Gjør ost franskmenn slanke og sunne? Del 1

Franskmenn «hiver innpå» med ost, og holder seg likevel slanke og sunne, skrev VG i april.

Klipp fra VG, 23. april

VG Netts overskrift «Derfor blir franskmennene slanke og sunne av ost» mer enn antydet at ost faktisk gjør franskmenn slanke og sunne.

«Forskerne har funnet ut at ost påvirker tarmens bakterieflora, men bidrar også til å øke energiforbruket», heter det videre i VG.

I den danske studien fikk 15 menn en diett som inneholdt enten store mengder melk eller ost, – ingen andre meieriprodukter, skriver DCA.

En kontrollgruppe fikk en diett med smør som eneste melkeprodukt.

Alle gruppene hadde samme inntak av kalorier og fett.

Studien handlet altså slett ikke om franskmenn eller franske oster. Men hva med helseeffektene? Jo, skriver VG,

Analyser av urinprøver og avføring viste at mennene som fikk ost eller melk hadde en høyere grad av den antiinflammatoriske fettsyren butyrat.

– Butyrat bidrar ikke bare til å redusere hjerte- og karsykdommer, fettsyren øker også stoffskiftet, holder fettprosenten nede og kan derfor bidra til å forebygge fedme, sier Rahr Clausen.

Til slutt noen forbehold:

– Det må flere undersøkelser til for å kartlegge mer presist hvilke mekanismer som forbinder spising av ost med tarmfloraen og kolesterol, sier Rahr Clausen.

Den danske undersøkelsen er støttet med midler fra Innovationsfonden, Arla Foods og Mejeribrugets Forskningsfond i Danmark.

VG skal få anerkjennelse for å ha lagt til disse forbeholdene og mulige interessekonfliktene på slutten. Samtidig manglet artikkelen en del nyanser og informasjon som kunne rettferdiggjort den saftige overskriften.

• Hvilken rolle spiller egentlig disse funnene for helsa? Hva med andre risikofaktorer?
• Hvor mye ost må man spise for å oppnå dette?
• Og hva med disse franskmennene – hvor slanke og sunne er de egentlig, og kan noe av dette tilskrives ost?

Artikkelen i VG ser dessverre ut til å være utelukkende basert på en pressemelding fra Aarhus Universitet som heller ikke belyser noe av dette.

Ost er relativt rikt på mettet fett og transfett (ca. 2/3 av fettet), og det har lenge vært anbefalt å begrense (ikke eliminere) inntaket av fet ost og fete meieriprodukter generelt til fordel for magrere varianter.

De viktigste mettede fettsyrene i meieriprodukter – myristinsyre (C14:0) og palmitinsyre (C16:0) – er kolesteroløkende (øker både totalkolesterolet og ratioen mellom total- og HDL-kolesterolet), men det har lenge vært anerkjent at dette ikke forteller alt om helseeffektene av ost. I Nasjonalt råd for ernærings kostrådsrapport fra 2011 heter det blant annet:

Meieriprodukter inneholder flere stoffer som kan ha en mulig gunstig effekt på utvikling av hjerte- og karsykdommer. Kalsium, som finnes rikelig i melk og meieriprodukter, er vist å senke LDL-kolesterol og øke HDL-kolesterol. Enkelte umettede fettsyrer kan også virke gunstig på blodlipider. I tillegg er melk en stor kilde for bioaktive peptider, dette gjelder spesielt gjærede melkeprodukter som kefir og yoghurt. Noen av disse peptidene kan ha en blodtrykkssenkende effekt på en lignende måte som medikamentet ACE-hemmere (43,44).

Samtidig påpeker de at fet ost er energitett, og bør derfor begrenses med tanke på vektøkning.

Hva er det så denne nye danske forskningen viser som taler imot disse vurderingene?

Undersøkte kolesteroleffekter

Selve forskningsartikkelen har «Cheese as a Possible Piece in the French Paradox Puzzle» i tittelen, så hentydningen til franskmenn er ikke bare VGs påfunn.

I en tidligere studie viste Sørensen og medarbeidere at LDL-kolesterolet i blodet økte med alle de tre diettene, men i mindre grad i oste- og melkegruppene. Den nye studien var et forsøk på å finne mekanismer for hvorfor ost ser ut til ha en mindre kolesteroløkende effekt sammenliknet med annet melkefett. Den var en såkalt metabolomics–studie, hvor man utforsker metabolitter (små molekyler som er biprodukter av metabolismen) i f.eks. et vev eller organ, og dermed metabolske effekter av kostholdet. Her ville de se om endringene i kolesterolnivåene korrelerte med endringer i metabolitter i avføring og urin som en følge av diettene.

Det var en liten studie – kun 15 menn som var friske og relativt unge – som vekslet på å spise tre ulike dietter i 14 dager i tilfeldig rekkefølge, som nevnt én med mye lettmelk, én med mye halvfast ost eller ingen andre meieriprodukter enn smør. Melken og osten ga 1,7 gram kalsium per dag, noe som tilsvarer ca. 1,5 liter melk eller 200 gram hvitost.

Etter melkedietten økte nivåene av sitronsyre, kreatin, kreatinin og urea i urin sammenliknet med kontrolldietten (med smør), mens nivåene av prolinbeatin, TMAO og hippursyre ble redusert. Mye av de samme endringene ble sett etter ostedietten.

Oste- og melkedietten ga også høyere kortkjedete fettsyrer (som produseres av bakteriefloraen) i avføringen sammenliknet med kontrolldietten. Ostedietten økte nivåene av butyrat, propionat og malonat mer enn melkedietten. Fettutskillelsen i avføringen økte også av oste- og melkediettene, muligens på grunn av det høye kalsiuminntaket.

Det var en svak, men statistisk signifikant sammenheng mellom lavere total- og LDL-kolesterol i blodet og butyrat, propionat og fett i avføringen.

Ble de slankere av ost?

På grunn av det lille antallet deltakere må resultatene fra denne enkeltstudien sies å være preliminære. Studien viste ikke at ost i seg selv er slankende (vekten endret seg ikke), selv om det åpenbart er det folk vil lese. Fettutskillelsen i avføringen utgjorde litt over 5 gram per dag. En metaanalyse av 29 kliniske studier viste at melk og meieriprodukter bidrar til vekttap, men bare som en del av kalorireduserte dietter.

Studien viste imidlertid at det skjer ting når man spiser ost eller drikker melk, men å oversette dette til direkte helseeffekter krever en rekke gjetninger og premisser.

Forfatterne tolker funnene slik at bakterie og fettmetabolismen kan bidra til meieriprodukters effekt på kolesterolnivåene:

Even though no causal relationship could be proved, these findings imply that microbial and lipid metabolism may be involved in diet-induced effects on cholesterol metabolism.

At nivåene av TMAO (trimethylamin-N-oksid) i urin -ble redusert er også interessant, ettersom det nylig har vært mye oppmerksomhet på dette som en risikofaktor for aterosklerose via påvirkning av kolesterolbalansen.

Forfatterne foreslår derfor at «det franske paradoks» kan delvis forklares av at ost muligens er positivt for gode tarmbakterier og for utskillelsen av fett i avføringen, noe som i sin tur er gunstig for kolesterolmetabolismen.

I del 2 vil jeg se nærmere på fenomenet «det franske paradoks» og hvilken rolle – hvis noen – ost kan tenkes å spille i dette.