Søtstoffer, sjoko-bløff og kostråd – ukens lesetips

Her kommer noen av ukens lestetips fra ernæringsforskningens verden.

Søtstoffer og fedme

Annual Reviews of Food Science and Technology publiserte nylig oversiktsartikkelen Non-Nutritive Sweeteners and Obesity av John D. Fernstrom. «Non-nutritive sweeteners» er kalorifrie søtstoffer. Som jeg har skrevet om flere ganger er det mange som både er usikre på om de er trygge og på om de er gunstige med hensyn til vekt. Noen hevder til og med at de kan virke fetende fordi de «lurer kroppen» og får deg til å overspise.

Fernstrom (professor i psykiatri og farmakologi) går i artikkelen gjennom hvordan søtstoffer påvirker reseptorer for søtsmak på tungen og hormoner (deriblant insulin) og epidemiologiske studier. Han  konkluderer med at påstandene om at søtstoffer stimulerer til vektøkning er lite overbevisende. Tvert imot ser søtstoffer ut til å redusere energiinntaket og vekt. Studier som viser det motsatte er observasjonsstudier hvor man ikke kan vite om folk f.eks. blir overvektige fordi de drikker lettbrus eller om årsaksforholdet er motsatt. Kontrollerte langtidsstudier har på sin side vist at kalorifrie søtstoffer i kostholdet ikke øker sjansen for overspising eller vektøkning:

The role of NNSs in weight control is therefore no more or less than meets the eye: used judiciously in the diet, they provide one tool that can help control caloric intake.

Sjokolade-ståhei for ingenting

Flere studier om søtstoffer og vekt har trolig fått ufortjent mye oppmerksomhet i mediene. En journalist ved navn John Bohannon avslørte denne uken hvordan han klarte å få nyhetsredaksjoner over hele verden (ingen norske, tror jeg) til å skrive begeistret om en tullestudie som angivelig viste at sjokoladespising fører til vekttap.

Studien var for så vidt ekte nok, men høyst misvisende på grunn av få deltakere og tvilsomme statistiske tilnærminger. Historien illustrerer hvordan enhver studie kan gi positive resultater hvis man bare fisker nok, i en tid hvor «statistisk signifikans» for mange er en tilstrekkelig indikator for om en studie er viktig og «sann».

Here’s a dirty little science secret: If you measure a large number of things about a small number of people, you are almost guaranteed to get a “statistically significant” result. Our study included 18 different measurements—weight, cholesterol, sodium, blood protein levels, sleep quality, well-being, etc.—from 15 people. (One subject was dropped.) That study design is a recipe for false positives.

Til tross for at studien var metodisk dårlig hadde han ingen problemer med å få den publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Det finnes mer enn nok av tidsskrifter som publiserer nesten hva som helst å lenge man betaler.

Our paper was accepted for publication by multiple journals within 24 hours. Needless to say, we faced no peer review at all. The eager suitor we ultimately chose was the the International Archives of Medicine.

Studien er nå, ikke overraskende, fjernet fra nettsidene til tidsskriftet. Les mer om hva som hendte etter avsløringene hos retractionwatch.com.

Les mer om ernæringsforskning i media her: Ernæringsforskning i media: Lost in translation?

Fra arkivet: Nye kostråd, 2005

Mai er straks over, og jeg har derfor funnet fram til en «nyhet» som ble publisert i mai for ti år siden.

I 2004 ble nye nordiske næringsstoffanbefalinger (NNR) publisert (den femte og nyeste utgaven kom ut i sin helhet i fjor), og året etter ble disse oversatt til nasjonale kostråd. I artikkelen Kostrådene 2005 ble de danske rådene beskrevet av Arne Astrup og kollegaer i Ugeskrift for Læger. I Danmark dannet NNR grunnlaget for åtte kostråd, og dette er Astrup og kollegaers kommentar til to av dem:

Spis kartofler, ris eller pasta og groft brød – hver dag

En kost med et højt indtag af kartofler, ris, pasta og brød kan forebygge en række livsstilssygdomme. Den forebyggende effekt kan formodentlig primært forklares ved, at de kulhydratrige, fedtfattige fødevarer erstatter fødevarer med et højt indhold af mættet fedt og derved bidrager til at forebygge især hjerte-kar-sygdom. Derudover bidrager de til fiber- og fuldkornsindtaget. Kartofler og kornprodukter udgør tillige et væsentlig bidrag til danskernes vitamin- og mineralindtag.

Indtaget af rugbrød er halveret siden 1985, og i perioden 1995-2000/01 er indtaget af brød og kornprodukter faldet fra 211 til 176 g blandt 4-14-årige, mens faldet er fra 219 til 185 g blandt 15-75-årige [7]. Dette er en uheldig tendens, da der i dag findes videnskabeligt belæg for den helbredsfremmende effekt af en kost, der er rig på fuldkornsprodukter. Det nye kostråd har derfor fået tilføjet betegnelsen »groft« foran ordet brød. Kartofler, ris, pasta, brød og gryn var fordelt på to råd i kostrådene fra 1994. I dag er de stivelsesrige fødevarer blevet samlet under et råd.

Spar på fedtet – især fra mejeriprodukter og kød

En fedtfattig kost er forebyggende mod overvægt og hjerte-kar-sygdom. Et hø jt indtag af mættet fedt øger risikoen for type 2-diabetes, hjerte-kar-sygdom og kræft. Det vurderes, at risikoen for hjerte-kar-sygdom bliver 1% større for hver et procentpoints stigning i den samlede fedtenergiprocent ud over de anbefalede 30 E%. Risikoen øges formodentlig med hele 3% for hver et procentpoints stigning i procentdelen af energi i kosten, som kommer fra mættet fedt ud over de maksimalt anbefalede 10 E% [8].

Det samlede indtag af fedt er faldet fra 1995 til 2000/2001 fra 35% af energien til 34% af energien hos børn (4-14 år) og fra 39% af energien til 35% af energien hos voksne (15-75 år), men indtaget af mættet fedt er fortsat for højt. Rådet om at spare på fedtet drejer sig specielt om mættet fedt, der anbefales reduceret til under 10 E%, og der anbefales et totalt fedtindtag på 25-35 E%. På baggrund af problemer med fedme og hjerte-kar-sygdom bevares kostråd om at spare på fedtet, specielt det mættede. I modsætning til kostrådene i 1994 har man i de nye kostråd samlet to af de tidligere fedtrelaterede råd og tilsigter, at der spares på fedt fra kød og mejeriprodukter, som er de væsentligste bidragydere til danskernes indtag af mættet fedt.

Det siste er interessant sett i lys av at Astrup nylig har vært ute i en «ostefejde» med de danske helsemyndighetenes advarsler mot nettopp mettet fett og spesielt melkefett.

De nye kostrådene fra 2005 ble oppsummert slik:

I forhold til de tidligere kostråd findes de overordnede ændringer i budskaberne om at øge den daglige fysiske aktivitet, bevare normalvægten og at udskifte sukkersødede drikkevarer med vand. Råd om variation i kosten er indført, og som et udvidet redskab i ernæringsoplysningen har de nye kostråd generelt fået tilføjet anvisning om mængde, frekvens og/eller opmærksomhed på særlige fødevaregrupper.

Åtte kostråd

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s