert en kommentar i tidsskriftet, hvor de samme forfatterne og andre påpeker at en feilberegning av standardavvikene for den ene studien (som jeg også nevnte her) førte til feil konklusjon: Den statistisk signifikante effekten (0,2 kilo større vekttap) etter to uker i denne studien viste seg å være ikke-signifikant etter korreksjonen:
The effect of treatment after two weeks that was originally reported as statistically significant in the meta-analysis published, turned out to be insignificant after the correction. However, the clinical significance of the effect reported in the first place, was still negligible.
Denne studien fant som nevnt heller ingen effekt etter åtte uker.
Dermed var det bare to studier som virkelig fant statistisk signifikante effekter av glucomannan sammenliknet med placebo, den ene etter fem uker (-1,3 kilo) og den andre etter åtte uker (-3,2 kilo). Begge var små studier som kun inkluderte kvinner, og i den ene (som for øvrig er utført i Tromsø) gikk deltakerne samtidig på en diett med bare 1200 kalorier.
Altså ikke så mye til «sensasjon» som bl.a. slanking.eu og altomslankepiller.com skriver. Flott for Hilde Lyrån (som jeg er fan av) at hun har funnet løsningen, men løsningen kan sannsynligvis tilskrives andre ting enn pillene.
2 kommentarer om “Glucomannan: fortsatt lite slankende”